Det oppstod en feil i denne gadgeten

torsdag 2. mars 2017

Møte i S&D ST 2. mars 2017

Det begynner å bli lyst ute, og sola var på vei ned dag jeg dro på årsmøtet i S&D. Etter at medlemmene hadde funnet plassene sine, kunne  leder Jan åpne møtet. Han gikk gjennom innkallingen til årsmøtet og styrets beretning. Etterpå gikk kasserer Anders gjennom regnekapet. Målfrid Aa i valgkommiteen gikk gjennom valg av styre og valgkommite. Avtroppende medlemmer ble kalt fram og fikk blomster for innsatsen. Anne fikk også blomster og masse ros for gode vafler og kaffe.

Etter pausen orienterte gravminnekoordinator i Nord-Trøndelag, Einar, om gravminneregistrering. Vi fikk høre om hvordan de fotograferer gravminner og lagrer bildene. Det er lurt å lage mapper for hvert felt, eksempel en mappe for felt A, en annen mappe for felt B. Da blir det mer oversiktelig. Han kom også med noen gode råd om hvordan en skal fotografere gravminner.

torsdag 2. februar 2017

Møte i S&D ST februar 2017

Månedens tema var kilder som ikke ligger på nett. Elin fortalte om kildene hos sorenskriver / byfogd: tingbøker, tinglyste dokumenter, rettsaker, sivilsaker og straffesaker

Forliksråd var opprettet i 1795 i byene og 1797 på landet. De behandlet mindre saker som nabotvister, æreskrenkelser, gjeld og mekling mellom ektefeller.

Videre fikk vi høre om skifteretten, der legges det ut nye arkiv.

Så ble det informert om at Amtmann og fylkesmann er øverste representant i fylket. De hadde tilsyn med embedsverket. Når du søker må du huske at ikke alt er ordnet etter emne.

På 1800-tallet: journal, journalsaker og kopibok.

Skattemanntall
militærruller, gjenpart av straffesaker før 1889.

tilsettingssaker for en rekke embets- og tjenestemenn.  

Hun var også innom lensmannsarkiv og prestearkiv før det var kaffepause.

torsdag 5. januar 2017

Møte i S&D Sør-Trøndelag januar 2017

Denne gang hadde rundt 140 funnet veien til Dora for å høre Finn fortelle om Trondheimsbasen 2017. Jan åpnet møtet og informerte om rømmingsveiene siden det var så mange der denne gang. Etterpå ble det litt om tilbudet utover vinteren, både møte i februar og skrivekurs.

Etter at all informasjon var gitt overtok Finn mikrofonen.

Trondheimsbasen 2017 er den siste utgaven i en rekke utgaver siden den første i 2007. Den siste versjonen omfatter også data fra mange kommuner utenfor Trondheim. Både i Sør- og Nord-Trøndelag, Nordmøre og borgelige vigsler fra Ålesund og søndre del av Helgeland. I alt omfatter databasen omlag 1000 kilder og har ca 2,5 mill. poster. Nyheter var det også, og han redegjorde for de. Blant annet folketellinger 1893 for 23 kommuner og fangeprotokoller fra Tukthuset i Trondheim. Mange av postene har direkte link til de originale kildene. Av kildene kan nevnes kirkebøker, folketellinger,  fremmedprotokoller, sjømannsruller, dødsmeldinger og flytteprotokoller. Vi fikk også høre historien om utviklingen av databasen fra ideen «oppsto» ig første basen kom i 2007 til dagens versjon, som skulle være klar til nedlasting når møtet var ferdig.

Etter å ha informert om Trondheimsbasen 2017 fikk vi et innblikk i hva som er i basen. Finn tok utgangspunkt i fangeprotokollene fra Trondheim tukthus i tiden 1846-1876. Her «fulgte» vi en ung jente, Nicoline Eriksdatter Moe, som 19 år gammel ble dømt til 9 års straff da hun fikk et "uekte" barn som døde under fødselen.

I forbindelse med lanseringen av Trondheimsbasen 2017 var det kake og champagnebrus etter foredraget.

torsdag 1. desember 2016

Møte i S&D-ST desember 2016

Årets siste møte med boksalg, foredrag, julegrøt og til slutt kaffe og kake.

Været hadde nok en betydning for at det ikke var så mange her denne gang. De som kom startet med å se på bøkene som var lagt ut til salgs. Etterpå var det tid for foredrag om minneord-prosjekt. Etter å ha hørt et par eksempler, bk.a. minneord om Abel Margrethe Hornemann, skrevet av hennes venninner i 1833, Vi fikk høre at fokus var rettet mot «vanlige» mennesker og det som var skrevet om dem. Minneord og dødsannonser kom ikke før på 1920-tallet og for den «vanlige mann i gata» var det ikke vanlig før på 1950- tallet å få minneord i avisen.

Så fikk vi høre om selve prosjektet som tok utgangspunkt i minneord fra aviser i 1992, fordelt på 8 fylker. Her fikk vi høre om ulike måter å skrive på. Vi fikk også høre om bruk av fakta, informasjon og fiction, kjønnsroller og hvem som skrev minneordene.

Etter foredraget var det grøt, kaffe og kaker.

torsdag 3. november 2016

Møte i S&D ST 3. november 2016

Vinterens første snø lavet ned utenfor, men det stoppet ikke noen fra å få med seg kveldens møte på Arkivsenteret. Kveldens tema var «Reise frå noko eller reise til noko-emigrasjon.
ved Ola Svein Stugu. Vi fikk høre om Innvandringen til USA i lys av hvordan emigrasjonen har vært fra midten av 1800-tallet og framover.

Vi fikk høre om de som hadde drømmer, og at mange sendte bilder tilbake for å vise at drømmene hadde gått i oppfyllelse. Eksempel var bilder av hele familien med avlingen.

De fleste nordmenn som dro var bønder, og fortsatte som det da de kom til USA, men det var ikke slik over alt. Et annet eksempel var italienere som bodde på landet i Sør Italia. De bosatte seg i byer. Det var naturlig å søke til sine egne, det gjorde både nordmenn, italienere og kinesere. Eksempel er China Town i San Fransisco. Det er fremdeles slik at emigranter bosetter seg i samme område som sine egne.

Neste var om migrasjon fra de tidligste tider og fram til i dag. Folk har alltid flyttet på seg, noe de også gjør i dag. Eksempel er arbeidsinnvandring til Norge og Frøya.


Etter foredraget delte jan ut DIS-Bjørn og det ble informert om de kommende aktivitetene i S&D ST.

Etter pausen var det Arnar fra S&D Nea som fortalte om emigrasjonsdatabasen til lokalgruppen i Selbu. Han viste oss siden til Selbu-Tydal genealogy pages og hva vi kan finne av informasjon der.

torsdag 29. september 2016

Nordover med MS Trollfjord

Nordover med MS Trollfjord


Skille mellom sjø og land, passasjerer og kofferter på vei om bord. Registrering og informasjon om hvor lugaren lå. Så haste avgårde for å legge alt på plass. Fremdeles godt og vel en time til avgang fra Trondheim. Vi satte oss ned og ventet til lunch klokken 1130. Etterhvert som det nærmet seg avgang ble bordene fylt opp. Avgang klokken 12, og Munkholmen ble passert med dessert og kaffe. Etterpå ble det tid til å se i skipets butikk før vi satte oss i Trollsalen. Været frisket på, regn og sjø ved Agdenes fyr. Klokken 14 var det informasjon om nordlyset. Mange møtte opp, og fikk både informasjon og svar på spørsmål. Det friskhet mer på og det så ut til at noen av passasjerene hadde trukket seg tilbake til det verste hadde gitt seg. Vi andre kikket på sjøen og tok bilder. Litt over klokken 18 startet vi på Folla. Over høyttalerne ble vi advart mot mye vind og om å være forsiktig på dekk. Ingen tvil om at årets første høststorm er her. Kya var siste passering før vi gikk inn i Nord-Trøndelag. Til middag var det stekt andebryst og tjukkmjølk-dans fra Rørosmeieriet. Mens vi spiste ankom vi Rørvik.

Å gå på kaia

Rørvik er bare et av stedene som daglig får besøk av Hurtigruten. Det er også her både nordgående og sørgende hurtigruten møtes, denne gang er det "Finnmarken" som ligger til kai når vi legger til.  Noen av stedets lokalbefolkning har også tatt en tur for å se på livet. For mange er dette en tradisjon slik det var for foreldrene, besteforeldre og oldeforeldre. "Å gå på kaia" har lange  tradisjoner langs leia, ofte helt fra dampskipets dager. Det å treffes på denne måten fyller flere behov. De treffer kjente, og slår av en prat mens de ser på livet. De får også nyheter, selv om det  ikke lenger er så vanlig at de blir formidlet over ripa. Der har data og mobiltelefon overtatt det meste. Men allikevel, noen nyheter krysser fremdeles mellom land og sjø og skal kanskje formidles videre på beste stoppested. Slik holdes fremdeles kaia som samlingssted i hevd. Å se hvem som kommer og hvem som drar har alltid vært forbundet med utferdstrang og ønske om å "dra ut". Noe av dette ligger nok igjen når en ser passasjerene løfter kofferten og begir seg om bord. "kanskje er det min tur neste gang" sukker en og ser lengselsfult mot landgangen. Slik har det vært og slik vil det fremdeles være så lenge kaia er et møtested. "MS Nordlys" på sørgående. Vi var i rute ved avgang klokken 2130. Vinden hadde gitt seg og vi seilte mot Petter Dass sitt rike.

tirsdag 20. september 2016

Å falle for en stol


Det var i vår vi så den for første gang. Skinnstol plassert mellom to andre stoler hos NMS Gjenbruk i Molde. For en farge, var det mulig? Det var akkurat det som traff etter et halvt sekund, den lysegrønne fargen. Om den var pen? Nei, men så var det ikke det som gjorde at jeg fikk sansen for den, men helheten, tiden den var fra, Den tiden da det meste var forbundet med dårlig smak og en i ettertid lurte på hvorfor akkurat den fargen ble valgt. Mye kunne vært sagt om den. Pen er den ikke, men ingenting må være pent for at du skal falle for den. Dette var en stol du enten liker eller ikke liker. Det kan bare være sånn at at «Den passer». Jeg så den for meg i et interiør med palisanderbord, aviskurv i teak, en grå sofa fra Slettvoll og en ny stol i gammel stil fra Formfin. Med andre ord, en mix av forskjellig tiår med hovedvekt på 1950 og -60 årene. Men den stolen kan da aldri gå inn i et slik interiør? Faktisk kan den det. Både formen på stolen og beina matchet stilen. Men det ble ikke noe handel dem gangen. Fargen fristet ikke.



Ny tur i Juni. Cruiseskip ved kai, masse turister i gatene. Sommeren hadde kommet for fult. Det ble ny tur innom NMS. Stolen sto der enda, prøvesitting og ny diskusjon. «Nei» var svaret. Ingen handel denne gangen heller. Det ble en tredje gang også. NMS hadde fått møbelavdeling i lokalene ved siden av. Der sto den. Samme følelse som før, det var noe med den. Stolen var fin, men så var det akkurat dette med fargen da. Det er utrolig hvor mye en farge har å si.



Å se muligheten i et butikklokale kan syntes vanskelig, men ikke umulig. Etter å ha gått ut og inn av designbutikker og bruktbutikker i flere år har jeg lært å se hvordan ting kan settes sammen. Du kan lage ditt eget interiør i hodet ved hjelp av det som står i lokalet. En stol, en matchende sofa som står i andre enden og et bord som kanskje står tre meter unna. Da «ser du» hvordan det vil se ut. Likedan har du dit eget interiør hjemme «i hodet» som utgangspunkt. «Passer det inn»?



Sommeren gikk og det ble høst. I midten av september ble det tur til Molde igjen. Som vanlig gikk turen innom NMS for å se på stolen enda en gang. Spørsmålet hadde kommet opp et par uker i forveien. «Vi får se om den fremdeles står der». Det gjorde den, mer grønn enn vi husket fra forrige gang. Nei, den fristet ikke særlig var svaret men kunne tenke over helgen. Denne gang ble det et par bilder også.



Valget ble endelig tatt i løpet av helgen, bildene var studert og vi hadde tenkt. Det var jo noe med den. Den var jo fin på sin måte. Valget ble tatt og mandag morgen dro vi for å kjøpe den. Hvordan tar den seg ut?



Fargen ble mer dempet da den kom inn i sitt «nye» miljø samtidig som den «bryter» med gråfargen på de andre møblene. Den matcher også pyntegjenstandene.



Det tok noen måneder å bestemme seg, men det å vente var ikke bortkastet. Det gjorde bare at valget var riktig når det først ble tatt.