Rotevatnet

Rotevatnet innbyr til turer og bading på varme sommerdager. Tar du deg riktig god tid på turen kan du finne fram til isylliske plasser hvor du kan sitte ned og se på vannet som skvalper mot vannkanten. Så kan bildene tale for seg selv.

Sommerstille gater i Volda

Det er en egen stemning når sola har gått bak fjellet etter en varm sommerdag. Selv om solen er borte henger varmen igjen. Gatene ligger der folketomme. Bare noen stemmer fra et vindu avslører at det er liv. Men ikke i gatene. De har gått til ro for kvelden. Da er det fint å rusle omkring og kjenne stillheten. Stillheten er tilstedeværende overalt. Nesten da, for det kommer noen svake lyder fra et vindu. Det er bare å flytte seg litt lenger bort så er stillheten der igjen. Den gode stillheten som bare er der når solen har gått ned etter en varm sommerdag. Slik er det denne sommerkvelden i Volda. Stille og rolig. Det er på slike kvelder du går og ser i butikkvinduene i fred og ro. Du kan bare stå der, se og drømme deg bort i alt som er der. Bøker hos Haugen Bok og ur hos C optikk Volda. Det gir en tid og rom-følelse. I bøkene kan du reise i tiden, enten det er fram eller tilbake mens urene tar deg til nåtiden hvor stillheten er det som får tankene til å spille sin egen muntre melodi. Slik fortsetter du bortover. Klær, sko og mere sko. skoene forteller om å være på vandring. enten fra sted til sted. De kan også knyttes til generasjoners vandring gjennom livet. det levde livet som er en del av historiene du finner hos Haugen Bok. Så kan du se innom MIX butikken i samme slengen hvis du er lei av den tankespilte stillheten. Men en during fra sjøen fanger oppmerksomheten. Ferja fra Folkestad legger til og det er full aktivitet i noen minutter. Når ferja går er det like stille igjen. Som avslutning blir det en tur på "Det Grøne treet". Deres lassagne ambefales på det varmeste. Da kan du sitter å se på livet og bare nyte kvelden i sakte kino.
På vei tilbake fanger Rotsethornet oppmerksomheten. Den ligger badet i kveldssol og innbyr til fotografering. Ja, det er et slik motiv du bare må ta masse bilder av. Et, et til og enda flere. Nedenfor hotellet har sauene slått seg til ro for kvelden. De må også med.
Så er det slutt på denne dagen også.
Slutt på del 2

Tur til Volda del 1

Årets ferie var igang da jeg satt på bussen til Molde. Fint vær og ikke en sky på himmelen. Første stopp var i Molde, og jeg benyttet anledningen til å gå innom Fjord1 på Gotfrid Lies plass for å kjøpe fire svelekrus. At jeg valgte å kjøpe der var fordi jeg ikke visste om de hadde krus på ferja (Bilde 1).
Noen minutter senere kom Timeekspressen. Det var ikke så mange på bussen, og det var lett å finne plass.
Det var «Sogn» som tok oss frå Molde til Furneset. Sogn tilhører egentleg Fjord1 Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, men er for tiden satt inn på strektninga over Romsdalsfjorden. Jeg benyttet anledningen til å ta noen bilder i salongen (bilde 2) for å dokumentere reisen denne varme sommerdagen. Å dokumentere er viktig, då ser vi menneskene som er på farten fra et sted til et annet- Vi ser også hvordan ferja er innredet. Om det ikke er så viktig i dag så er det viktig dokumentasjon for framtiden. Det ble også tid til den obligatoriske kaffen og svela.
Neste stopp var Moa der jeg traff LivS (Bilde 3). Vi gikk på StorMoa (egentlieg heter det Amfi Moa) og hadde kaffe og noe å spise. Praten sikk om slektforskning, selvfølgelig. Trivelig å møte henne igjen. Så var det tid for å ta fatt på turen til Volda. Det ble en ny fotorunde på ferja «Brandal» mellom Solavågen og Festøya.
Volda. Jeg gikk den vanlige veien til Volda Turist Hotell. Det vil si at jeg gikk opp Skjervavegen. Vel inne på hotellet fikk jeg rom 201. Noen minutter senere var jeg på plass. Det gikk ikke mange minutter før jeg var på farten igjen, denne gang til Høgskulen. På BK (eller Berte Kanutte Huset som det egentlig heter) var alt som før. Nesten. For samskipnaden hadde flyttet lenger bort. Dit gikk jeg dagen etter. Men først kikket jeg rundt på BK (bilde 4), før jeg forflyttet meg til Strøm og Aasen (Hans Strøm huset og Ivar Aasen huset). Bokhandelen var stengt så jeg bestemte meg for å gå til Haugen Bok for å se på bøker. Jeg startet med å se om det var noen nye fagbøker innenfor samfunnsplanlegginga.Etterpå så jeg på lokalhistoriske bøker fra Volda. Først Voldaminne, som jeg har noen utgaver av. Jeg valgte en fra 2007, hvor det blant annet står om Volda Kyrkjegard – gravminne fortel. Står vi foran et gravminne er det mye historie å hente. Navnet forteller om det var mann eller kvinne, noe som la føringen for hvilke oppgver og forventninger som ble stilt til de. Slik kan vi stå og fundere over hvordan livet deres var. Kanskje ligger det håndskrevne brev etter de, på loft eller i kjeller. Et amerikabrev eller et postkort fra en de elsket men aldri fikk dele livet med. Det levde liv inneholder mange tilfeldigheter. Det er på grunn av de tilfeldighetene at vi er her i dag. Det var også flere bøker der. Den første jeg så på var «Hilsen fra Volden». Ei biletbok frå gamle Volda 1862-1938. Den andre jeg kikket på var «Volda er Volda» Biletbok slik det ein gong var 1935-1975. De inneholder mye god billeddokumentasjon om livet slik det var. Det er lett å se tilbake på hvordan det var. Fotografiene viser hvordan de var kledd og hvordan stedet så ut. Derfor er det også viktig at vi også i dag dokumenterer gjennom fotografi og ikke bare tar bilde på høytidsdager som jul og fødselsdager. Da har vi gitt fremtidige generasjoner dokumentasjon på hvordan våre liv var.
Slutt på del 1

Gamle jernkors på kirkegården i Volda

Slekt & Data nr. 2-2008

Da har det endelig kommet et nytt nummer av Slekt & Data. Dette nummeret tar for seg folketellinger (FT). Folketellingene er ofte det første stedet vi leter for å få oversikt over navnene på våre aner. I neste artikkel får vi en god oversikt over hvilke folketellinger som er gjennomført. Blant annet nevnes FT for 1870 (byer og tettsteder), 1885 (byer og tettsteder) og 1891. Det skulle det være noe å hente for de av oss som ikke har sett i andre tellinger enn de fra 1701, 1801, 1875 og 1900. Også andre tellinger og kommunale tellinger blir nevnt. I bladet finner vi også ulike regler for kommunale og statlige tellinger. Ved å avslutte med kapittelet om søking på digitalarkivet har vi fått en god oversikt over alle folketellingene og de ulike reglene som gjelder. Flott å se at det også er tatt med noen webadresser så de som har lang vei til arkivene også kan finne fram til noe av dette.
Den samfunnsfaglige delen har også fått god plass i dette nummeret. Artikkelen om Folketellinger – mer enn bare tall tar for seg behovet for flere opplysninger. Blant annet kom det nye kategorier inn: betjente, bestillingsmenn og funksjonærer. Også sykdomsbildet ble kartlagt. Den økonomiske utviklingen er nevnt i flere artikler og viser hvor viktig dette var for levestandarden i den norske befolkningen. Andre ting som er berørt er befolkningsutvikling og boforhold.
Statsborgerskap blir også tatt opp i en artikkel. Nyttig for alle som har funnet slekt som har kommet til Norge fra utlandet.
Mer lokalt stoff har også funnet plass i dette nummeret av Slekt og Data. Vi får informasjon om hvordan det går med KraFT1923 prosjektet og FT i Trondheim i 1923 og i Strinda i 1934.
Til slutt er det bare å takke våre flinke redaktører Torill, Laila og Liv for et kjempeflott blad med masse interessant lesestoff.

Tur på SAT

I dag var det tid for bytur. Første stopp var Adamstuen antikvariat for å se om det hadde kommet noen nye bøker. etterpå gikk jeg for å ta bilder av Jørgen Bjelke-monumentet som står ved vertshuset Grenaderen ved Nidarosdomen. Det var ToreK som hadde bestilt bildene. Så gikk jeg til Fretex på Møllenberg for å se hva de hadde der. På Møllenberg har de veldig fine møbler, og andre ting og jeg er ofte innom for å se hva de har.
På vei ut av butikken sendte jeg sms til Per-Olav som er på SAT. Vi hadde avtalt lunch. Den tok vi på kantina på SAT: Baugette, juice og kaffe. Det er alltid trivelig å treffe DISere som er innom Trondheim. Da får vi nytt om hva som skjer rundt omkring.
Etter lunchen gikk jeg til byen for å ta bussen hjem.

DIS MR på sommertur til Stordal og Skotet

DIS Møre og Romsdal på sommertur til Ytste Skotet lørdag 14. juni 2008
Rundt 20 stykker hadde møtt fram på ferjekaia i Molde. Det var nydelig vær og det tegnet til å bli en flott tur. På ferja over var det tid til kaffe og svele, og undertegnede kjøpte to svelekrus til Liv Skramstad. Så nå blir det flere som skal sitte foran chatten med svelekrus. På Vestnes ventet sjåføren på oss for å bringe oss videre.
Vel på plass i bussen informerte Harald Ormbostad om turen.
Etter en stopp ved Hurtigbåtkaia på Vestnes og Sjøholt dro vi til Rosekyrkja i Stordal. På vei innover orienterte Harald om noen av gårdene som vi så på den andre siden av Storfjorden. I Rosekyrkja fikk vi orientering om kirken. Den var bygd i 1789 og var i bruk til 1907. Kirken er rosemalt av Vebjørn Halling som var fra en plass nesten oppe på Hardangervidda (Hallingdal), og Andreas Reinholt. Det ble «bekostet af den god Ædlige Stordals almue den suma 50 daler». På veggene finner vi kjente motiv fra bibelhistorien og og ornamentikk i rosemalingsstil fra Hallingdal.
Etter orienteringen ble det tid til å se oss rundt på kirkegården.
Det var lunch på Nilsgardstunet i Stordal. Der fikk vi rundstykker med ost og pålegg, sjokoladekake og kaffe.
Etter en velfortjent pause kjørte vi til Dyrkorn der vi skulle ta båt over Storfjorden til Skotet. Båten kunne ta 12 passasjerer så med 36 personer ble det 3 turer. Da var det klart for den harde delen av turen. Noen av oss hadde tatt med staver og brukte de flittig både på vei opp og på vei ned. Etter et par pauser kom vi på Ytste Skotet, eller Skøtet, som de sier. Der bl vi ønsket velkommen av Marit Helen Akslen. Mens vi ventet på at alle skulle komme ble vi underholdt av noen høns. En flokk geiter gikk i en innhengning lenger nede. Da alle hadde innfunnet seg fikk vi en orientering om Skotet av Roger Furset og Idar Skotte.Der ble det blant annet sagt at Ytste Skotet var fraflyttet i 1956 og ble restaurert på 1990-tallet av Storfjordens venner. Harald hadde historietime i stua . Der fikk vi høre om gården og hvordan livet hadde vært her. Så var det tid for guiding med Idar Skotte. På veien fikk vi demonstrert et vannhjul. Vi gikk til Me Skotet der Idar Skotte vokste opp med sine foreldre. Me skotet var fraflyttet 2. november 1981.Vi fikk også høre om hvordan livet hadde vært der. Blant annet var nevnt at de fikk diselaggregat i 1976 så de kunne ha strøm. Vi fikk også høre om sykdom, slåttonn og hvordan det var der om vinteren. Det ble fortalt at en vinter var Me Skotet isolert i tre uker og da de hentet posten på Dyrkorn lå det 19 utgaver av Sunmørsposten og ventet på de. Under orienteringen kom det noen regndråper, men det gikk ikke lenge før solen kom fram igjen. Vi fortsatte til Inste Skotet. På husveggen hang det en brannhake, som var påbudt å ha på gårdene her inne. Ved pipebrann gikk de og staket så alt datt ned i grua. Såfortalte Idar Skotte om knappen som var sydd fast med nål og tråd på det ene stuevinduet, en på innsiden og en på utsiden for å holde vinduet sammen. Dette var gjort for 60 år siden. Knappene var de samme mens tråden var byttet.
Da var tiden kommet til å gå tilbake til Ytste Skotet for å spise. Det var brennsnut (suppe) med flatbrød.
Etter å ha skrevet navnet i boka var det anledning for de som ville å kjøpe T-skjorte.
Så var tiden kommet for å gå ned til båten. I ulendt terreng med mange steiner gjaldt det å ta seg god tid. Mens den spreke delen forsvant nedover tok andre seg god tid. Så, etter en stund kom vi oss ned og kunne ta plass i båten. Tilbake til Dyrkorn var det anledning til å se på ullvarer fra Devold og å kjøpe is og forfriskninger.
Klar for hjemturen. På veien til Sjøholt fikk Harald takk for en godt organisert og trivelig tur. Første stopp Sjøholt, så hurtigbåtkaia på Vestnes. På Furneset takket vi sjåføren for turen før vi gikk på ferja. Så håper vi at alle fikk en fin tur hjem. Takk for turen!