Det oppstod en feil i denne gadgeten

tirsdag 10. juni 2008

Med litteraturen i sekken

Når en skal på litteraturfestival bør en vise at en leser noe. Helst en bok og helst noe litterært som har blitt kommentert i en av landets største aviser. I år (som i fjor) gjaldt det altså å finne en bok som kunne forsvare mine litterære interesser, i tilfelle jeg ble spurt: Hva leser du for tiden? Så jeg måtte finne en aktuell bok, og helst en som nettopp hadde kommet ut.
Den siste boken til Selma Lønning Aarø lå i sekken. Den skulle jeg klare å komme meg igjennom på turen. Men planer er som kjent en ting, og gjennomføre de noe annet. Boka ble ikke tatt fram før jeg var hjemme igjen.
Jeg aner ikke hvor jeg har det fra, det at jeg skal lese når jeg er på tur. For jeg får sjelden lest noe. Det begrenser seg bare til å kikke litt i boken før jeg legger den tilbake i sekken. Men så har det noe med at en skal få tiden til å gå, og samtidig vise omgivelsene at en leser litteratur. Uansett om en leser eller ikke så går tiden. Den stopper ikke, men går i et bestemt tempo. Men enn hvor mye jeg tenkte på å ta opp boka så ble det ikke. I stedet var det papir og penn som kom fram. Jeg formulerte de første vaklende ord som skulle bli til setninger og avsnitt. Etterhvert altså. For når en begynner å skrive har det lett for å stoppe opp. Da er det å finne en strategi for å komme seg videre i denne verden av uorganiserte ord og uttrykk som kjemper om å erobre papiret. Naturen sørget for tankeflukt og ideer som fant veien ned på papiret. Kultursprederne i landets aviser fikk bare holde på med sitt.
Det var da jeg kom hjem at jeg for alvor begynte å lure på verdien av litteraturen som hadde ligget i sekken i tre dager. Grunnen var at en på chatten hadde spurt om boka var god. Et øyeblikk følte jeg behov for å kontakte en av kultursprederne for å spørre, sånn for sikkerhets skyld. De riktige ord og de rette formuleringer lå vel på en eller annen pult i en av landets redaksjoner. Det ble med tanken. Jeg svarte Ja. Det svaret er sant nok, for boken er god den, ikke kjempegod men god. Så er det bare å lese de siste sidene og sette den på plass i bokhyllen.

1 kommentar:

Anonym sa...

Tiden går ikke, den kommer ;)