Det oppstod en feil i denne gadgeten

torsdag 6. desember 2012

Møte i DIS-ST 6. desember 2012

Jeg dro tidlig for å få litt tid på lesesalen før møtet startet. Representanter fra DIS var på plass på møterommet og på lesesalen var det flere som holdt på med å lete i dokumenter, bygdebøker og andre ting. Til tross for at det var under -10 hadde mange funnet veien til det siste møtet i år. Klokka 1830 ønsket lederen velkommen til det tradisjonelle julemøtet i DIS-Sør-Trøndelag. Før dagens foredragsholder slapp til, informerte leder om aktivitetsprogrammet for våren 2013. Dagens tema var «Juletradisjoner i Rørosdistriktet». Vi fikk høre at lyset står sentralt i jula siden det er den mørkeste årstiden. Før i tiden, da det ikke var strøm var dem avhengig av ovnen og talglys. Når lyset sluknet ble det mørkt og all aktivitet opphørte. Lysstøping hørte årstiden og førjulstiden til. På julaften måtte alt arbeid være ferdig til kirkeklokkene ringte jula inn klokka 17. da ble også jula «skutt inn». Husdyra skulle også ha det bra i jula. De fikk masse mat og vann, og gjerne en godbit også. Mange trodde at kyrne begynte å snakke på julekvelden og klagde til Jomfru Maria hvis de ikke fikk godt stell. Jula var helligdag, og fra gammelt av var det forbudt drive jakt på fugler og vilt i den tiden. Av mat var fisk og kjøtt julemat. På gårdene hadde de gris som ble slaktet. Julehøytiden betydde at det beste av mat skulle stå på bordet, og det var finere enn maten de fikk til hverdags. Etter foredraget var det grøt, kaffe og kake. Til slutt vil jeg takke Anne for alle vaflene og kaffen som hun har lagd til oss på møtene i år.

lørdag 10. november 2012

Arkivdagen 2012

Ved ankomst til DORA var det mulighet til å få noe å drikke og å bidra med historier på utstillingen om Møteplasser som var i første etasje. Det øvrige arrangementet foregikk i tredje etasje der det var lesesal og møterom for DIS-ST, og i fjerde etasje hvor det var kafé og foredrag. Dagen ble åpnet med presentasjon av arkivet og kunstutstilling. Første foredrag var om spor av møteplasser i arkivene. Vi fikk høre om utveksling av informasjon om kommunikasjon. Før i tiden ble viktig informasjon til innbyggerne kunngjort med trommeslag i alle gater og der folk møttes, eksempel på gatehjørnene.. Det var også andre møtesteder. Eksempel fra arkivet viser at det i farskapssaker kunne stå «Vi møttes på dans». Det ble også vist eksempler fra arbeiderbevegelsens arkiv. En annen måte å treffes på var på promenader. I Trondheim var det Nordre gate som ble det viktige møteplassen. Der viste de fram den nye moten, og hadde kaffe på Erichsen. Foreningene var også et sted mange møttes. Eksempel avholdsforeninger. Der var det mange aktiviteter som avisutgivelser og framføringer av ulike slag. Folkets Hus var møteplassen for arbeiderforeningen Link til hjemmesiden er http://moteplassen.wordpress.com/ Neste foredrag var om digitale møtesteder, trender og konsekvenser. Møteplassen er i tillegg til det som er nevnt over også et sted for informasjon og samhandling. Det er tre trender på det digitale området:Tilgang, deling og samhandling Dette gjøres på Facebook, blogg og e-post. Arbeidet legges ut på «rom» så andre kan dra nytte av det. Eksempler som ble vist var filmer som var lagt ut på kulmin. Til slutt fikk vi en gjennomgang av Trondheimsbasen 2013. Etterpå kunne dem som ville gå på møterommet innenfor lesesalen og snakke med representanter for DIS-ST og få hjelp til å lete etter slekt.

tirsdag 6. november 2012

Temakveld i DIS-ST 6. november 2012

Det sure høstværet hindret ikke folk i å ta en tur på Gunnerusbiblioteket denne kvelden. På programmet sto slekt og lokalhistorisk litteratur som har kommet ut i 2012. Først fikk vi informasjon om «Bibliografi over gards- og ættesogene i Norge». Den har kommet i ny utgave i år (8. utg. 2012). Så fikk vi informasjon om den nye utgaven av «Våre røtter». Neste tema var slektsbøker. Av de som ble nevnt kan nevnes «Slekten Bøvig» av Edv. A Bøvig og Torbjørn Justnes.»Slekta» en bok om etterkommerne etter Anne og Ole Lislien, Lyngdal i Numedal av Jan Hellik Lislien. Blant bøkene var også en roman som er basert på livshistorien til Jacob Hansen og Marthe Olsdatter Rustad. Den heter «Pågangsmot: historien om Jacob og Marthe – og deres barn» og er skrevet av Åse Thronstad Ytrestøyl. Også «Slekter i Indre Balsfjorden» av G A Skogan ble nevnt. Det har også kommet noen bygdebøker. Byneset Historielags Bygdebok VII, Vefsn Bygdebok og «Øyfolket, en vandring i Herøy kommunes historie» fra Herøy i Nordland. Til slutt ble årbøkene presentert. Blant annet Årbok for Rana og «Strinda». Fra Strinda Historielag. For dem som var interessert var det lagt ut flere bøker som de kunne se på, som «Årbok for Nordmøre 2012» og «Lofotboka -12». det var også lagt ut flere bøker som var aktuelle. Etterpå kunne den som ville søke etter bøker i BIBSYS.

lørdag 27. oktober 2012

Slektsforskerdagen 2012

Årets slektforskerdag var som vanlig på Trondheim folkebibliotek. Da jeg ankom hadde alle kommet på plass med sine stands, og gjorde de siste forberedelser. En datamaskin skulle kobles til, et slektprogram skulle åpnes og en ekstra stol skulle på plass. Klokken 11 ble dørene åpnet og det tok ikke mange minutter før de første sto foran informasjonen til DIS-ST. Det ble bladd i bøker og informasjonsmateriell. Den nye Trondheimsbasen 2013 var tilgjengelig på CD. Første foredrag var om hvordan komme i gang med slektsforskning. Blant annet fikk vi høre om hvor viktig det er å få informasjon om bilder, papirer og andre ting som vi har liggende etter besteforeldre og oldeforeldre. Det er viktig at vi får navn på personene på bildene før det er for sent. Om det er en som ikke vet, kan du spørre andre i familien. Det er også en fin måte å få kontakt med slektninger. I det videre arbeidet er også gravminner viktig. For dem som bor langt unna er det mulig å søke på DIS sine hjemmesider for å se om de finner hvor slekta ligger begravd. Sperrefrist er viktig å kjenne til. Folketellingene har for eksempel 100 år. Da FT1910 ble gjort tilgjengelig var det mange som satt oppe og ventet. For noen ble det en sen natt... Hvilke hjelpemidler har slektsforskeren? Av bøker som ble nevnt var «Våre røtter» av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg, «På sporet av deg selv» av Tore Strømøy og Finn Karlsen, Norsk historisk leksikon, «Norsk slektshistorisk bibliografi» og «Herred, prestegjeld og sogn i Norge». Den siste boka viser hvordan prestegjeldene har forandret seg gjennom tidene. Nyttig å vite når du leter i kirkebøkene. Til slutt ble det informert om Digitalarkivet, Riksarkivet, Statsarkivet i Trondheim (SAT) og de forskjellige slektprogrammene. Innimellom ble det også noen gode historier som falt i smak hos tilhørerne. Neste foredrag var om oppgraderingen av Trondheimsbasen. Den nye utgaven TB 2013 ble presentert. Den nye versjonen inneholder over 1.1 million poster på personer som er registrert i kommunene Byneset, Leinstrand, Strinda og Trondheim i perioden 1840-1934. Antall kilder er over 200. En rekke nye kilder er lagt til i denne oppdaterte versjonen blant annet flytteprotokoller, emigrantprotokoller og folketelling 1875 for flere kommuner. I tillegg er flere kilder til originalkildene som sjømannsprotokoller og dødsmeldinger tatt med. Vi fikk demonstrert ulike søkefunksjoner. Ved søk på Anders ble det funnet 11574 personer med det navnet i databasen. Navnene er normalisert for å gjøre det enklere å finne personen vi leter etter. Det ble også søkt på gater. Trondheimsbasen er et søkeverktøy mot mange kilder. Vi fikk se både kirkebøker og kartfunksjoner. CD var til salgs hos DIS-ST og tilgjengelig for både Windows og Mac. Det var litt tid til siste foredrag, og den ble benyttet til å se seg omkring Det var demonstrasjon av slektprogram og DIStreff. Strinda Historielag var også tilstede. Der kunne vi se i et utvalg årbøker som var lagt fram. Siste foredrag var om hva postkort kan fortelle om slektshistorie. Postkortene fra tiden rundt århundreskiftet er meget vakre kort. I 1905 ble baksiden to-delt slik vi kjenner det i dag. Vi fikk også se eksempler på julekort og påskekort. Mange gikk til fotografen for å ta bilde av seg selv. Kortene ble sendt til familie og venner. Ved å se på de får vi et innblikk i datidens moter og hvordan slektningene så ut. Noen av bildene finner vi i bøker som «Studentene fra 1923» og «Norske skolefolk». Språket har forandret seg de siste hundre år. Det fikk vi høre under opplesning av korrespondanse.

fredag 19. oktober 2012

Jeg har adoptert en eidsvollsmann

I et par uker her jeg lett fram informasjon om Eidsvollsmannen Ole Clausen Mørch fra Kristiansand. Bakgrunnen var at jeg hadde valgt oppgave om han i LOST Når jeg først hadde funnet informasjon var det ikke lenge før jeg fikk spørsmål om å bli med på "Adopter en Eidsvollsmann". Slik ble det til at jeg sitter å sysler litt i de sene kveldstimer. Jeg var så heldig å få tilsendt litt mer informasjon, og har da litt mer å gå ut fra i tillegg til det jeg fant selv. Det er alltid noe som skal letes opp, en fødsel, en dåp eller andre ting som kan legges til. Samlet gir dette et noenlunde bilde av personenes liv og virke. Litt leting her og der, så finner jeg noe om hvor dem jobbet og hva dem ellers drev med. Etterhvert som jeg holder på blir det litt mer informasjon om personene. Når jeg har funnet en ting så er det bare å lete videre og se om jeg kan finne noe mer.

torsdag 4. oktober 2012

Møte i DIS-ST 4. oktober 2012

Tema på månedens møte var bruk av bilder og personopplysninger i sosiale medier. Alle kan legge ut bilder og opplysninger men det er noen kjøreregler som er viktig å kjenne til. Vi fikk en liten innføring i opphavsrett og hvilke lover som gjelder som personvernlovgivningen. Hvilke opplysninger kreves fra de sosiale medier? Dette ble også tatt opp. Det vanligste er at de krever navn, fødselsdato og år når du melder deg på facebook. Også andre nettsteder krever slik informasjon. Hvilke kjøreregler finnes på nettet? Det er knyttet opp mot lovverket. Det er opphavsrettigheter i forbindelse med publisering av bilder på nett. Det er den som har tatt bildet som har rettighetene. Reglene er også slik at selv om det er bilde av deg så må du spørre den som har tatt det hvis du vil publisere det på nettet. Kan alle bilder publiseres uten samtykke? Nei, bare bilder som er tatt i offentlige sammenhenger der det er mange folk. Eksempel på et kjøpesenter og på åpne møter der det er mange folk kan det tas bilder. Grunnen er at det ikke fokuseres på enkeltpersoner, men på innholdet, eksempel en artikkel fra et åpent møte. Er det bilder av barn skal de ikke publiseres, særlig der de kan gjenkjennes. Her er det mange foreldre som gjør feil. Er det bilder av enkeltpersoner må det innhentes samtykke før bildet kan brukes.   Etter pausen fikk vi informasjon om hvordan vi kan bruke sosiale medier som  Facebook, Twitter og  blogger i slektsforskningen. Vi fikk også se eksempler fra de forskjellige mediene.

torsdag 6. september 2012

Møte i DIS-ST 6. september 2012

Så var det klart for høstens første møte i DIS-Sør-Trøndelag. Jeg var på lesesalen ved 15-tiden. På tilstøtende rom var flere fra DIS og arkivet igang med å hjelpe de som ville lete etter slekten. Jeg satte med ned med Frøyaboka 2 for å finne informasjon om Froan i gamle dager. Der sto det om Sørburøy, Sauøya og Nordbuan. Så var det informasjon og omvisning i magasinene. En del var kjent fra diverse foredrag som jeg har vært på, men det var mye nytt og... Så fikk jeg omvisning i magasinene, der hadde jeg aldri vært før. Tema for høstens første møte var «Tatere og reisende». Vi fikk høre om at de kom til Norge på begynnelsen av 1500-tallet. Mange var ikke konfirmert, derfor jobbet de som nattmann. På 1700-tallet ble det bygd tukthus der tatere ble satt inn. På 1800-tallet var det en fornorskingsperiode med kristning, fattiglov og Vergerådslov. 1900-tallet var det satset på å utrydde et folks egenart gjennom løsgjengerloven, sterilisering og forbud mot hestehold, Norsk misjon blant hjemløse og Svanviken. Av bøker som er skrevet om tatere ble følgende nevnt: Martin Johan Mathiassen Skou, «Paa Fantestien» Alf Prøysen «Det var da, det, og itte nå» Gabriel Scott «Fant» Av kilder til taternes historie kan nevnes amtsmannsprotokoller, tingbøker, tukthusprotokoller, fattigstyreprotokoller, kirkebøker, barnehjem og Svanviken arbeidskoloni. I dag kan dette brukes til slektsgransking, forskning og rettighetsdokumentasjon. Til slutt fikk vi informasjon om den nye Trondheimsbasen som skal bli ferdig til slektsforskerdagen.

mandag 20. august 2012

Lost 2012 og oppgaven om en eidsvollsmann

Det var knyttet store forventninger til LOST-helgen 2012. Oppgavene skulle leveres ut fortløpende gjennom hele helgen og siste innlevering var satt til søndag klokken 20.00. Klokken 21 ble helgeoppgaven utlevert. Der skulle jeg ta utgangspunkt i en eller flere av følgende eidsvollsmenn: Jens Schow Fabricius, Peder Johnsen, Erich Haagensen Jaabech og Ole Clausen Mørch. Skulle jeg gi meg i kast med den? «Adopter en eidsvollsmann» hadde vært nevnt på chaten, så var det lagt ut informasjon på DIS sine hjemmesider og på arkivverkets sider. Jeg kikket på oppgaven og for meg flere timer begravd i gamle dokumenter med utydelig og vanskelig skrift som måtte tydes. Med andre ord et prosjekt som jeg ikke så noe ende på hvis jeg først startet. Allikevel bestemte jeg meg for å prøve meg på oppgaven. Kanskje jeg fant noe. Etter å ha lest oppgaven en gang til falt valget på Ole Clausen Mørch fra Christiansand. Etter litt fram og tilbake i kirkebøkene fant jeg faktisk giftemålet med Catherine Margrethe Tobiesen. Det ga den starten jeg trengte for å gå videre. Dette begynte å bli interessant. Neste søk var FT1801. Etter litt søking fant jeg rette person og litt andre opplysninger. Store Norske Leksikon på nett ble brukt for å innhente flere opplysninger, likeså siden til Eidsvoll 1814. Begravelsen ble det vel litt verre med? Jeg fant at han døde i Oslo. Nytt søk sa Oslo Domkirke, så da gikk veien til skannede kirkebøker for Domkirken. Etter noen raske klikk var jeg på rette kb og noen sider lenger fram kom jeg til rette person. Ikke så vanskelig allikevel men bare en hører Oslo så tenker en på alle kb som må skumleses før en finner rette person. Når jeg først hadde kommet så langt måtte jeg gå videre. Han hadde jo noen barn også. Av barna så valgte jeg å lete opp informasjon om Claus Olsen Mørch (1801-1864). Jeg fant dåpen i kb for Kristiansand (4. februar 1801) og giftemål med Anne Luise Meyer 17. desember 1825 Oslo Domkirke. Det var bare å gå inn på skanna og finne neste kb for Domkirken. Verre var det altså ikke. Jeg var imponert over hvor lett det var, og jeg som hadde sett for meg timer med masse dokumenter. Dette gikk som sagt veldig bra, så jeg fortsatte. Han hadde flere barn, og en av dem var Johanne Birgitte Elisabeth Mørch. Hun var født 29. juli 1830 Oslo døpt 29. oktober. Ikke så vanskelig å finne den heller. Litt leting på andre sider ble det også. Der fant jeg ut at hun giftet seg med Winscentz Ihlen. Da jeg jobbet med oppgaven fikk jeg en aha-opplevelse. Det var ikke så vanskelig som det så ut til i begynnelsen. Jeg hadde gjort prosjektet «Adopter en eidsvollsmann» vanskeligere enn det var. Det var jo så mange som det skal finnes opplysninger om. Men faktisk er det mulig hvis du velger en person og bruker tiden. Rett før oppgaven skulle leveres inn gjorde jeg et siste søk, og da fant jeg bilde av huset til Ole Clausen Mørch. Kanskje det er mer informasjon der ute? LOST er slutt for denne gang, og jeg har lært noe om en eidsvollsmann.

mandag 13. august 2012

Overfylt og hjemmekoselig?

«Skap forandring» er tema for årets IKEA-katalog, og det ser ut til at kundene følger oppfordringen allerede samme dag som katalogen har ankommet varehuset. Traller med flatpakker, ting og tang triller gjennom kassen og ut i bilen. Etter at monteringen er ferdig må det gamle ut, men så enkelt er det nok ikke. Når du tenker deg om kan den gamle stolen brukes enda, og den blir plassert borti et hjørne. Den nye vasen blir satt godt synlig i hylla mens den gamle blir satt litt ute av syne. Da er det at jeg har kommet til kjernen, når ingen hiver noe blir det overfylt. Akkurat, overfylt, for de tar jo aldri noe ut når noe nytt kommer inn. Jeg har faktisk måtte sno meg mellom møbler, bord og lamper for å komme fram, og mens jeg gjorde det måtte jeg passe på at jeg ikke rev ned det som måtte stå omkring. Det er tross alt snakk om kjære eiendeler. Stiv og støl fikk jeg endelig satt meg ned. Ingenting er som å omgi seg med masse ting, det er nettopp det som gjør det hjemmekoselig. Det var akkurat dette som fikk meg til å tenke på noen av bildene fra interiørbladene. Der bugner det også over av ting og tang. Jeg er fristet til å kalle noen av bildene «systematisk overfylte rom». Men når de rette personene blir satt på saken blir det orden samme hvor mye som står omkring. Da har det plutselig blitt drømmehjemmet.

søndag 22. juli 2012

LOST i slektsforskning

Helgen 17 til 19. august er det igjen tid for LOST-helg. Jeg har vært med på de to forrige LOST-helgene. I «oppvarmingsoppgaven» ble jeg utfordret til å fylle igjen «hull» i basen gjennom å lete opp en person og å finne kildedokumentasjon. Jeg fant Edvard Kristian født 25.01.1892 Foreldre: Peder Hansen og Johanna Persd, Bosted: Nordbotten (Hitra) og døpt 17-04-1892 og la inn kilde fra kirkebok og folketelling 1900 for Fillan (Hitra). De andre oppgaver ga andre utfordringer som å bli kjent med slektprogrammet. En av oppgavene var å lage rapport og få nålevende til å bli NN. En utfordring for dem som ikke er så godt kjent med programmet sitt, men med litt tålmodighet ble også den oppgaven løst. Det å kjenne programmet er viktig for å å få full nytte av slektgranskinga. At oppgavene hadde ulik vanskelighetsgrad ga mulighet til å finne oppgaver som «passer» den enkeltes nivå. Men oppgavene skulle også få oss til å lete etter personer som vi kanskje hadde gitt opp å finne. Dem er det mange av, og det vare bare å velge. Så var det å lete i bygdebøker, kirkebøker, folketellinger, bygdebøker og andre kilder som kanskje kunne ha opplysninger. «tar et steg videre» i slektgranskinga. Med mange Ole Olsen og Anne Olsdatter i basen måtte jeg ha tunga rett i munnen. Var det flere bruk på hver gård kunne det lett bli rot hvis jeg ikke passet på. Det er slik vi finner ny slekt. Gjennom å delta på LOST blir vi ekstra nøye når vi leter i kildene. En side fram, to tilbake og en ekstra sjekk på forrige side. Jeg sjekket både en og flere ganger for å være sikre på at rette personer var funnet. Når navn og kilder var på plass var det bare å legge inn svaret på oppgaven og starte på neste. På denne måten ble flere hull i basen tettet samtidig som jeg hadfde det flott sammen med de andre som også løste oppgavene. Bli med på LOST helgen 17. til 19. august!

søndag 17. juni 2012

DIS-MR sin sommertur til Rauma 16. juni 2012

Med lange lyse dager var det igjen tid for DIS-Møre og Romsdal sin sommertur. I år gikk turen til Rauma kommune. Det tegnet til å bli en flott dag da vi sto på Molde fergekai og ventet på bussen. Da de som kom fra sørsiden av Romsdalsfjorden hadde kommet med ferga ble vi ønsket velkommen av leder Åge. Han ga mikrofonen videre til Britt Iren som skulle være guide på turen. Etter informasjon om turen ble deltakerne presentert. I år var det 47 som var med på turen. Vi sang vi DIS-sangen før bussen satte kursen mot Sølsnes. På vei ut fra Molde fortalte Britt Iren blant annet om Retiro og Kviltorpkrysset. Vi kjøret gjennom Fannefjordtunnelen til Bolsøya. Ved det gamle gravstedet står landets største bautastein, Tollpila. På Nesjestranda er det møbelfabrikk. Den tidligere husmorskolen er i dag videregående skole. Nye Veøy kirke var bygd i 1907. der var det også kirkestall. De ble bygd i 1907 samtidig med kirken. Mens vi ventet på ferga til Åfarnes fikk vi høre om Sølsnes gård. På overfarten ble det tid til både å trekke frisk luft og å ta bilder. Det var mange tyskere på ferga, så det er tydelig at turistsesongen har startet. Vi ble fortalt at Åfarnes betyr «neset der alle reisende farer forbi».Stedet har vært gjennomfartsåre fra langt tilbake i tid. Holmenstranda med gårdene Indre og Ytre Holmen suste forbi. Flere gårder ble også nevnt og mange var det nikket gjenkjennende til gårdsnavn som slekta kom fra. Bussen svingte av hovedveien og kjørte mot Rødven. Eidsbygda med Eid kirke fra 1797 altertavla er fra 1660. Så kom vi til første stopp, Rødven stavkirke. Det var smale og harde benker, og da det ble påpekt sa en at «en skulle ikke sitte godt i en kirke. Den lokale guiden fortalte at kirken var fra 1300-tallet, men at noe av den også var fra 1100-tallet. Videre fikk vi høre at under et kraftig uvær på 1690-tallet ble takrytteren helt ødelagt. For å holde menigheten våken ble det gått rundt med en klokke. Gudstjenestene var lange og noen og enhver kunne nok dupper av både en og to ganger. Etterpå kikket vi oss omkring i kirken og på kirkegården. Så var det tid for lunch i kulturlåven på Klungnes. Etter at vi hadde spist karbonadesmørbrød og kake fikk vi foredrag om Skottetoget i 1612. Vi fikk høre om marsjen mot Gudbrandsdalen og slaget ved Kringen. Dert var Pillarguri som varslet da skottene kom nedover Gudbrandsdalen. Fortellingen om Pillarguri dukket opp 150 år etter slaget, og det er derfor usikkert om det er en person som har levd. Etter at foredraget var ferdig kjørte vi videre. Vi kjørte forbi konfeksjonsmuseet (Oddfred Tokles konfeksjonsfabrikk) i Isfjorden. Det er en del av Romsdalsmuseet og her kan en få informasjon om norsk konfeksjonshistorie. Når vi først var på veien mot Åndalsnes ble det fortalt at veien var ferdig i 1869. Det var en medvirkende årsak til at turistnæringen i området økte. Raumabanen fikk på sin side betydning for befolkningsutviklingen da den sto ferdig i 1924. På Devold gård samlet vi oss på noen benker for å høre gårdbrukeren fortelle om Romsdals marked. Først fikk vi høre om forbindelsen mellom Devold gård og O A Devolds Sønner i Langevåg. Niels Devold fikk opplæring i farging og veving og startet virksomhet i Ålesund i 1818. Romsdals marked ble for første gang nevnt i kildene i 1533. På 1700-tallet var det Norges største marked. Det var et marked for bytte og dekket behov for blant annet tjære, salt og never. Det var kjøpmenn fra Bergen og Kristiania som kom dit, senere kom det også kjøpmenn fra Ålesund og Molde. Opplendingene kom over Lesja med opptil 3 000 hester. I 2004 lagde Oddgeir Bruaset en film «Vegen mot Romsdals marked» som ble vist på NRK. Etter foredraget gikk vi til elva for å se på stedet der markedet var. Det begynte å småregne så det var godt å komme inn i en varm buss. Siste stopp var Trollstigen Camping og gjestegård. Der var det middag og dessert. Etterpå kunne den som ville se i suvenirbutikken. Samme dag som vi var der var det offisiell åpning av Nasjonal turistveg Geiranger – Trollstigen. Det var en del trafikk, og mens vi var der kom det to busser med turister. På vei til Vestnes ble det ingen stopp. Vi passerte i rask rekkefølge Innfjorden, Måndalen med Voll kirke og Våge. Gjermundnes er et gammelt fergested Der hadde samme familie fogdembete i 200 år. På Vestnes takket Åge for turen og et flott opplegg av Britt Iren. Sjåføren fikk også takk for å ha kjørt rundt hele dagen. De som bor på sørsiden av Romsdalsfjorden takket for seg mens vi andre tok ferga til Molde. Takk for en flott tur.

torsdag 12. april 2012

Møte i DIS-ST 12. april 2012




Dagens tema var Nordmændene i Amerika -om slekt i USA og havn vi kan finne i bøkene til Martin Ulvestad. Først fikk vi høre om Martin Ulvestad som var født 1865 i Volda. Han var konfirmert 2. oktober 1881 i Volda kirke. Han kom på besøk til Norge 1895. Av bøker som han ga ut var en engelsk-norsk ordbok, senere kom "Norge i Amerika" med kart. Martin fikk også ST.olavs orden.

I boken "Nordmændene i Amerika" (første del gitt ut 1907 og andre del 1913) er det informasjon om nordmenn som var i USA på 1700-tallet. Det er også statistikk og historie over nordmennene som bosatte seg der. Det er også informasjon om nordmenn i offentlige stillinger, læreranstalter og kirkesamfunn. Til slutt er det sammendrag. Bøkene er på engelsk og norsk.

Etter kaffepausen fikk vi informasjon om aktivitetene framover, BetaDigitalarkivet og Trondheimsbasen 2012.

onsdag 21. mars 2012

MS Nordstjernen på sin siste Hurtigrutetur






I dag var jeg på kaia for å se på «MS Nordstjernen». Den var på sin siste tur langs kysten og nå skulle den ligge til kai noen timer før den satte kursen mot Kristiansund. Ved siden av lå «Polarlys» og det var da jeg så den det gikk opp for meg hvordan utviklingen har vært.

Da «Nordstjernen» ble satt i hurtigrutefart var den et viktig innslag i dagliglivet til befolkningen langs kysten. Den sørget for at mennesker, gods og post kom fram, og den ble i likhet med de andre hurtigruteskipene et samlingspunkt for dem som bodde langs leia. I god tid før Hurtigruten la til kai gikk dem for å se hvem som dro og hvem som kom. Slik var det den gang og slik er det også i dag. Skipet lå til kai for en kort stund før det dro ut på nye eventyr. Mange er det som har stått på kaia og drømt seg bort mens dem så skipet sette kurs mot neste anløpssted.

Det er noe med det å komme ombord på et gammelt skip. Tiden går litt langsommere og alt går i sitt eget tempo langt unna den moderne verdens krav og forventninger. Når jeg ser meg omkring ser jeg spor etter årene langs leia, alle med sin historie å fortelle. Om kveldstimene på vei ut Byfjorden i Bergen, storm ved Stad, storm over Folla eller solfylte dager i Lofoten og på Øst-Finnmark. Innimellom hørtes passasjerene sine historier om livet langs leia, både fra i dag og fra tider som var. Samlet kan dette fylle flere tettskrevne sider for det er tross alt snakk om 56 år med historie.

torsdag 1. mars 2012

Møte i DIS-ST 1. Mars 2012




Ketil ønsket velkommen til årsmøte og medlemsmøte.det ble valgt møteleder, referert og to til å skrive under protokollen. Etterpå ble punktene gjennomgått. Nytt styre ble valgt til applaus fra medlemmene. Det ble også vedtat at leder skal representere DIS-ST på Landsmøtet i slutten av april. I år skal møtet være i Trondheim. Til slutt takket det gamle styret for seg og ønsket det nye styret lykke til.

Etter årsmøtet var det om Nemory of the world, verdensarvliste. I Norge ble det lagd en liste i 2011. Strekker seg fra kulisteinen på Edøya til programmet om Hurtigruta.
Arkivverket er med på lista, både alene og sammen med andre. Da kom de over på kveldens tema som er Røros kobberverk sitt arkiv. Gjennom verkets arkiv ser vi landets utvikling. Det er ikke et, men mange arkiv. Verket eide også områdene omkring der leilendingene bodde.eldste delen av arkivet er borte fordi svenskene brente Røros to ganger. Videre fikk vi høre om Dir. Hjort som skrev om kobbererket i den tiden han var der. Arkivene har vært flyttet flere ganger gjennom årene. Til slutt fikk vi se noen eksempler på det som er i arkivet

fredag 24. februar 2012

Fra skifter til kirkebøker på en, to, tre

Den siste tiden har det blitt mye skrivearbeid så slektgransking har det blitt lite tid til, inntil i dag. Det var tilfeldig at jeg startet med å kikke på skiftene for Rogaland på DA, og der fant jeg skiftet etter min oldemor Anne Marie Knudsdatter Ytrehus. Hun døde i 1917. Ti år senere døde sønnen Ottar, og han også fant jeg skifte etter.

Når jeg hadde funnet to måtte det være flere, så jeg "dro" nordover. men i Sogn og Fjordane var det lite å finne, så jeg fortsatte til Tjøtta i Nordland. Jeg sjekket Helgeland sorenskriveri. Der kunne det være noe, så jeg slo opp i basen for å finne noen dødsdatoer. Det fant jeg ikke fram til ca 1860, så jeg måtte inn på skanna kirkebøker og lete etter dødsdatoene til mine tipp-tippoldeforeldre Andreas Markus Eliassen og Beret Andersdatter.

Etter litt leting og tydehjelp fra chat og tydeforumet på DIS fant jeg at Andreas var født på Sletholmen i Skaalvær 27. juni 1820, hjemmedøpt 20 juni og stadfestet 8. august. Foreldrene var Elias Christophersen og Petternelle Nilsdatter på Sletholmen. Andreas giftet seg med Beret Andersdatter fra Slaaværlia i Ranen. Hun var født i 1808. i 1865 bodde de på Tåvær. Noen dødsdato fant jeg ikke, men derimot fikk jeg en link til kb der det sto at foreldrene til Andreas giftet seg et par måneder etter at han var født.

Når jeg først hadde funnet Andreas måtte jeg lete videre for å se om han hadde noen søsken. Det hadde han, jeg fant Enoch født 13. februar 1822 og Johannes 2. auguat 1823.
Sånn er det å lete etter slekt. Du starter med å lete etter noe og ender opp med noe helt annet.

torsdag 2. februar 2012

Møte i DIS-ST 02. februar 2012






Ketil ønsket velkommen til møtet og fortalte at vi skulle få høre 200 år gamle sjøfartshistorier. Tema for møte er kilder til kunnskap om trønderske sjøfolk under napoleonskrigene.
Det varierer i hvor stor grad sjøfartshistorien er synlig i lokalhistorien. Bergen var den store sjøfartsbyen med historie tilbake til Hansatiden mens Trondheim hadde en mer beskjeden historie. Det ble vist eksempler fra sjømannsrullene fra Trondheim by 1804-1807 og fra innrulleringssjefen i Bergen, mannskapslister 1804. Vi fikk også høre om hjelpekassen for trengende og uheldige sjøfolk og noen som søkte om støtte fra hjelpekassen. Både enker som hadde mistet mannen, og de som kom hjem fra engelsk fangenskap. Dette er maritim sosial historie. Videre fikk vi høre om mannskapet fra skipet "Den flinke" som ble tatt til fange og satt som krigsfanger på fangeskipet "Irresistble" i England. Etter napoleonskrigen ble mange sendt hjem fra London, det står i protokollen over hjemsendte sjøfolk som er oppbevart i Riksarkivet.

Etter pausen ble det informasjon om aktivitetene utover. Snikkarboden er åpen tirsdag kveld 18.00-21.00, torsdag og lørdag 11.00-13.00. 16. Februar er det temakveld på Gunnerusbiblioteket og årsmøte er 1. mars.

Så fortalte Finn K om kildene som er i SAT sine magasiner. En god start er å ta en katalog fra en sorenskriver eller byfogd og bla gjennom og se hva som kan være aktuelt. Det er viktig å få oversikt over hva som er av dokumenter. Lokal rettsinstans, tinglysing, bidragssaket, militære ruller hvor du kan finne hvor en person bodde fra år til år. Også i sinnsykeprotokoller kan det være noe å finne. Andre offentlige dokumenter er manntall, laugsvesenet, byens tjenestemenn, borgerskapet og overformynderi. Av militære kilder kan nevnes millitære ruller, mannskapsruller og justisprotokoller. I sogneprestarkivet kan vi finne korrespondanse, attester og kommunikantprotokoller. Personalia og lokalia inneholder ting som går på slekter, personer og steder. Det er også eldre aviser på arkivet.

Også fengselsdokumenter er å finne, og dokumenter om havn og fyr. Videre nevnte han at også politiet førte protokoller; dagsjournal, anmeldesesprotokoll og hotellfremmedbøker. Lensmannen førte dødsfall og oversikt over auksjoner. I forliksrådets protokoller kan du finne små og store bygdekrangler. Til slutt nevnte han branntakster som beskriver hvordan husene var og verdifastsettelsen av de.

søndag 29. januar 2012

Bygdeboka i dag og i morgen



Forleden dag kom busetnadsoga for Volda bind 4 b i posten. Den tar for seg Røyslida, Heltnane og Vikebygda som ligger i nærheten av sentrum. Ikke bare er gårdene tatt med, men også boliger som ligger i boligfeltene som har kommet til. kanskje litt uvanlig fordi bygdebøker som regel omhandler gårder.

Nye boliger har kommet på områder der det før var eng og dyrket mark. Familier flytter inn, og flytter ut når noen år har gått. Selv om mange også flyttet før, er nok stabiliteten i boligfeltene blitt litt mer ustabilt. Arbeidsmarkedet krever at en må flytte på seg hvis det ikke er mer arbeid å få der en bor nå. Andre ting kan også spille inn, som at boligen blir for liten eller for stor eller at de vil ha større hage. Det kan bety at en må flytte for å finne noe nytt som tilfredsstiller de nye kravene.

Mange steder har opplevd, og opplever, økt flytting både innenfor og til/fra kommunen. Det kan by på utfordringer i arbeidet med nye bygdebøker. Er det oversikt over alle som har flyttet? Skal de ha med de som også bodde i et hus i et par måneder eller bare de som har bodd der i lengre tid? Skal leietakere tas med eller ikke? Et annet spørsmål er om materialet vil bli så stort at bygdeboka i sin nåværende form vil forsvinne. Det er forskjell på en bygd med 2-3 000 innbyggere til 8-9 000 og når folk flytter mer enn før skal de mange bind til for å få oversikt over alle innbyggerne. Derfor har noen også begynt å gi ut bøkene på CD_rom. E-bok kan også være et aktuelt format for framtidige bygdebøker, men bare tiden vil vise i hvilket format som vil bli brukt.

torsdag 5. januar 2012

Møte i DIS-ST 05. januar 2011






Ketil åpnet møtet og sa at det er et år siden DIS flyttet møtene fra Rostenhallen til SAT. Han gikk gjennom hjemmesiden til DIS-ST og viste hvor aktivitetene og møteoversikten ligger. Så ble det orientering om siden til DIS- Norge.

Det ble også opplyst at det er få som benytter arkivet på ettermiddag onsdag og torsdag når det er åpent til klokken 18. Hvis ingen bruker tilbudet må arkivet stenge til vanlig tid klokken 15.

Tema for årets første møte var "Digitalarkivet - omlegging til nye nettsider og nytt søkesystem" ved Finn K. Det skal inneholde alt digitalt materiale som folketellinger, kirkebøker, emigrantprotokoller og digitalpensjonatet.

Hva med det gamle? "For det som en gang var, er borte" ( joh. åp. 21.4). Alt skulle endres fra 1. Januar, men er utsatt.

Hva er tilgjengelig på det nye stedet? FT 1910

Alt skal inn på den nye hjemmesiden.

Det er et testområde tilgjengelig på www.beta.digitalarkivet.no. Det er mulig å legge inn spørsmål, problemstilling og feil som har oppstått på debattforumet.

Søkemulighetene: 1. enkelt søk a lá Google. 2. Avansert søk med enkelt skjema. 3. Kildespesifikke søk, med spesielle skjema for hver kilde (type). Den siste er ikke klar enda.

Også de forskjellige søkemulighetene ble gjennomgått.

Etter kaffepausen var det mulighet til å stille spørsmål om Digitalarkivet.