Det oppstod en feil i denne gadgeten

tirsdag 20. september 2016

Å falle for en stol


Det var i vår vi så den for første gang. Skinnstol plassert mellom to andre stoler hos NMS Gjenbruk i Molde. For en farge, var det mulig? Det var akkurat det som traff etter et halvt sekund, den lysegrønne fargen. Om den var pen? Nei, men så var det ikke det som gjorde at jeg fikk sansen for den, men helheten, tiden den var fra, Den tiden da det meste var forbundet med dårlig smak og en i ettertid lurte på hvorfor akkurat den fargen ble valgt. Mye kunne vært sagt om den. Pen er den ikke, men ingenting må være pent for at du skal falle for den. Dette var en stol du enten liker eller ikke liker. Det kan bare være sånn at at «Den passer». Jeg så den for meg i et interiør med palisanderbord, aviskurv i teak, en grå sofa fra Slettvoll og en ny stol i gammel stil fra Formfin. Med andre ord, en mix av forskjellig tiår med hovedvekt på 1950 og -60 årene. Men den stolen kan da aldri gå inn i et slik interiør? Faktisk kan den det. Både formen på stolen og beina matchet stilen. Men det ble ikke noe handel dem gangen. Fargen fristet ikke.



Ny tur i Juni. Cruiseskip ved kai, masse turister i gatene. Sommeren hadde kommet for fult. Det ble ny tur innom NMS. Stolen sto der enda, prøvesitting og ny diskusjon. «Nei» var svaret. Ingen handel denne gangen heller. Det ble en tredje gang også. NMS hadde fått møbelavdeling i lokalene ved siden av. Der sto den. Samme følelse som før, det var noe med den. Stolen var fin, men så var det akkurat dette med fargen da. Det er utrolig hvor mye en farge har å si.



Å se muligheten i et butikklokale kan syntes vanskelig, men ikke umulig. Etter å ha gått ut og inn av designbutikker og bruktbutikker i flere år har jeg lært å se hvordan ting kan settes sammen. Du kan lage ditt eget interiør i hodet ved hjelp av det som står i lokalet. En stol, en matchende sofa som står i andre enden og et bord som kanskje står tre meter unna. Da «ser du» hvordan det vil se ut. Likedan har du dit eget interiør hjemme «i hodet» som utgangspunkt. «Passer det inn»?



Sommeren gikk og det ble høst. I midten av september ble det tur til Molde igjen. Som vanlig gikk turen innom NMS for å se på stolen enda en gang. Spørsmålet hadde kommet opp et par uker i forveien. «Vi får se om den fremdeles står der». Det gjorde den, mer grønn enn vi husket fra forrige gang. Nei, den fristet ikke særlig var svaret men kunne tenke over helgen. Denne gang ble det et par bilder også.



Valget ble endelig tatt i løpet av helgen, bildene var studert og vi hadde tenkt. Det var jo noe med den. Den var jo fin på sin måte. Valget ble tatt og mandag morgen dro vi for å kjøpe den. Hvordan tar den seg ut?



Fargen ble mer dempet da den kom inn i sitt «nye» miljø samtidig som den «bryter» med gråfargen på de andre møblene. Den matcher også pyntegjenstandene.



Det tok noen måneder å bestemme seg, men det å vente var ikke bortkastet. Det gjorde bare at valget var riktig når det først ble tatt.

fredag 9. september 2016

MS Spitsbergen i Trondheim

I dag lå nordgående hurtigrute "MS Spitsbergen" ved kai og jeg tok en tur for å se på den.

 De fleste passasjerne hadde tatt en tur på land, så det var ganske rolig ombord.

Mens jeg var ombord var "MS Finnmarken" klar til avgang

Etter at jeg var ferdig med å se meg omkring, var det på tide å gå i land.
God tur videre!

torsdag 1. september 2016

Møte i S&D ST september 2016

Høsten er her og det er tid for det første møtet i S&D ST etter ferien. Kveldens tema var om krigsseilerne.

Da krigen startet høsten 1939 var mange norske sjøfolk med i krigen. Atlanterhavet var viktig for Storbritannia fordi de sto alene. USA ville ikke blande seg inn i krigen.

Så fikk vi høre om Nortraship som ble organisert for å administrere den norske handelsflåten utenfor de tyskkontrollerte områdene. Der var det 1000 skip, 30 000 sjøfolk, 30 kontorer over hele verden og de hadde 700 funksjonærer.

Hvalfangstflåten var en viktig brikke. Båtene var både små og raske. Noen av de kom seg til Storbritannia og noen var også hele tiden i Sørishavet.

mange skip gikk i konvoi over Atlanterhavet, fra USA eller Canada, via Hebridene til Murmansk. Der var det også med militære fartøy. For å gjøre skipene usynlig ble de malt grå. Ubåter, fly og miner utgjorde en stor fare for konvoiene. De fikk også flyeskorte. Ble et skip beskutt måtte de andre bare fortsette.

Vi fikk høre at hverdagen ombord var veldig stressende. Til slutt var det litt om hva som skjedde etter krigen.



Etter kaffepausen fikk vi høre om forliset til det russiske skipet Jedinorog ( «Enhjørning») som forliste utenfor Hitra i 1760.

lørdag 25. juni 2016

Sommerprosjekt: Oppussing av gammel utslagsvask 2

Etter at jeg hadde tatt rust på baksiden var det å gå i gang med forsiden. Da måtte det slipeutstyr og rustfjerner til.


Grunning






Da grunningen hadde tørket var det fram med sprayboks og legge på noen lag med lakk





Ferdig !





fredag 17. juni 2016

Sommerprosjekt: Oppussing av gammel utslagsvask



Etter noen år i kjelleren har jeg endelig funnet fram den gamle utslagsvasken og begynt på oppussingen.

Et raskt overblikk viste at det er en del rust på baksiden og under vasken der røret var koblet på. Dette vil kreve litt arbeid for å få alt bort men heldigvis har det ikke rustet igjennom.


Det var også noen malingsflekker som må tas. Så, jeg startet med den letteste jobben, fjerning av malingsflekker. Til det brukte jeg en skrape. Den jobben gikk raskt. Etter en halvtimes tid var malingen borte.



Litt ekstra skraping her, pirke bort en liten flekk som hang igjen der, så kunne jeg se meg fornøyd. Nå holder jeg på å ta rust.


 Her gjenstår det fremdeles noe arbeid før jeg kan si meg fornøyd med arbeidet.

torsdag 12. mai 2016

Møte i Slekt og Data ST 12 mai 2016

Ketil åpnet vårens siste møte. denne gang var det to foredrag av Finn, det første om Hus og eiendom, etter pausen var det om hvordan finne igjen de skannede kirkebøkene på Digitalarkivet.

Før Finn slapp til fortalte Ketil litt om landsmøtet og navnebyttet fra DIS-Norge, Slekt og Data til Slekt og Data. han minnet også om sommerturen til Selbu den 11. juni. Det er fremdeles 10 plasser igjen, så de som vil være med kunne melde seg på til kassereren, Anders. Så overlot han ordet til Finn.

Tema var Hus og eiendom, hva kan vi finne om dette i arkivene.

Det er viktig å fortelle historien. Hvem var de, hvordan var det der de bodde, fikk de noen utdanning og hvordan var de økonomiske forholdene. Så det som berører dagens tema, hvordan bodde de.

Vi fikk vite at informasjon om eiendom er å finne i tinglyste dokumenter. Skjøter, avtaler, låneopptak og eiendommen kunne bli delt.
Vi finner dette på digitalarkivet fram til 1950.

De har også branntakster og de kommunale eiendomsarkivene.

Eiendomsbenevnelsene kjenner vi i dag som gateadresser og husnummer. Før var det gårdsnummer og bruksnummer. De var inndelt i matrikler i 1886. Tinglaget leste av hovedgårdene som igjen var delt opp i 18.2 festeområde 26.

På den fra 1886 er det også henvist til det gamle systemet som var før.

For å finne eiendommene vi leter etter må vi vite i hvilket prestegjeld den lå, tinglag, kommune, gårds og bruksnummer.

Du kan se i registereringssentralen for historiske data, søke i folketellingene eller lese matriklene på Digitalarkivet.


Før vi tok pause orienterte Jan litt mer om navnebyttet.



Mens vi satt med kaffe/brus og vafler ble blomster overrakt til Anne, som alltid sørger for at det står klar vafler og kaffe/brus til oss i pausen.

Etter pausen viste Finn hvordan vi finner igjen de skannede kirkebøkene på Digitalarkivet. med utgangspunkt i fylke (Sør-Trøndelag) arkiv, prestegjeld og sokn fant han kirkebøkene for Bakke sokn i Trondheim.

Det er en fordel å være pålogget når vi skal lete i kirkebøkene på DA, da har vi flere muligheter. For eksempel kan vi lagre de sidene vi vil ha, eksempel dåp, konfirmasjon, giftemål og begravelse for en person og senere lage PDF-hefte av det. Vi kan også sende det på e-post til slekt som er interessert.  



onsdag 11. mai 2016

Servise og litt annet retro

Forleden fikk jeg fire tallerkner i serien «Grønnette» fra Stavangerflint. Anledningen var at jeg var inne på salgssider for retro på facebook og finn, noe jeg gjør med jevne mellomrom. Det var da jeg så et servise av overnevnte serie, og kom på at jeg hadde sett noe i skapet som hadde tilhørt farmor. Kunne det stemme? Etter å ha hentet de ned fra øverste hylle og sjekket stempelet kunne jeg konstatere at det var fra Stavangerflint. Mønsteret stemte også med denne serien.


Jeg har ikke bare Stavangerflint, men også serviser og enkeltdeler fra Egersund og Porsgrund. Et av de, Egersund «Blå blomst», arvet jeg fra en kusine av min farfar. Hun døde i 1993, 77 år gammel. Som de fleste av den generasjonen, var leiligheten fylt med ting fra 1950 til 1970-årene. Møbler og nips, og det overnevnte Egersund-serviset. Noen fargerike glas fikk jeg også. Etterhvert har jeg skaffet noen deler til.


En og annen del til et annet servise har det også blitt, som denne tallerkenen med gule blomster fra Egersund. Noen fat har også funnet veien hit, som dette gule fra Egersund. Den er dekorativ og brukes til sjokolade og annen snacks.


Det er ikke bare servise som er samleobjekter. Også møbler, leker og diverse pyntegjenstander har blitt populært. Det er ting som mange husker fra sin barndom og som vekker minner. Teakbordet, den røde husmorstolen eller det gamle Kodak-kameraet som var med på alle ferieturene for mange år siden. Etter å ha ligget bortgjemt i mange år har det igjen kommet fram igjen, denne gang som pynt.