Fish

søndag 11. januar 2015

Noen slektsforskertips til deg som ser på «Hvem tror du at du er»

I romjulen startet «Hvem tror du at du er» på NRK. Dette er sesong tre av det populære programmet. Gjennom programmene blir vi både «kjent» med personene og får et innblikk i hvordan det arbeides for å finne fram til anene deres. Nå får vi jo ikke se hele prosessen, da ville jo programmene tatt mange timer. Men vi får et innblikk når det blir lagt fram kopier av kirkebøker og folketellinger. De to kildene er et godt utgangspunkt for deg som vil starte, eller akkurat har startet med å lete etter slekta.

Kirkebøker og folketellinger er ofte de første kildene hvor vi leter etter opplysninger om personer. I kirkebøkene finner du når barnet er født, døpt og konfirmert og foreldrenes navn og bosted. Du finner også når foreldrene er født, noe som er et utgangspunkt for å lete etter de etterpå.
Det kan virke uoverkommelig å bla seg gjennom alle kirkebøkene. Men det er noe vi alle har gjort for å finne informasjon. Det er ikke så vanskelig som du tror men det gjelder bare å ha tålmodighet. En ting til som er verd å merke seg er at du på den måten plutselig kan finne informasjon om familiemedlemmer som du ikke har hørt om. Du ser et ukjent navn på et barn som er født på gården/hjemstedet som du kjenner igjen fra før, Du kjenner igjen navnene på foreldrene, og det er bare å føre inn barnets navn og fødsels/dåpsdato. Det er mye informasjon som har kommet på plass slik og da har du slått to fluer i en smekk.

I folketellingene finner du informasjon om familien og hvor de bodde. Dessuten er det informasjon om alder, sivilstand og yrke. I folketellingene ser du også hvor mange barn de hadde. For eksempel, har du funnet familien i folketellingen for 1865 kan du følge de i tellingene framover. Det kom telling også i 1875, 1891, 1900 og 1910. Med rundt 10 år mellom hver telling kan det være informasjon som mangler. For eksempel kan det være født et eller flere barn som døde tidlig og voksne som er døde. De er ikke registrert i neste folketelling. Familien kan også ha bodd flere steder i mellomtiden som det ikke står noe om. Husk å sjekk grundig at du følger de rette personene fra en telling til neste.

Er det noe du lurer på eller trenger hjelp til så har DIS-Norge, Slekt og Data en hjemmeside der du finner informasjon om slektsforskning. På hjemmesiden er det et slektsforum hvor du kan legge inn etterlysninger om personer og stille spørsmål. Det er også en chattekanal der, DISchat. Der er det alltid noen som er logget på, og som gjerne svarer på spørsmål om slektsforskning og hjelper til med å finne fram i kirkebøker og hjelper med å tyde vanskelig skrift. Om det ikke er noen som svarer med en gang du logger deg på, så ikke logg deg av med en gang. Vi som er på chat sjekker kanalen når vi setter oss foran skjermen, og da ser vi at du har stilt spørsmål. 


For å få litt bedre oversikt over hvordan du skal gå fram har jeg satt opp noen punkt.

I programmene ser du at de:
1.0 snakker med de eldste eller andre i familien
1.1 ser på gamle fotografi og spør om navn og annen informasjon
1.2 er på arkivet (Statsarkivet og Byarkivet) og ser på gamle dokument (kirkebøker, folketellinger m.m.)
1.3 snakker også med andre som kan ha informasjon om en eller flere i slekta

Når programmet er ferdig:
2.0. Følg punktene som er nevnt over
2.1 For dere som ikke har anledning til å gå på arkivet så ligger kirkebøkene og folketellingene på arkivverkets hjemmesider  http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket
2.1 Gå inn på hjemmesiden til arkivverket
2.2 Klikk på Digitalarkivet under Snarveier i høyre kolonne for å komme til oversikt over folketellinger og kirkebøker
2.3 Du kan begynne å lete

Har du spørsmål:
3.0 Gå inn på DIS-Norge, Slekt og Data
3.1 I venstre kolonne klikker du på slektsverktøy
3.2 det kommer opp underkategorier i venstre kolonne
3.3 Klikk på Slektsforum
3.4 Forumet kan også brukes av de som ikke er medlem av DIS-Norge
3.5 Registrere deg som bruker: Øverst midt på siden er det en firkantet boks, nederst på den kan du klikke deg inn lese om hvordan du registrere deg


DISChat:
4.0 Gå inn på DIS-Norge, Slekt og Data
4.1 I venstre kolonne klikker du på Slektsverktøy
4.2 Det kommer opp underkategorier på venstre side
4.3 Klikk på DISChat
4.4 Skriv fornavnet ditt og første bokstav i etternavnet
4.5 klikk på den grønne boksen, og du er på chatten

Lykke til !

torsdag 8. januar 2015

Møte i DIS-ST Januar 2015

Tema for årets første møte var «Nasjonalbibliotekets ressurser for slektsforskere». Allerede en halv time før møtet startet begynte det å fylles opp med folk. Et kvarter senere måtte de begynne å ta inn ekstra stoler og rydde bort et par bord for å få plass til alle. Det var tydelig at dette var et tema som mange var interessert i, og det skal heller ikke se bort fra at «Hvem tror du at du er», som går på NRK, også er en årsak til det store oppmøtet. Det var over hundre som hadde møtt fram. 

Ketil åpnet møtet og orienterte om aktivitetene utover vinteren og våren. Ny brosjyre var lagr fram, og var dessuten sendt som vedlegg i mail til lagets medlemmer.

Så var det foredrag om Nasjonalbiblioteket (NB) og websiden bokhylla.no. NB bevarer alt som blir utgitt i Norge, bøker, aviser, tidsskrifter og reklame. Et annet eksempel som ble nevnt var gamle bussruter.

Det var informasjon og demonstrasjon av bokhylla.no som har skannede bøker og aviser, og dessuten musikk og lydfiler. Som eksempel ble det tatt utgangspunkt i arkitekten Finn Rahn, som tegnet Hotel Bristol i Oslo. Som søkerord ble det skrevet «Finn Rahn» and «arkitekt». Dette var en person en visste lite om, men som en fant en del informasjon om ved å søke i bokhylla. Både dødsannonse og skiftebehandlingen i forbuidelse med dødsboet ble funnet i avisene. Det er også mulig å søke på navn og årstall.

Det ble også vist hvordan å laste ned bøker og aviser ved å klikke på hentekurven i høyre hjørne. Tilgang til aviser og bøker ble også tatt opp. For aviser er det bare utgavene fram til 1918 som kan leses hjemme, mens de etter 1918 bare kan leses på maskiner som står på biblioteket eller arkiv, og som har abonnement fra NB. Noen aviser er tilgjengelige uavhengig av årstall. Det er blant annet «Firda Folkeblad», «Nordlands avis», «Hardanger» og «Nordre Bergenhus Amtstidende». For bøker gjelder opphavsretten fram til 70 år etter forfatterens død. Etter det kan den publiseres fritt.

Etter pausen var det en orientering om DNA i slektsforsking og DNA-gruppen i DIS-ST. Der fikk vi informasjon om celler, DNA, haplogrupper, ulike tester og hvordan en skal lese resultatene. Til slutt ble det anbefalt en bok som tar for seg forskningen omkring dette tema: Bryan Sykes «Evas sju døtre. En fortelling om våre genetiske formødre». 







fredag 5. desember 2014

Julemøte i DIS-ST desember 2014

Dørene ble åpnet klokken 18 med gløgg og boksalg. Både årbøker og bygdebøker var lagt ut for salg, og mange fant noe av interesse. 

Så var det tid for årets siste møte, og jubileumsmøte siden DIS Sør-Trøndelag var 20 år i mai.

Først var det om historie og mattradisjoner - julematen.


Hedensk jul feiret de midtvinterblot

Gulatingsloven og Frostatingsloven fastslo at det var påbudt å brygge øl. Samburdaøl skulle brygges til allehelgensmesse. 

Det var kvinnene som brygget øl.



Den kristne julen var en fast kirkelig handling. Julen ble en gledesfest til minne om kristi fødsel og avløste gaveutdelingen som var på nyttårsfesten. Den ble flyttet en uke fram.

De vernet seg mot onde makter som Åsgårdsreia og Lussie ved å ha kors over dørene.

Det var vake til over midnatt juleaften. De hadde halm og sov på gulvet julenatta.



Julematen: Julematen er et begrep. Innholdet varierer fra sted til sted. De fleste steder er det lutefisk og møljetradisjon. Mølje stammer fra katolsk tid og lutefisk var det i Tysklnd i 1580.

I dag er den regionale tilhørligheten borte på grunn av flytting.


Så var det foredrag om DIS-ST. Vi fikk høre om prosessen fram til stiftelsen. Laget var det tredje som ble stiftet. Fra før var det to lag,  DIS Salten og DIS Hordaland. Vi fikk også se eksempler på brev og møtereferat fra de første møtene, og et nummer av medlemsbladet«Rota».

torsdag 27. november 2014

Temakveld i DIS-ST: Slektsbøker som hjelpemiddel i slektsforskningen

I dag ble det tur på Gunnerusbiblioteket for å høre om trykte slektsbøker som hjelpemiddel i slektsforskningen. Først var det om primær og sekundærkilder. Slektsbøker er sekundærkilder fordi vi leser om kildene. Slektsbøker er bøker som omhandler en eller flere slekter, for eksempel boken om slekten Blichfeldt.

Under punktet «Begreper i slektsforskning» fikk vi vite hva proband, etterslektstavle, stamtavle og anetvle var. Vi fikk se eksempel på stamtavle over Familien Due (1881) og slekten Lund av Mads Jenssøn Medelfart (1579-1638).

Oversikt over kilder til slektsbøker finnes blant annet i Morten Hansen«Norske slektsbøker» i 1865. Den har en oversikt over slektahistoriske bøker, tidsskrifter og artikler som er utgitt til 1963. «Norsk slektshistorisk bibliografi» av Jan Solem kom i 2001 og omhandler bøker, tidsskrifter og artikler fra 1964 til 2000.  I dag brukes BIBSYS for å søke opp bøker, tiddskrifter og artikler som omhandler slekt.

Foredraget ble avsleuttet med informasjon om Gunnerusbibliotekets samling av slektsbøker og stamtavler. Så var det litt om søkerprogram før den som ville kunne få et lite kurs i hvordan man finner slektslitteratur på BIBSYS.

torsdag 2. oktober 2014

Møte i DIS-ST oktober 2014

Tema for månedens møte var minneinnsamlingen "Mange stemmer fra levd liv". Vi fikk høre om, og se eksempler fra prosjektet om å samle inn livshistorier fra personer født før 1950.

Det er viktig at minnene blir skrevet ned og tatt vare på for ettertiden.

Samarbeidspartnene er Landslaget for Lokalhistorie, DIS-Norge Slekt og Data, Norsk folkeminnelag med flere.

Hvem kan levere:
- de som er født før 1950
- uansett språk eller målføre
- fra alle landsdeler
- både store og små hendelser er av interesse
- dette er ingen litteraturkonkurranse
- skrivefeil har ingen betydning
- dersom du ikke kan skrive kan du spørre noen om hjelp til dette. For eksempel historielaget
- du kan skrive for hånd
- du kan få tilbake materialet ditt om du vil
det er fritt fram for hva du kan skrive om: barndom, skole, konfirmasjon, ungdomstid, voksenliv.

Det har også kommet inn mange bilder. For eksempel være bilder av familien, unger i lek, ski/ferieturer, høytider som jul, fødselsdager, konfirmasjon og bryllup

Minnene kan sendes til Landslaget for lokalhistorie, eller til DIS-Norge, Slekt og Data.

Det som kommer inn blir registrert. Alle som bidrar må fylle ut og skrive under på avtaleskjema. Det skjemaet følger de enkelte bidragene.


Frist for innsendelse av bidrag er 31. desember 2014.

Til slutt fikk vi fikk vi høre noen eksempler på historier. og se noen av bildene som var sendt inn.

Møtet ble avsluttet med vafler og kaffe/brus.


Landslaget for l

søndag 17. august 2014

Stille ettermiddag

Båten har vært her med passasjerer og post og tatt med krabber og tomgods innover, butikken har stengt. Det er helg på Sørburøy.
Jeg sitter på verandaen og lytter etter liv, men det er ingenting å høre. Selv sauene og fuglene har tatt helg. Det er bare vinden som høres. men det tar ikke lang tid før også den finner det for godt å ta en liten lur. Solen får stå for underholdningen selv denne lørdags ettermiddagen. Det er nesten som at naturen forstår at det er helg. Den legger et beskyttende slør over øya og passer på at ingen blir forstyrret mens varmen fra solen dysser meg i søvn. Det er da jeg tenker på hvor godt det er å bare sitte her, langt unna byens larm og leven. For i byen er det alltid lyder, selv om natten. Men her ute tar lydene seg tid til å slappe av. Denne tiden skal derfor nytes for alt hva den er verd.
En liten fugl setter seg på telefonledninge noen minutter. Den flytter på seg et par ganger før den  plutselig forsvinner. En gås høres i det fjerne, så blir det stille igjen. De klarte ikke å vekke noen fra etterniddagsluren.

Stillheten får meg til å tenke på hvordan det var før i tiden. Da startet helgen på lørdag ettermiddag. Ukens arbeid var ferdig og huset nyvasket. En kunne se tilbake på en da en uke med arbeid og nyte helgens fred og ro. Kanskje en avis ble funnet fram, en bok eller noe annet. Ungene benyttet anledningen til å holde på med sitt. Det gjald å nyte fridagen for alt hva den var verd. Alt foregikk i litt langsommere tempo enn i dagens stressede samfunn med lyder på alle kanter. Lyder som ofte forbindes med krav til effektivitet og tilgjengelighet 24 timer i døgnet. Så det er bare å senke skuldrene. Etter å ha sittet slik en stund er det på tide å ta en rusletur på kaia. 

lørdag 16. august 2014

Sensommer på Sørburøy

Klokken var ni. Reiseradioen sto på og kaffen putter i kjelen. Et par minutter senere var den klar. Morgen på Sørburøy. Jeg kikket ut av kjøkkenvinduet. Bare et par sauer som spiste, elles ingen å se. Jeg fylte opp kaffekoppen igjen mens det kom svak musikk fra radioen i bakgrunnen. Så litt småprat. Det var slik det skal være en rolig formiddag. Nå var sommeren på hell, det var midten av august og skolen starter på mandag. Det betydde også at det var krabbesesong her ute i Froan. Noen kommer forbi, dagen hadde startet.

Første tur ut. Jeg stakk hodet ut av døren for å kjenne på luften. En svak havbris sto mot meg, men ikke verre enn at jeg kunne ha på meg en tynn jakke. Som elles i landet hadde det også vært bra temperatur her ute. 
Rusletur på kaia for å se om det var noe liv. Fiskemottaket var åpent, noen kasser med krabbe hadde kommet inn i løpet av morgenen. Tomgods ble også gjort klar for å bli sendt innover. Det ble tid til en liten prat før jeg ruslet oppover bakken igjen. Bakken som alltid er en utfordring, litt hard den første dagen, så lettere etterhvert. Det ble en pause på toppen for å se på utsikten. Tilbake til kaffekoppen og filosofering over livet. 

Tur til enden av øya for å se på planter, dyr og fugler. Sauene var de første som møtte meg. De hadde lagt seg behagelig til rette og holdt øye med hvem som kom forbi. Skrik i det fjerne, noen fugler på flukt. Først gjess, lenger bort holdt noen måser på med sine aktiviteter. 
Varm sommer betydde også at det var frodig her ute. Noen planter ble festet til filmrullen. En motorer hørtes i det fjerne. Jeg kikket utover men så ingen båt. Men lyden hørtes godt ut her ute. Et par minutter senere forsvant lyden og det ble stille igjen.