Møte i DIS-ST 02. februar 2012

Ketil ønsket velkommen til møtet og fortalte at vi skulle få høre 200 år gamle sjøfartshistorier. Tema for møte er kilder til kunnskap om trønderske sjøfolk under napoleonskrigene.
Det varierer i hvor stor grad sjøfartshistorien er synlig i lokalhistorien. Bergen var den store sjøfartsbyen med historie tilbake til Hansatiden mens Trondheim hadde en mer beskjeden historie. Det ble vist eksempler fra sjømannsrullene fra Trondheim by 1804-1807 og fra innrulleringssjefen i Bergen, mannskapslister 1804. Vi fikk også høre om hjelpekassen for trengende og uheldige sjøfolk og noen som søkte om støtte fra hjelpekassen. Både enker som hadde mistet mannen, og de som kom hjem fra engelsk fangenskap. Dette er maritim sosial historie. Videre fikk vi høre om mannskapet fra skipet "Den flinke" som ble tatt til fange og satt som krigsfanger på fangeskipet "Irresistble" i England. Etter napoleonskrigen ble mange sendt hjem fra London, det står i protokollen over hjemsendte sjøfolk som er oppbevart i Riksarkivet.

Etter pausen ble det informasjon om aktivitetene utover. Snikkarboden er åpen tirsdag kveld 18.00-21.00, torsdag og lørdag 11.00-13.00. 16. Februar er det temakveld på Gunnerusbiblioteket og årsmøte er 1. mars.

Så fortalte Finn K om kildene som er i SAT sine magasiner. En god start er å ta en katalog fra en sorenskriver eller byfogd og bla gjennom og se hva som kan være aktuelt. Det er viktig å få oversikt over hva som er av dokumenter. Lokal rettsinstans, tinglysing, bidragssaket, militære ruller hvor du kan finne hvor en person bodde fra år til år. Også i sinnsykeprotokoller kan det være noe å finne. Andre offentlige dokumenter er manntall, laugsvesenet, byens tjenestemenn, borgerskapet og overformynderi. Av militære kilder kan nevnes millitære ruller, mannskapsruller og justisprotokoller. I sogneprestarkivet kan vi finne korrespondanse, attester og kommunikantprotokoller. Personalia og lokalia inneholder ting som går på slekter, personer og steder. Det er også eldre aviser på arkivet.

Også fengselsdokumenter er å finne, og dokumenter om havn og fyr. Videre nevnte han at også politiet førte protokoller; dagsjournal, anmeldesesprotokoll og hotellfremmedbøker. Lensmannen førte dødsfall og oversikt over auksjoner. I forliksrådets protokoller kan du finne små og store bygdekrangler. Til slutt nevnte han branntakster som beskriver hvordan husene var og verdifastsettelsen av de.

Bygdeboka i dag og i morgen

Forleden dag kom busetnadsoga for Volda bind 4 b i posten. Den tar for seg Røyslida, Heltnane og Vikebygda som ligger i nærheten av sentrum. Ikke bare er gårdene tatt med, men også boliger som ligger i boligfeltene som har kommet til. kanskje litt uvanlig fordi bygdebøker som regel omhandler gårder.

Nye boliger har kommet på områder der det før var eng og dyrket mark. Familier flytter inn, og flytter ut når noen år har gått. Selv om mange også flyttet før, er nok stabiliteten i boligfeltene blitt litt mer ustabilt. Arbeidsmarkedet krever at en må flytte på seg hvis det ikke er mer arbeid å få der en bor nå. Andre ting kan også spille inn, som at boligen blir for liten eller for stor eller at de vil ha større hage. Det kan bety at en må flytte for å finne noe nytt som tilfredsstiller de nye kravene.

Mange steder har opplevd, og opplever, økt flytting både innenfor og til/fra kommunen. Det kan by på utfordringer i arbeidet med nye bygdebøker. Er det oversikt over alle som har flyttet? Skal de ha med de som også bodde i et hus i et par måneder eller bare de som har bodd der i lengre tid? Skal leietakere tas med eller ikke? Et annet spørsmål er om materialet vil bli så stort at bygdeboka i sin nåværende form vil forsvinne. Det er forskjell på en bygd med 2-3 000 innbyggere til 8-9 000 og når folk flytter mer enn før skal de mange bind til for å få oversikt over alle innbyggerne. Derfor har noen også begynt å gi ut bøkene på CD_rom. E-bok kan også være et aktuelt format for framtidige bygdebøker, men bare tiden vil vise i hvilket format som vil bli brukt.

Møte i DIS-ST 05. januar 2011

Ketil åpnet møtet og sa at det er et år siden DIS flyttet møtene fra Rostenhallen til SAT. Han gikk gjennom hjemmesiden til DIS-ST og viste hvor aktivitetene og møteoversikten ligger. Så ble det orientering om siden til DIS- Norge.

Det ble også opplyst at det er få som benytter arkivet på ettermiddag onsdag og torsdag når det er åpent til klokken 18. Hvis ingen bruker tilbudet må arkivet stenge til vanlig tid klokken 15.

Tema for årets første møte var "Digitalarkivet - omlegging til nye nettsider og nytt søkesystem" ved Finn K. Det skal inneholde alt digitalt materiale som folketellinger, kirkebøker, emigrantprotokoller og digitalpensjonatet.

Hva med det gamle? "For det som en gang var, er borte" ( joh. åp. 21.4). Alt skulle endres fra 1. Januar, men er utsatt.

Hva er tilgjengelig på det nye stedet? FT 1910

Alt skal inn på den nye hjemmesiden.

Det er et testområde tilgjengelig på www.beta.digitalarkivet.no. Det er mulig å legge inn spørsmål, problemstilling og feil som har oppstått på debattforumet.

Søkemulighetene: 1. enkelt søk a lá Google. 2. Avansert søk med enkelt skjema. 3. Kildespesifikke søk, med spesielle skjema for hver kilde (type). Den siste er ikke klar enda.

Også de forskjellige søkemulighetene ble gjennomgått.

Etter kaffepausen var det mulighet til å stille spørsmål om Digitalarkivet.

På Statsarkivet i Stavanger

Formålet med besøket på Statsarkivet i Stavanger var å finne informasjon om når slekt og inngiftet slekt som bodde i området døde og ble begravet. Ved henvendelse i skranken viste det seg at se hadde permer med dødsfall i Roglaland 1933-1957 i alfabetisk orden, så det var bare å gå i hylla for å finne riktig perm.






Det tok ikke lang tid før jeg fant det jeg var ute etter, her er dødsannonsen tiln min oldefar Ola Indrehus på Randaberg. Jeg fant også Torbjørn Jensen, broren til min farfar Nils Leopold Jenssen. Mens jeg var der kikket jeg også etter flere av slekta, men de var dessverre ikke å finne.


I hyllen ovenfor sto skiftene, men det var avskrifter av eldre skifter og derfor ikke noe informasjon om min slekt der. Jeg får ta det neste gang jeg er innom.


Det var rolig på arkivet, tydelig at juleferien har senket seg.

Møte i DIS-ST 01. Desember 2011

På årets siste møte hadde det møtt opp over 80 personer som ville høre om ubåtbunkeren på Dora, området omkring og betydningen som kulturminne i dag.

Vi fikk høre om tyskernes invasjon i Trondheim 9. April 1940. Videre om den marinestrategiske tenkingen. Trondheim og Trøndelag var viktigere for tyskerne enn østlandet. Vi fikk også høre om virksomhetene i Åsenfjorden og Fættenfjorden. Det var også tyske overflateskip i Lofjorden.

I Nyhavna kom det ubåter i april. Vedtatt å bygge ubåtbunker. Trondheim havn ble fylt opp med byggemateriale.
Det var utfordrende grunnfirhold under byggingen og Dora 1 var operativ fra 1943.

Det var ulike oppgaver som ble utført i Dora 1 som vedlikehold, reparasjoner og utrustning av ubåter. Dora 2 ble påbegynt men ikke fullført.

Det var bygd ulike fasiliteter i forbindelse med Doravirsomheten som Munkvoll leir og Persaunet Leir. I tillegg var det flere forsvarsverk.

Den Norske marinen overtok etter krigen. Dora solgt i 1960. Til slutt fikk vi historien om ubåten U995.

Møtet nle avsluttet med gryterett og kvæfjordkake.

Hemper til dukkevogna

Dukkevogna
manglet hemper til vindskjermen, derfor har jeg vært rundt i butikker som selger leker og barnevogner for å spørre om de hadde noen liggende. Svarene var negativt, noe slik hadde de ikke sett på flere år og det var umulig å få tak i. Samme svar fikk jeg i bruktbutikkene.

Da fant jeg ut at jeg kunne prøve å lage noen selv. Etter å ha tatt en kikk på festene til vindskjermen fant jeg noen små plastbiter av den typen som er snurret rundt ledninger. Etter å ha surret de fast klemte jeg til med en tang. Noen minutter senere var de nye hempene på plass.

Møte i DIS-ST 03. November 2011

Ketil ønsket velkommen. Han orienterte om SFD som var på lørdag. Videre informerte han om aktivitetene i DIS-ST. Dagens tema er om kilder for slektsgranskere som er på biblioteket.

Gunnerusbiblioteket hører til under NTNU.

Norsk dokumentarv, Unescos verdensarvliste. Noen av bidragene er på Gunnerusbiblioteket. Norges grunnlov 2 utkast (1814),
Norsk fedrelandssang, Norges første opera, fredkulla og stadsmusikant Johan Daniel Berlins musikkskrifter.

Gunnerusbibliotekets tilbud; utlån av kilder, stor allmenn lesesal og spesialsamlingens lesesal.
Lokalhistorie: bygdeboken fra hele landet, historielagets tidsskrifter og årbøker. Historiske bøker.

Hvor finnes lokalhistoriske e-bøker? BIBSYS, lokalhistorisk institutt, digitalarkivet og Prosjekt Runeberg.

Slektshistorie: Artikler om slekter i tidsskrifter og stamtavler.

BIBSYS: vi fikk demonstrert hvordan det søker på bygdebøker.


Universitetbibliotekets bildesamling
Bildesamlingen kan søkes på i BIBSYS eller nettsiden trondheimsbilder.

Flere arkiv etter fotografer.

De fleste bildene er ateliebilder. Viktigst for slektforskere er protettbilder og familiebiler. Viser også motet og tidsepoke. For eksempel var norske flagg viktig i perioden rundt unionsoppløsningen i 1905. Bildene ble pyntet på den gangen oså. Det er ikke bare i dag at rykende forsvinner.
Det er også landskapsbilder, bybildet og gatebilder og bilder av hus i arkivene. Vi fikk se et utvalg bilder fra Trondheim. Videre er det også klassebilder fra skolene og bilder fra bedrifter og foreninger.

Så var det kaffe og vafler.

Etter pausen hadde Finn K en kort innføring i Trondheimsbasen 2012.
Det er opprettet en side på FB, søk på Trondheimsbasen 2012.

Han informerte om forsiden der du starter og avslutter. Så fortalte og viste han skjermbilder. Søking ble demonstrert og sortering på navn.
Kildene er i knapperaden på høyre side. Der er det link til avskrifter eller originale kilder. Det er også knapp for adresse og kartfunksjon.