lørdag 27. oktober 2012

Slektsforskerdagen 2012

Årets slektforskerdag var som vanlig på Trondheim folkebibliotek. Da jeg ankom hadde alle kommet på plass med sine stands, og gjorde de siste forberedelser. En datamaskin skulle kobles til, et slektprogram skulle åpnes og en ekstra stol skulle på plass. Klokken 11 ble dørene åpnet og det tok ikke mange minutter før de første sto foran informasjonen til DIS-ST. Det ble bladd i bøker og informasjonsmateriell. Den nye Trondheimsbasen 2013 var tilgjengelig på CD. Første foredrag var om hvordan komme i gang med slektsforskning. Blant annet fikk vi høre om hvor viktig det er å få informasjon om bilder, papirer og andre ting som vi har liggende etter besteforeldre og oldeforeldre. Det er viktig at vi får navn på personene på bildene før det er for sent. Om det er en som ikke vet, kan du spørre andre i familien. Det er også en fin måte å få kontakt med slektninger. I det videre arbeidet er også gravminner viktig. For dem som bor langt unna er det mulig å søke på DIS sine hjemmesider for å se om de finner hvor slekta ligger begravd. Sperrefrist er viktig å kjenne til. Folketellingene har for eksempel 100 år. Da FT1910 ble gjort tilgjengelig var det mange som satt oppe og ventet. For noen ble det en sen natt... Hvilke hjelpemidler har slektsforskeren? Av bøker som ble nevnt var «Våre røtter» av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg, «På sporet av deg selv» av Tore Strømøy og Finn Karlsen, Norsk historisk leksikon, «Norsk slektshistorisk bibliografi» og «Herred, prestegjeld og sogn i Norge». Den siste boka viser hvordan prestegjeldene har forandret seg gjennom tidene. Nyttig å vite når du leter i kirkebøkene. Til slutt ble det informert om Digitalarkivet, Riksarkivet, Statsarkivet i Trondheim (SAT) og de forskjellige slektprogrammene. Innimellom ble det også noen gode historier som falt i smak hos tilhørerne. Neste foredrag var om oppgraderingen av Trondheimsbasen. Den nye utgaven TB 2013 ble presentert. Den nye versjonen inneholder over 1.1 million poster på personer som er registrert i kommunene Byneset, Leinstrand, Strinda og Trondheim i perioden 1840-1934. Antall kilder er over 200. En rekke nye kilder er lagt til i denne oppdaterte versjonen blant annet flytteprotokoller, emigrantprotokoller og folketelling 1875 for flere kommuner. I tillegg er flere kilder til originalkildene som sjømannsprotokoller og dødsmeldinger tatt med. Vi fikk demonstrert ulike søkefunksjoner. Ved søk på Anders ble det funnet 11574 personer med det navnet i databasen. Navnene er normalisert for å gjøre det enklere å finne personen vi leter etter. Det ble også søkt på gater. Trondheimsbasen er et søkeverktøy mot mange kilder. Vi fikk se både kirkebøker og kartfunksjoner. CD var til salgs hos DIS-ST og tilgjengelig for både Windows og Mac. Det var litt tid til siste foredrag, og den ble benyttet til å se seg omkring Det var demonstrasjon av slektprogram og DIStreff. Strinda Historielag var også tilstede. Der kunne vi se i et utvalg årbøker som var lagt fram. Siste foredrag var om hva postkort kan fortelle om slektshistorie. Postkortene fra tiden rundt århundreskiftet er meget vakre kort. I 1905 ble baksiden to-delt slik vi kjenner det i dag. Vi fikk også se eksempler på julekort og påskekort. Mange gikk til fotografen for å ta bilde av seg selv. Kortene ble sendt til familie og venner. Ved å se på de får vi et innblikk i datidens moter og hvordan slektningene så ut. Noen av bildene finner vi i bøker som «Studentene fra 1923» og «Norske skolefolk». Språket har forandret seg de siste hundre år. Det fikk vi høre under opplesning av korrespondanse.

fredag 19. oktober 2012

Jeg har adoptert en eidsvollsmann

I et par uker her jeg lett fram informasjon om Eidsvollsmannen Ole Clausen Mørch fra Kristiansand. Bakgrunnen var at jeg hadde valgt oppgave om han i LOST Når jeg først hadde funnet informasjon var det ikke lenge før jeg fikk spørsmål om å bli med på "Adopter en Eidsvollsmann". Slik ble det til at jeg sitter å sysler litt i de sene kveldstimer. Jeg var så heldig å få tilsendt litt mer informasjon, og har da litt mer å gå ut fra i tillegg til det jeg fant selv. Det er alltid noe som skal letes opp, en fødsel, en dåp eller andre ting som kan legges til. Samlet gir dette et noenlunde bilde av personenes liv og virke. Litt leting her og der, så finner jeg noe om hvor dem jobbet og hva dem ellers drev med. Etterhvert som jeg holder på blir det litt mer informasjon om personene. Når jeg har funnet en ting så er det bare å lete videre og se om jeg kan finne noe mer.

torsdag 4. oktober 2012

Møte i DIS-ST 4. oktober 2012

Tema på månedens møte var bruk av bilder og personopplysninger i sosiale medier. Alle kan legge ut bilder og opplysninger men det er noen kjøreregler som er viktig å kjenne til. Vi fikk en liten innføring i opphavsrett og hvilke lover som gjelder som personvernlovgivningen. Hvilke opplysninger kreves fra de sosiale medier? Dette ble også tatt opp. Det vanligste er at de krever navn, fødselsdato og år når du melder deg på facebook. Også andre nettsteder krever slik informasjon. Hvilke kjøreregler finnes på nettet? Det er knyttet opp mot lovverket. Det er opphavsrettigheter i forbindelse med publisering av bilder på nett. Det er den som har tatt bildet som har rettighetene. Reglene er også slik at selv om det er bilde av deg så må du spørre den som har tatt det hvis du vil publisere det på nettet. Kan alle bilder publiseres uten samtykke? Nei, bare bilder som er tatt i offentlige sammenhenger der det er mange folk. Eksempel på et kjøpesenter og på åpne møter der det er mange folk kan det tas bilder. Grunnen er at det ikke fokuseres på enkeltpersoner, men på innholdet, eksempel en artikkel fra et åpent møte. Er det bilder av barn skal de ikke publiseres, særlig der de kan gjenkjennes. Her er det mange foreldre som gjør feil. Er det bilder av enkeltpersoner må det innhentes samtykke før bildet kan brukes.   Etter pausen fikk vi informasjon om hvordan vi kan bruke sosiale medier som  Facebook, Twitter og  blogger i slektsforskningen. Vi fikk også se eksempler fra de forskjellige mediene.