









Denne gang hadde det møtt fram 63 personer på årets siste møte i DIS ST. Ketil Figenschou informerte om programmet før Ann-Carin Bøyesen kåserte om julens tradisjoner. Vi fikk høre om hedenske og kristne tradisjoner, solen og de gamle gudene. Blant annet fortalte hun om midtvinterblot som er omtalt i Snorre. Adventstiden som er ventetid.
Det er også en del merkedager i førjulstiden.
9. desember: Anna matris Mariae, Anna sin dag. Til minne om Jesus sin bestemor (Maria sin mor).
13. desember. Lucimesse. Lussinatt.
Dagen er til minne om Sankta Lucia som ble født ca. 286 på Sicilia. Hun ble drept under kristendomsforfølgelsene i 304. Navnet er avledet av det latinske navnet Lucius som betyr lysende, dette ser vi igjen i den moderne feiringen som er blitt populær på skoler og i barnehager, der lysene har en fremtredende rolle i opptoget. En del av feiringen er også å bake ”lussekatter”.
21. desember. Thomasmesse (St. Thomas). Dagen er til minne om apostelen Thomas, han som ikke ville tro at Jesus hadde stått opp fra de døde før han fikk kjenne på naglesårene.
På denne dagen ventet en mildvær over hele landet. Den 21. er også vintersolverv, årets lengste natt og korteste dag. På denne dagen måtte juleølet være ferdigbrygget og all juleveden måtte være i hus.
Solsnu 21 eller 22. desember. Denne dagen skulle man ikke foreta seg arbeide eller noe som ble dreid rundt. En skulle heller ikke bake. Juleølet skulle være ferdig så ikke «solvervet» kom i.
23. desember var den store rengjøringsdagen. Da skulle alle bade.
24. desember. Julenatten skulle lyset være tent. En kunne også få varsler om avling, kjærlighet og liv og død.
25. desember. Juledag. Dagen er til minne om Jesu Kristi fødsel. På 300 tallet valgte kirkens menn 25. desember som Jesu fødselsdag, i Norden feirer vi som kjent denne dagen på julaften.
På juledagen skal det være stille og høytidelig, dagen skal være en familiedag. Å gå på besøk til noen denne dagen var lenge både uhørt og uhøflig.
26. desember. 2 juledag. I hedensk tid het det at man kunne jage bort onde makter med bråk og larm. I Norden var det vanlig med kappløp mellom unge menn.
Hun snakket også om juletradisjoner.
Juletreet: Tradisjonen med juletre oppstod i Tyskland tidlig på 1600 tallet, men kom ikke til oss før i 1850 åra.
Julegaver: Skikken med julegaver er gammel, det var bl.a. vanlig at husbondsfolket gav små gaver til tjenestefolka.
Julenek: Juleneket ble tradisjon omkring 1700. Neket skulle settes opp julaften om formiddagen.
Julebukk: Julebukk er en gammel skikk fra 1600 tallet.
Ann-Carin fortalte om de gamle nissene, fra St Nikolaus til fjøsnissen og den amerikanske nissen.
6, desember: St. Nikolaus. Denne dagen feires til minne om St. Nikolaus som var biskop i Myra i Lille-Asia midt på 300-tallet. Han vokste opp i en velstående familie og skal ha vært fengslet for sin tros skyld under kristendomsforfølgelsen til keiser Maximinius. Det er knyttet mange fortellinger til ham. Den mest kjente er historien om tre unge piker faren ville selge til prostitusjon fordi han manglet penger til medgift. Om natten kastet St. Nikolaus tre sekker gull inn av vinduet og reddet pikene. Han tillegges også å ha reddet sjøfolk i havsnød. Han døde 6. desember mellom år 345 og 351. I Nederland og Belgia kalles den Sinterklass og er en viktig dag.
I pausen ble det tradisjonen tro servert gratis karbonadesmørbrød og kaker.
Det var også mange som benytte sjansen til å kjøpe en julegave til seg selv
eller en god venn; Folketellingen Strinda 1934, Våre røtter, Lag sleksbok, DIS-pin og
DIS-skjorte.
Det var også loddsalg. Premien var kurs og en Strinda 1934 dvd.
Etter pausen orienterte Ketil om hva som har skjedd siden sist. Blant annet nevnte han at Gravminner har vært omtalt i Bergens Tidende, Magasinet på TV2 og i Nyhetskanalen på TV2.
Vi fikk også vite at det er 724 medlemmer i DIS ST. Av disse er det 126 kvinner (24,3%).
Finn Karlsen orienterte om dødsfallsmeldinger og dødslister som finnes i
Statsarkivets magasiner. Blant annet ble nevnt at fra 1790-årene måtte alle dødsfall meldes til staten fordi de skulle ha arveavgift. Fra 1812 skulle det meldes til lensmannen, som skulle melde videre til skifteretten slik at de hadde full oversikt over alle som var død. SAT har dødsfallsmeldinger fra alle soresnkriverne i Møre og Romsdal Trøndelag og Nordland. De strekker seg fra 1780-1790-årene og strekker seg fram til 1960-70-årene. De er der men de har vi ikke tilgang til. Sperrefrist på materialet er 60 år. For omkringliggende informasjon er det andre sperrefrister. Finn forklarte også litt om forskjellen på protokoller og meldinger. I den første tiden var det lite informasjon men etterhvert ble det mer informasjon.
Til slutt ønsket Ketil alle god jul og godt nytt år.