Møte i DIS-ST 4. april 2013

En halvtime før møtet startet begynte det å strømme på med med folk. Radene ble fylt opp og etterhvert måtte det settes opp fler stoler foran. Selv etter at møtet hadde startet kom de bærende på stoler. Rundt regnet skulle det være 120 stykker som hadde møtt fram. Over til kveldens tema: Digitalarkivet i ny drakt og nytt innhold - utfordringer og muligheter for slektsforskere. ved Finn K. Han fortalte først om hva Digitalarkivet (DA) inneholder: orginale kilder, transkriberte kilder, skannet litteratur og hjelpefunksjoner. Det var viktig å legge merke til at når det nye systemet er ferdig så legges det gamle ned. Noen kilder som kirkebøker, har av den grunn måttet få nye linker. Det vil si at de gamle linkene ikke lenger vil fungere. Vi fikk også en liten innføring i hvordan vi skal finne fram på DA sine nye hjemmesider og fikk sse hvilke linker som er under «Nyttig» på høyre side. Under «Snarveier» finner du blant annet linker til Folketellinger, skannede pantebøker og skannede skiftemateriale. Det er ulike måter å søke på i de transkriberte kirkebøkene, enkelt søk, avansert søk og å finne kilde. På den siste kan du angi periode og geografi. Så var det pause med mulighet til å kjøpe vaffel og kaffe eller brus, og å se på utvalget av bøker, CD og informasjonsmateriale som DIS-ST hadde lagt fram. Begge tilbud så ut til å være veldig populært. I siste delen av møtet gikk Finn gjennom noen av oppgavene i «Julenøttene» som ble lagt ut før jul.

Søk etter egen slekt

Denne kvelden skulle Slektsforum for Indre Nordmøre ha om å «Søke etter eiga slekt» på Sunndal Folkebibliotek. IKA Møre og Romsdal var også til stede for å informere. Det var IKA som startet møtet. Først fikk vi høre litt om hva som ligger i arkivene deres, som Kommunestyreprotokoller. De ligger ute på nettet. Etterpå fikk vi vite hvordan vi skal starte med å lete etter slekt: Gode tips er å spørre slekta, gå på nett og let på gravminner og i Folketellingene. I skiftene er det informasjon både navn på arvinger og hva som var i boet etter avdøde. Sølvskatten 1812 og manntall 1701 ble også nevnt som viktige kilder. Mange har slekt som dro til USA, her er emigrantprotokollene et viktig hjelpemiddel. «Slektsforum for Indre Nordmøre» fulgte opp og fortalte mer om å lete i kildene. Vi fikk informasjon om hva vi kan finne i kirkebøkene med eksempler. Også skifter og Folketellinger ble vist på veggen. At skriften kan være vanskelig å tyde var det eksempler på fra midten av 1700-tallet. Til slutt ble det informert om DIS-Norge, Slekt og data. Det ble vist eksempler fra søk på Gravminner og hva som ligger på Slektsforum. Det er planer om å starte opp DIS-Sunndal igjen etter at aktiviteten har ligget nede en stund. Det ble enighet om å ha møte 11. april.

Møte i DIS-ST 7. februar 2013

Etter at årsmøtet var ferdig var det foredraget "Hva kan postkort fortelle", slektshistorie med utgangspunkt i NTNU-Universitetsbibliotekets postkortsamling. Vi fikk høre om postkortets historie På de første kortene var det ingen bilder. Da bildene kom var de først ganske små, senere ble de større. I 1905 ble det lov å skrive både adresse og tekst på samme side. På 1890-tallet var det nasjonalromantiske og bilde av norsk natur populært på kortene. Det var motiv fra byer, vestlandet, nord-Norge og Nordkapp. I slektforskningsperspektiv forteller kortene noe om familie og venner. Damene samlet på kort, og det var også de som skrev mest. Til slutt fikk vi se bilder av gamle kort, og lest opp noe korrespondanse mellom to søstre.

Møte i DIS-ST 7. februar 2013

Det var mange som var på lesesalen da jeg kom dit ved halv fem-tiden. To timer til møtet startet så jeg gikk igang å finne relevant litteratur til en artikkel som jeg holder på med. Etter å ha kikket i hyllene fant jeg noe som kunne brukes. En gruppe fikk omvisning, på møterommet hjalp medlemmer i DIS til med å finne informasjon og ga personlig veiledning i slektsforskning. Tydelig at «Hvem tror du at du er» på NRK og artikler om slektsgranking i avisene har gjort at flere har blitt interessert i å lete etter slekten sin. Klokken 1830 var møterommet i 4. etasje fult, og selv da møtet ble åpnet kom det folk inn døren og flere stoler måtte settes fram. Tema for møtet var «Gamle norske adelsslekter og vakre våpenskjold». Vi fikk først høre om heraldikkens opprinnelse, mange adelsslekter ble første gang nevnt i forbindelse med det første korstoget i 1096. Merkene var først personlige, så ble de arvelig. Senere tok borgere og bønder det i bruk, så kvinnene. Neste tema var norsk middelalderheraldikk med fokus på kongelig våpenskjold og segl. Av de som hadde adelige segl var Bjarne Erlingsson, Jon Havtoresson, Erik Nikolasson, Erling Vidkundsson, Austrått-ættens våpen og Fru Ingerd`s segl. Mange av våpnene og seglene ble også vist på veggen under foredraget. I vår skal det gis ut en ny bok på NTNU Gunnerusbiblioteket, Schønings våpenbok av Harald Nissen og Terje Bratberg. Gerhard Schønings manuskript er utgangspunktet for den nye boken og vi fikk et lite innblikk i arbeidet med boken. Foredraget ble avsluttet med en oversikt over adelige våpenbøker og årbøker innen tema heraldikk. Etter pausen fortalte Finn K om «Hvem tror du at du er – bak kulissene» programmet der Ingrid Lorentzen var med. Først litt om idéen bak programmet, at kjente folk skal få hjelp til å finne slekt. De velger en linje og følger den bakover. Så var det om fasene i produksjonen, og hvordan de gikk fram for å lete opp informasjon. Matias Johansson Sund og Berit Stephensdatter Quax ble brukt som eksempel. Nevnt ble også at Berit har aner til Skanke, men så langt tilbake gikk de ikke. For de av oss som har Skanke i slekta er det mulig å finne mer om dette ved å ta utgangspunkt i Skankeboka, og deretter å gå til kildene.

Møte i DIS-ST 10. januar 2013

Leder Per åpnet møtet og ønsket alle et godt nytt år og fortalte litt om dagens program før han ga ordet til Finn K. Han fortalte om årets julekalender som han lagde for oss medlemmene i DIS-ST. Det var 24 som hadde svart på de 18 spørsmålene, så ble det premiering. Etterpå var det kveldens hovedtema «Husmannsvesenet på Byneset og utvandringen herfra til Amerika». Forfatterne presenterte boken "Husmannsvesenet og utvandringen til Amerika" som Byneset historielag ga ut i november. Først fikk vi høre om historielaget som ble stiftet i 1994. Etterpå fortalte dem om husmann og husmannsvesenet. Det var flest husmenn på midten av 1800-tallet før det gikk nedover. I 1900 var det 30 200 husmenn. Husmannsplassene lå i utkanten av gårdens eiendom. Ungene måtte også hjelpe til, mange var gjetere. Potetplukking og å luke ugress var også noen av oppgavene dem hadde. Fra omkring 1860 økte utvandringa, og der ingen sto klar til å overta husmannsplassen gikk den tilbake til gården eller grodde til. De første dro med seilskip, på 1860-tallet kom dampskip. Videre transportmiddel var tog, og senere skip etter at Eriekanalen ble ferdig mellom Atlanterhavet og de store sjøene. Så litt om hvordan det gikk med dem som dro. Etter pausen fikk vi høre om Granby gård i Selbu og planene for den i årene som kommer.

Møte i DIS-ST 6. desember 2012

Jeg dro tidlig for å få litt tid på lesesalen før møtet startet. Representanter fra DIS var på plass på møterommet og på lesesalen var det flere som holdt på med å lete i dokumenter, bygdebøker og andre ting. Til tross for at det var under -10 hadde mange funnet veien til det siste møtet i år. Klokka 1830 ønsket lederen velkommen til det tradisjonelle julemøtet i DIS-Sør-Trøndelag. Før dagens foredragsholder slapp til, informerte leder om aktivitetsprogrammet for våren 2013. Dagens tema var «Juletradisjoner i Rørosdistriktet». Vi fikk høre at lyset står sentralt i jula siden det er den mørkeste årstiden. Før i tiden, da det ikke var strøm var dem avhengig av ovnen og talglys. Når lyset sluknet ble det mørkt og all aktivitet opphørte. Lysstøping hørte årstiden og førjulstiden til. På julaften måtte alt arbeid være ferdig til kirkeklokkene ringte jula inn klokka 17. da ble også jula «skutt inn». Husdyra skulle også ha det bra i jula. De fikk masse mat og vann, og gjerne en godbit også. Mange trodde at kyrne begynte å snakke på julekvelden og klagde til Jomfru Maria hvis de ikke fikk godt stell. Jula var helligdag, og fra gammelt av var det forbudt drive jakt på fugler og vilt i den tiden. Av mat var fisk og kjøtt julemat. På gårdene hadde de gris som ble slaktet. Julehøytiden betydde at det beste av mat skulle stå på bordet, og det var finere enn maten de fikk til hverdags. Etter foredraget var det grøt, kaffe og kake. Til slutt vil jeg takke Anne for alle vaflene og kaffen som hun har lagd til oss på møtene i år.

Arkivdagen 2012

Ved ankomst til DORA var det mulighet til å få noe å drikke og å bidra med historier på utstillingen om Møteplasser som var i første etasje. Det øvrige arrangementet foregikk i tredje etasje der det var lesesal og møterom for DIS-ST, og i fjerde etasje hvor det var kafé og foredrag. Dagen ble åpnet med presentasjon av arkivet og kunstutstilling. Første foredrag var om spor av møteplasser i arkivene. Vi fikk høre om utveksling av informasjon om kommunikasjon. Før i tiden ble viktig informasjon til innbyggerne kunngjort med trommeslag i alle gater og der folk møttes, eksempel på gatehjørnene.. Det var også andre møtesteder. Eksempel fra arkivet viser at det i farskapssaker kunne stå «Vi møttes på dans». Det ble også vist eksempler fra arbeiderbevegelsens arkiv. En annen måte å treffes på var på promenader. I Trondheim var det Nordre gate som ble det viktige møteplassen. Der viste de fram den nye moten, og hadde kaffe på Erichsen. Foreningene var også et sted mange møttes. Eksempel avholdsforeninger. Der var det mange aktiviteter som avisutgivelser og framføringer av ulike slag. Folkets Hus var møteplassen for arbeiderforeningen Link til hjemmesiden er http://moteplassen.wordpress.com/ Neste foredrag var om digitale møtesteder, trender og konsekvenser. Møteplassen er i tillegg til det som er nevnt over også et sted for informasjon og samhandling. Det er tre trender på det digitale området:Tilgang, deling og samhandling Dette gjøres på Facebook, blogg og e-post. Arbeidet legges ut på «rom» så andre kan dra nytte av det. Eksempler som ble vist var filmer som var lagt ut på kulmin. Til slutt fikk vi en gjennomgang av Trondheimsbasen 2013. Etterpå kunne dem som ville gå på møterommet innenfor lesesalen og snakke med representanter for DIS-ST og få hjelp til å lete etter slekt.