I slektforskingens spede begynnelse skrev jeg alle data inn i personskjema og satte de inn i permen. Dette tok jeg fram i dag og det slo meg hvor langt slektforskningen har kommet. Det er slutt på den tiden da vi tok et og et ark og skrev inn navnene for hånd eller på skrivemaskin. Skrev jeg feil måtte jeg enten ta et nytt ark eller stryke over å skrive på nytt. Slik fortsatte jeg til alle opplysningene var ført inn. Så var det å sette de på rett plass i permen. Var det riktig mange personskjema å holde rede på, var det lett miste oversikten. Det var ikke bare bare når jeg hadde fått ny informasjon. Hvor var det arket igjen? Så var det å bla seg fram og tilbake. Det var ikke lett å finne fram i 30-40 ark.
Da er det at jeg innser at de "nymotens" slektprogrammene har noe for seg. Det er bare å åpne programmet, gå inn på liste og søke på fornavn eller etternavn. I løpet av et miniutt kan jeg starte med å føre inn opplysningene på rett plass. Skriver jeg feil så er det rettet i løpet av sekunder. Ingen ark som må hives eller kludrete skrift som jeg ikke forstår. Det eneste problemet er kanskje at jeg må huske å lagre på ekstern harrdisk. Går datamaskinen forsvinner datane, for dette er det papirløse samfunnet. Så da så. Men personskjemaene ligger i permen enda, som et minne om den tiden jeg startet med å lete meg tilbake i tiden.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Jeg har fortsatt det første arkene jeg skriblet ned informasjon fra min mormor og morfar. Må le litt når jeg leser det i dag, med den viten jeg har opparbeidet meg gjennom årene om de personene og hendelsene som ble nevnt. Jeg kaster ikke sånne ting, men har en del som er avskrifter av enten bestemte eller ubestemte kilder. Når jeg har fått kildedokumentert bekreftelse eller avkreftelse på opplysningen og lagt det inn i slektsprogrammet, så krysser jeg det ut, og når alt er krysset ut på arket, så makuleres det.
Legg inn en kommentar