Det oppstod en feil i denne gadgeten

lørdag 25. juni 2016

Sommerprosjekt: Oppussing av gammel utslagsvask 2

Etter at jeg hadde tatt rust på baksiden var det å gå i gang med forsiden. Da måtte det slipeutstyr og rustfjerner til.


Grunning






Da grunningen hadde tørket var det fram med sprayboks og legge på noen lag med lakk





Ferdig !





fredag 17. juni 2016

Sommerprosjekt: Oppussing av gammel utslagsvask



Etter noen år i kjelleren har jeg endelig funnet fram den gamle utslagsvasken og begynt på oppussingen.

Et raskt overblikk viste at det er en del rust på baksiden og under vasken der røret var koblet på. Dette vil kreve litt arbeid for å få alt bort men heldigvis har det ikke rustet igjennom.


Det var også noen malingsflekker som må tas. Så, jeg startet med den letteste jobben, fjerning av malingsflekker. Til det brukte jeg en skrape. Den jobben gikk raskt. Etter en halvtimes tid var malingen borte.



Litt ekstra skraping her, pirke bort en liten flekk som hang igjen der, så kunne jeg se meg fornøyd. Nå holder jeg på å ta rust.


 Her gjenstår det fremdeles noe arbeid før jeg kan si meg fornøyd med arbeidet.

torsdag 12. mai 2016

Møte i Slekt og Data ST 12 mai 2016

Ketil åpnet vårens siste møte. denne gang var det to foredrag av Finn, det første om Hus og eiendom, etter pausen var det om hvordan finne igjen de skannede kirkebøkene på Digitalarkivet.

Før Finn slapp til fortalte Ketil litt om landsmøtet og navnebyttet fra DIS-Norge, Slekt og Data til Slekt og Data. han minnet også om sommerturen til Selbu den 11. juni. Det er fremdeles 10 plasser igjen, så de som vil være med kunne melde seg på til kassereren, Anders. Så overlot han ordet til Finn.

Tema var Hus og eiendom, hva kan vi finne om dette i arkivene.

Det er viktig å fortelle historien. Hvem var de, hvordan var det der de bodde, fikk de noen utdanning og hvordan var de økonomiske forholdene. Så det som berører dagens tema, hvordan bodde de.

Vi fikk vite at informasjon om eiendom er å finne i tinglyste dokumenter. Skjøter, avtaler, låneopptak og eiendommen kunne bli delt.
Vi finner dette på digitalarkivet fram til 1950.

De har også branntakster og de kommunale eiendomsarkivene.

Eiendomsbenevnelsene kjenner vi i dag som gateadresser og husnummer. Før var det gårdsnummer og bruksnummer. De var inndelt i matrikler i 1886. Tinglaget leste av hovedgårdene som igjen var delt opp i 18.2 festeområde 26.

På den fra 1886 er det også henvist til det gamle systemet som var før.

For å finne eiendommene vi leter etter må vi vite i hvilket prestegjeld den lå, tinglag, kommune, gårds og bruksnummer.

Du kan se i registereringssentralen for historiske data, søke i folketellingene eller lese matriklene på Digitalarkivet.


Før vi tok pause orienterte Jan litt mer om navnebyttet.



Mens vi satt med kaffe/brus og vafler ble blomster overrakt til Anne, som alltid sørger for at det står klar vafler og kaffe/brus til oss i pausen.

Etter pausen viste Finn hvordan vi finner igjen de skannede kirkebøkene på Digitalarkivet. med utgangspunkt i fylke (Sør-Trøndelag) arkiv, prestegjeld og sokn fant han kirkebøkene for Bakke sokn i Trondheim.

Det er en fordel å være pålogget når vi skal lete i kirkebøkene på DA, da har vi flere muligheter. For eksempel kan vi lagre de sidene vi vil ha, eksempel dåp, konfirmasjon, giftemål og begravelse for en person og senere lage PDF-hefte av det. Vi kan også sende det på e-post til slekt som er interessert.  



onsdag 11. mai 2016

Servise og litt annet retro

Forleden fikk jeg fire tallerkner i serien «Grønnette» fra Stavangerflint. Anledningen var at jeg var inne på salgssider for retro på facebook og finn, noe jeg gjør med jevne mellomrom. Det var da jeg så et servise av overnevnte serie, og kom på at jeg hadde sett noe i skapet som hadde tilhørt farmor. Kunne det stemme? Etter å ha hentet de ned fra øverste hylle og sjekket stempelet kunne jeg konstatere at det var fra Stavangerflint. Mønsteret stemte også med denne serien.


Jeg har ikke bare Stavangerflint, men også serviser og enkeltdeler fra Egersund og Porsgrund. Et av de, Egersund «Blå blomst», arvet jeg fra en kusine av min farfar. Hun døde i 1993, 77 år gammel. Som de fleste av den generasjonen, var leiligheten fylt med ting fra 1950 til 1970-årene. Møbler og nips, og det overnevnte Egersund-serviset. Noen fargerike glas fikk jeg også. Etterhvert har jeg skaffet noen deler til.


En og annen del til et annet servise har det også blitt, som denne tallerkenen med gule blomster fra Egersund. Noen fat har også funnet veien hit, som dette gule fra Egersund. Den er dekorativ og brukes til sjokolade og annen snacks.


Det er ikke bare servise som er samleobjekter. Også møbler, leker og diverse pyntegjenstander har blitt populært. Det er ting som mange husker fra sin barndom og som vekker minner. Teakbordet, den røde husmorstolen eller det gamle Kodak-kameraet som var med på alle ferieturene for mange år siden. Etter å ha ligget bortgjemt i mange år har det igjen kommet fram igjen, denne gang som pynt.

fredag 15. april 2016

Tanker fra en antikkmesse

Forrige helg var jeg på Antikk, retro og samlermesse. Det var mye å se, både kopper, asjetter og glass. Mange var det som gikk rundt, og flere kommenterte at de husket at foreldrene og besteforeldrene hadde den og den tingen. En kopp med mønster fra Egersund ble studert og et glass kommentert. Så husket en kanskje en finere middag eller da de hadde besøk av slekt langveisfra og bordet var dekket med det fineste de hadde av bestikk og servise. Joda, det var mange som hadde minner om ting og tang som de husket. Det er noe av gleden ved å gå rundt å kikke på gamle ting.  Da var det at jeg kikket på noen av de mange små sølvskjeene som var lagt fram.
På flere av skjeene var det gravert inn navn og dato. Da jeg kikket på inngraveringene lurte jeg på: Hvem var dette og hvilket liv hadde de levd? Et sted i det dunkle mørket prøvde personen og det levde liv og tre fram fir meg. Til dåpsdagen hadde det fått en sølvskje fra foreldre, besteforeldre, tanter, onkler eller faddere. Både giverne og gullsmeden hadde nok lagt ned mye arbeid for at barnet skulle få så fin gave som mulig. Tross alt skulle den følge barnet gjennom livet. På skaftet var barnets navn og dato gravert inn med flott skrift.
Kan hende den ble tatt fram av og til, så har eieren tenkt tilbake og minnes foreldrene og dem som ga denne kostelige gaven. I skapet sto det sølvpuss. Det ble funnet fram og dåpsgaven fikk en puss. Når alt først var tatt ut fikk også sølvbestikket en puss. Etterpå skulle en tro de kom rett fra gullsmeden. Så døde eieren og barna overtok huset eller leiligheten.
Mye av sølvtøyet som lå der er ting som arvingene har gitt bort fordi de ikke er interessert i å ha det liggende å slenge.

I dag har ikke de yngre generasjonene det samme forhold til ting. De har vokst opp i et bruk og kast-samfunn der ting lempes ut når de er ferdig med det. Når de går lei går de og kjøper nytt. Foreldrenes og besteforeldrenes sølvbestikk, vinglass og kaffeservise er gammeldags, det er "bare" ting med en kjedelig historie fra gamle dager. De vil ikke bruke tiden på å pusse sølv og vaske for hånd. «Det er lettere å ha alt i oppvaskmaskinen, så kan vi sette oss ned å se på tv eller lese siste nytt på ipad». Dette sier også litt om hva som verdsettes av generasjonene som "har alt". Kanskje det er derfor det er vanskelig å finne gaver. "Det de ikke har er ikke verd å ha, og enda er de ikke fornøyd". Mens jeg sto der kjente jeg at ting gikk litt langsommere. Stresset fra det moderne samfunnet var borte. kanskje det er noe med de gamle tingene. De var jo fra den tiden da det ikke hastet så mye. I dag skal jo alt gå så fort. Går det tre sekunder mer før du kommer inn på nyhetssidene på ipaden raser verden sammen. Dagen er ødelagt og stresset øker. Men jeg sto og kikket på sølvskjeer og andre ting fra en annen tid og for en stund var den moderne verden langt borte. 

På vei ut tenkte jeg «Tro om det er noen som vil angre om noen år eller den dagen et barnebarn eller oldebarn spør om slekta»?

torsdag 7. april 2016

Møte i DIS-ST april 2016

Det går raskt mot vår og denne gang var det lyst da jeg kom på SAT litt over klokken 18. At den lyse årstiden er her var nok også grunnen til at de fleste ikke innfant seg før rundt halv syv.

Tema på kveldens møte var Dis sine brukerfora- hva kan de brukes til. Det er to måter å logge seg inn, enten som medlem av DIS eller som gjest.

Vi fikk først informasjon om profilen, og hvordan du kan redigere informasjon som skal vises på profilen din. Eksempel visning av e-post.

På forumet fikk vi først se oversikten over alt som er der: etterlysninger, slektsfaglige diskusjoner, om slektsforum og kjøp og salg. På etterlysninger» kan du gå på de ulike fylkene, velge aktuell kommune (om du vet det) og legge inn etterlysning. Er du usikker, eller ikke vet hvor du skal legge det, velg Norge- ukjent fylke, eller aktuelt fylke og ukjent sted. Dette ble demonstrert på «om slektsforum»  der det ble lagd et testinnlegg på testforum. Overskrift, tekst og lenker ble lagt inn. Det gjør du ved å trykke på «Nytt emne» øverst på venstre side. Skal du svare trykker du på «svar». Alle innleggene kommer fortløpende.

Har du lest et innlegg og du har informasjon som du ikke vil skal på slektsforum, kan du sende en privat melding til vedkommende. Det gjør du ved å trykke på navnet til den som har skrevet, og trykke på pm på venstre side. Det er viktig å huske at meldingen din ikke kommer i sendt-boksen før den som skal ha den har åpnet og lest meldingen.

Så fikk vi høre litt om hvilke oppgaver moderatorene har. Oppgavene er å flytte innlegg til riktig plass dersom de er lagt feil og når de kommer informasjon om hvor personen kommer fra. De skal ellers se til at det er en god tone på forumet. Til slutt kom det en oppfordring om å melde seg som moderator på slektsforum før vi ble ønsket en fortsatt fin kveld.

tirsdag 5. april 2016

Mye interessant i gamle aviser

I dag ble det en tur på Statsarkivet i Trondheim (SAT) for å lete etter et par dødsannonser. jeg fikk sendt opp 4 svære bøker med Adresseavisen fra januar-februar 1979 og fra januar til juni 1983. Det var store bøker siden avisen den gang var i fullformat. Som sagt skulle jeg lete etter et par dødsannonser, men det tok nok litt tid å bla da det også var mye annet interessant der. Både artikler, og flere sider med reklame ble studert nøye. Mye har forandret seg siden den gang. Bildene er av avisen som kom ut våren 1979.