mandag 20. august 2012

Lost 2012 og oppgaven om en eidsvollsmann

Det var knyttet store forventninger til LOST-helgen 2012. Oppgavene skulle leveres ut fortløpende gjennom hele helgen og siste innlevering var satt til søndag klokken 20.00. Klokken 21 ble helgeoppgaven utlevert. Der skulle jeg ta utgangspunkt i en eller flere av følgende eidsvollsmenn: Jens Schow Fabricius, Peder Johnsen, Erich Haagensen Jaabech og Ole Clausen Mørch. Skulle jeg gi meg i kast med den? «Adopter en eidsvollsmann» hadde vært nevnt på chaten, så var det lagt ut informasjon på DIS sine hjemmesider og på arkivverkets sider. Jeg kikket på oppgaven og for meg flere timer begravd i gamle dokumenter med utydelig og vanskelig skrift som måtte tydes. Med andre ord et prosjekt som jeg ikke så noe ende på hvis jeg først startet. Allikevel bestemte jeg meg for å prøve meg på oppgaven. Kanskje jeg fant noe. Etter å ha lest oppgaven en gang til falt valget på Ole Clausen Mørch fra Christiansand. Etter litt fram og tilbake i kirkebøkene fant jeg faktisk giftemålet med Catherine Margrethe Tobiesen. Det ga den starten jeg trengte for å gå videre. Dette begynte å bli interessant. Neste søk var FT1801. Etter litt søking fant jeg rette person og litt andre opplysninger. Store Norske Leksikon på nett ble brukt for å innhente flere opplysninger, likeså siden til Eidsvoll 1814. Begravelsen ble det vel litt verre med? Jeg fant at han døde i Oslo. Nytt søk sa Oslo Domkirke, så da gikk veien til skannede kirkebøker for Domkirken. Etter noen raske klikk var jeg på rette kb og noen sider lenger fram kom jeg til rette person. Ikke så vanskelig allikevel men bare en hører Oslo så tenker en på alle kb som må skumleses før en finner rette person. Når jeg først hadde kommet så langt måtte jeg gå videre. Han hadde jo noen barn også. Av barna så valgte jeg å lete opp informasjon om Claus Olsen Mørch (1801-1864). Jeg fant dåpen i kb for Kristiansand (4. februar 1801) og giftemål med Anne Luise Meyer 17. desember 1825 Oslo Domkirke. Det var bare å gå inn på skanna og finne neste kb for Domkirken. Verre var det altså ikke. Jeg var imponert over hvor lett det var, og jeg som hadde sett for meg timer med masse dokumenter. Dette gikk som sagt veldig bra, så jeg fortsatte. Han hadde flere barn, og en av dem var Johanne Birgitte Elisabeth Mørch. Hun var født 29. juli 1830 Oslo døpt 29. oktober. Ikke så vanskelig å finne den heller. Litt leting på andre sider ble det også. Der fant jeg ut at hun giftet seg med Winscentz Ihlen. Da jeg jobbet med oppgaven fikk jeg en aha-opplevelse. Det var ikke så vanskelig som det så ut til i begynnelsen. Jeg hadde gjort prosjektet «Adopter en eidsvollsmann» vanskeligere enn det var. Det var jo så mange som det skal finnes opplysninger om. Men faktisk er det mulig hvis du velger en person og bruker tiden. Rett før oppgaven skulle leveres inn gjorde jeg et siste søk, og da fant jeg bilde av huset til Ole Clausen Mørch. Kanskje det er mer informasjon der ute? LOST er slutt for denne gang, og jeg har lært noe om en eidsvollsmann.

mandag 13. august 2012

Overfylt og hjemmekoselig?

«Skap forandring» er tema for årets IKEA-katalog, og det ser ut til at kundene følger oppfordringen allerede samme dag som katalogen har ankommet varehuset. Traller med flatpakker, ting og tang triller gjennom kassen og ut i bilen. Etter at monteringen er ferdig må det gamle ut, men så enkelt er det nok ikke. Når du tenker deg om kan den gamle stolen brukes enda, og den blir plassert borti et hjørne. Den nye vasen blir satt godt synlig i hylla mens den gamle blir satt litt ute av syne. Da er det at jeg har kommet til kjernen, når ingen hiver noe blir det overfylt. Akkurat, overfylt, for de tar jo aldri noe ut når noe nytt kommer inn. Jeg har faktisk måtte sno meg mellom møbler, bord og lamper for å komme fram, og mens jeg gjorde det måtte jeg passe på at jeg ikke rev ned det som måtte stå omkring. Det er tross alt snakk om kjære eiendeler. Stiv og støl fikk jeg endelig satt meg ned. Ingenting er som å omgi seg med masse ting, det er nettopp det som gjør det hjemmekoselig. Det var akkurat dette som fikk meg til å tenke på noen av bildene fra interiørbladene. Der bugner det også over av ting og tang. Jeg er fristet til å kalle noen av bildene «systematisk overfylte rom». Men når de rette personene blir satt på saken blir det orden samme hvor mye som står omkring. Da har det plutselig blitt drømmehjemmet.