Fish

lørdag 19. juli 2014

Tur til Tjøtta

Etter å ha snakket om tur til Tjøtta i mange år ble det fattet en rask beslutning om å gjøre alvor av det. Jeg har slekt fra Tåvær, og det skulle ligge noen slektninger begravd der. Sekken ble pakket og jeg tok flyet via Mosjøen, til Sandnessjøen og buss til Tjøtta. Det var nydelig vær, så det lovet godt for noen turer på kirkegårdene i området. jeg var spent på hva jeg ville finne.


Mine tipp-oldeforeldre Nils Peder Andreassen Tåvær var født 1849 på Tåvær som ligger litt nord for Vega. Nils giftet seg med Lydia Olsdatter født 1849 på Øverste på Svinæs. Nils var kjøpmann og drev fiske på Tåvær. De hadde barna Agnes, Olga, Johan Jørgen, Nelson Ludvig, Olga, Harald, Fridthjof (drev butikken), Dagny og Aagoth. Noen av dem døde tidlig, så jeg visste at jeg ikke ville finne alle. Men allikevel, det var dette med å gå blant gamle gravminner å lete som trakk meg til Helgelandskisyen.

Jeg dro, og det ble noen timer med leting etter gravminner. Fram og tilbake igjen, og enda en sjekk for sikkerhets skyld. Jeg fant tre gravminner der på kysten. Alle hadde sin historie å fortelle sammen med de andre gravminnene som sto der. kan hende også at det var flere slektninger der, men jeg har fått oversikt over dem enda. Hvem vet hva jeg kan finne?


Så var det på tide å dra hjem igjen. Hurtigruten «Richard With» var på sør og la til kai dagen etter. Ombord så var det å finne fram kamera og kikkert. De neste timene ble utsikten til Helgelandskysten festet til filmen. En og annen fugl dukket også opp, en ikke så mange. Heller ikke var det så mange turister på skipet. Det ble en flott tur der jeg så på naturen og filosoferte over hvordan livet var her på kysten før i tiden.
Sammen med jaktene og jektene har Hurtigruten satt sitt preg på folket her. Med sjøen som allfarvei og naturens former som veiviser har sagnene og eventyrene overlevd gjennom generasjoner. Tenk bare på historien om Lekamøya, de syv søstre og hullet i Torghatten. I de lyse nordlandsnetter får fantasien fritt spillerom. Spranget er stort fra den komfortable «Richard With» til Nordlandsjekta som stampet seg langs leia.

mandag 23. juni 2014

Sommerpuss

I dag fikk dukkevogna, som jeg bruker som bladkurv, sin årlige luftetur på verandaen. Det var klar for en omgang med vask og støvklut.







Bladene ble tatt ut, og fleece-teppet hengt til lufting. Så gikk jeg forsiktig over med litt stålull på understellet, skjermene og felgene. Etter at vognen hadde stått og luftet seg trillet jeg den inn og la bladene på plass.

torsdag 19. juni 2014

Sommertur 2014 med DIS-Møre og Romsdal

Lørdag 14. juni var det sommertur med DIS-Møre og Romsdal. Denne gang var det Sunnmøre som sto på programmet.

Turen startet på fergeleiet i Molde i nydelig sommervær. Vi som skulle over fjorden fra Romsdal og Nordmøre gikk ombord klokken 0730. Klokken 810 sto bussen klar på Furneset. Det var en flott tur over Ørskogsfjellet, og en time senere plukket vi opp resten av deltakerne på Sjøholt og Moa. I alt var vi 35 som ble med på årets sommertur.

Lederen ønsket oss velkommen til årets sommertur og informerte litt om hva som skulle skje. Vi ankom Solavåg, eller Sunde som det heter, i god tid før fergen gikk til Festøya. Litt informasjon om Sunde og Festøya ble det før vi kjørte ombord og hadde kaffe og svele.

På den andre siden kjørte vi forbi Barstadvika, Vartdal, Ørsta og Volda. Vi skulle til Sivert Aarflot-museet på Ekset, men sjåføren kjørte litt for langt, og kom til fergeleiet i Volda sentrum. Hyggelig å se igjen Volda selv om det bare var for noen minutter. Vi fant fram til museet, der det ble litt venting før omvisningen startet (bilde 1 og 2). Først fikk vi høre om Sivert Aarflot (1759-1817) som var lensmann, og ga ut «Norsk landboeblad» og trykte skrifter. Vi fikk også høre om barna Rasmus (1792-1845) og Berte Kanutte (1795-1859).
Rasmus var lensmann og redaktør og drev også gården. han var også stortingsmann. Søsteren Berte Kanutte skrev salmer og var med i haugianerrøsla og hjemmet hennes ble samlingsplass for haugianerne i området. Vi fikk omvisning i museet.

Etterpå dro vi til Ivar Aasen-tunet (bilde 3) for å spise lunch. Det ble tid til å ta en rask kikk rundt, og det var noen som kjøpte bøker, t-skjorte og andre ting. Lange stunden ble det ikke før vi dro videre klokken 13. Til Ørsta sentrum og mot Sæbø hvor det var ferge til Leknes. Fergeturen over Hjørundfjorden var litt av en opplevelse, og mange benyttet anledningen til å feste naturen til kameraet. Her var det både fjell, og små gårder som klamret seg fast i fjordkanten. Så var det noe med fergen. Den virket så kjent. Ganske riktig, det var «Goma» som hadde gått mellom Kvanne og Røkkum. Fergeturen var ferdig for denne gang, og vi kjørte fra Leknes mot Norangsdalen. men først en liten stopp ved Hotel Union Øye for å fotografere (bilde 4). Hotellet er i sveitserstil og bygd i 1891. Denne gangen kunne vi ikke gå inn da det var arrangement der. Vi dro videre, og på veien opp Norangsdalen fikk vi høre om gamle setre, ras og en gammel bro (bilde 5). Det ble en stopp ved et vann for å ta bilder. Der var det også murer etter et gammelt hus som lå synlig under vannet. Noen dykkere hadde benyttet den fine sommerdagen til å hoppet uti vannet. Så på veien igjen. Det gikk raskt unna og vi nytet utsikten til majestetiske fjell, og vi tok av til Hellesylt og Peer-Gynt Galleriet.

Vi fikk informasjon om galleriet som åpnet i 2002. Videre om Henrik Ibsen, som skreiv dramaet Peer Gynt, reiste gjennom Hellesylt og Sunnylven rundt 1860 og samlet inspirasjon til diktningen her. Peer Gynt ble utgitt i 1867. Treskjæraren og kunstnaren Oddvin Parr har skåret ut 11 store bilder fra Peer Gynt i trerelieff og vi fikk se bildene og høre utdrag fra stykket (bilde 6)






. Det ble tid til en i før vi igjen måtte sette oss i bussen og dra langs Sunnylvsfjorden. da vi passerte Stranda fikk vi høre om møbelprodusenten P I Langlo, og Grandiosapizza. Vi fortsatte mot Sykkylven der vi tok ferge til Aursnes. Sunnmøringene ble satt av på Moa og Sjøholt. Vi andre fortsatte over Ørskogsfjellet til Vestnes og ferga til Molde. Det var en flott tur, og en sliten, men fornøyd gjeng gikk av fergen i Molde.

mandag 28. april 2014

Landsmøte i DIS Norge Slekt og Data 2014



Årets landsmøte var lagt til LetoHallen Hotel på Dal lørdag 26 og søndag 27. april. Turen min startet med natttoget. Nydelig vær, men det var fremdeles så tidlig på våren til at at jeg kunne se noe særlig ut av vinduene. Det var først ved Lillehammer at det begynte å bli lyst. Der begynte også vognen å fylles opp med passasjerer. På Gardemoen ble det en times venting på flere som skulle på landsmøtet. Ventetiden ble benyttet til å få seg en mnatbit, og å lade mobiltelefonen.

Ved ti-tiden ankom vi LetoHallen Hotel på Dal hvor vi fikk tildelt rom. Rett før klokken 11 ble vi registrert og fant plassene våre. Så var det åpning og landsmøtesaker før vi hadde lunch.





Etter lunch var det tur til Eidsvollsbygningen i forbindelse med 200- årsjubileet for Grunnloven. For de av oss som har vært med på prosjektet «Adopter en Eidsvollsmann» var det interesant å se hvor de hadde oppholdt seg under riksforsamlingen våren 1814.

Omvisningen ble startet i vestibylen. Huset var tidligere hovedbygningen på Eidsvoll verk, men ble kjøpt av Carsten Anker (1747-1824). Han flyttet inn med familien i 1811. Vi fikk også høre om barna. Under et besøk på verket i 1807 druknet yngste sønnen Peter i Andelva, 17 år gammel. Annette døde etter et lengre sykeleie noen år senere. Fra vestibylen var det adgang til hele huset. Vi beveget oss inn døren, til Biljardstuen, Blåstuen, som var Fru Ankers dagligstue, og videre inn til Fru Ankers sengekammer. Der fikk vi vite at det var store forskjeller i befolkningen i 1814. Det var en liten rik elite, og resten var fattig. Dette gjenspeilet også huset til Anker. Fru Hedvig (født Wegene) hadde stue og sengekammer i første etasje, mens Carsten hadde i andre etasje. Dette viste at husets etasjer var delt inn etter samfunnslagene slik det var den gang. Etterhvert som en beveget seg oppover i etasjene fikk færre og færre adgang. De måtte ha egne adgangstegn for å slippe inn på Riksforsamlingen. I kjelleren bodde tjernerne. Vi fortsatte fra Sengekammeret via døren til venstre, og inn i Nystuen. Neste rom var Spisestuen. Mens vi gikk gjennom rommene var det anledning til å fotografere. Så gikk vi opp i det rommet som kanskje er best kjent, Rikssalen. Her hadde Riksforsamlingen sine plenumsmøter den begivenhetsrike våren 1814, da Norge erklærte sin selvstendighet, forfattet sin Grunnlov og valgte prins Christian Frederik som Norges konge. Vi fikk en liten «presentasjon av representantene, blant annet fra Akershus amt. Vi fikk også «treffe» sorenskriveren i Follo, Christian Magnus Falsen (1782 - 1830), kjent som Grunnlovens far.

Omvisningen fortsatte i kjelleren der tjenerne bodde. Vi fikk også komme en tur inn på kjøkkenet der kokka holdt på å lage flatbrød. Det var også mulighet å få en smakebit av flatbrødet. Vi hadde akkurat avsluttet omvisningen da brannalarmen gikk. Vi forlot bygningen, og guiden hadde opptelling før vi gikk til bussene for retur til hotellet. Vi fortsatte med landsmøtesaker til klokken 18. Så var det middag og utdeling av Dis-bjørner og hedersbevis. Etterpå var det sosialt samvær.



Litt over halv åtte på søndag begynte de fleste å finne plassene rundt frokostbordene. Det var nydelig vær i dag også, så etter at jeg hadde spist ble det en liten fotorunde rundt hotellet før jeg sjekket ut av rommet. Det var flere som også sjekket ut før møtet startet. Noen minutter før klokken ni kom en etter en med kaffekopp og fant plassene sine. Vi fortsatte der vi slapp i går. Det ble også valgt ny leder og noen nye styremedlemmer. Så var det utdeling av blomster før vi ble ønket god tur hjem. Etter en bedre lunch dro vi hver til vårt. Håper alle kom vel hjem.

torsdag 3. april 2014

Møte i DIS-ST April 2014

Dagens tema var om Eidsvollsmenn fra Trøndelag, og vi fikk høre om Darre fra Klæbu.

Jacob Darre var født i 1757 i Overhalla. Han var foruten å være Eidsvollsmann også sogneprest i Kæbu i 36 år. Sønnen hans Jørgen Darre (1803-1874) fulgte i farens fotspor. Han ble også biskop i Trondheim. Hans Jørgen startet Klæbu seminar i 1839. I 1892 flyttet seminaret til Levanger og ble videreført som Levanger Læreskole.

Flere i slekta ble nevnt, blant annet Jørgen Darre Jenssen, som var sønnen til Lauritz Jenssen på Ranheim. Han var jernbaneingeniør. Hans Jørgen og broren Worm Hirch Darre Jenssen var begge politikere.

Etterpå var det informasjon om aktiviteter på SAT i vår, før det var kaffe/brus og vafler.

torsdag 6. mars 2014

Årsmøte i DIS-ST 6. mars 2014

Jeg var på lesesalen litt over fem for å lese gamle aviser på Nasjonalblblotekets hjemmeside. Blant annet Firda Folkeblad fra 27. september 1938 der det sto om begravelden til min oldefar Ola Indrehus. Dessverre var det ikke mulig å skrive ut, det får jeg ta en annen gang.

Da jeg kom opp i 4.etasje hadde det begynt å komme folk. Denne gang var det 60 som var på årsmøtet.

Etter at årsmøtepapirene var gjennomgått og godkjent, ble det nye styret presentert. Etterpå fortalte Finn om turen til Rootstech i SLC  Så var det kaffe. Til slutt fikk vi litt informasjon om bokhylla.no - Nasjonalbiblioteket.


torsdag 30. januar 2014

Temakveld i DIS-ST om nye DA

Dagens temakveld var «Nye Digitalarkivet er på plass – hva betyr det»? og det hadde møtt opp mange for å høre på foredaget. Så fult var det at flere stoler måtte bæres inn på møterommet. og etter at vi hadde brukt opp alle stolene ute i naborommet, kom Finn med en vogn med klappstoler. Det tok derfor litt tid før foredraget kom igang. Finn åpnet med å fortelle at det meste er på plass i det nye Digitalarkivet (DA), og det vil ta en stund før alt er der.
DA skal inneholde alt digitalt materiale: Folketellinger, kirkebøker, emigrantprotokoller og tinglysingsprotokoller.

Nye DA består av to systemer: skannede utgaver av orginalmateriale, protokoller og dokumenter. Det andre systemet er er avskrifter sv kilder som er søkbare.

31. mars blir «gamle» DA borte. da er det ikke lenger mulig å søke der. Heller ikke gamle linker til avskrevne kirkebøker, protokoller og dokumenter vil virke. Lenkene til de orginale materialet vil bestå.

I nye DA vil vi kunne søke i en stor database. Vi kan søke både på kryss og på tvers. Finn demonstrert enkelt søk, avansert søk med skjema og kildespesifikt søk.

Blant det som mangler er muligheten til å søke på to personer i samme husholdning

Til slutt listet han opp at DA også er andre ting: Tinglysing, sølvskatten 1816, skifte og dødsfall, regnskapsmateriale, adressebøker og pantebøker. Dette er også ting det står mye i, og som er veldig nyttig for dem som leter etter slekten.