Fish

tirsdag 18. august 2015

Helg på Sørburøy

Det var traktoren som vekket meg denne lørdagsmorgenen i midten av august. Skyfri himmel og termometeret sa at det var 19 grader ute. Etter å ha strekt seg litt ble det en halvtimes luftetur med hunden. Han fikk sitt morgenbad. Vi andre valgte å stå over, det var ikke alltid det var samsvar med tallene på termometeret og i vannet. Hunen fikk sin svømmetur, 5000 skritt ble notert, så var det kaffe og frokost i solveggen.

En motordur minnet meg på at det var midt i krabbesesongen, så jeg ruslet ned på fiskemottaket for å se på at de losset krabbe. Butikken var åpen så jeg benyttet anledningen til å kjøle meg ned med en ispinne. Hurtigbåten var ikke ventet før om ca. en og en halv time.


«Frovær» kom og passasjerer krysset mellom sjø og land, og motsatt. Kasser ble heist på land og trallen ble dratt fram og tilbake til kassene var satt på plass. Imens ble kasser med krabbe heist motsatt vei, de skulle til Hitra. Mens dette foregikk gikk praten om løst og fast. Så var det på tide å legge fra kai, og da skjedde alt på en gang. I løpet av et par hektiske minutter var fortøyningene løsnet, gangbrua dratt på land og hvitt skum bredte seg akter. Sørburøy hadde fått sitt for denne gang. Tid for å handle inn til helgen.


Så ble det helg, en slik helg det bare er her ute. Alle har gått til ro og jeg sitter i solveggen og ser oppi det blå. Midten av august, siste helgen før alt starter opp igjen etter ferien. Stillheten er til å ta og føle på denne siste helgen av ferien. Elever og studenter trekker siste drag av ferie før de skal til pers på mandag morgen. Ja, til og med fuglene har gått til ro. Det er bare vinden som rusker litt i omgivelsene. Gresstråene vaier fram og tilbake, en liten flue suser forbi, så er det stille igjen. Det er da jeg tenker: Her er det bare å nyte så lenge jeg kan. 

søndag 12. juli 2015

Stemning i lyse sommernetter

Sommernatten har lagt seg over fjellet. Tåken ligger over elver og vann og fossesus høres i det fjerne. Jeg setter meg på verandaen for å se på den trolske stemningen rundt det lille tjernet. Vannet ligger blankt og stille, for fiskene har gått til ro for kvelden. Speilbildet forsterkes av det mørke fjellet i bakgrunnen. Jeg speider for å se om det er noe der ute. Så lytter jeg etter andre lyder enn suset fra fjellsiden. Naturen ser ut til å ha gått til ro. Selv myggen har ikke vist seg denne kvelden. Men selv om det er stille vet jeg at det er dyr som lusker rundt der ute i lyset mellom natt og morgen. Nattens ro preger også jakten, for de må være stille for å kunne sikre mat til seg selv og avkom. Jeg vet at der ute settes poter forsiktig på bakken, først en, så en til, steg for steg. Kan også hende er det noen som ligger under verandaen der jeg sitter og venter på at et bytte skal dukke opp...

Det er ikke bare dyr som lusker rundt. Et vingepar foldes ut og en rovfugl letter fra den mørke tretoppen. Vingeslag høres ikke, for også den må fare stille fram for å opprettholde livet. Sammen dominerer de denne julinatten for dyr og fugler som regjerer om dagen har slått seg til ro i hi, reir og huler. De sover med det ene øret på gløtt, for det kan jo hende at en av natteravnene jakter på nettopp dem.

Mens jeg har tenkt på nattens dyr og fugler har det blitt enda litt mørkere. Klokken har passert midnatt og det er bare et par timer til de første solstrålene stikker fram over fjelltoppen og ønsker en ny dag velkommen. Det er på tide å få litt søvn før naturen igjen våkner til liv. 

fredag 12. juni 2015

Navnet på forsiden

Av og til er det ikke bare bøkene som fanger interessen. Forleden var jeg innom en bruktbutikk for å se hva de hadde. På et bord lå det noen gamle bøker, der jeg så to som virket interessante. Den ene var «Siste generasjon på Ledaal». Der har jeg vært for noen år siden, så jeg bestemte meg for å kjøpe den. Det var også en annen bok der, «Odyssee» av Homer. Jeg betalte og gikk. Noen timer senere satte jeg meg ned og kikket nærmere på bøkene. Da jeg åpnet boken om Ledaal, lå det to hefter om Fjære kirke i Aust-Agder og et hefte om Stavanger Domkirke. Det lå også en billett for passering av Brevik-broa. Den må være noen år gammel, for det kostet kr. 3,50.At dette lå i boken kan nok være fordi den som eide boken hadde vært på biltur en gang i tiden. Hvilken vei de dro forblir nok et ubesvart spørsmål, men de passerte Brevik-broa, kikket på Fjære kirke i Grimstad og var i Stavanger. Jeg la alt tilbake og tok fram boken til Homer.

Det sto noe på forsiden. Etter å ha kikket på dret fant jeg at det sto Hr? Pastor et eller annet, og det siste kunne være Fredrikshavn. Jeg var usikker og bestemte meg for å legge det ut til tyding. Det gikk ikke lang tid før jeg fikk svar. Det sto Hr Pastor Fyhn Frederiksværn. Fyhn virket kjent. Jeg slo opp i slektbasen, og joda. Der var det flere med etternavnet Fyhn. Johanna Parelius (1785-1872) giftet seg med Mathias Fredrik Fyhn (1785-1856), og det er der «mine» Fyhn kommer inn. Men siden det ikke sto noe fornavn visste jeg ikke om det var en av de i basen. Derfor måtte jeg nøste videre. Jeg skrev en etterlysning og la ut på DIS Slektforum, Det tok ikke lang tid før det kom svar. Karl Henry Fyhn født i 1853. Jeg sjekket basen igjen og det skulle passe godt med Carl Henry Fyhn født i 1853. Det stemte også siden to av døtrene hans var født på Frederiksværn på midten av 1890-tallet. Mens jeg søkte på nettet kom det inn flere svar. Han var sogneprest i Sarpsborg fra 1895. Ifølge klokkerboka giftet han seg 29. mai 1878 med Charlotte Amalie Berdine Danholm i Molde. På nette fant jeg ut at han døde i Sarpsborg i 1940.

Som jeg nevnte over, har jeg Karl Henry i basen. Det betyr at jeg må legge inn Charlotte og døtrene. Neste post på programmet blir å finne om de hadde flere barn, og å finne fødsler, konfirmasjoner, giftemål og dødsfall til disse. Da har jeg noe å holde på med i ledige stunder.

søndag 7. juni 2015

Dis-Møre og Romsdal sin sommertur 2015: Byvandring i Molde

Så var tiden kommet for å dra på sommertur med DIS-MR. Nytt av året er at det skulle være byvandring, og første by ut var Molde. Det var DIS-Molde som sto for årets arrangement.

Vi møtte på fergekaia i Molde lørdag 6. juni klokken 1030. Ferga kom, og da sunnmøringene var på plass ble det ønsket velkommen og vår guide Ola Gjendem ledet oss gjennom dagen med sin rike kunnskap om Molde by og dem som bodde der. Han startet med å fortelle om hva byvandring er, før han fortalte om grunnlaget for at Molde ble by. Blant annet fikk vi høre om handel med trelast. Det var hollendere som drev denne handelen. Mange fra distriktet ble med hollenderne og bosatte seg i Amsterdam.

Videre fortalte han om Romsdals Budstikke som ble etablert i 1843. Blant dem som var med å grunnlegge den var den danske skuespilleren J. C Lund. Han var med i Selmers Skuespillertrupp som blant annet var i Molde. Der hoppet han av og bosatte seg. Det førte til at planene til sogneprest Deinboll, amtsmann Thesen, Hans Thiis Møller og brødrene Jervels tanker om etableringen av et trykkeri og en avis ble realisert. Vi fikk også høre om bybrannen i 1916. Over 200 hus brant med og ble gjenoppbygd i mur. Etter at vi hadde hørt om Alexander L Kielland som kom til Molde i 1902 forflyttet vi oss til Parken ved Godtfred Lies Plass. Mens vi sto der kom sola fram. Regnjakker og paraplyer ble lagt bort.

Der fikk vi høre om Confectionsfabrikken, Også andre fabrikker ble grunnlagt, noe som ga kvinnearbeidsplasser. Motorfabrikker ble også etablert, som AS Gideon og Brunvoll. Gotfred Lie (1856-1938) var fra Molde, men hadde sin yrkeskarriere utenfor byen, også utenlands. Han var 20 år i Det bergenske Dampskibsselskab og i 10 år direktør ved Akers mek.Verksted i Oslo. Han ga parken som gave til kommunen.

Så gikk turen til Gjestetova i Romsdalsgata. Der fikk vi en flaske ananasbrus fra Oskar Sylte og noe å bite i mens vi hørte på Minijazzkonsert. Da vi kom ut hadde det begynt å regne igjen, så flere mpåtte igjen hente fram regnjakke og paraply. Turen gikk til kirkedråpent og opp til parken øst for Domkirken.
Mens vi gikk bortover gikk praten. En opplysning ble kommentert slik at den ble rett og en historie fortalt. Til tross for regnbyene var humøret på topp og latteren satt løs.

Domkirken er den fjerde kirken som står på stedet. Det betyr at det sto tre kirker her før den ble satt opp. Den første ble reist i 1661. I 1841 ble den revet og gitt plass for en ny kirke i nesten samme stil. Den brant på selveste nasjonaldagen i 1885. Den nye, som var en langkirke i tre, ble ferdig i 1887. Den brant under bombingen av Molde i 1940. Samtidig hadde Norges banks gullbeholdning ankommet i Molde, og ble lastet over i «H M S Glasgow» som førte det til Storbritannia.
Det gikk over ti år før Molde fikk sin nåværende kirke. Den ble tegnet av Finn Bryn og ble innviet i 1957. I 1983 ble den Domkirke for Møre bispedømme. Vi fikk også høre om Domkirkens arkitektur og innredning. Neste stopp var Rådhustaket. Da vi vandret opp trappen kom sola fram igjen, noe som ble benyttet til å feste den flotte utsikten til kameraene. Vi fortsatte opp Myrabakken og opp på taket på kulturhuset «Parken» Også her ble kameranen brukt flyttig mens Ola fortalte om Reknes gård som lå her før. Blant det vi fikk høre var at da Koren døde, arvet datteren Anna Lovise gården. Hun var tidlig enke, og giftet seg igjen med Johan Jervell. Jervellfamilien kom fra Oulou i Finland til Molde i 1794. Det var plantet en alle fra gården til humlehagen, og den fikk senere navnet Gørvellalleen. 



Vi gikk gjennom kulturhuset og fortsatte til Molde havnevesen. Der ble historien om «Sleipners» kamp mot tyskerne i aprildagene 1940. Den ble utsatt for massivt flyangrep under bombingen av molde og svarte med å skyte ned tyske fly.

Etter et kort opphold på kaia gikk turen til Alexandraparken hvor vi fikk høre om Rasmus Rasmussen, Han var skuespiller og teatersjef på Det Norske teater.

Vi gikk langs bryggen og kikket på båtene som lå der. Det var nok mange som kunne tenkt seg en tur på fjorden da en daycruiser kjørte forbi. Da vi ankom Aker stadion, som er hjemmebanen til Molde Fotballklubb (MFK) fikk vi informasjon og omvisning av Jon Hoem. Mens vi ventet på at alle skulle komme på plass kikket vi oss omkring. «MFK-sykkelen» som var «påkledd» strikk i MFK sine garger blått og hvitt, som sto utstilt fikk mye oppmerksomhet, samt utstilling av fotballer, drakter og andre effekter.

Da alle hadde innfunnet seg ble vi sendt opp i etasjene for å høre på tiden kommet til å gå opp noen etasjer for å høre historien bak MFK. Det var noen danske arbeidere som jobbet på motorfabrikken Gideon som la grunnlaget for det som skulle bli Molde Fotballklubb da de startet fotballklubben «International».Så ble det informert om planene om det som skulle bli Aker stadion, Grunnet dårlig økonomisk situasjon for klubben tilbød Røkke og Gjelsten seg å bidra økonomisk for å få bygd det nye staionanlegget, Etter denne informasjonen fikk vi se presselobby med utsikt mot fjorden og kommentatorboksene for radio og TV i 5. etasje. Vi var også ute og kikket på kameraplattformen. Mens vi var der holdt MFK G16 på å gjøre seg klar til kamp mot Rosenborg. Etterpå fortsatte vi til restaurant, kafeteria og næringslokaler. Vi fikk også se MFK Lounge og til slutt en av garderobene og et boblebad.

Så var tiden kommet til bussturen som skulle ta oss til Vardestua og Vardehytta. Vi gikk til Scandic Seilet der bussen ventet. Da alle var på plass gikk turen vestover Julsundvegen, opp Sagvegen, som hadde fått sitt navn fordi det var en sag der en gang, Molde Folkehøgskole som har friluftliv? Og bortover Glomstuvegen. Oppi bakken bodde Kong Haakon i aprildagene i 1940. Videre kjørte vi forbi Cecilienfryd og gården Sellanrå. Navnet Sellanrå er hentet fra «Markens Grøde» som som Knut Hamsun fikk nobelprisen for i 1920. Den guidede kjøreturen fortsatte forbi Romsdalsmuseet, Svenskebyen, videre forbi Romsdal videregående skole og Moldegård. Hovedbygningen står enda. Ved Moldegård ligger også Moldes første borettslag, Fannebo Borettslag. Bussen fortsatte mot Bolsønes Verft, Retiro og Nøisomhet. Området på Retiro og videre innover Fannestranda ble et yndet ferieparadis for velstående forretningsfamilier. Da vi passerte Kviltorp ble det opplyst at familien Astrup bodde der. Videre kjørte vi forbi mineralvannfabrikken Oskar Sylte og Brunvoll. En liten svipptur oppover Årødalen ble det også. Der er det mange bedrifter Vi fortsatte mot boligområdene i Nordbyen. Etterpå kjørte vi vardeveien mot Vardestua. Det var opprinnelig en setervei.

På Varden var vi og kikket på Vardehytta. Etter at vi hadde fått omvisning der var det middag på Vardestua. Kaffe var inkludert og noen kjøpte også is til dessert. De ansatte på Vardestua ble kalt fram og fikk applaus for maten, Turkommiteen ved Eva Hjelen og Bjørg Hovde fra DIS-Molde fikk vellfortjent applaus for et flott opplegg. Etter middagen kjørte bussen oss til fergekaia derrf turen ble avsluttet. Takk for turen.


torsdag 4. juni 2015

Møte i DIS-Sunndal 4. juni 2015

Etter å ha ligget nede en tid, har DIS-Sunndal startet opp aktiviteten igjen. Denne uken hadde de møte, så jeg tok en tur innom.

Det var rundt 15 som hadde møtt fram for å høre om søk i amerikanske kilder.

Ancestry var det første som det ble søkt i. Er en ikke innlogget får en ikke opp så mye informasjon om personene en søker på. Er du ute etter mer informasjon kan du ta en 14 dagers gratis prøveperiode. Du må huske å gi beskjed innen perioden har gått ut ellers blir det trukket beløp fra kontoen din.

På Anvestry.com kan du blant annet få folketellinger (Census) og finne gravminner. Der ligger det også passasjerlister for dem som søker etter slekt som har emigrert til Canada og USA.

Noen brukte et helt annet navn i USA enn det de gjorde når de skrev til slekt og venner i Norge. Dette er viktig å huske når du søker på navn.

På familysearch.com kan du også få opp folketellinger

På siden til Norway heritage er det blant annet lister over emigrasjonsskip fra Norge. De er sotert under årstall.

Digitalarkivet ble også demonstrert. Går du inn på Emigranter og skriver for eksempel Øx* kan du finne mye fra Øksendal (på Nordmøre).


Trenger du hjelp til å finne slekt er det mulig å få hjelp flere steder. På Slektsforum, som du finner på DIS sine hjemmesider, er det mulig å legge ut etterlysninger av slekt som dro til USA eller Canada. Gå inn på etterlysninger--- emigrasjon og andre land og trykk på USA/Canada.

Du kan også få hjelp på DIS chat

På arkivverkets brukerforum er det også mulig å få hjelp til å finne slekt i USA.

lørdag 23. mai 2015

Hjelpemiddel i tyding av gotisk skrift

Forleden dag lå «Den glemte skriften» av Knut Johannessen i postkassen. Boken handler om gotisk skrift, både i håndskrift og trykte bokstaver. Der er det også mange eksempler på håndskrift fra dokumenter fra 1600- til 1800-tallet som er nyttig for oss som tyder gammel skrift.




Tar du kirkebøkene og skifter som eksempel er det lettere å tyde hva som står bøkene fra midten av 1800-tallet enn på de fra begynnelsen av århundre. Jeg har selv slitt meg gjennom skrift fra begynnelsen av 1800-tallet og bakover og vet hvor vanskelig det kan være. Nå er jo ikke alt like vanskelig, med litt trening har jeg tydet meg fram til informasjon om både Ole, Magne, Anna og Beret, Men det er fremdeles mye som er vanskelig å tyde. Bokstaver kan forveksles eller er vanskelig å tyde,  e kan forveksles med n, g kan forveksles med q og d kan se ut som sl. Med andre ord, det er lett å ta feil og da kan navn eller fødested/bosted bli noe helt annet enn det som egentlig står. Det vanskeliggjør videre leting. Derfor er det fint at boken kan brukes som oppslagsverk hvis det er noen bokstaver jeg ikke klarer å tyde. Da lærer jeg hvordan bokstavene ser ut slik at jeg kan lete videre etter informasjon om slekt fra 1600-og 1700-tallet.

torsdag 7. mai 2015

Møte i DIS-ST 7. mai 2015

Vårens siste møte hadde tema "Trondheims befolkning 1945". Finn fortalte først litt om kildene som var brukt: Adresseavisen, ststistikk fra Trondheim kommune og SSB og kilder fra Strinda herredsstyre.

Vi fikk både høre om befolkningsutviklingen i Trondheim og Strinda.  Etterpå ble det tatt utgangspunkt i Trondheim adressebok der vi fikk se hvem som bodde i i Anton Kalvaas gate 1.  Det er viktig for den som leter etter slekt å sjekke personene nøye da de som førte adressebøkene kan ha brukt ulike etternavn på samme person fra et år til neste.

Det ble vist eksempler på forordninger om rasjoneringskort og annonser for arbeid ønskes/tilbys, og tapt/funnet. 

Til slutt fikk vi se statistikker for fanger ved fengsler i Trondheim, pasienter i psykiatriske sykehus og rusrelaterte saker.