Godt nytt år

Jeg ønsker alle Godt nytt år !!!

God jul

Jeg ønsker dere en riktig GOD JUL

Jubileum

I dag er det to år siden jeg startet bloggen. Jeg har skrevet om slekt, møte i DIS-ST og artikler. Det har blitt noen innlegg etterhvert. Ikke så mange, men så blogger jeg heller ikke bare for å blogge. Jeg vil jo ha noe å si.

Telleren kom på plass mye senere så den viser ikke hvor mange som har klikket seg inn siden jeg startet. Men det er jo greitt å ha en teller så jeg har litt oversikt.

Slekt & Data nr. 4-2009

Årets siste nummer av S&D har «Lag slektsbok» som tema. Den tar utgangspunkt i boka «Lag slektsbok» som ble presentert under Slektsforskerdagen i oktober.

Arne Langeland, som er temaredaktør for dette nummeret, forteller om boken i den første artikkelen. Mette Stensaa Marthinsen tar for seg programmet «Album2». Det er det eneste norske verktøyet for å låne bilder av hverandre. Neste artikkel handler om fotoboken og er skrevet av Knut Førsund, fotoskolen.no. Det er flere slektsprogram som kan brukes når du skal lage bok. Otto Jørgensen slriver om rapportmulighetene i Brothers keeper. Blant annet kan anerapporter, etterkommerraporter lages i mange varianter. Det er også mulig å bruker rapporter og grafer i ulike former og formater. Bengt Kjöllerström skriver om en moderne slektsbok for CD eller webben med Disgen, Espen Berg tar for seg slektsbok og rapportering i GRAMPS og André Reitan skriver om Legacy 7.0. Heidi S Fjeldvig skriver om å lage sleksbok. Artikkelen tar for seg bruken av Reunion for Mac og Torleif Haugødegård skriver om TMG (The Master Genealogist). Her skulle det være noe og hente for brukere av de forskjellige programmene.

S&D har også artikler om hva vi kan finne i arkivene. Ragnhild Botheim ved Byarkivet i Bergen skriver om asylarkivene. Artikkelen tar for seg hvilke opplysninger vi finner i asylarkivene som er i byarkivet og hva som kan være av interesse for slektsgranskere. Bibliotekar Greta Hysvær skriver om Nasjonalbibliotekets ressurser for slektsforskere. NB har en personhistorisk katalog som inneholder navnekort med henvisning til utklippsbind for perioden 1923 til rundt 1980. Blant annet kan nevnes jubileumsomtaler og nekrologer.
I neste artikkel skriver Yngve Nedrebø fra Statsarkivet i Bergen om Dagsregisteret som vi finner i kirkebøkene.

Flere artikler er relatert til DIS, blant annet om kursopplegget for lagene i 2010 og det andre er om DIS-Norges publikasjonspris. Også en artikkel om nye fora har fått plass i bladet. Moderatorene Arne Langeland, Vidar Øverlie og Per-Olav B. Rasch har bidratt med informasjon om forum for data og multimedia, forum DNA og forumet immigrasjon til Norge. Det er også en artikkel om utdeling av DIS-bjørn og en artikkel om Folketelling for Strinda 1934. den siste er skrevet av Finn Guttvik og Finn Karlsen.

Ellers inneholder dette nummeret flere andre artikler. Her kan nevnes Generalsektretær Jan Solberg i Norges kulturvernforbund som spør hva vi har fått ut av kulturminneåret og Generalsekretær for IKT-Norge, Per Morten Hoff som har bidratt med en artikkel om vår digitale framtid.

Desembermøte i DIS-ST

Denne gang hadde det møtt fram 63 personer på årets siste møte i DIS ST. Ketil Figenschou informerte om programmet før Ann-Carin Bøyesen kåserte om julens tradisjoner. Vi fikk høre om hedenske og kristne tradisjoner, solen og de gamle gudene. Blant annet fortalte hun om midtvinterblot som er omtalt i Snorre. Adventstiden som er ventetid.

Det er også en del merkedager i førjulstiden.

9. desember: Anna matris Mariae, Anna sin dag. Til minne om Jesus sin bestemor (Maria sin mor).

13. desember. Lucimesse. Lussinatt.
Dagen er til minne om Sankta Lucia som ble født ca. 286 på Sicilia. Hun ble drept under kristendomsforfølgelsene i 304. Navnet er avledet av det latinske navnet Lucius som betyr lysende, dette ser vi igjen i den moderne feiringen som er blitt populær på skoler og i barnehager, der lysene har en fremtredende rolle i opptoget. En del av feiringen er også å bake ”lussekatter”.

21. desember. Thomasmesse (St. Thomas). Dagen er til minne om apostelen Thomas, han som ikke ville tro at Jesus hadde stått opp fra de døde før han fikk kjenne på naglesårene.
På denne dagen ventet en mildvær over hele landet. Den 21. er også vintersolverv, årets lengste natt og korteste dag. På denne dagen måtte juleølet være ferdigbrygget og all juleveden måtte være i hus.

Solsnu 21 eller 22. desember. Denne dagen skulle man ikke foreta seg arbeide eller noe som ble dreid rundt. En skulle heller ikke bake. Juleølet skulle være ferdig så ikke «solvervet» kom i.

23. desember var den store rengjøringsdagen. Da skulle alle bade.

24. desember. Julenatten skulle lyset være tent. En kunne også få varsler om avling, kjærlighet og liv og død.

25. desember. Juledag. Dagen er til minne om Jesu Kristi fødsel. På 300 tallet valgte kirkens menn 25. desember som Jesu fødselsdag, i Norden feirer vi som kjent denne dagen på julaften.
På juledagen skal det være stille og høytidelig, dagen skal være en familiedag. Å gå på besøk til noen denne dagen var lenge både uhørt og uhøflig.

26. desember. 2 juledag. I hedensk tid het det at man kunne jage bort onde makter med bråk og larm. I Norden var det vanlig med kappløp mellom unge menn.

Hun snakket også om juletradisjoner.
Juletreet: Tradisjonen med juletre oppstod i Tyskland tidlig på 1600 tallet, men kom ikke til oss før i 1850 åra.
Julegaver: Skikken med julegaver er gammel, det var bl.a. vanlig at husbondsfolket gav små gaver til tjenestefolka.
Julenek: Juleneket ble tradisjon omkring 1700. Neket skulle settes opp julaften om formiddagen.
Julebukk: Julebukk er en gammel skikk fra 1600 tallet.

Ann-Carin fortalte om de gamle nissene, fra St Nikolaus til fjøsnissen og den amerikanske nissen.
6, desember: St. Nikolaus. Denne dagen feires til minne om St. Nikolaus som var biskop i Myra i Lille-Asia midt på 300-tallet. Han vokste opp i en velstående familie og skal ha vært fengslet for sin tros skyld under kristendomsforfølgelsen til keiser Maximinius. Det er knyttet mange fortellinger til ham. Den mest kjente er historien om tre unge piker faren ville selge til prostitusjon fordi han manglet penger til medgift. Om natten kastet St. Nikolaus tre sekker gull inn av vinduet og reddet pikene. Han tillegges også å ha reddet sjøfolk i havsnød. Han døde 6. desember mellom år 345 og 351. I Nederland og Belgia kalles den Sinterklass og er en viktig dag.

I pausen ble det tradisjonen tro servert gratis karbonadesmørbrød og kaker.
Det var også mange som benytte sjansen til å kjøpe en julegave til seg selv
eller en god venn; Folketellingen Strinda 1934, Våre røtter, Lag sleksbok, DIS-pin og
DIS-skjorte.
Det var også loddsalg. Premien var kurs og en Strinda 1934 dvd.
Etter pausen orienterte Ketil om hva som har skjedd siden sist. Blant annet nevnte han at Gravminner har vært omtalt i Bergens Tidende, Magasinet på TV2 og i Nyhetskanalen på TV2.
Vi fikk også vite at det er 724 medlemmer i DIS ST. Av disse er det 126 kvinner (24,3%).

Finn Karlsen orienterte om dødsfallsmeldinger og dødslister som finnes i
Statsarkivets magasiner. Blant annet ble nevnt at fra 1790-årene måtte alle dødsfall meldes til staten fordi de skulle ha arveavgift. Fra 1812 skulle det meldes til lensmannen, som skulle melde videre til skifteretten slik at de hadde full oversikt over alle som var død. SAT har dødsfallsmeldinger fra alle soresnkriverne i Møre og Romsdal Trøndelag og Nordland. De strekker seg fra 1780-1790-årene og strekker seg fram til 1960-70-årene. De er der men de har vi ikke tilgang til. Sperrefrist på materialet er 60 år. For omkringliggende informasjon er det andre sperrefrister. Finn forklarte også litt om forskjellen på protokoller og meldinger. I den første tiden var det lite informasjon men etterhvert ble det mer informasjon.
Til slutt ønsket Ketil alle god jul og godt nytt år.

Mot jul

Julestjerner og lysestaker er på plass i vinduene, det nærmer seg jul. Men egentlig har julen vart et par måneder. Handelsstanden var ute med marsipangrisen i begynnelsen av oktober, og ikke lenge etter kom også resten av julepynten fram. Det er nesten som at jeg er lei julen lenge før den starter. Men så er det slik at handelsstanden skal ha sitt, og gjerne litt mer hvis det er mulig. kanskje derfor vi finner påskemarsipanen i hyllene omkring nyttårstider. Mens handelstanden feirer jul halve året er resten opptatt av helt andre ting. verdagen skal gå opp med alt det det innebærer i bruk av nål og tråd. Helst skulle dagene vært sydd sammen på forhånd men det er jo ikke sikkert tråden holder. For skjer det noe uventet så ryker den og da er det bare å sy alt sammen på nytt. Som når vi plutselig forstår at det ikke er lenge igjen til jul. Advent er her, og vi må finne fram julepynten. For det er der adventlysene ligger. Da er det ingen vei tilbake: jula er bare noen uker unna og det er tid for å tenke på julegaver. Så nå skal handelstanden endelig få sitt. Men da er det at jeg lurer på hva Coop egentlig mener i reklamen sin. Samtidig som de oppfordrer oss til å spare penger i julen vil de at vi skal bruke pengene også. kanskje de har bestemt seg når køen foran kasseapparatet øker framover mot jul.

Tur til Østersund

Vi dro fra Trondheim klokken halv ni. Bydelig vær ogs sol. Da vi kom over grensen kom skodden men det klarnet opp til vi kom fram til Østersund. Vi gikk opp i Gågaten for å se i butikkene. Det ble også tid for en matbit før det ble en ny runde. Så var det på tide å ta toget tilbake. En flott tur sammen med familien.