Det oppstod en feil i denne gadgeten

fredag 15. april 2016

Tanker fra en antikkmesse

Forrige helg var jeg på Antikk, retro og samlermesse. Det var mye å se, både kopper, asjetter og glass. Mange var det som gikk rundt, og flere kommenterte at de husket at foreldrene og besteforeldrene hadde den og den tingen. En kopp med mønster fra Egersund ble studert og et glass kommentert. Så husket en kanskje en finere middag eller da de hadde besøk av slekt langveisfra og bordet var dekket med det fineste de hadde av bestikk og servise. Joda, det var mange som hadde minner om ting og tang som de husket. Det er noe av gleden ved å gå rundt å kikke på gamle ting.  Da var det at jeg kikket på noen av de mange små sølvskjeene som var lagt fram.
På flere av skjeene var det gravert inn navn og dato. Da jeg kikket på inngraveringene lurte jeg på: Hvem var dette og hvilket liv hadde de levd? Et sted i det dunkle mørket prøvde personen og det levde liv og tre fram fir meg. Til dåpsdagen hadde det fått en sølvskje fra foreldre, besteforeldre, tanter, onkler eller faddere. Både giverne og gullsmeden hadde nok lagt ned mye arbeid for at barnet skulle få så fin gave som mulig. Tross alt skulle den følge barnet gjennom livet. På skaftet var barnets navn og dato gravert inn med flott skrift.
Kan hende den ble tatt fram av og til, så har eieren tenkt tilbake og minnes foreldrene og dem som ga denne kostelige gaven. I skapet sto det sølvpuss. Det ble funnet fram og dåpsgaven fikk en puss. Når alt først var tatt ut fikk også sølvbestikket en puss. Etterpå skulle en tro de kom rett fra gullsmeden. Så døde eieren og barna overtok huset eller leiligheten.
Mye av sølvtøyet som lå der er ting som arvingene har gitt bort fordi de ikke er interessert i å ha det liggende å slenge.

I dag har ikke de yngre generasjonene det samme forhold til ting. De har vokst opp i et bruk og kast-samfunn der ting lempes ut når de er ferdig med det. Når de går lei går de og kjøper nytt. Foreldrenes og besteforeldrenes sølvbestikk, vinglass og kaffeservise er gammeldags, det er "bare" ting med en kjedelig historie fra gamle dager. De vil ikke bruke tiden på å pusse sølv og vaske for hånd. «Det er lettere å ha alt i oppvaskmaskinen, så kan vi sette oss ned å se på tv eller lese siste nytt på ipad». Dette sier også litt om hva som verdsettes av generasjonene som "har alt". Kanskje det er derfor det er vanskelig å finne gaver. "Det de ikke har er ikke verd å ha, og enda er de ikke fornøyd". Mens jeg sto der kjente jeg at ting gikk litt langsommere. Stresset fra det moderne samfunnet var borte. kanskje det er noe med de gamle tingene. De var jo fra den tiden da det ikke hastet så mye. I dag skal jo alt gå så fort. Går det tre sekunder mer før du kommer inn på nyhetssidene på ipaden raser verden sammen. Dagen er ødelagt og stresset øker. Men jeg sto og kikket på sølvskjeer og andre ting fra en annen tid og for en stund var den moderne verden langt borte. 

På vei ut tenkte jeg «Tro om det er noen som vil angre om noen år eller den dagen et barnebarn eller oldebarn spør om slekta»?