Fish

fredag 5. desember 2014

Julemøte i DIS-ST desember 2014

Dørene ble åpnet klokken 18 med gløgg og boksalg. Både årbøker og bygdebøker var lagt ut for salg, og mange fant noe av interesse. 

Så var det tid for årets siste møte, og jubileumsmøte siden DIS Sør-Trøndelag var 20 år i mai.

Først var det om historie og mattradisjoner - julematen.


Hedensk jul feiret de midtvinterblot

Gulatingsloven og Frostatingsloven fastslo at det var påbudt å brygge øl. Samburdaøl skulle brygges til allehelgensmesse. 

Det var kvinnene som brygget øl.



Den kristne julen var en fast kirkelig handling. Julen ble en gledesfest til minne om kristi fødsel og avløste gaveutdelingen som var på nyttårsfesten. Den ble flyttet en uke fram.

De vernet seg mot onde makter som Åsgårdsreia og Lussie ved å ha kors over dørene.

Det var vake til over midnatt juleaften. De hadde halm og sov på gulvet julenatta.



Julematen: Julematen er et begrep. Innholdet varierer fra sted til sted. De fleste steder er det lutefisk og møljetradisjon. Mølje stammer fra katolsk tid og lutefisk var det i Tysklnd i 1580.

I dag er den regionale tilhørligheten borte på grunn av flytting.


Så var det foredrag om DIS-ST. Vi fikk høre om prosessen fram til stiftelsen. Laget var det tredje som ble stiftet. Fra før var det to lag,  DIS Salten og DIS Hordaland. Vi fikk også se eksempler på brev og møtereferat fra de første møtene, og et nummer av medlemsbladet«Rota».

torsdag 27. november 2014

Temakveld i DIS-ST: Slektsbøker som hjelpemiddel i slektsforskningen

I dag ble det tur på Gunnerusbiblioteket for å høre om trykte slektsbøker som hjelpemiddel i slektsforskningen. Først var det om primær og sekundærkilder. Slektsbøker er sekundærkilder fordi vi leser om kildene. Slektsbøker er bøker som omhandler en eller flere slekter, for eksempel boken om slekten Blichfeldt.

Under punktet «Begreper i slektsforskning» fikk vi vite hva proband, etterslektstavle, stamtavle og anetvle var. Vi fikk se eksempel på stamtavle over Familien Due (1881) og slekten Lund av Mads Jenssøn Medelfart (1579-1638).

Oversikt over kilder til slektsbøker finnes blant annet i Morten Hansen«Norske slektsbøker» i 1865. Den har en oversikt over slektahistoriske bøker, tidsskrifter og artikler som er utgitt til 1963. «Norsk slektshistorisk bibliografi» av Jan Solem kom i 2001 og omhandler bøker, tidsskrifter og artikler fra 1964 til 2000.  I dag brukes BIBSYS for å søke opp bøker, tiddskrifter og artikler som omhandler slekt.

Foredraget ble avsleuttet med informasjon om Gunnerusbibliotekets samling av slektsbøker og stamtavler. Så var det litt om søkerprogram før den som ville kunne få et lite kurs i hvordan man finner slektslitteratur på BIBSYS.

torsdag 2. oktober 2014

Møte i DIS-ST oktober 2014

Tema for månedens møte var minneinnsamlingen "Mange stemmer fra levd liv". Vi fikk høre om, og se eksempler fra prosjektet om å samle inn livshistorier fra personer født før 1950.

Det er viktig at minnene blir skrevet ned og tatt vare på for ettertiden.

Samarbeidspartnene er Landslaget for Lokalhistorie, DIS-Norge Slekt og Data, Norsk folkeminnelag med flere.

Hvem kan levere:
- de som er født før 1950
- uansett språk eller målføre
- fra alle landsdeler
- både store og små hendelser er av interesse
- dette er ingen litteraturkonkurranse
- skrivefeil har ingen betydning
- dersom du ikke kan skrive kan du spørre noen om hjelp til dette. For eksempel historielaget
- du kan skrive for hånd
- du kan få tilbake materialet ditt om du vil
det er fritt fram for hva du kan skrive om: barndom, skole, konfirmasjon, ungdomstid, voksenliv.

Det har også kommet inn mange bilder. For eksempel være bilder av familien, unger i lek, ski/ferieturer, høytider som jul, fødselsdager, konfirmasjon og bryllup

Minnene kan sendes til Landslaget for lokalhistorie, eller til DIS-Norge, Slekt og Data.

Det som kommer inn blir registrert. Alle som bidrar må fylle ut og skrive under på avtaleskjema. Det skjemaet følger de enkelte bidragene.


Frist for innsendelse av bidrag er 31. desember 2014.

Til slutt fikk vi fikk vi høre noen eksempler på historier. og se noen av bildene som var sendt inn.

Møtet ble avsluttet med vafler og kaffe/brus.


Landslaget for l

søndag 17. august 2014

Stille ettermiddag

Båten har vært her med passasjerer og post og tatt med krabber og tomgods innover, butikken har stengt. Det er helg på Sørburøy.
Jeg sitter på verandaen og lytter etter liv, men det er ingenting å høre. Selv sauene og fuglene har tatt helg. Det er bare vinden som høres. men det tar ikke lang tid før også den finner det for godt å ta en liten lur. Solen får stå for underholdningen selv denne lørdags ettermiddagen. Det er nesten som at naturen forstår at det er helg. Den legger et beskyttende slør over øya og passer på at ingen blir forstyrret mens varmen fra solen dysser meg i søvn. Det er da jeg tenker på hvor godt det er å bare sitte her, langt unna byens larm og leven. For i byen er det alltid lyder, selv om natten. Men her ute tar lydene seg tid til å slappe av. Denne tiden skal derfor nytes for alt hva den er verd.
En liten fugl setter seg på telefonledninge noen minutter. Den flytter på seg et par ganger før den  plutselig forsvinner. En gås høres i det fjerne, så blir det stille igjen. De klarte ikke å vekke noen fra etterniddagsluren.

Stillheten får meg til å tenke på hvordan det var før i tiden. Da startet helgen på lørdag ettermiddag. Ukens arbeid var ferdig og huset nyvasket. En kunne se tilbake på en da en uke med arbeid og nyte helgens fred og ro. Kanskje en avis ble funnet fram, en bok eller noe annet. Ungene benyttet anledningen til å holde på med sitt. Det gjald å nyte fridagen for alt hva den var verd. Alt foregikk i litt langsommere tempo enn i dagens stressede samfunn med lyder på alle kanter. Lyder som ofte forbindes med krav til effektivitet og tilgjengelighet 24 timer i døgnet. Så det er bare å senke skuldrene. Etter å ha sittet slik en stund er det på tide å ta en rusletur på kaia. 

lørdag 16. august 2014

Sensommer på Sørburøy

Klokken var ni. Reiseradioen sto på og kaffen putter i kjelen. Et par minutter senere var den klar. Morgen på Sørburøy. Jeg kikket ut av kjøkkenvinduet. Bare et par sauer som spiste, elles ingen å se. Jeg fylte opp kaffekoppen igjen mens det kom svak musikk fra radioen i bakgrunnen. Så litt småprat. Det var slik det skal være en rolig formiddag. Nå var sommeren på hell, det var midten av august og skolen starter på mandag. Det betydde også at det var krabbesesong her ute i Froan. Noen kommer forbi, dagen hadde startet.

Første tur ut. Jeg stakk hodet ut av døren for å kjenne på luften. En svak havbris sto mot meg, men ikke verre enn at jeg kunne ha på meg en tynn jakke. Som elles i landet hadde det også vært bra temperatur her ute. 
Rusletur på kaia for å se om det var noe liv. Fiskemottaket var åpent, noen kasser med krabbe hadde kommet inn i løpet av morgenen. Tomgods ble også gjort klar for å bli sendt innover. Det ble tid til en liten prat før jeg ruslet oppover bakken igjen. Bakken som alltid er en utfordring, litt hard den første dagen, så lettere etterhvert. Det ble en pause på toppen for å se på utsikten. Tilbake til kaffekoppen og filosofering over livet. 

Tur til enden av øya for å se på planter, dyr og fugler. Sauene var de første som møtte meg. De hadde lagt seg behagelig til rette og holdt øye med hvem som kom forbi. Skrik i det fjerne, noen fugler på flukt. Først gjess, lenger bort holdt noen måser på med sine aktiviteter. 
Varm sommer betydde også at det var frodig her ute. Noen planter ble festet til filmrullen. En motorer hørtes i det fjerne. Jeg kikket utover men så ingen båt. Men lyden hørtes godt ut her ute. Et par minutter senere forsvant lyden og det ble stille igjen. 

lørdag 19. juli 2014

Tur til Tjøtta

Etter å ha snakket om tur til Tjøtta i mange år ble det fattet en rask beslutning om å gjøre alvor av det. Jeg har slekt fra Tåvær, og det skulle ligge noen slektninger begravd der. Sekken ble pakket og jeg tok flyet via Mosjøen, til Sandnessjøen og buss til Tjøtta. Det var nydelig vær, så det lovet godt for noen turer på kirkegårdene i området. jeg var spent på hva jeg ville finne.


Mine tipp-oldeforeldre Nils Peder Andreassen Tåvær var født 1849 på Tåvær som ligger litt nord for Vega. Nils giftet seg med Lydia Olsdatter født 1849 på Øverste på Svinæs. Nils var kjøpmann og drev fiske på Tåvær. De hadde barna Agnes, Olga, Johan Jørgen, Nelson Ludvig, Olga, Harald, Fridthjof (drev butikken), Dagny og Aagoth. Noen av dem døde tidlig, så jeg visste at jeg ikke ville finne alle. Men allikevel, det var dette med å gå blant gamle gravminner å lete som trakk meg til Helgelandskisyen.

Jeg dro, og det ble noen timer med leting etter gravminner. Fram og tilbake igjen, og enda en sjekk for sikkerhets skyld. Jeg fant tre gravminner der på kysten. Alle hadde sin historie å fortelle sammen med de andre gravminnene som sto der. kan hende også at det var flere slektninger der, men jeg har fått oversikt over dem enda. Hvem vet hva jeg kan finne?


Så var det på tide å dra hjem igjen. Hurtigruten «Richard With» var på sør og la til kai dagen etter. Ombord så var det å finne fram kamera og kikkert. De neste timene ble utsikten til Helgelandskysten festet til filmen. En og annen fugl dukket også opp, en ikke så mange. Heller ikke var det så mange turister på skipet. Det ble en flott tur der jeg så på naturen og filosoferte over hvordan livet var her på kysten før i tiden.
Sammen med jaktene og jektene har Hurtigruten satt sitt preg på folket her. Med sjøen som allfarvei og naturens former som veiviser har sagnene og eventyrene overlevd gjennom generasjoner. Tenk bare på historien om Lekamøya, de syv søstre og hullet i Torghatten. I de lyse nordlandsnetter får fantasien fritt spillerom. Spranget er stort fra den komfortable «Richard With» til Nordlandsjekta som stampet seg langs leia.

mandag 23. juni 2014

Sommerpuss

I dag fikk dukkevogna, som jeg bruker som bladkurv, sin årlige luftetur på verandaen. Det var klar for en omgang med vask og støvklut.







Bladene ble tatt ut, og fleece-teppet hengt til lufting. Så gikk jeg forsiktig over med litt stålull på understellet, skjermene og felgene. Etter at vognen hadde stått og luftet seg trillet jeg den inn og la bladene på plass.