Det oppstod en feil i denne gadgeten

torsdag 7. november 2013

Møte i DIS-ST 7. november 2013

Tema for dette møtet var DNA i slektsforsking fra en brukers ståsted.

Først fikk vi høre at DNA-tester er noe vi gjør i tillegg til slektforskingen. Vi fikk videre høre om X og Y kromosomer. Kvinner har to x-kromosomer, menn har et x og et y-kromosom.

Så var det litt om haplogrupper, eller menneskets genetiske tre. Alle som lever på jorden i dag stammer fra det samme genetiske opphavet fra Afrika.

mtDNA nedarves bare gjennom mødre.Undersøkelser av mtDNA kan si noe om menneskets avstamning og hvor de har vandret.
Ved hjelp av DNA i Y-kromosomet kan man spore mannlige linjer gjennom markørene.

Til slutt fikk vi informasjon om de ulike testene og hva resultatene kan bety.

lørdag 26. oktober 2013

Slektsforskerdagen 2013


Årets slektforskerdag var «tradisjonen tro» på Trondheim folkebibliotek. Da jeg ankom hadde nesten alle kommet på plass med sine stands, og gjorde de siste forberedelser. Noen måtte bytte plass mens andre sjekket at utstyret fungerte slik det skulle. Klokken 11 ble dørene åpnet og det tok ikke mange minutter før de første sto foran informasjonen til DIS-ST. Det ble bladd i bøker og informasjonsmateriell.

Rundt en time senere var det tid for første foredrag: Hvordan komme i gang med slektsforskning. Blant annet fikk vi høre om hvor viktig det er å få informasjon om bilder, papirer og andre ting som vi har liggende etter besteforeldre og oldeforeldre. har du ikke en vielsesdato kan den stå på en sølvskje, men husk å sjekk kirkebøkene for å være helt sikker på at datoen er rett. I det videre arbeidet er også gravminner viktig. For dem som bor langt unna er det mulig å søke på DIS sine hjemmesider for å se om de finner hvor slekta ligger begravd. Sperrefrist er viktig å kjenne til. Folketellingene har for eksempel 100 år. Hvilke hjelpemidler har slektsforskeren? Av bøker som ble nevnt var «Våre røtter» i ny utgave av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg, «På sporet av deg selv» av Tore Strømøy og Finn Karlsen, Norsk historisk leksikon, «Norsk slektshistorisk bibliografi» og «Herred, prestegjeld og sogn i Norge». Den siste boka viser hvordan prestegjeldene har forandret seg gjennom tidene. Nyttig å vite når du leter i kirkebøkene. Til slutt ble det informert om Digitalarkivet, Riksarkivet, Statsarkivet i Trondheim (SAT) og de forskjellige slektprogrammene. Innimellom ble det også noen gode historier som falt i smak hos tilhørerne.

Neste foredrag var om samisk bosetting på Fosen og Indre Trondheimsfjord. Vi fikk informasjon om ulike boplasser i blant annet Åfjord og Rissa som ble vist på kart.

Så fikk vi informasjon om Fosen reinbeitedistrikt og om Thomas von Westen som arbeidet for å kristne samene i området. Til slutt fikk vi en oversikt over samenes historie, med bilder fra området.



torsdag 10. oktober 2013

Temakveld: Ancestry mer enn bare folketellinger i USA

Kveldens tema var om hva vi kan finne og hvordan vi skal søke etter personer på Ancestry.

Først fikk vi informasjon om ancestry.com. Den ligger på maskinen som er på DIS sitt rom innenfor lesesalen.

Så litt om historien bak Ancestry: Det startet i 1983 for å distribuere bøker og slektsmagasiner. Det ble internettselskap i 1997 og er i dag et globalt nettverk. Det er en av de fremste kildene for slektagransking i dag med ca. 20 mrd. poster. De har kontorer i bla.a Irland, USA, Sverige, Tyskland og Australia.

Ancestry er ikke bare Ancestry. Det er også fold3, Archives, AncestryDNA, Newspapers, FamilyTreeMaker, og myfamily.com.

Når vi søker kan vi velge geografi fra fanene på toppen: UK/Irland og Europa. Gå inn på Europa, og velg for eksempel Sverige.

I familytree kan vi lage vårt eget slektstre. Når vi har lagt inn navn kan vi få opp tips om andre som har lagt inn like navnkombinasjoner. Vi fikk beskjed om å være forsiktig fordi det kan være mye feil ute å gå selv om det er like navn.

På myfamily kan vi lage egne hjemmesider.

På Ancestry.com/wiki finner du informasjon om ancestry. På webbooks er det mye informasjon fra steder og byer i USA.

Tilgang til ancestry: maskina nede har tilgang, ellers kan en kjøpe et årsabonnement. DIS-medlemmer får rabatt gjennom ancestry.se.

Vi fikk også demonstrert hvordn vi skal søke, og hvilke kilder som kom opp. Det er viktig å søke vidt. Ta høyde for at fødselsår kan være feil og sett +/- et par år.

En annen utfordring er navnebruk og stavemåte. Det var ikke alle som brukte gårdsnavnet da de kom til USA, og det var vanskelig for den som skrev å forstå uttalen på navnet til emigrantene.

Før tema ble avsluttet fikk vi et tips om at Cyndi`s List også kan brukes til å søke etter personer. Der er det mange lenker og forslag.

fredag 4. oktober 2013

Møte i DIS-ST 3. oktober 2013

Tema for kvelden var Kildekritikk i slektsforsking.

Først var det litt om hva kildekritikk er for noe. Kildekritikk er en egen disiplin både innenfor historiefaget og i slektforskingen. Blant dem som har skrevet om historieke kilder er Ottar Dahl.
Det er ulike kildetyper: Førstehåndskilder (øyenvitner) og annenhåndskilder (de som gjennforteller fra førstehåndskildene).
Det må tas hensyn til både primær- og sekundærkilder, så må det avgjøres om kildene er ekte.
Tidsaspektet er viktig ved vurdering av kilder.

Vi fikk høre om de ulike arkivene.
Prestearkivene: kirkebøker, klokkerbøker, ministerialbøker, skolestell og fattistell og flytteattester.
Sorenskriver og byarkivene inneholder rettegangsprotokoller, tinglysing, herunder vigsel og skjøte på eiendom. Skifter: arveksifte. Her kan en finne oversikt over alle i familien som levde. der det ikke var arvinger (barn) kan en finne navn på sidegrenene. Hr får en også vite noe om familiens økonomiske situasjon, og hva de hadd av innbo.

Så litt om futeembedet og hva han holdt på med.

Etter pausen informerte en fra Jämtlands lokalhistoriker och släktforskare (JLS) om hva de holdt på med.

mandag 23. september 2013

Grensetreffseminar 2013


Helgen 21.- 22. september var det Grensetreffseminar i Trondheim. Klokken ni på lørdag morgen kom deltakerne inn døren med kaffekoppen i hånden. De som ikke hadde husket kaffe fikk det travelt med å hente seg en kopp før åpningen. Alle kom på plass, og leder ønsket velkommen og tok navneopprop. Med rundt 50 deltakere ville det gå for lang tid hvis alle skulle presentere seg. Presentasjon skulle det bli tid til i pausen. Første post på programmet var foredrag om Røros Kobberverk. da var det at en våknet, for der kunne det komme informasjon om slekt. Og visst gjorde det det. Både Irgens og Lossius ble nevnt. Verkets arkiv var nøkkelen til utviklingen. Men det er ikke bare et arkiv, men flere. Herunder ble nevnt domsprotokoller som er interessant for slektsgranskere. Vi fikk også høre at det kom eget arkivhus på Røros i 1916. På SAT er det 150 hyllemetre med arkiv fra Røros Kobberverk og på Røros er det 125 hyllemeter.

Etter pausen «dro» vi over grensen for å høre om Falu Koppargruva. Utvinningen startet så tidlig som rundt år 700. Den fikk sin storhetstid på 1600-tallet, og førte til at mange kom flyttende til Falun for å få arbeid. 1687 ble gruven rammet av en ulykke.Brytingen av kobbermalm var svært viktig, særlig på 1600-tallet og 1700-tallet og gjorde Falun tiil Sveriges nest største by på denne tiden. Kobbermalmen ble eksportert til store deler av Europa.
En ting som også ble nevnt var Falu Rödfärg. Den inneholder pigment fra Falu gruvens mineraler. 

Etter lunch var det omvisning på Dora / Statsarkivet med foredrag.

I foredraget «Utvandringen over Trondheim» fikk vi først høre om hvor mange norskamerikanere og svenskamerikanere det var i USA i 2000. I alt emigrerte det ca 900 000 nordmenn og 1,3 millioner svensker til USA. Årsaken til utvandringen var befokningsvekst på grunn av blant annet poteten. Fra slutten av 1700-tallet hadde mange også negynt å bruke undertøy, noe som reduserte forekomst av sykdom. Levealderen økte.

I Sverige var det nødsårene som fikk mange til å emigrere. Spesielt de unge som ikke var etablert la ut på den lange reisen. Grunnene deres var verneplikten. For å emigrere måtte de få utskrevet presteattest, og det var strengere i Sverige enn i Norge. men allikevel kom mange seg over uten denne attesten. Representanter fra rederiene dro til Jämtland og «gikk från stuga til stuga». Når de kom til utskipingshavnene ble de møtt av representanter for rederiene som passet på at ikke representanter fra andre rederier «stjal» passasjerene. Under foredraget fikk vi også se eksempler på Amerikabrev.

Så ble det vist kilder fra Ancestry og Ellis Island, og hvordan vi kan finne skipslister med navn på emigranter.
Av navn som ble nevnt var Lorentz Mortensen Angell (1626-1697) fra Slesvig-Holstein.

Siste post på dagens program var «handelen i den Trønderske regionen» Vi fikk høre om ulike typer båter som ble brukt til frakt av varer i fjordene og langs kysten. På 1600-tallet ble byene handelssteder, folk slo seg ned der og handelen økte. I Trondheim var det mange kjøpmenn i bryggene langs Kjøpmannsgata. Det ble handlet med planker, kobber med oppkjøpere i Amsterdam og Flensburg. Mer informasjon om hvilke varer som ble impotert og ekspotert står i Tollarkivene. Der nevnes blant annet jern fra Trondheim og Sverige.

To andre steder hvor det ble kjøpt og solgt (byttet) varer var på Levangermarkedet og Rørosmarkedet.

På søndag var der oppmøte på Kristiansten festning der det ble omvisining og informsjon om festningen. Etterpå var det informasjon om hvordan vi skulle finne fram i kildene på DIS sine hjemmesider. Her ble nevnt ygdebøker, tidsskrifter, skattemanntall, jordbøker og tingbøker. Til slutt fikk vi informasjon om den nye søkermetoen på Digitalarkivet.

Seminaret ble avsluttet med lunch.

søndag 15. september 2013

Minneinnsamlingen 2012-2013

I går fant jeg igjen en link til Minneinnsamlingen som er startet av DIS-Norge i samarbeid med Landslaget for Lokalhistorie. Som i de tidligere minneinnsamlingene er formålet å samle inn livshistorier. Denne gangen er det de som er født før 1950 som har mulighet til å bidra. Det betyr at vi nå vil få de første oppveksthistoriene fra etterkrigsnorge. Tar vi med den eldste generasjonen som var født i mellomkrigstiden vil dette også bli den første minnesamlingen der det vil bli mulig å sammenligne, og å se forskjellene, i oppvekstvilkårene. Mens den eldste generasjonen opplevde barndoms- og ungdomsår med høy arbeidsløshet og slitet for å få endene til å møtes, opplevde de yngste økende velstand på 50-og 60-tallet. Selv om de yngste hadde sin barndom og ungdom i de første ti-årene etter krigen så var det generasjonen før som bidro til denne utviklingen. Sakte men sikkert fikk stadig flere det bedre. Nye jobber førte til økt etterspørsel etter arbeidskraft, og det førte igjen til at nye boligprosjekter kom i gang for å dekke boligtilbudet til dem som var på flyttefot. Sammen vil vi kunne få et godt innblikk i hvordan de på hver sin måte opplevde de første ti-årene etter krigen.

Fristen for å sende inn bidrag er 1.november.

tirsdag 3. september 2013

Elevlister fra Katedralskolen

I dag ble det en tur på SAT igjen. Denne gangen var det rundt 20 stykker som var der.
Formålet denne gang var å se om jeg fant informasjon om min farfar i listene over dem som hadde gått på Katedralskolen i Trondheim. I listene som sto i resepsjonen fant jeg både elevlister og klasselister. Dessverre viste det seg at de ikke var så lett å få til gjennomsyn siden de ikke var riktig ordnet enda. men jeg fikk gitt beskjed så kanskje jeg får se de neste gang. Kunne jeg finne informasjon andre steder?  DIS-ST hadde slektsverksted, så jeg forhørte meg litt der. Årbøkene kan være et alternativ til å finne informasjon. Muligens må jeg kanskje på Gunnerusbiblioteket eller Katedralskolen. På torsdag er det møte, så jeg skal spørre om SAT har noen årbøker liggende før jeg går til de andre stedene.

lørdag 20. juli 2013

Fru Guri av Edøy






For en måned siden var jeg på tur med DIS-Møre og Romsdal til Smøla. Der var vi blant annet innom Edøy og kikket på Edøy gamle kirke. Nedenfor kirken ligger Gurisenterert hvor spillet "Fru Guri av Edøy" blir satt opp. Jeg har alltid hatt lyst til å se forestillingen, så det ble enda en tur til Edøya. Det var spådd dårlig vær, men heldigvis tok værmeldingen feil. Litt kjølig, men det ble fort glemt da forestillingen startet. Det var bra lyd så alle fikk med seg hva som blir sagt, det er viktig når handlingen er satt opp utendørs. Flinke skuespillere var det også. Med pause på ca 15 minutter varte det ca to timer. Det var en flott forestilling som jeg anbefaler alle å se.

torsdag 20. juni 2013

Sommertur med DIS-Møre og Romsdal til Smøla

55 personer hadde meldt seg på årets tur med DIS-Møre og Romsdal til Smøla den 15. juni. På fergekaia i Molde hadde de første møtt fram, de fra Sunnmøre kom med fergen klokken 8.


Det ble en rolig tur til Seivika, der flere kom på bussen. Det ble blant annet tid til kaffe og svele på «MF Bjørnsund». På andre siden hadde vi kommet til Tustna. Vi fikk orientering på veien over til Sandvika hvor det var enda en fergetur. Denne gang «M/F Edøyfjord» med overfartstid på rundt 20 minutter.


Etter ilandkjøring på Edøy fikk vi litt orientering om den nye ferja «Edøyfjord» som ble overlevert til Fjord1 i januar 2012. Den er bygd for å brukes i åpne havstrekk. Gurisenteret ligger rett ved fergekaia, det åpnet i 2009. Det er også på Edøy at «Fru Guri av Edøy» spilles hvert år. Første stopp var Edøy gamle kirke. Først fikk vi høre om om Edøy sokn som besto Smøla, Tustna og en del andre øyer. I 1990 feiret Edøy kirke 800-årsjubileum. Kirken var sannsynlig bygd i to etapper, det ser en på steinmurene. Opprinnelsen til kirken var et gårdskapell. Orgelet er fra 1990 da kirken feiret 800 år. Kirkeklokkene er stemt i E og G-dur, som ble valgt etter første bokstav i fornavnene til Eilert og Guri Hagerup. Etterpå ble det anledning til å se litt omkring. Så dro vi videre og underveis fikk vi informasjon om steder som vi passerte, Hestøta med skalldyrindustri, Rosvoll og den gamle prestegården.


Neste stopp var Jøstølen der vi tok båt til fiskeværet Ringsøy. Ved ankomst fikk vi servert kanapeer. Etterpå var det informasjon om fiskeværet. Vi fikk høre om fiske fra slutten av 1800-tallet og framover, og litt om væreierne. Av andre ting vi fikk høre om var dampbåt som hadde rute fra Kristiansund. Det betydde bedre kommunikasjon for dem som holdt til her ute. Telefonen var også et viktig kommunikasjonsmiddel, den hadde de fått installert så tidlig som i1905. Mer vanlig var det å skrive og motta brev til familie og kjente med nytt fra hjemme og ute. Ringsøy hadde eget postkontor som ble lagt ned i 1975..Vi forflyttet oss opp på haugen. Mens vi skuet utover øyer og hav ble det fortalt om de andre fiskeværene i området. Det var bosetting på flere av øyene, men når noen flyttet tok de husene med seg. På flere av øyene kan en derfor se hustufter. På Odden er det ikke hus i dag. Hallarøya var et fiskevær som Ringsøya, men etablert mye tidligere. Øya er fraflyttet men det er folk der om sommeren. De siste årene har det vært restaurering av flere hus her ute. Etter å ha hørt om folket og livet på øyene var det flere som benyttet anledningen til å ta en tur i butikken, og ellers se seg omkring.


Vi dro fra Ringsøya til Jøstølen og kjørte så over Røkmyrene og inn i Smøla Vindpark. Det er 68 vindmøller i Vindparken og gjennomsnittlig årsproduksjon på 450 Gwh. Etterpå kjørte vi til Dyrnesvågen hvor det var middag på Annies Gjestekro. Der fikk vi servert sosakjøtt med karamellpudding og kaffe til dessert. Praten gikk livlig rundt bordene, så det var tydelig at alle hadde en fin tur. Etter at middagen var ferdig kunne en sette seg ut og slappe av før bussen dro til Veidholmen.


På Veidholmen var det værvandring. Det var nydelig vær og mange benyttet den korte tiden til å se på rorbuene og hus. Havet lå blank og stille, en rak motsetning til vinterstormene som har herjet opp gjennom tidene. Huseierne holdt på å reparere på husene, så det var liv der ute.


Vi måtte videre og neste stopp var Norsk Myrmuseum hvor vi også fikk en orientering. Blant annet fikk vi høre at den spesielle næringsfattige myren gjorde at det oppsto store problemer under dyrkingsarbeidet. Problemene gjaldt særlig næringsmangel og gjødsling, men også dyrkingsteknikk. Selskapet Ny Jord etablerte derfor forsøksgarden Moldstad i 1937. Stiftelsen Norsk Myrmuseum ble etablert 1995. På gården kan en også se hvilke redskap en brukte, og elles informasjon om natur og jorden som biotop. Etter en liten stopp ved Kulisteinen satte vi kursen mot Molde.

mandag 27. mai 2013

Har du en slektsnøtt? spør på DISChat

Etter tv-programmer som "Hvem tror du at du er" og "Tore på Sporet" har mange startet med å lete etter egen slekt. Noen syns kanskje det tar tid å få svar, og har kanskje også andre spørsmål i forbindelse med slektsgransking. Da kan du gå inn på DIS-Norge, Slekt og data sine hjemmeside og logge deg på DISchat Der er det mulig å få rask hjelp hvis du lurer på noe. Hva kan du få hjelp til? De som er på chat kan blant annet gjøre oppslag i bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur og noen har slektsbøker som de kan slå opp i. Av annet kan nevnes er å få hjelp til å lete i kirkebøker og skifter. Er du heldig er det kanskje noen som har informasjon om akkurat din slekt. Diskusjoner omkring slektsgransking er det også der inne, og er det noe om temaet i media er chaten som regel det første stedet det blir kjent, og diskutert. Det er som regel alltid noen på chaten. Om du ikke får svar med en gang så bare vær pålogget så kommer det svar etterhvert. Velkommen til DISchat. ingen slektspørsmål er for store, ingen for små.

torsdag 4. april 2013

Møte i DIS-ST 4. april 2013

En halvtime før møtet startet begynte det å strømme på med med folk. Radene ble fylt opp og etterhvert måtte det settes opp fler stoler foran. Selv etter at møtet hadde startet kom de bærende på stoler. Rundt regnet skulle det være 120 stykker som hadde møtt fram. Over til kveldens tema: Digitalarkivet i ny drakt og nytt innhold - utfordringer og muligheter for slektsforskere. ved Finn K. Han fortalte først om hva Digitalarkivet (DA) inneholder: orginale kilder, transkriberte kilder, skannet litteratur og hjelpefunksjoner. Det var viktig å legge merke til at når det nye systemet er ferdig så legges det gamle ned. Noen kilder som kirkebøker, har av den grunn måttet få nye linker. Det vil si at de gamle linkene ikke lenger vil fungere. Vi fikk også en liten innføring i hvordan vi skal finne fram på DA sine nye hjemmesider og fikk sse hvilke linker som er under «Nyttig» på høyre side. Under «Snarveier» finner du blant annet linker til Folketellinger, skannede pantebøker og skannede skiftemateriale. Det er ulike måter å søke på i de transkriberte kirkebøkene, enkelt søk, avansert søk og å finne kilde. På den siste kan du angi periode og geografi. Så var det pause med mulighet til å kjøpe vaffel og kaffe eller brus, og å se på utvalget av bøker, CD og informasjonsmateriale som DIS-ST hadde lagt fram. Begge tilbud så ut til å være veldig populært. I siste delen av møtet gikk Finn gjennom noen av oppgavene i «Julenøttene» som ble lagt ut før jul.

fredag 22. mars 2013

Søk etter egen slekt

Denne kvelden skulle Slektsforum for Indre Nordmøre ha om å «Søke etter eiga slekt» på Sunndal Folkebibliotek. IKA Møre og Romsdal var også til stede for å informere. Det var IKA som startet møtet. Først fikk vi høre litt om hva som ligger i arkivene deres, som Kommunestyreprotokoller. De ligger ute på nettet. Etterpå fikk vi vite hvordan vi skal starte med å lete etter slekt: Gode tips er å spørre slekta, gå på nett og let på gravminner og i Folketellingene. I skiftene er det informasjon både navn på arvinger og hva som var i boet etter avdøde. Sølvskatten 1812 og manntall 1701 ble også nevnt som viktige kilder. Mange har slekt som dro til USA, her er emigrantprotokollene et viktig hjelpemiddel. «Slektsforum for Indre Nordmøre» fulgte opp og fortalte mer om å lete i kildene. Vi fikk informasjon om hva vi kan finne i kirkebøkene med eksempler. Også skifter og Folketellinger ble vist på veggen. At skriften kan være vanskelig å tyde var det eksempler på fra midten av 1700-tallet. Til slutt ble det informert om DIS-Norge, Slekt og data. Det ble vist eksempler fra søk på Gravminner og hva som ligger på Slektsforum. Det er planer om å starte opp DIS-Sunndal igjen etter at aktiviteten har ligget nede en stund. Det ble enighet om å ha møte 11. april.

torsdag 7. mars 2013

Møte i DIS-ST 7. februar 2013

Etter at årsmøtet var ferdig var det foredraget "Hva kan postkort fortelle", slektshistorie med utgangspunkt i NTNU-Universitetsbibliotekets postkortsamling. Vi fikk høre om postkortets historie På de første kortene var det ingen bilder. Da bildene kom var de først ganske små, senere ble de større. I 1905 ble det lov å skrive både adresse og tekst på samme side. På 1890-tallet var det nasjonalromantiske og bilde av norsk natur populært på kortene. Det var motiv fra byer, vestlandet, nord-Norge og Nordkapp. I slektforskningsperspektiv forteller kortene noe om familie og venner. Damene samlet på kort, og det var også de som skrev mest. Til slutt fikk vi se bilder av gamle kort, og lest opp noe korrespondanse mellom to søstre.

torsdag 7. februar 2013

Møte i DIS-ST 7. februar 2013

Det var mange som var på lesesalen da jeg kom dit ved halv fem-tiden. To timer til møtet startet så jeg gikk igang å finne relevant litteratur til en artikkel som jeg holder på med. Etter å ha kikket i hyllene fant jeg noe som kunne brukes. En gruppe fikk omvisning, på møterommet hjalp medlemmer i DIS til med å finne informasjon og ga personlig veiledning i slektsforskning. Tydelig at «Hvem tror du at du er» på NRK og artikler om slektsgranking i avisene har gjort at flere har blitt interessert i å lete etter slekten sin. Klokken 1830 var møterommet i 4. etasje fult, og selv da møtet ble åpnet kom det folk inn døren og flere stoler måtte settes fram. Tema for møtet var «Gamle norske adelsslekter og vakre våpenskjold». Vi fikk først høre om heraldikkens opprinnelse, mange adelsslekter ble første gang nevnt i forbindelse med det første korstoget i 1096. Merkene var først personlige, så ble de arvelig. Senere tok borgere og bønder det i bruk, så kvinnene. Neste tema var norsk middelalderheraldikk med fokus på kongelig våpenskjold og segl. Av de som hadde adelige segl var Bjarne Erlingsson, Jon Havtoresson, Erik Nikolasson, Erling Vidkundsson, Austrått-ættens våpen og Fru Ingerd`s segl. Mange av våpnene og seglene ble også vist på veggen under foredraget. I vår skal det gis ut en ny bok på NTNU Gunnerusbiblioteket, Schønings våpenbok av Harald Nissen og Terje Bratberg. Gerhard Schønings manuskript er utgangspunktet for den nye boken og vi fikk et lite innblikk i arbeidet med boken. Foredraget ble avsluttet med en oversikt over adelige våpenbøker og årbøker innen tema heraldikk. Etter pausen fortalte Finn K om «Hvem tror du at du er – bak kulissene» programmet der Ingrid Lorentzen var med. Først litt om idéen bak programmet, at kjente folk skal få hjelp til å finne slekt. De velger en linje og følger den bakover. Så var det om fasene i produksjonen, og hvordan de gikk fram for å lete opp informasjon. Matias Johansson Sund og Berit Stephensdatter Quax ble brukt som eksempel. Nevnt ble også at Berit har aner til Skanke, men så langt tilbake gikk de ikke. For de av oss som har Skanke i slekta er det mulig å finne mer om dette ved å ta utgangspunkt i Skankeboka, og deretter å gå til kildene.

torsdag 10. januar 2013

Møte i DIS-ST 10. januar 2013

Leder Per åpnet møtet og ønsket alle et godt nytt år og fortalte litt om dagens program før han ga ordet til Finn K. Han fortalte om årets julekalender som han lagde for oss medlemmene i DIS-ST. Det var 24 som hadde svart på de 18 spørsmålene, så ble det premiering. Etterpå var det kveldens hovedtema «Husmannsvesenet på Byneset og utvandringen herfra til Amerika». Forfatterne presenterte boken "Husmannsvesenet og utvandringen til Amerika" som Byneset historielag ga ut i november. Først fikk vi høre om historielaget som ble stiftet i 1994. Etterpå fortalte dem om husmann og husmannsvesenet. Det var flest husmenn på midten av 1800-tallet før det gikk nedover. I 1900 var det 30 200 husmenn. Husmannsplassene lå i utkanten av gårdens eiendom. Ungene måtte også hjelpe til, mange var gjetere. Potetplukking og å luke ugress var også noen av oppgavene dem hadde. Fra omkring 1860 økte utvandringa, og der ingen sto klar til å overta husmannsplassen gikk den tilbake til gården eller grodde til. De første dro med seilskip, på 1860-tallet kom dampskip. Videre transportmiddel var tog, og senere skip etter at Eriekanalen ble ferdig mellom Atlanterhavet og de store sjøene. Så litt om hvordan det gikk med dem som dro. Etter pausen fikk vi høre om Granby gård i Selbu og planene for den i årene som kommer.