torsdag 1. desember 2016

Møte i S&D-ST desember 2016

Årets siste møte med boksalg, foredrag, julegrøt og til slutt kaffe og kake.

Været hadde nok en betydning for at det ikke var så mange her denne gang. De som kom startet med å se på bøkene som var lagt ut til salgs. Etterpå var det tid for foredrag om minneord-prosjekt. Etter å ha hørt et par eksempler, bk.a. minneord om Abel Margrethe Hornemann, skrevet av hennes venninner i 1833, Vi fikk høre at fokus var rettet mot «vanlige» mennesker og det som var skrevet om dem. Minneord og dødsannonser kom ikke før på 1920-tallet og for den «vanlige mann i gata» var det ikke vanlig før på 1950- tallet å få minneord i avisen.

Så fikk vi høre om selve prosjektet som tok utgangspunkt i minneord fra aviser i 1992, fordelt på 8 fylker. Her fikk vi høre om ulike måter å skrive på. Vi fikk også høre om bruk av fakta, informasjon og fiction, kjønnsroller og hvem som skrev minneordene.

Etter foredraget var det grøt, kaffe og kaker.

torsdag 3. november 2016

Møte i S&D ST 3. november 2016

Vinterens første snø lavet ned utenfor, men det stoppet ikke noen fra å få med seg kveldens møte på Arkivsenteret. Kveldens tema var «Reise frå noko eller reise til noko-emigrasjon.
ved Ola Svein Stugu. Vi fikk høre om Innvandringen til USA i lys av hvordan emigrasjonen har vært fra midten av 1800-tallet og framover.

Vi fikk høre om de som hadde drømmer, og at mange sendte bilder tilbake for å vise at drømmene hadde gått i oppfyllelse. Eksempel var bilder av hele familien med avlingen.

De fleste nordmenn som dro var bønder, og fortsatte som det da de kom til USA, men det var ikke slik over alt. Et annet eksempel var italienere som bodde på landet i Sør Italia. De bosatte seg i byer. Det var naturlig å søke til sine egne, det gjorde både nordmenn, italienere og kinesere. Eksempel er China Town i San Fransisco. Det er fremdeles slik at emigranter bosetter seg i samme område som sine egne.

Neste var om migrasjon fra de tidligste tider og fram til i dag. Folk har alltid flyttet på seg, noe de også gjør i dag. Eksempel er arbeidsinnvandring til Norge og Frøya.


Etter foredraget delte jan ut DIS-Bjørn og det ble informert om de kommende aktivitetene i S&D ST.

Etter pausen var det Arnar fra S&D Nea som fortalte om emigrasjonsdatabasen til lokalgruppen i Selbu. Han viste oss siden til Selbu-Tydal genealogy pages og hva vi kan finne av informasjon der.

torsdag 29. september 2016

Nordover med MS Trollfjord

Nordover med MS Trollfjord


Skille mellom sjø og land, passasjerer og kofferter på vei om bord. Registrering og informasjon om hvor lugaren lå. Så haste avgårde for å legge alt på plass. Fremdeles godt og vel en time til avgang fra Trondheim. Vi satte oss ned og ventet til lunch klokken 1130. Etterhvert som det nærmet seg avgang ble bordene fylt opp. Avgang klokken 12, og Munkholmen ble passert med dessert og kaffe. Etterpå ble det tid til å se i skipets butikk før vi satte oss i Trollsalen. Været frisket på, regn og sjø ved Agdenes fyr. Klokken 14 var det informasjon om nordlyset. Mange møtte opp, og fikk både informasjon og svar på spørsmål. Det friskhet mer på og det så ut til at noen av passasjerene hadde trukket seg tilbake til det verste hadde gitt seg. Vi andre kikket på sjøen og tok bilder. Litt over klokken 18 startet vi på Folla. Over høyttalerne ble vi advart mot mye vind og om å være forsiktig på dekk. Ingen tvil om at årets første høststorm er her. Kya var siste passering før vi gikk inn i Nord-Trøndelag. Til middag var det stekt andebryst og tjukkmjølk-dans fra Rørosmeieriet. Mens vi spiste ankom vi Rørvik.

Å gå på kaia

Rørvik er bare et av stedene som daglig får besøk av Hurtigruten. Det er også her både nordgående og sørgende hurtigruten møtes, denne gang er det "Finnmarken" som ligger til kai når vi legger til.  Noen av stedets lokalbefolkning har også tatt en tur for å se på livet. For mange er dette en tradisjon slik det var for foreldrene, besteforeldre og oldeforeldre. "Å gå på kaia" har lange  tradisjoner langs leia, ofte helt fra dampskipets dager. Det å treffes på denne måten fyller flere behov. De treffer kjente, og slår av en prat mens de ser på livet. De får også nyheter, selv om det  ikke lenger er så vanlig at de blir formidlet over ripa. Der har data og mobiltelefon overtatt det meste. Men allikevel, noen nyheter krysser fremdeles mellom land og sjø og skal kanskje formidles videre på beste stoppested. Slik holdes fremdeles kaia som samlingssted i hevd. Å se hvem som kommer og hvem som drar har alltid vært forbundet med utferdstrang og ønske om å "dra ut". Noe av dette ligger nok igjen når en ser passasjerene løfter kofferten og begir seg om bord. "kanskje er det min tur neste gang" sukker en og ser lengselsfult mot landgangen. Slik har det vært og slik vil det fremdeles være så lenge kaia er et møtested. "MS Nordlys" på sørgående. Vi var i rute ved avgang klokken 2130. Vinden hadde gitt seg og vi seilte mot Petter Dass sitt rike.

tirsdag 20. september 2016

Å falle for en stol


Det var i vår vi så den for første gang. Skinnstol plassert mellom to andre stoler hos NMS Gjenbruk i Molde. For en farge, var det mulig? Det var akkurat det som traff etter et halvt sekund, den lysegrønne fargen. Om den var pen? Nei, men så var det ikke det som gjorde at jeg fikk sansen for den, men helheten, tiden den var fra, Den tiden da det meste var forbundet med dårlig smak og en i ettertid lurte på hvorfor akkurat den fargen ble valgt. Mye kunne vært sagt om den. Pen er den ikke, men ingenting må være pent for at du skal falle for den. Dette var en stol du enten liker eller ikke liker. Det kan bare være sånn at at «Den passer». Jeg så den for meg i et interiør med palisanderbord, aviskurv i teak, en grå sofa fra Slettvoll og en ny stol i gammel stil fra Formfin. Med andre ord, en mix av forskjellig tiår med hovedvekt på 1950 og -60 årene. Men den stolen kan da aldri gå inn i et slik interiør? Faktisk kan den det. Både formen på stolen og beina matchet stilen. Men det ble ikke noe handel dem gangen. Fargen fristet ikke.



Ny tur i Juni. Cruiseskip ved kai, masse turister i gatene. Sommeren hadde kommet for fult. Det ble ny tur innom NMS. Stolen sto der enda, prøvesitting og ny diskusjon. «Nei» var svaret. Ingen handel denne gangen heller. Det ble en tredje gang også. NMS hadde fått møbelavdeling i lokalene ved siden av. Der sto den. Samme følelse som før, det var noe med den. Stolen var fin, men så var det akkurat dette med fargen da. Det er utrolig hvor mye en farge har å si.



Å se muligheten i et butikklokale kan syntes vanskelig, men ikke umulig. Etter å ha gått ut og inn av designbutikker og bruktbutikker i flere år har jeg lært å se hvordan ting kan settes sammen. Du kan lage ditt eget interiør i hodet ved hjelp av det som står i lokalet. En stol, en matchende sofa som står i andre enden og et bord som kanskje står tre meter unna. Da «ser du» hvordan det vil se ut. Likedan har du dit eget interiør hjemme «i hodet» som utgangspunkt. «Passer det inn»?



Sommeren gikk og det ble høst. I midten av september ble det tur til Molde igjen. Som vanlig gikk turen innom NMS for å se på stolen enda en gang. Spørsmålet hadde kommet opp et par uker i forveien. «Vi får se om den fremdeles står der». Det gjorde den, mer grønn enn vi husket fra forrige gang. Nei, den fristet ikke særlig var svaret men kunne tenke over helgen. Denne gang ble det et par bilder også.



Valget ble endelig tatt i løpet av helgen, bildene var studert og vi hadde tenkt. Det var jo noe med den. Den var jo fin på sin måte. Valget ble tatt og mandag morgen dro vi for å kjøpe den. Hvordan tar den seg ut?



Fargen ble mer dempet da den kom inn i sitt «nye» miljø samtidig som den «bryter» med gråfargen på de andre møblene. Den matcher også pyntegjenstandene.



Det tok noen måneder å bestemme seg, men det å vente var ikke bortkastet. Det gjorde bare at valget var riktig når det først ble tatt.

fredag 9. september 2016

MS Spitsbergen i Trondheim

I dag lå nordgående hurtigrute "MS Spitsbergen" ved kai og jeg tok en tur for å se på den.

 De fleste passasjerne hadde tatt en tur på land, så det var ganske rolig ombord.

Mens jeg var ombord var "MS Finnmarken" klar til avgang

Etter at jeg var ferdig med å se meg omkring, var det på tide å gå i land.
God tur videre!

torsdag 1. september 2016

Møte i S&D ST september 2016

Høsten er her og det er tid for det første møtet i S&D ST etter ferien. Kveldens tema var om krigsseilerne.

Da krigen startet høsten 1939 var mange norske sjøfolk med i krigen. Atlanterhavet var viktig for Storbritannia fordi de sto alene. USA ville ikke blande seg inn i krigen.

Så fikk vi høre om Nortraship som ble organisert for å administrere den norske handelsflåten utenfor de tyskkontrollerte områdene. Der var det 1000 skip, 30 000 sjøfolk, 30 kontorer over hele verden og de hadde 700 funksjonærer.

Hvalfangstflåten var en viktig brikke. Båtene var både små og raske. Noen av de kom seg til Storbritannia og noen var også hele tiden i Sørishavet.

mange skip gikk i konvoi over Atlanterhavet, fra USA eller Canada, via Hebridene til Murmansk. Der var det også med militære fartøy. For å gjøre skipene usynlig ble de malt grå. Ubåter, fly og miner utgjorde en stor fare for konvoiene. De fikk også flyeskorte. Ble et skip beskutt måtte de andre bare fortsette.

Vi fikk høre at hverdagen ombord var veldig stressende. Til slutt var det litt om hva som skjedde etter krigen.



Etter kaffepausen fikk vi høre om forliset til det russiske skipet Jedinorog ( «Enhjørning») som forliste utenfor Hitra i 1760.

lørdag 25. juni 2016

Sommerprosjekt: Oppussing av gammel utslagsvask 2

Etter at jeg hadde tatt rust på baksiden var det å gå i gang med forsiden. Da måtte det slipeutstyr og rustfjerner til.


Grunning






Da grunningen hadde tørket var det fram med sprayboks og legge på noen lag med lakk





Ferdig !





fredag 17. juni 2016

Sommerprosjekt: Oppussing av gammel utslagsvask



Etter noen år i kjelleren har jeg endelig funnet fram den gamle utslagsvasken og begynt på oppussingen.

Et raskt overblikk viste at det er en del rust på baksiden og under vasken der røret var koblet på. Dette vil kreve litt arbeid for å få alt bort men heldigvis har det ikke rustet igjennom.


Det var også noen malingsflekker som må tas. Så, jeg startet med den letteste jobben, fjerning av malingsflekker. Til det brukte jeg en skrape. Den jobben gikk raskt. Etter en halvtimes tid var malingen borte.



Litt ekstra skraping her, pirke bort en liten flekk som hang igjen der, så kunne jeg se meg fornøyd. Nå holder jeg på å ta rust.


 Her gjenstår det fremdeles noe arbeid før jeg kan si meg fornøyd med arbeidet.

torsdag 12. mai 2016

Møte i Slekt og Data ST 12 mai 2016

Ketil åpnet vårens siste møte. denne gang var det to foredrag av Finn, det første om Hus og eiendom, etter pausen var det om hvordan finne igjen de skannede kirkebøkene på Digitalarkivet.

Før Finn slapp til fortalte Ketil litt om landsmøtet og navnebyttet fra DIS-Norge, Slekt og Data til Slekt og Data. han minnet også om sommerturen til Selbu den 11. juni. Det er fremdeles 10 plasser igjen, så de som vil være med kunne melde seg på til kassereren, Anders. Så overlot han ordet til Finn.

Tema var Hus og eiendom, hva kan vi finne om dette i arkivene.

Det er viktig å fortelle historien. Hvem var de, hvordan var det der de bodde, fikk de noen utdanning og hvordan var de økonomiske forholdene. Så det som berører dagens tema, hvordan bodde de.

Vi fikk vite at informasjon om eiendom er å finne i tinglyste dokumenter. Skjøter, avtaler, låneopptak og eiendommen kunne bli delt.
Vi finner dette på digitalarkivet fram til 1950.

De har også branntakster og de kommunale eiendomsarkivene.

Eiendomsbenevnelsene kjenner vi i dag som gateadresser og husnummer. Før var det gårdsnummer og bruksnummer. De var inndelt i matrikler i 1886. Tinglaget leste av hovedgårdene som igjen var delt opp i 18.2 festeområde 26.

På den fra 1886 er det også henvist til det gamle systemet som var før.

For å finne eiendommene vi leter etter må vi vite i hvilket prestegjeld den lå, tinglag, kommune, gårds og bruksnummer.

Du kan se i registereringssentralen for historiske data, søke i folketellingene eller lese matriklene på Digitalarkivet.


Før vi tok pause orienterte Jan litt mer om navnebyttet.



Mens vi satt med kaffe/brus og vafler ble blomster overrakt til Anne, som alltid sørger for at det står klar vafler og kaffe/brus til oss i pausen.

Etter pausen viste Finn hvordan vi finner igjen de skannede kirkebøkene på Digitalarkivet. med utgangspunkt i fylke (Sør-Trøndelag) arkiv, prestegjeld og sokn fant han kirkebøkene for Bakke sokn i Trondheim.

Det er en fordel å være pålogget når vi skal lete i kirkebøkene på DA, da har vi flere muligheter. For eksempel kan vi lagre de sidene vi vil ha, eksempel dåp, konfirmasjon, giftemål og begravelse for en person og senere lage PDF-hefte av det. Vi kan også sende det på e-post til slekt som er interessert.  



onsdag 11. mai 2016

Servise og litt annet retro

Forleden fikk jeg fire tallerkner i serien «Grønnette» fra Stavangerflint. Anledningen var at jeg var inne på salgssider for retro på facebook og finn, noe jeg gjør med jevne mellomrom. Det var da jeg så et servise av overnevnte serie, og kom på at jeg hadde sett noe i skapet som hadde tilhørt farmor. Kunne det stemme? Etter å ha hentet de ned fra øverste hylle og sjekket stempelet kunne jeg konstatere at det var fra Stavangerflint. Mønsteret stemte også med denne serien.


Jeg har ikke bare Stavangerflint, men også serviser og enkeltdeler fra Egersund og Porsgrund. Et av de, Egersund «Blå blomst», arvet jeg fra en kusine av min farfar. Hun døde i 1993, 77 år gammel. Som de fleste av den generasjonen, var leiligheten fylt med ting fra 1950 til 1970-årene. Møbler og nips, og det overnevnte Egersund-serviset. Noen fargerike glas fikk jeg også. Etterhvert har jeg skaffet noen deler til.


En og annen del til et annet servise har det også blitt, som denne tallerkenen med gule blomster fra Egersund. Noen fat har også funnet veien hit, som dette gule fra Egersund. Den er dekorativ og brukes til sjokolade og annen snacks.


Det er ikke bare servise som er samleobjekter. Også møbler, leker og diverse pyntegjenstander har blitt populært. Det er ting som mange husker fra sin barndom og som vekker minner. Teakbordet, den røde husmorstolen eller det gamle Kodak-kameraet som var med på alle ferieturene for mange år siden. Etter å ha ligget bortgjemt i mange år har det igjen kommet fram igjen, denne gang som pynt.

fredag 15. april 2016

Tanker fra en antikkmesse

Forrige helg var jeg på Antikk, retro og samlermesse. Det var mye å se, både kopper, asjetter og glass. Mange var det som gikk rundt, og flere kommenterte at de husket at foreldrene og besteforeldrene hadde den og den tingen. En kopp med mønster fra Egersund ble studert og et glass kommentert. Så husket en kanskje en finere middag eller da de hadde besøk av slekt langveisfra og bordet var dekket med det fineste de hadde av bestikk og servise. Joda, det var mange som hadde minner om ting og tang som de husket. Det er noe av gleden ved å gå rundt å kikke på gamle ting.  Da var det at jeg kikket på noen av de mange små sølvskjeene som var lagt fram.
På flere av skjeene var det gravert inn navn og dato. Da jeg kikket på inngraveringene lurte jeg på: Hvem var dette og hvilket liv hadde de levd? Et sted i det dunkle mørket prøvde personen og det levde liv og tre fram fir meg. Til dåpsdagen hadde det fått en sølvskje fra foreldre, besteforeldre, tanter, onkler eller faddere. Både giverne og gullsmeden hadde nok lagt ned mye arbeid for at barnet skulle få så fin gave som mulig. Tross alt skulle den følge barnet gjennom livet. På skaftet var barnets navn og dato gravert inn med flott skrift.
Kan hende den ble tatt fram av og til, så har eieren tenkt tilbake og minnes foreldrene og dem som ga denne kostelige gaven. I skapet sto det sølvpuss. Det ble funnet fram og dåpsgaven fikk en puss. Når alt først var tatt ut fikk også sølvbestikket en puss. Etterpå skulle en tro de kom rett fra gullsmeden. Så døde eieren og barna overtok huset eller leiligheten.
Mye av sølvtøyet som lå der er ting som arvingene har gitt bort fordi de ikke er interessert i å ha det liggende å slenge.

I dag har ikke de yngre generasjonene det samme forhold til ting. De har vokst opp i et bruk og kast-samfunn der ting lempes ut når de er ferdig med det. Når de går lei går de og kjøper nytt. Foreldrenes og besteforeldrenes sølvbestikk, vinglass og kaffeservise er gammeldags, det er "bare" ting med en kjedelig historie fra gamle dager. De vil ikke bruke tiden på å pusse sølv og vaske for hånd. «Det er lettere å ha alt i oppvaskmaskinen, så kan vi sette oss ned å se på tv eller lese siste nytt på ipad». Dette sier også litt om hva som verdsettes av generasjonene som "har alt". Kanskje det er derfor det er vanskelig å finne gaver. "Det de ikke har er ikke verd å ha, og enda er de ikke fornøyd". Mens jeg sto der kjente jeg at ting gikk litt langsommere. Stresset fra det moderne samfunnet var borte. kanskje det er noe med de gamle tingene. De var jo fra den tiden da det ikke hastet så mye. I dag skal jo alt gå så fort. Går det tre sekunder mer før du kommer inn på nyhetssidene på ipaden raser verden sammen. Dagen er ødelagt og stresset øker. Men jeg sto og kikket på sølvskjeer og andre ting fra en annen tid og for en stund var den moderne verden langt borte. 

På vei ut tenkte jeg «Tro om det er noen som vil angre om noen år eller den dagen et barnebarn eller oldebarn spør om slekta»?

torsdag 7. april 2016

Møte i DIS-ST april 2016

Det går raskt mot vår og denne gang var det lyst da jeg kom på SAT litt over klokken 18. At den lyse årstiden er her var nok også grunnen til at de fleste ikke innfant seg før rundt halv syv.

Tema på kveldens møte var Dis sine brukerfora- hva kan de brukes til. Det er to måter å logge seg inn, enten som medlem av DIS eller som gjest.

Vi fikk først informasjon om profilen, og hvordan du kan redigere informasjon som skal vises på profilen din. Eksempel visning av e-post.

På forumet fikk vi først se oversikten over alt som er der: etterlysninger, slektsfaglige diskusjoner, om slektsforum og kjøp og salg. På etterlysninger» kan du gå på de ulike fylkene, velge aktuell kommune (om du vet det) og legge inn etterlysning. Er du usikker, eller ikke vet hvor du skal legge det, velg Norge- ukjent fylke, eller aktuelt fylke og ukjent sted. Dette ble demonstrert på «om slektsforum»  der det ble lagd et testinnlegg på testforum. Overskrift, tekst og lenker ble lagt inn. Det gjør du ved å trykke på «Nytt emne» øverst på venstre side. Skal du svare trykker du på «svar». Alle innleggene kommer fortløpende.

Har du lest et innlegg og du har informasjon som du ikke vil skal på slektsforum, kan du sende en privat melding til vedkommende. Det gjør du ved å trykke på navnet til den som har skrevet, og trykke på pm på venstre side. Det er viktig å huske at meldingen din ikke kommer i sendt-boksen før den som skal ha den har åpnet og lest meldingen.

Så fikk vi høre litt om hvilke oppgaver moderatorene har. Oppgavene er å flytte innlegg til riktig plass dersom de er lagt feil og når de kommer informasjon om hvor personen kommer fra. De skal ellers se til at det er en god tone på forumet. Til slutt kom det en oppfordring om å melde seg som moderator på slektsforum før vi ble ønsket en fortsatt fin kveld.

tirsdag 5. april 2016

Mye interessant i gamle aviser

I dag ble det en tur på Statsarkivet i Trondheim (SAT) for å lete etter et par dødsannonser. jeg fikk sendt opp 4 svære bøker med Adresseavisen fra januar-februar 1979 og fra januar til juni 1983. Det var store bøker siden avisen den gang var i fullformat. Som sagt skulle jeg lete etter et par dødsannonser, men det tok nok litt tid å bla da det også var mye annet interessant der. Både artikler, og flere sider med reklame ble studert nøye. Mye har forandret seg siden den gang. Bildene er av avisen som kom ut våren 1979.




torsdag 3. mars 2016

Møte i DIS-ST mars 2016

Det var to ting som sto på programmet denne torsdagen: Først årsmøte, etter kaffepausen foredrag om «slektsprogram, apper og skyer».

Først på programmet sto årsmøte, Der ble det en gjennomgang av de viktigste sakene, og et par spørsmål fra medlemmene. Etterpå ble valgkomiteens forslag til nytt styre lagt fram og vedtatt. Alt gikk unna på ca 45 minutter.

Etter kaffepausen hadde Finn om slektsprogram, apper og skyer. Der fikk vi høre om utviklingen av de forskjellige slektsprogrammene som Bk, Embla og The Master Genealogist/TMG, og hvordan fremtiden for programmene kan bli. For noen av programmene er framtiden avhengig av en person og om de vil klare de nye utgavene av operativsystemene som vil komme.

Så kom duppedittene: nettbrett og smarttelefoner.

Han kom også inn på GEDCOM, som er en standard for å utveksle data mellom de ulike slektsprogrammene.

Vi fikk også høre om de ulike lagringssystemene, på selve datamaskinen, internettside og om lagring av familietrær i «skyen». Da ligger det lagret på en eller flere PC`er. da kan noen legge inn ting, og andre kan gå inn og endre det. Eksempel på dette er Familysearch og My Heritage.

Nye slektsprogram må kunne kommunisere med familietrærne som ligger i skyene. Det er derfor viktig at en gir tillatelse til om ting som en selv har lagt inn skal endres eller ikke.

Siste tema var om apper. Noen slektsprogram kan brukes på, og synkronisereres med flere enheter. Andre apper som ble demonstrert var «ÆtteForsker», «Arkivportalen» og «Digitalarkivet». Det er også en app for gotisk håndskrift og apper for lydopptak. Det siste kan være nyttig når du snakker med slekt. 

onsdag 2. mars 2016

Hurtigruten i "ny drakt"


Hurtigruteskipet "Kong Harald" er oppgradert og da det lå til kai var det mulig å ta en tur ombord for å ta en kikk. Jeg rakk akkurat den første informasjonsrunde om årets turer. Etterpå ble det tid til å se seg omkring. En kan trygt si at det er et "generasjonsskifte" i Hurtigruten. Nå er gammel innredning fra 1990-tallet erstattet med lys og moderne design som tilfredsstiller dagens krav til livsstil. Spesielt likte jeg stolene i panoramasalongen på dekk 7. Med sin design "inviterte" de meg til å sette meg ned med en god bok. For den som vil trene er det mulig å bruke "Fitness-room". Maskinene står klar til bruk, så kan du nyte utsikten under treningsøkten. Etterpå kan du slappe av med kaffe, kaffe-latte eller cuppachino.... 




 .  

torsdag 18. februar 2016

Årets første "Finn din slekt"

Siden jeg ikke kom meg på slektsverkstedet på tirsdag ble det en tur på torsdag. Planen var å finne gårdsnumre og bruksnummer på gårder på Hitra som var lagt inn i basen min den siste tiden. I Hitraboka fant jeg Terningen Gnr. 123 og Oldervika som har både nr. 124 og 128. Den ene skal føres inn i basen mens Oldervika må vente til jeg finner ut hvilken gård jeg har. Det samme gjelder brukene, men de kommer nok på plass etterhvert. Så blir det å sende avgårde en rapport igjen. navn og personer ble notert ned, så kommer det på mail.
Elles gikk praten rundt bordene mens det ble lett etter slekt.