Rommet som åpnet veien til litteraturen

Utpå ettermiddagen i går fikk jeg tilsendt noen bilder på e-post. Etter å ha kikket på de kom jeg til å tenke på biblioteket på Nansenskolen i Lillehammer. Det året jeg gikk der ble det mange turer inn for å se hva som sto i hyllene. Var det en interesant bok tok jeg den ned og kikket på den. Etter å ha bladd litt i den bestemte jeg meg får å lese den. I fjor var jeg på Nansenskolen i forbindelse med litteraturfestivalen, og som vanlig, måtte jeg inn for å se. Den samme boken sto der, og jeg tok den ned for å kikke. Men det var noe som ikke helt stemte. Selv om tittelen og omslaget var det samme så var innholdet helt annerledes enn det jeg husker. Jeg leste litt, og kjente igjen noen setninger og bruddstykker. Jeg måtte se i de gamle dagbøkene for å se hvordan jeg hadde tolket det. Da innså jeg at selv om boken var den samme tolket jeg innholdet annerledes i dag enn den gang. Ordene og setnmingene hadde gitt en ny og dypere mening. Jeg husker da jeg som fersk student leste boken på jakt etter svaret på alt. Det måtte være en mening et eller annet sted. Svaret fant jeg ikke for det var flyktig. Jeg kunne ikke ta tak i det og det og si at "her er svaret". Dette hadde gått opp for meg for lenge siden, men jeg fikk en aha opplevelse da jeg sto med den samme boken i hånden den maidagen. At boken hadde fått en ny mening betydde at jeg så på boken med andre øyne. Men dette er heller ikke den evige sannhet, for kanskje blir det en ny tolking neste gang jeg åpner boken. For det er slik livet er: Evig forandring. Og evig forandring kan spores også i litterasturen selv om den er aldri så gammel.
Det er ikke forfatterne som har forandret seg, det er du og jeg. jeg satte boken på plass i hyllen før jeg forlot rommet som åpnet veien til litteraturen.