fredag 12. juni 2015

Navnet på forsiden

Av og til er det ikke bare bøkene som fanger interessen. Forleden var jeg innom en bruktbutikk for å se hva de hadde. På et bord lå det noen gamle bøker, der jeg så to som virket interessante. Den ene var «Siste generasjon på Ledaal». Der har jeg vært for noen år siden, så jeg bestemte meg for å kjøpe den. Det var også en annen bok der, «Odyssee» av Homer. Jeg betalte og gikk. Noen timer senere satte jeg meg ned og kikket nærmere på bøkene. Da jeg åpnet boken om Ledaal, lå det to hefter om Fjære kirke i Aust-Agder og et hefte om Stavanger Domkirke. Det lå også en billett for passering av Brevik-broa. Den må være noen år gammel, for det kostet kr. 3,50.At dette lå i boken kan nok være fordi den som eide boken hadde vært på biltur en gang i tiden. Hvilken vei de dro forblir nok et ubesvart spørsmål, men de passerte Brevik-broa, kikket på Fjære kirke i Grimstad og var i Stavanger. Jeg la alt tilbake og tok fram boken til Homer.

Det sto noe på forsiden. Etter å ha kikket på dret fant jeg at det sto Hr? Pastor et eller annet, og det siste kunne være Fredrikshavn. Jeg var usikker og bestemte meg for å legge det ut til tyding. Det gikk ikke lang tid før jeg fikk svar. Det sto Hr Pastor Fyhn Frederiksværn. Fyhn virket kjent. Jeg slo opp i slektbasen, og joda. Der var det flere med etternavnet Fyhn. Johanna Parelius (1785-1872) giftet seg med Mathias Fredrik Fyhn (1785-1856), og det er der «mine» Fyhn kommer inn. Men siden det ikke sto noe fornavn visste jeg ikke om det var en av de i basen. Derfor måtte jeg nøste videre. Jeg skrev en etterlysning og la ut på DIS Slektforum, Det tok ikke lang tid før det kom svar. Karl Henry Fyhn født i 1853. Jeg sjekket basen igjen og det skulle passe godt med Carl Henry Fyhn født i 1853. Det stemte også siden to av døtrene hans var født på Frederiksværn på midten av 1890-tallet. Mens jeg søkte på nettet kom det inn flere svar. Han var sogneprest i Sarpsborg fra 1895. Ifølge klokkerboka giftet han seg 29. mai 1878 med Charlotte Amalie Berdine Danholm i Molde. På nette fant jeg ut at han døde i Sarpsborg i 1940.

Som jeg nevnte over, har jeg Karl Henry i basen. Det betyr at jeg må legge inn Charlotte og døtrene. Neste post på programmet blir å finne om de hadde flere barn, og å finne fødsler, konfirmasjoner, giftemål og dødsfall til disse. Da har jeg noe å holde på med i ledige stunder.

søndag 7. juni 2015

Dis-Møre og Romsdal sin sommertur 2015: Byvandring i Molde

Så var tiden kommet for å dra på sommertur med DIS-MR. Nytt av året er at det skulle være byvandring, og første by ut var Molde. Det var DIS-Molde som sto for årets arrangement.

Vi møtte på fergekaia i Molde lørdag 6. juni klokken 1030. Ferga kom, og da sunnmøringene var på plass ble det ønsket velkommen og vår guide Ola Gjendem ledet oss gjennom dagen med sin rike kunnskap om Molde by og dem som bodde der. Han startet med å fortelle om hva byvandring er, før han fortalte om grunnlaget for at Molde ble by. Blant annet fikk vi høre om handel med trelast. Det var hollendere som drev denne handelen. Mange fra distriktet ble med hollenderne og bosatte seg i Amsterdam.

Videre fortalte han om Romsdals Budstikke som ble etablert i 1843. Blant dem som var med å grunnlegge den var den danske skuespilleren J. C Lund. Han var med i Selmers Skuespillertrupp som blant annet var i Molde. Der hoppet han av og bosatte seg. Det førte til at planene til sogneprest Deinboll, amtsmann Thesen, Hans Thiis Møller og brødrene Jervels tanker om etableringen av et trykkeri og en avis ble realisert. Vi fikk også høre om bybrannen i 1916. Over 200 hus brant med og ble gjenoppbygd i mur. Etter at vi hadde hørt om Alexander L Kielland som kom til Molde i 1902 forflyttet vi oss til Parken ved Godtfred Lies Plass. Mens vi sto der kom sola fram. Regnjakker og paraplyer ble lagt bort.

Der fikk vi høre om Confectionsfabrikken, Også andre fabrikker ble grunnlagt, noe som ga kvinnearbeidsplasser. Motorfabrikker ble også etablert, som AS Gideon og Brunvoll. Gotfred Lie (1856-1938) var fra Molde, men hadde sin yrkeskarriere utenfor byen, også utenlands. Han var 20 år i Det bergenske Dampskibsselskab og i 10 år direktør ved Akers mek.Verksted i Oslo. Han ga parken som gave til kommunen.

Så gikk turen til Gjestetova i Romsdalsgata. Der fikk vi en flaske ananasbrus fra Oskar Sylte og noe å bite i mens vi hørte på Minijazzkonsert. Da vi kom ut hadde det begynt å regne igjen, så flere mpåtte igjen hente fram regnjakke og paraply. Turen gikk til kirkedråpent og opp til parken øst for Domkirken.
Mens vi gikk bortover gikk praten. En opplysning ble kommentert slik at den ble rett og en historie fortalt. Til tross for regnbyene var humøret på topp og latteren satt løs.

Domkirken er den fjerde kirken som står på stedet. Det betyr at det sto tre kirker her før den ble satt opp. Den første ble reist i 1661. I 1841 ble den revet og gitt plass for en ny kirke i nesten samme stil. Den brant på selveste nasjonaldagen i 1885. Den nye, som var en langkirke i tre, ble ferdig i 1887. Den brant under bombingen av Molde i 1940. Samtidig hadde Norges banks gullbeholdning ankommet i Molde, og ble lastet over i «H M S Glasgow» som førte det til Storbritannia.
Det gikk over ti år før Molde fikk sin nåværende kirke. Den ble tegnet av Finn Bryn og ble innviet i 1957. I 1983 ble den Domkirke for Møre bispedømme. Vi fikk også høre om Domkirkens arkitektur og innredning. Neste stopp var Rådhustaket. Da vi vandret opp trappen kom sola fram igjen, noe som ble benyttet til å feste den flotte utsikten til kameraene. Vi fortsatte opp Myrabakken og opp på taket på kulturhuset «Parken» Også her ble kameranen brukt flyttig mens Ola fortalte om Reknes gård som lå her før. Blant det vi fikk høre var at da Koren døde, arvet datteren Anna Lovise gården. Hun var tidlig enke, og giftet seg igjen med Johan Jervell. Jervellfamilien kom fra Oulou i Finland til Molde i 1794. Det var plantet en alle fra gården til humlehagen, og den fikk senere navnet Gørvellalleen. 



Vi gikk gjennom kulturhuset og fortsatte til Molde havnevesen. Der ble historien om «Sleipners» kamp mot tyskerne i aprildagene 1940. Den ble utsatt for massivt flyangrep under bombingen av molde og svarte med å skyte ned tyske fly.

Etter et kort opphold på kaia gikk turen til Alexandraparken hvor vi fikk høre om Rasmus Rasmussen, Han var skuespiller og teatersjef på Det Norske teater.

Vi gikk langs bryggen og kikket på båtene som lå der. Det var nok mange som kunne tenkt seg en tur på fjorden da en daycruiser kjørte forbi. Da vi ankom Aker stadion, som er hjemmebanen til Molde Fotballklubb (MFK) fikk vi informasjon og omvisning av Jon Hoem. Mens vi ventet på at alle skulle komme på plass kikket vi oss omkring. «MFK-sykkelen» som var «påkledd» strikk i MFK sine garger blått og hvitt, som sto utstilt fikk mye oppmerksomhet, samt utstilling av fotballer, drakter og andre effekter.

Da alle hadde innfunnet seg ble vi sendt opp i etasjene for å høre på tiden kommet til å gå opp noen etasjer for å høre historien bak MFK. Det var noen danske arbeidere som jobbet på motorfabrikken Gideon som la grunnlaget for det som skulle bli Molde Fotballklubb da de startet fotballklubben «International».Så ble det informert om planene om det som skulle bli Aker stadion, Grunnet dårlig økonomisk situasjon for klubben tilbød Røkke og Gjelsten seg å bidra økonomisk for å få bygd det nye staionanlegget, Etter denne informasjonen fikk vi se presselobby med utsikt mot fjorden og kommentatorboksene for radio og TV i 5. etasje. Vi var også ute og kikket på kameraplattformen. Mens vi var der holdt MFK G16 på å gjøre seg klar til kamp mot Rosenborg. Etterpå fortsatte vi til restaurant, kafeteria og næringslokaler. Vi fikk også se MFK Lounge og til slutt en av garderobene og et boblebad.

Så var tiden kommet til bussturen som skulle ta oss til Vardestua og Vardehytta. Vi gikk til Scandic Seilet der bussen ventet. Da alle var på plass gikk turen vestover Julsundvegen, opp Sagvegen, som hadde fått sitt navn fordi det var en sag der en gang, Molde Folkehøgskole som har friluftliv? Og bortover Glomstuvegen. Oppi bakken bodde Kong Haakon i aprildagene i 1940. Videre kjørte vi forbi Cecilienfryd og gården Sellanrå. Navnet Sellanrå er hentet fra «Markens Grøde» som som Knut Hamsun fikk nobelprisen for i 1920. Den guidede kjøreturen fortsatte forbi Romsdalsmuseet, Svenskebyen, videre forbi Romsdal videregående skole og Moldegård. Hovedbygningen står enda. Ved Moldegård ligger også Moldes første borettslag, Fannebo Borettslag. Bussen fortsatte mot Bolsønes Verft, Retiro og Nøisomhet. Området på Retiro og videre innover Fannestranda ble et yndet ferieparadis for velstående forretningsfamilier. Da vi passerte Kviltorp ble det opplyst at familien Astrup bodde der. Videre kjørte vi forbi mineralvannfabrikken Oskar Sylte og Brunvoll. En liten svipptur oppover Årødalen ble det også. Der er det mange bedrifter Vi fortsatte mot boligområdene i Nordbyen. Etterpå kjørte vi vardeveien mot Vardestua. Det var opprinnelig en setervei.

På Varden var vi og kikket på Vardehytta. Etter at vi hadde fått omvisning der var det middag på Vardestua. Kaffe var inkludert og noen kjøpte også is til dessert. De ansatte på Vardestua ble kalt fram og fikk applaus for maten, Turkommiteen ved Eva Hjelen og Bjørg Hovde fra DIS-Molde fikk vellfortjent applaus for et flott opplegg. Etter middagen kjørte bussen oss til fergekaia derrf turen ble avsluttet. Takk for turen.


torsdag 4. juni 2015

Møte i DIS-Sunndal 4. juni 2015

Etter å ha ligget nede en tid, har DIS-Sunndal startet opp aktiviteten igjen. Denne uken hadde de møte, så jeg tok en tur innom.

Det var rundt 15 som hadde møtt fram for å høre om søk i amerikanske kilder.

Ancestry var det første som det ble søkt i. Er en ikke innlogget får en ikke opp så mye informasjon om personene en søker på. Er du ute etter mer informasjon kan du ta en 14 dagers gratis prøveperiode. Du må huske å gi beskjed innen perioden har gått ut ellers blir det trukket beløp fra kontoen din.

På Anvestry.com kan du blant annet få folketellinger (Census) og finne gravminner. Der ligger det også passasjerlister for dem som søker etter slekt som har emigrert til Canada og USA.

Noen brukte et helt annet navn i USA enn det de gjorde når de skrev til slekt og venner i Norge. Dette er viktig å huske når du søker på navn.

På familysearch.com kan du også få opp folketellinger

På siden til Norway heritage er det blant annet lister over emigrasjonsskip fra Norge. De er sotert under årstall.

Digitalarkivet ble også demonstrert. Går du inn på Emigranter og skriver for eksempel Øx* kan du finne mye fra Øksendal (på Nordmøre).


Trenger du hjelp til å finne slekt er det mulig å få hjelp flere steder. På Slektsforum, som du finner på DIS sine hjemmesider, er det mulig å legge ut etterlysninger av slekt som dro til USA eller Canada. Gå inn på etterlysninger--- emigrasjon og andre land og trykk på USA/Canada.

Du kan også få hjelp på DIS chat

På arkivverkets brukerforum er det også mulig å få hjelp til å finne slekt i USA.