Det oppstod en feil i denne gadgeten

mandag 12. januar 2009

De kjørte familiehistorien på søppeldyngen

Selv om det ikke har gått så mange ukene av januar har det alt blitt litt lysere på ettermiddagen. En kan ane at de rundt oss så smått begynner å våkne til liv når solen drar seg over den lille fjelltoppen igjen. De siste dagene har det vært stor aktivitet på slektforskerfronten. Slektforum har passert 9000 registrerte brukere og på chatten har det vært en del nye innom og spurt om hjelp. Mange av de har nettop startet med å lete etter slekta si og vi mer drevne slektforskere aner den samme spenningen som vi selv hadde da vi nølende og forsiktig famlet oss fram på ukjent område.

Desverre opplever vi at noen av de forteller at de ikke har noe etter besteforeldrene og oldeforedrene sine. Dette er et alt for kjent trekk ved dagens samfunn. Gamle brev og fotografier tar opp plass og når vi allikevel skal rydde så kan det hives. Ingen er jo interessert i den gamle posen der. Men når vi spør om de hadde fått spørsmål om de ville ha det, så svarte de: Nei, de kastet alt da huset til besteforeldrene mine ble tømt. Dette er nye slektforskere som har innsett at gamle brev og julekort som vitnet om kontakten med tante og onkel i USA eller brevbunken fra broren til oldefar som tok over hjemgården er borte.

For etterslekten er dette viktig dokumentasjon. De får informasjon om begivenheter, navn på slektninger, leveforhold og andre ting. Men det er ikke mer, det er borte for alltid. Bare fordi en eller annen sa "dette er ingen interessert i" før de fylte opp hengeren og kjørte bestemor og bestefars historie på søppeldynga. Det er da jeg kan ane hvor bitre enkelte av de er, når de ikke har noe som kan fortelle om det levde liv.

1 kommentar:

Synnove sa...

Allt for vanlig dessvärre el folk som med villie brenner el hiver sin korrespondense för de går bort