søndag 17. august 2014

Stille ettermiddag

Båten har vært her med passasjerer og post og tatt med krabber og tomgods innover, butikken har stengt. Det er helg på Sørburøy.
Jeg sitter på verandaen og lytter etter liv, men det er ingenting å høre. Selv sauene og fuglene har tatt helg. Det er bare vinden som høres. men det tar ikke lang tid før også den finner det for godt å ta en liten lur. Solen får stå for underholdningen selv denne lørdags ettermiddagen. Det er nesten som at naturen forstår at det er helg. Den legger et beskyttende slør over øya og passer på at ingen blir forstyrret mens varmen fra solen dysser meg i søvn. Det er da jeg tenker på hvor godt det er å bare sitte her, langt unna byens larm og leven. For i byen er det alltid lyder, selv om natten. Men her ute tar lydene seg tid til å slappe av. Denne tiden skal derfor nytes for alt hva den er verd.
En liten fugl setter seg på telefonledninge noen minutter. Den flytter på seg et par ganger før den  plutselig forsvinner. En gås høres i det fjerne, så blir det stille igjen. De klarte ikke å vekke noen fra etterniddagsluren.

Stillheten får meg til å tenke på hvordan det var før i tiden. Da startet helgen på lørdag ettermiddag. Ukens arbeid var ferdig og huset nyvasket. En kunne se tilbake på en da en uke med arbeid og nyte helgens fred og ro. Kanskje en avis ble funnet fram, en bok eller noe annet. Ungene benyttet anledningen til å holde på med sitt. Det gjald å nyte fridagen for alt hva den var verd. Alt foregikk i litt langsommere tempo enn i dagens stressede samfunn med lyder på alle kanter. Lyder som ofte forbindes med krav til effektivitet og tilgjengelighet 24 timer i døgnet. Så det er bare å senke skuldrene. Etter å ha sittet slik en stund er det på tide å ta en rusletur på kaia.