Fish

onsdag 25. februar 2015

Hva forteller minnesamlingene slektsgranskeren?


Nå holder jeg på å lese i minnesamlingen «I nær fortid». Jeg startet med Vestfold og Østfold, og holder nå på med Agder. Dette er bøker som jeg leser med jevne mellomrom. For en som driver med slektsgransking er det like interessant hver gang «I nær fortid» eller «I manns minne» tas fram.

Minnesamlingene viser at det var stor forskjell på hvordan dagliglivet var på den tiden. Noen vokste opp i «armod og nød» mens andre satt godt i det. For mange var nøden bare en hårsbredd unna. Det kunne være kort vei fra litt mat på bordet til tomme mager. Noen øre kunne være nok i en tid da de var for mange penger å regne. Det var å delta i arbeidet så snart skolen var ferdig for dagen. Så var det å ta leksene til slutt hvis en orket. Ingen kunne skulke unna, da ble det ikke mat på bordet.
For andre var veien kort til velfylt bord og wienerbrød til ettermiddagskaffen. Det betydde at de kunne spise seg mett hver dag, De hadde et bra hus med barneværelse, finstue og pikeværelse. De kunne også ha tjenestejente, og dreng hvis de bodde på en stor gård.

Spesielt på skolen var denne forskjellen synlig. Klær og sko var det som best viste hvordan det sto til i hjemmet. Flere av bidragsyterne nevner at det var forskjellsbehandling mellom barn av arbeidere og barn av bønder og de velstående. For noen preget det oppveksten, mens for andre gjorde det ikke så mye. Uansett om en liker det eller ikke så viser dette den kløften det var mellom samfunnslagene. Det gjenspeilet seg også i hvem som hadde muligheter til å gå videre på skole og hvem som måtte ut i arbeid etter endt folkeskole.

Salmevers og regler som ble formidlet av mor i sene kveldstimer rett før de sovnet er ofte nevnt som gode minner. Flere har også skrevet disse ned til glede for leserne. Leiker og spill er også nevnt, ting som i dag stort sett er glemt av de fleste.

Hva forteller historiene oss slektsgranskere?
For det første forteller det noe om de som har skrevet inn til minesamlingene. De har  har tatt seg tid til å formidle minner fra barndom og ungdom på papiret slik at det kan bli tilgjengelig for senere generasjoner. Men det forteller oss også en annen ting: Vi kan selv lete i kjeller og loft for å finne ting som vår egen slekt har skrevet: dagbøker, minnebøker, brev, notater, artikler og andre ting som har samlet seg opp. Dette er ikke nødvendigvis ting som er skrevet for publisering, mye av det er skrevet for en selv eller familien. Dagbøkene kan gi et bilde av en tidsperiode fra et eller to år til mange år. der vi kan følge personer og gjennom mer eller mindre nøyaktige framstillinger «bli kjent» med personen, familie, slekt og venner. Der kan du finne alt fra hverdagshendelser til beskrivelser av festlige lag og høytider. Brev gir et et mer tidsbegrenset bilde, for eksempel de siste månedene eller det siste året. Ofte finner du enkelthendelser som forlovelser eller fødsler hos familie og venner, hverdagslige hendelser og hva som ellers har hendt i nabolaget. Notater kan du finner forskjellige steder, som for eksempel på papirlapper eller i en almanakk. Mange har skrevet navn og fødselsdato på familie og nære venner der. Kan også hende at det står når familie skulle komme på besøk eller når en selv skulle besøke familie.  

For dere som nettopp har startet å lete etter slekt vil dette gi nyttig informasjon hvis de har slik materiale liggende. Når du selv kan legge informasjon til slektshistorien blir det straks mer interessant. Du får flere knagger å henge tingene på, ting blir mer forstålig og du vil også se at det er en rød tråd fra fortiden og fram til din egen tid. 


søndag 8. februar 2015

Har du en slektsnøtt? spør på DISChat


Etter tv-programmer som "Hvem tror du at du er" har mange startet med å lete etter egen slekt. Noen syns kanskje det tar tid å få svar, og har kanskje også andre spørsmål i forbindelse med slektsgransking. Da kan du gå inn på DIS-Norge, Slekt og data sine hjemmeside og logge deg på DISchat Der er det mulig å få rask hjelp hvis du lurer på noe.

Hva kan du få hjelp til? De som er på chat kan blant annet gjøre oppslag i bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur og noen har slektsbøker som de kan slå opp i. Av annet kan nevnes er å få hjelp til å lete i , og tyding i kirkebøker og skifter. Er du heldig er det kanskje noen som har informasjon om akkurat din slekt.

Diskusjoner omkring slektsgransking er det også der inne, og er det noe om temaet i media er chaten som regel det første stedet det blir kjent, og diskutert. Det er som regel alltid noen på chaten. Om du ikke får svar med en gang så bare vær pålogget så kommer det svar etterhvert. Velkommen til DISchat. ingen slektspørsmål er for store, ingen for små.

søndag 11. januar 2015

Noen slektsforskertips til deg som ser på «Hvem tror du at du er»

I romjulen startet «Hvem tror du at du er» på NRK. Dette er sesong tre av det populære programmet. Gjennom programmene blir vi både «kjent» med personene og får et innblikk i hvordan det arbeides for å finne fram til anene deres. Nå får vi jo ikke se hele prosessen, da ville jo programmene tatt mange timer. Men vi får et innblikk når det blir lagt fram kopier av kirkebøker og folketellinger. De to kildene er et godt utgangspunkt for deg som vil starte, eller akkurat har startet med å lete etter slekta.

Kirkebøker og folketellinger er ofte de første kildene hvor vi leter etter opplysninger om personer. I kirkebøkene finner du når barnet er født, døpt og konfirmert og foreldrenes navn og bosted. Du finner også når foreldrene er født, noe som er et utgangspunkt for å lete etter de etterpå.
Det kan virke uoverkommelig å bla seg gjennom alle kirkebøkene. Men det er noe vi alle har gjort for å finne informasjon. Det er ikke så vanskelig som du tror men det gjelder bare å ha tålmodighet. En ting til som er verd å merke seg er at du på den måten plutselig kan finne informasjon om familiemedlemmer som du ikke har hørt om. Du ser et ukjent navn på et barn som er født på gården/hjemstedet som du kjenner igjen fra før, Du kjenner igjen navnene på foreldrene, og det er bare å føre inn barnets navn og fødsels/dåpsdato. Det er mye informasjon som har kommet på plass slik og da har du slått to fluer i en smekk.

I folketellingene finner du informasjon om familien og hvor de bodde. Dessuten er det informasjon om alder, sivilstand og yrke. I folketellingene ser du også hvor mange barn de hadde. For eksempel, har du funnet familien i folketellingen for 1865 kan du følge de i tellingene framover. Det kom telling også i 1875, 1891, 1900 og 1910. Med rundt 10 år mellom hver telling kan det være informasjon som mangler. For eksempel kan det være født et eller flere barn som døde tidlig og voksne som er døde. De er ikke registrert i neste folketelling. Familien kan også ha bodd flere steder i mellomtiden som det ikke står noe om. Husk å sjekk grundig at du følger de rette personene fra en telling til neste.

Er det noe du lurer på eller trenger hjelp til så har DIS-Norge, Slekt og Data en hjemmeside der du finner informasjon om slektsforskning. På hjemmesiden er det et slektsforum hvor du kan legge inn etterlysninger om personer og stille spørsmål. Det er også en chattekanal der, DISchat. Der er det alltid noen som er logget på, og som gjerne svarer på spørsmål om slektsforskning og hjelper til med å finne fram i kirkebøker og hjelper med å tyde vanskelig skrift. Om det ikke er noen som svarer med en gang du logger deg på, så ikke logg deg av med en gang. Vi som er på chat sjekker kanalen når vi setter oss foran skjermen, og da ser vi at du har stilt spørsmål. 


For å få litt bedre oversikt over hvordan du skal gå fram har jeg satt opp noen punkt.

I programmene ser du at de:
1.0 snakker med de eldste eller andre i familien
1.1 ser på gamle fotografi og spør om navn og annen informasjon
1.2 er på arkivet (Statsarkivet og Byarkivet) og ser på gamle dokument (kirkebøker, folketellinger m.m.)
1.3 snakker også med andre som kan ha informasjon om en eller flere i slekta

Når programmet er ferdig:
2.0. Følg punktene som er nevnt over
2.1 For dere som ikke har anledning til å gå på arkivet så ligger kirkebøkene og folketellingene på arkivverkets hjemmesider  http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket
2.1 Gå inn på hjemmesiden til arkivverket
2.2 Klikk på Digitalarkivet under Snarveier i høyre kolonne for å komme til oversikt over folketellinger og kirkebøker
2.3 Du kan begynne å lete

Har du spørsmål:
3.0 Gå inn på DIS-Norge, Slekt og Data
3.1 I venstre kolonne klikker du på slektsverktøy
3.2 det kommer opp underkategorier i venstre kolonne
3.3 Klikk på Slektsforum
3.4 Forumet kan også brukes av de som ikke er medlem av DIS-Norge
3.5 Registrere deg som bruker: Øverst midt på siden er det en firkantet boks, nederst på den kan du klikke deg inn lese om hvordan du registrere deg


DISChat:
4.0 Gå inn på DIS-Norge, Slekt og Data
4.1 I venstre kolonne klikker du på Slektsverktøy
4.2 Det kommer opp underkategorier på venstre side
4.3 Klikk på DISChat
4.4 Skriv fornavnet ditt og første bokstav i etternavnet
4.5 klikk på den grønne boksen, og du er på chatten

Lykke til !

torsdag 8. januar 2015

Møte i DIS-ST Januar 2015

Tema for årets første møte var «Nasjonalbibliotekets ressurser for slektsforskere». Allerede en halv time før møtet startet begynte det å fylles opp med folk. Et kvarter senere måtte de begynne å ta inn ekstra stoler og rydde bort et par bord for å få plass til alle. Det var tydelig at dette var et tema som mange var interessert i, og det skal heller ikke se bort fra at «Hvem tror du at du er», som går på NRK, også er en årsak til det store oppmøtet. Det var over hundre som hadde møtt fram. 

Ketil åpnet møtet og orienterte om aktivitetene utover vinteren og våren. Ny brosjyre var lagr fram, og var dessuten sendt som vedlegg i mail til lagets medlemmer.

Så var det foredrag om Nasjonalbiblioteket (NB) og websiden bokhylla.no. NB bevarer alt som blir utgitt i Norge, bøker, aviser, tidsskrifter og reklame. Et annet eksempel som ble nevnt var gamle bussruter.

Det var informasjon og demonstrasjon av bokhylla.no som har skannede bøker og aviser, og dessuten musikk og lydfiler. Som eksempel ble det tatt utgangspunkt i arkitekten Finn Rahn, som tegnet Hotel Bristol i Oslo. Som søkerord ble det skrevet «Finn Rahn» and «arkitekt». Dette var en person en visste lite om, men som en fant en del informasjon om ved å søke i bokhylla. Både dødsannonse og skiftebehandlingen i forbuidelse med dødsboet ble funnet i avisene. Det er også mulig å søke på navn og årstall.

Det ble også vist hvordan å laste ned bøker og aviser ved å klikke på hentekurven i høyre hjørne. Tilgang til aviser og bøker ble også tatt opp. For aviser er det bare utgavene fram til 1918 som kan leses hjemme, mens de etter 1918 bare kan leses på maskiner som står på biblioteket eller arkiv, og som har abonnement fra NB. Noen aviser er tilgjengelige uavhengig av årstall. Det er blant annet «Firda Folkeblad», «Nordlands avis», «Hardanger» og «Nordre Bergenhus Amtstidende». For bøker gjelder opphavsretten fram til 70 år etter forfatterens død. Etter det kan den publiseres fritt.

Etter pausen var det en orientering om DNA i slektsforsking og DNA-gruppen i DIS-ST. Der fikk vi informasjon om celler, DNA, haplogrupper, ulike tester og hvordan en skal lese resultatene. Til slutt ble det anbefalt en bok som tar for seg forskningen omkring dette tema: Bryan Sykes «Evas sju døtre. En fortelling om våre genetiske formødre». 







fredag 5. desember 2014

Julemøte i DIS-ST desember 2014

Dørene ble åpnet klokken 18 med gløgg og boksalg. Både årbøker og bygdebøker var lagt ut for salg, og mange fant noe av interesse. 

Så var det tid for årets siste møte, og jubileumsmøte siden DIS Sør-Trøndelag var 20 år i mai.

Først var det om historie og mattradisjoner - julematen.


Hedensk jul feiret de midtvinterblot

Gulatingsloven og Frostatingsloven fastslo at det var påbudt å brygge øl. Samburdaøl skulle brygges til allehelgensmesse. 

Det var kvinnene som brygget øl.



Den kristne julen var en fast kirkelig handling. Julen ble en gledesfest til minne om kristi fødsel og avløste gaveutdelingen som var på nyttårsfesten. Den ble flyttet en uke fram.

De vernet seg mot onde makter som Åsgårdsreia og Lussie ved å ha kors over dørene.

Det var vake til over midnatt juleaften. De hadde halm og sov på gulvet julenatta.



Julematen: Julematen er et begrep. Innholdet varierer fra sted til sted. De fleste steder er det lutefisk og møljetradisjon. Mølje stammer fra katolsk tid og lutefisk var det i Tysklnd i 1580.

I dag er den regionale tilhørligheten borte på grunn av flytting.


Så var det foredrag om DIS-ST. Vi fikk høre om prosessen fram til stiftelsen. Laget var det tredje som ble stiftet. Fra før var det to lag,  DIS Salten og DIS Hordaland. Vi fikk også se eksempler på brev og møtereferat fra de første møtene, og et nummer av medlemsbladet«Rota».

torsdag 27. november 2014

Temakveld i DIS-ST: Slektsbøker som hjelpemiddel i slektsforskningen

I dag ble det tur på Gunnerusbiblioteket for å høre om trykte slektsbøker som hjelpemiddel i slektsforskningen. Først var det om primær og sekundærkilder. Slektsbøker er sekundærkilder fordi vi leser om kildene. Slektsbøker er bøker som omhandler en eller flere slekter, for eksempel boken om slekten Blichfeldt.

Under punktet «Begreper i slektsforskning» fikk vi vite hva proband, etterslektstavle, stamtavle og anetvle var. Vi fikk se eksempel på stamtavle over Familien Due (1881) og slekten Lund av Mads Jenssøn Medelfart (1579-1638).

Oversikt over kilder til slektsbøker finnes blant annet i Morten Hansen«Norske slektsbøker» i 1865. Den har en oversikt over slektahistoriske bøker, tidsskrifter og artikler som er utgitt til 1963. «Norsk slektshistorisk bibliografi» av Jan Solem kom i 2001 og omhandler bøker, tidsskrifter og artikler fra 1964 til 2000.  I dag brukes BIBSYS for å søke opp bøker, tiddskrifter og artikler som omhandler slekt.

Foredraget ble avsleuttet med informasjon om Gunnerusbibliotekets samling av slektsbøker og stamtavler. Så var det litt om søkerprogram før den som ville kunne få et lite kurs i hvordan man finner slektslitteratur på BIBSYS.

torsdag 2. oktober 2014

Møte i DIS-ST oktober 2014

Tema for månedens møte var minneinnsamlingen "Mange stemmer fra levd liv". Vi fikk høre om, og se eksempler fra prosjektet om å samle inn livshistorier fra personer født før 1950.

Det er viktig at minnene blir skrevet ned og tatt vare på for ettertiden.

Samarbeidspartnene er Landslaget for Lokalhistorie, DIS-Norge Slekt og Data, Norsk folkeminnelag med flere.

Hvem kan levere:
- de som er født før 1950
- uansett språk eller målføre
- fra alle landsdeler
- både store og små hendelser er av interesse
- dette er ingen litteraturkonkurranse
- skrivefeil har ingen betydning
- dersom du ikke kan skrive kan du spørre noen om hjelp til dette. For eksempel historielaget
- du kan skrive for hånd
- du kan få tilbake materialet ditt om du vil
det er fritt fram for hva du kan skrive om: barndom, skole, konfirmasjon, ungdomstid, voksenliv.

Det har også kommet inn mange bilder. For eksempel være bilder av familien, unger i lek, ski/ferieturer, høytider som jul, fødselsdager, konfirmasjon og bryllup

Minnene kan sendes til Landslaget for lokalhistorie, eller til DIS-Norge, Slekt og Data.

Det som kommer inn blir registrert. Alle som bidrar må fylle ut og skrive under på avtaleskjema. Det skjemaet følger de enkelte bidragene.


Frist for innsendelse av bidrag er 31. desember 2014.

Til slutt fikk vi fikk vi høre noen eksempler på historier. og se noen av bildene som var sendt inn.

Møtet ble avsluttet med vafler og kaffe/brus.


Landslaget for l