søndag 17. august 2014

Stille ettermiddag

Båten har vært her med passasjerer og post og tatt med krabber og tomgods innover, butikken har stengt. Det er helg på Sørburøy.
Jeg sitter på verandaen og lytter etter liv, men det er ingenting å høre. Selv sauene og fuglene har tatt helg. Det er bare vinden som høres. men det tar ikke lang tid før også den finner det for godt å ta en liten lur. Solen får stå for underholdningen selv denne lørdags ettermiddagen. Det er nesten som at naturen forstår at det er helg. Den legger et beskyttende slør over øya og passer på at ingen blir forstyrret mens varmen fra solen dysser meg i søvn. Det er da jeg tenker på hvor godt det er å bare sitte her, langt unna byens larm og leven. For i byen er det alltid lyder, selv om natten. Men her ute tar lydene seg tid til å slappe av. Denne tiden skal derfor nytes for alt hva den er verd.
En liten fugl setter seg på telefonledninge noen minutter. Den flytter på seg et par ganger før den  plutselig forsvinner. En gås høres i det fjerne, så blir det stille igjen. De klarte ikke å vekke noen fra etterniddagsluren.

Stillheten får meg til å tenke på hvordan det var før i tiden. Da startet helgen på lørdag ettermiddag. Ukens arbeid var ferdig og huset nyvasket. En kunne se tilbake på en da en uke med arbeid og nyte helgens fred og ro. Kanskje en avis ble funnet fram, en bok eller noe annet. Ungene benyttet anledningen til å holde på med sitt. Det gjald å nyte fridagen for alt hva den var verd. Alt foregikk i litt langsommere tempo enn i dagens stressede samfunn med lyder på alle kanter. Lyder som ofte forbindes med krav til effektivitet og tilgjengelighet 24 timer i døgnet. Så det er bare å senke skuldrene. Etter å ha sittet slik en stund er det på tide å ta en rusletur på kaia. 

lørdag 16. august 2014

Sensommer på Sørburøy

Klokken var ni. Reiseradioen sto på og kaffen putter i kjelen. Et par minutter senere var den klar. Morgen på Sørburøy. Jeg kikket ut av kjøkkenvinduet. Bare et par sauer som spiste, elles ingen å se. Jeg fylte opp kaffekoppen igjen mens det kom svak musikk fra radioen i bakgrunnen. Så litt småprat. Det var slik det skal være en rolig formiddag. Nå var sommeren på hell, det var midten av august og skolen starter på mandag. Det betydde også at det var krabbesesong her ute i Froan. Noen kommer forbi, dagen hadde startet.

Første tur ut. Jeg stakk hodet ut av døren for å kjenne på luften. En svak havbris sto mot meg, men ikke verre enn at jeg kunne ha på meg en tynn jakke. Som elles i landet hadde det også vært bra temperatur her ute. 
Rusletur på kaia for å se om det var noe liv. Fiskemottaket var åpent, noen kasser med krabbe hadde kommet inn i løpet av morgenen. Tomgods ble også gjort klar for å bli sendt innover. Det ble tid til en liten prat før jeg ruslet oppover bakken igjen. Bakken som alltid er en utfordring, litt hard den første dagen, så lettere etterhvert. Det ble en pause på toppen for å se på utsikten. Tilbake til kaffekoppen og filosofering over livet. 

Tur til enden av øya for å se på planter, dyr og fugler. Sauene var de første som møtte meg. De hadde lagt seg behagelig til rette og holdt øye med hvem som kom forbi. Skrik i det fjerne, noen fugler på flukt. Først gjess, lenger bort holdt noen måser på med sine aktiviteter. 
Varm sommer betydde også at det var frodig her ute. Noen planter ble festet til filmrullen. En motorer hørtes i det fjerne. Jeg kikket utover men så ingen båt. Men lyden hørtes godt ut her ute. Et par minutter senere forsvant lyden og det ble stille igjen.