Minneoppgaver

Mange har tenkt at en gang skal de skrive ned det de har opplevd. For de aller fleste blir det med tanken. Det er så mye annet som må gjøres, så unskylder de seg med at "slekta er ikke så veldig interessert". Men det er andre som er interessert. Historikere, forskere og de som driver å leter etter slekta.
Er det så vanskelig å sette seg ned foran datamaskinen og skrive? På dette vil jeg svare nei. Men hva hvis jeg ikke får skrevet noe? Skriv, sier jeg.
Det er akkurat det som er viktig, Skriv det ned, få det festet til papiret før det er for sent.
I minnesamlingene som har vært utgitt ("I manns minne" og"I nær fortid") ser vi eksempler på mange som har satt seg ned og formulert barndom og oppveksten på papiret. Vi kan se de for oss der de satt med papiret foran seg og kaffekoppen en armlengde unna. Hva skal jeg starte med? Pennen rullet mellom tommelen og pekefingeren. Så ble ordene langsomt formet på det blanke arket. Her var det tanker fra gammel tid som ble formulert. Bøkene ble gitt ut på begynnelsen av 1970-tallet og 1980-tallet. Siden den gang har det kommet nye generasjoner til som har noe å fortelle. Det er de som vokste opp rett før- og under krigen, og som hadde sin ungdomstid på 50-tallet. De har også en historie å fortelle, om barndom skolegang og ungdomstiden med rock`n roll og troen på framtiden. En hver generasjon har sin historie å fortelle. En historie som er annerledes enn den som den forrige generasjonen fortalte. Når den historien blir skrevet vil vi se store forskjeller i hva de så på som viktige hendelser i livet og hvilke tanker de har omkring det. Så får vi håpe at de setter seg ned og skriver noen ord. Kanskje blir det en ny serie med minneoppgaver med tid og stunder.