Årstid

Det var vår pg han så på været
og håpet avlingen ville bli fin
han sto på mrka og kjente jorda
før han kastet det første frø

det var vinden som sendte budet
han takket og sådde mer
det var vinden som hvisket ordet
som ga han håp om indre fred

han satt på krakkeen og priste dagen
etter arbeidsøktens gang
han sto ved gjerdet med naboen
og sa at dette var livets gang

han gikk å vandret på enga
i gress og timotei
han så på åkeren og sjekket veksten
som var så viktig for alle sammen

så kom dagene da alt ble høstet
først var det onn med ljå og høy
så var det poteten
som de sto og plukket dagen lang

så var de ferdig for dene gang
da høsten vitnet om en ny årstid på vei
men det får bli en annen gang