Det oppstod en feil i denne gadgeten

lørdag 26. oktober 2013

Slektsforskerdagen 2013


Årets slektforskerdag var «tradisjonen tro» på Trondheim folkebibliotek. Da jeg ankom hadde nesten alle kommet på plass med sine stands, og gjorde de siste forberedelser. Noen måtte bytte plass mens andre sjekket at utstyret fungerte slik det skulle. Klokken 11 ble dørene åpnet og det tok ikke mange minutter før de første sto foran informasjonen til DIS-ST. Det ble bladd i bøker og informasjonsmateriell.

Rundt en time senere var det tid for første foredrag: Hvordan komme i gang med slektsforskning. Blant annet fikk vi høre om hvor viktig det er å få informasjon om bilder, papirer og andre ting som vi har liggende etter besteforeldre og oldeforeldre. har du ikke en vielsesdato kan den stå på en sølvskje, men husk å sjekk kirkebøkene for å være helt sikker på at datoen er rett. I det videre arbeidet er også gravminner viktig. For dem som bor langt unna er det mulig å søke på DIS sine hjemmesider for å se om de finner hvor slekta ligger begravd. Sperrefrist er viktig å kjenne til. Folketellingene har for eksempel 100 år. Hvilke hjelpemidler har slektsforskeren? Av bøker som ble nevnt var «Våre røtter» i ny utgave av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg, «På sporet av deg selv» av Tore Strømøy og Finn Karlsen, Norsk historisk leksikon, «Norsk slektshistorisk bibliografi» og «Herred, prestegjeld og sogn i Norge». Den siste boka viser hvordan prestegjeldene har forandret seg gjennom tidene. Nyttig å vite når du leter i kirkebøkene. Til slutt ble det informert om Digitalarkivet, Riksarkivet, Statsarkivet i Trondheim (SAT) og de forskjellige slektprogrammene. Innimellom ble det også noen gode historier som falt i smak hos tilhørerne.

Neste foredrag var om samisk bosetting på Fosen og Indre Trondheimsfjord. Vi fikk informasjon om ulike boplasser i blant annet Åfjord og Rissa som ble vist på kart.

Så fikk vi informasjon om Fosen reinbeitedistrikt og om Thomas von Westen som arbeidet for å kristne samene i området. Til slutt fikk vi en oversikt over samenes historie, med bilder fra området.



torsdag 10. oktober 2013

Temakveld: Ancestry mer enn bare folketellinger i USA

Kveldens tema var om hva vi kan finne og hvordan vi skal søke etter personer på Ancestry.

Først fikk vi informasjon om ancestry.com. Den ligger på maskinen som er på DIS sitt rom innenfor lesesalen.

Så litt om historien bak Ancestry: Det startet i 1983 for å distribuere bøker og slektsmagasiner. Det ble internettselskap i 1997 og er i dag et globalt nettverk. Det er en av de fremste kildene for slektagransking i dag med ca. 20 mrd. poster. De har kontorer i bla.a Irland, USA, Sverige, Tyskland og Australia.

Ancestry er ikke bare Ancestry. Det er også fold3, Archives, AncestryDNA, Newspapers, FamilyTreeMaker, og myfamily.com.

Når vi søker kan vi velge geografi fra fanene på toppen: UK/Irland og Europa. Gå inn på Europa, og velg for eksempel Sverige.

I familytree kan vi lage vårt eget slektstre. Når vi har lagt inn navn kan vi få opp tips om andre som har lagt inn like navnkombinasjoner. Vi fikk beskjed om å være forsiktig fordi det kan være mye feil ute å gå selv om det er like navn.

På myfamily kan vi lage egne hjemmesider.

På Ancestry.com/wiki finner du informasjon om ancestry. På webbooks er det mye informasjon fra steder og byer i USA.

Tilgang til ancestry: maskina nede har tilgang, ellers kan en kjøpe et årsabonnement. DIS-medlemmer får rabatt gjennom ancestry.se.

Vi fikk også demonstrert hvordn vi skal søke, og hvilke kilder som kom opp. Det er viktig å søke vidt. Ta høyde for at fødselsår kan være feil og sett +/- et par år.

En annen utfordring er navnebruk og stavemåte. Det var ikke alle som brukte gårdsnavnet da de kom til USA, og det var vanskelig for den som skrev å forstå uttalen på navnet til emigrantene.

Før tema ble avsluttet fikk vi et tips om at Cyndi`s List også kan brukes til å søke etter personer. Der er det mange lenker og forslag.

fredag 4. oktober 2013

Møte i DIS-ST 3. oktober 2013

Tema for kvelden var Kildekritikk i slektsforsking.

Først var det litt om hva kildekritikk er for noe. Kildekritikk er en egen disiplin både innenfor historiefaget og i slektforskingen. Blant dem som har skrevet om historieke kilder er Ottar Dahl.
Det er ulike kildetyper: Førstehåndskilder (øyenvitner) og annenhåndskilder (de som gjennforteller fra førstehåndskildene).
Det må tas hensyn til både primær- og sekundærkilder, så må det avgjøres om kildene er ekte.
Tidsaspektet er viktig ved vurdering av kilder.

Vi fikk høre om de ulike arkivene.
Prestearkivene: kirkebøker, klokkerbøker, ministerialbøker, skolestell og fattistell og flytteattester.
Sorenskriver og byarkivene inneholder rettegangsprotokoller, tinglysing, herunder vigsel og skjøte på eiendom. Skifter: arveksifte. Her kan en finne oversikt over alle i familien som levde. der det ikke var arvinger (barn) kan en finne navn på sidegrenene. Hr får en også vite noe om familiens økonomiske situasjon, og hva de hadd av innbo.

Så litt om futeembedet og hva han holdt på med.

Etter pausen informerte en fra Jämtlands lokalhistoriker och släktforskare (JLS) om hva de holdt på med.