Det oppstod en feil i denne gadgeten

fredag 24. februar 2012

Fra skifter til kirkebøker på en, to, tre

Den siste tiden har det blitt mye skrivearbeid så slektgransking har det blitt lite tid til, inntil i dag. Det var tilfeldig at jeg startet med å kikke på skiftene for Rogaland på DA, og der fant jeg skiftet etter min oldemor Anne Marie Knudsdatter Ytrehus. Hun døde i 1917. Ti år senere døde sønnen Ottar, og han også fant jeg skifte etter.

Når jeg hadde funnet to måtte det være flere, så jeg "dro" nordover. men i Sogn og Fjordane var det lite å finne, så jeg fortsatte til Tjøtta i Nordland. Jeg sjekket Helgeland sorenskriveri. Der kunne det være noe, så jeg slo opp i basen for å finne noen dødsdatoer. Det fant jeg ikke fram til ca 1860, så jeg måtte inn på skanna kirkebøker og lete etter dødsdatoene til mine tipp-tippoldeforeldre Andreas Markus Eliassen og Beret Andersdatter.

Etter litt leting og tydehjelp fra chat og tydeforumet på DIS fant jeg at Andreas var født på Sletholmen i Skaalvær 27. juni 1820, hjemmedøpt 20 juni og stadfestet 8. august. Foreldrene var Elias Christophersen og Petternelle Nilsdatter på Sletholmen. Andreas giftet seg med Beret Andersdatter fra Slaaværlia i Ranen. Hun var født i 1808. i 1865 bodde de på Tåvær. Noen dødsdato fant jeg ikke, men derimot fikk jeg en link til kb der det sto at foreldrene til Andreas giftet seg et par måneder etter at han var født.

Når jeg først hadde funnet Andreas måtte jeg lete videre for å se om han hadde noen søsken. Det hadde han, jeg fant Enoch født 13. februar 1822 og Johannes 2. auguat 1823.
Sånn er det å lete etter slekt. Du starter med å lete etter noe og ender opp med noe helt annet.

torsdag 2. februar 2012

Møte i DIS-ST 02. februar 2012






Ketil ønsket velkommen til møtet og fortalte at vi skulle få høre 200 år gamle sjøfartshistorier. Tema for møte er kilder til kunnskap om trønderske sjøfolk under napoleonskrigene.
Det varierer i hvor stor grad sjøfartshistorien er synlig i lokalhistorien. Bergen var den store sjøfartsbyen med historie tilbake til Hansatiden mens Trondheim hadde en mer beskjeden historie. Det ble vist eksempler fra sjømannsrullene fra Trondheim by 1804-1807 og fra innrulleringssjefen i Bergen, mannskapslister 1804. Vi fikk også høre om hjelpekassen for trengende og uheldige sjøfolk og noen som søkte om støtte fra hjelpekassen. Både enker som hadde mistet mannen, og de som kom hjem fra engelsk fangenskap. Dette er maritim sosial historie. Videre fikk vi høre om mannskapet fra skipet "Den flinke" som ble tatt til fange og satt som krigsfanger på fangeskipet "Irresistble" i England. Etter napoleonskrigen ble mange sendt hjem fra London, det står i protokollen over hjemsendte sjøfolk som er oppbevart i Riksarkivet.

Etter pausen ble det informasjon om aktivitetene utover. Snikkarboden er åpen tirsdag kveld 18.00-21.00, torsdag og lørdag 11.00-13.00. 16. Februar er det temakveld på Gunnerusbiblioteket og årsmøte er 1. mars.

Så fortalte Finn K om kildene som er i SAT sine magasiner. En god start er å ta en katalog fra en sorenskriver eller byfogd og bla gjennom og se hva som kan være aktuelt. Det er viktig å få oversikt over hva som er av dokumenter. Lokal rettsinstans, tinglysing, bidragssaket, militære ruller hvor du kan finne hvor en person bodde fra år til år. Også i sinnsykeprotokoller kan det være noe å finne. Andre offentlige dokumenter er manntall, laugsvesenet, byens tjenestemenn, borgerskapet og overformynderi. Av militære kilder kan nevnes millitære ruller, mannskapsruller og justisprotokoller. I sogneprestarkivet kan vi finne korrespondanse, attester og kommunikantprotokoller. Personalia og lokalia inneholder ting som går på slekter, personer og steder. Det er også eldre aviser på arkivet.

Også fengselsdokumenter er å finne, og dokumenter om havn og fyr. Videre nevnte han at også politiet førte protokoller; dagsjournal, anmeldesesprotokoll og hotellfremmedbøker. Lensmannen førte dødsfall og oversikt over auksjoner. I forliksrådets protokoller kan du finne små og store bygdekrangler. Til slutt nevnte han branntakster som beskriver hvordan husene var og verdifastsettelsen av de.