Arkivdagen 2012

Ved ankomst til DORA var det mulighet til å få noe å drikke og å bidra med historier på utstillingen om Møteplasser som var i første etasje. Det øvrige arrangementet foregikk i tredje etasje der det var lesesal og møterom for DIS-ST, og i fjerde etasje hvor det var kafé og foredrag. Dagen ble åpnet med presentasjon av arkivet og kunstutstilling. Første foredrag var om spor av møteplasser i arkivene. Vi fikk høre om utveksling av informasjon om kommunikasjon. Før i tiden ble viktig informasjon til innbyggerne kunngjort med trommeslag i alle gater og der folk møttes, eksempel på gatehjørnene.. Det var også andre møtesteder. Eksempel fra arkivet viser at det i farskapssaker kunne stå «Vi møttes på dans». Det ble også vist eksempler fra arbeiderbevegelsens arkiv. En annen måte å treffes på var på promenader. I Trondheim var det Nordre gate som ble det viktige møteplassen. Der viste de fram den nye moten, og hadde kaffe på Erichsen. Foreningene var også et sted mange møttes. Eksempel avholdsforeninger. Der var det mange aktiviteter som avisutgivelser og framføringer av ulike slag. Folkets Hus var møteplassen for arbeiderforeningen Link til hjemmesiden er http://moteplassen.wordpress.com/ Neste foredrag var om digitale møtesteder, trender og konsekvenser. Møteplassen er i tillegg til det som er nevnt over også et sted for informasjon og samhandling. Det er tre trender på det digitale området:Tilgang, deling og samhandling Dette gjøres på Facebook, blogg og e-post. Arbeidet legges ut på «rom» så andre kan dra nytte av det. Eksempler som ble vist var filmer som var lagt ut på kulmin. Til slutt fikk vi en gjennomgang av Trondheimsbasen 2013. Etterpå kunne dem som ville gå på møterommet innenfor lesesalen og snakke med representanter for DIS-ST og få hjelp til å lete etter slekt.

Temakveld i DIS-ST 6. november 2012

Det sure høstværet hindret ikke folk i å ta en tur på Gunnerusbiblioteket denne kvelden. På programmet sto slekt og lokalhistorisk litteratur som har kommet ut i 2012. Først fikk vi informasjon om «Bibliografi over gards- og ættesogene i Norge». Den har kommet i ny utgave i år (8. utg. 2012). Så fikk vi informasjon om den nye utgaven av «Våre røtter». Neste tema var slektsbøker. Av de som ble nevnt kan nevnes «Slekten Bøvig» av Edv. A Bøvig og Torbjørn Justnes.»Slekta» en bok om etterkommerne etter Anne og Ole Lislien, Lyngdal i Numedal av Jan Hellik Lislien. Blant bøkene var også en roman som er basert på livshistorien til Jacob Hansen og Marthe Olsdatter Rustad. Den heter «Pågangsmot: historien om Jacob og Marthe – og deres barn» og er skrevet av Åse Thronstad Ytrestøyl. Også «Slekter i Indre Balsfjorden» av G A Skogan ble nevnt. Det har også kommet noen bygdebøker. Byneset Historielags Bygdebok VII, Vefsn Bygdebok og «Øyfolket, en vandring i Herøy kommunes historie» fra Herøy i Nordland. Til slutt ble årbøkene presentert. Blant annet Årbok for Rana og «Strinda». Fra Strinda Historielag. For dem som var interessert var det lagt ut flere bøker som de kunne se på, som «Årbok for Nordmøre 2012» og «Lofotboka -12». det var også lagt ut flere bøker som var aktuelle. Etterpå kunne den som ville søke etter bøker i BIBSYS.

Slektsforskerdagen 2012

Årets slektforskerdag var som vanlig på Trondheim folkebibliotek. Da jeg ankom hadde alle kommet på plass med sine stands, og gjorde de siste forberedelser. En datamaskin skulle kobles til, et slektprogram skulle åpnes og en ekstra stol skulle på plass. Klokken 11 ble dørene åpnet og det tok ikke mange minutter før de første sto foran informasjonen til DIS-ST. Det ble bladd i bøker og informasjonsmateriell. Den nye Trondheimsbasen 2013 var tilgjengelig på CD. Første foredrag var om hvordan komme i gang med slektsforskning. Blant annet fikk vi høre om hvor viktig det er å få informasjon om bilder, papirer og andre ting som vi har liggende etter besteforeldre og oldeforeldre. Det er viktig at vi får navn på personene på bildene før det er for sent. Om det er en som ikke vet, kan du spørre andre i familien. Det er også en fin måte å få kontakt med slektninger. I det videre arbeidet er også gravminner viktig. For dem som bor langt unna er det mulig å søke på DIS sine hjemmesider for å se om de finner hvor slekta ligger begravd. Sperrefrist er viktig å kjenne til. Folketellingene har for eksempel 100 år. Da FT1910 ble gjort tilgjengelig var det mange som satt oppe og ventet. For noen ble det en sen natt... Hvilke hjelpemidler har slektsforskeren? Av bøker som ble nevnt var «Våre røtter» av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg, «På sporet av deg selv» av Tore Strømøy og Finn Karlsen, Norsk historisk leksikon, «Norsk slektshistorisk bibliografi» og «Herred, prestegjeld og sogn i Norge». Den siste boka viser hvordan prestegjeldene har forandret seg gjennom tidene. Nyttig å vite når du leter i kirkebøkene. Til slutt ble det informert om Digitalarkivet, Riksarkivet, Statsarkivet i Trondheim (SAT) og de forskjellige slektprogrammene. Innimellom ble det også noen gode historier som falt i smak hos tilhørerne. Neste foredrag var om oppgraderingen av Trondheimsbasen. Den nye utgaven TB 2013 ble presentert. Den nye versjonen inneholder over 1.1 million poster på personer som er registrert i kommunene Byneset, Leinstrand, Strinda og Trondheim i perioden 1840-1934. Antall kilder er over 200. En rekke nye kilder er lagt til i denne oppdaterte versjonen blant annet flytteprotokoller, emigrantprotokoller og folketelling 1875 for flere kommuner. I tillegg er flere kilder til originalkildene som sjømannsprotokoller og dødsmeldinger tatt med. Vi fikk demonstrert ulike søkefunksjoner. Ved søk på Anders ble det funnet 11574 personer med det navnet i databasen. Navnene er normalisert for å gjøre det enklere å finne personen vi leter etter. Det ble også søkt på gater. Trondheimsbasen er et søkeverktøy mot mange kilder. Vi fikk se både kirkebøker og kartfunksjoner. CD var til salgs hos DIS-ST og tilgjengelig for både Windows og Mac. Det var litt tid til siste foredrag, og den ble benyttet til å se seg omkring Det var demonstrasjon av slektprogram og DIStreff. Strinda Historielag var også tilstede. Der kunne vi se i et utvalg årbøker som var lagt fram. Siste foredrag var om hva postkort kan fortelle om slektshistorie. Postkortene fra tiden rundt århundreskiftet er meget vakre kort. I 1905 ble baksiden to-delt slik vi kjenner det i dag. Vi fikk også se eksempler på julekort og påskekort. Mange gikk til fotografen for å ta bilde av seg selv. Kortene ble sendt til familie og venner. Ved å se på de får vi et innblikk i datidens moter og hvordan slektningene så ut. Noen av bildene finner vi i bøker som «Studentene fra 1923» og «Norske skolefolk». Språket har forandret seg de siste hundre år. Det fikk vi høre under opplesning av korrespondanse.

Jeg har adoptert en eidsvollsmann

I et par uker her jeg lett fram informasjon om Eidsvollsmannen Ole Clausen Mørch fra Kristiansand. Bakgrunnen var at jeg hadde valgt oppgave om han i LOST Når jeg først hadde funnet informasjon var det ikke lenge før jeg fikk spørsmål om å bli med på "Adopter en Eidsvollsmann". Slik ble det til at jeg sitter å sysler litt i de sene kveldstimer. Jeg var så heldig å få tilsendt litt mer informasjon, og har da litt mer å gå ut fra i tillegg til det jeg fant selv. Det er alltid noe som skal letes opp, en fødsel, en dåp eller andre ting som kan legges til. Samlet gir dette et noenlunde bilde av personenes liv og virke. Litt leting her og der, så finner jeg noe om hvor dem jobbet og hva dem ellers drev med. Etterhvert som jeg holder på blir det litt mer informasjon om personene. Når jeg har funnet en ting så er det bare å lete videre og se om jeg kan finne noe mer.

Møte i DIS-ST 4. oktober 2012

Tema på månedens møte var bruk av bilder og personopplysninger i sosiale medier. Alle kan legge ut bilder og opplysninger men det er noen kjøreregler som er viktig å kjenne til. Vi fikk en liten innføring i opphavsrett og hvilke lover som gjelder som personvernlovgivningen. Hvilke opplysninger kreves fra de sosiale medier? Dette ble også tatt opp. Det vanligste er at de krever navn, fødselsdato og år når du melder deg på facebook. Også andre nettsteder krever slik informasjon. Hvilke kjøreregler finnes på nettet? Det er knyttet opp mot lovverket. Det er opphavsrettigheter i forbindelse med publisering av bilder på nett. Det er den som har tatt bildet som har rettighetene. Reglene er også slik at selv om det er bilde av deg så må du spørre den som har tatt det hvis du vil publisere det på nettet. Kan alle bilder publiseres uten samtykke? Nei, bare bilder som er tatt i offentlige sammenhenger der det er mange folk. Eksempel på et kjøpesenter og på åpne møter der det er mange folk kan det tas bilder. Grunnen er at det ikke fokuseres på enkeltpersoner, men på innholdet, eksempel en artikkel fra et åpent møte. Er det bilder av barn skal de ikke publiseres, særlig der de kan gjenkjennes. Her er det mange foreldre som gjør feil. Er det bilder av enkeltpersoner må det innhentes samtykke før bildet kan brukes.   Etter pausen fikk vi informasjon om hvordan vi kan bruke sosiale medier som  Facebook, Twitter og  blogger i slektsforskningen. Vi fikk også se eksempler fra de forskjellige mediene.

Møte i DIS-ST 6. september 2012

Så var det klart for høstens første møte i DIS-Sør-Trøndelag. Jeg var på lesesalen ved 15-tiden. På tilstøtende rom var flere fra DIS og arkivet igang med å hjelpe de som ville lete etter slekten. Jeg satte med ned med Frøyaboka 2 for å finne informasjon om Froan i gamle dager. Der sto det om Sørburøy, Sauøya og Nordbuan. Så var det informasjon og omvisning i magasinene. En del var kjent fra diverse foredrag som jeg har vært på, men det var mye nytt og... Så fikk jeg omvisning i magasinene, der hadde jeg aldri vært før. Tema for høstens første møte var «Tatere og reisende». Vi fikk høre om at de kom til Norge på begynnelsen av 1500-tallet. Mange var ikke konfirmert, derfor jobbet de som nattmann. På 1700-tallet ble det bygd tukthus der tatere ble satt inn. På 1800-tallet var det en fornorskingsperiode med kristning, fattiglov og Vergerådslov. 1900-tallet var det satset på å utrydde et folks egenart gjennom løsgjengerloven, sterilisering og forbud mot hestehold, Norsk misjon blant hjemløse og Svanviken. Av bøker som er skrevet om tatere ble følgende nevnt: Martin Johan Mathiassen Skou, «Paa Fantestien» Alf Prøysen «Det var da, det, og itte nå» Gabriel Scott «Fant» Av kilder til taternes historie kan nevnes amtsmannsprotokoller, tingbøker, tukthusprotokoller, fattigstyreprotokoller, kirkebøker, barnehjem og Svanviken arbeidskoloni. I dag kan dette brukes til slektsgransking, forskning og rettighetsdokumentasjon. Til slutt fikk vi informasjon om den nye Trondheimsbasen som skal bli ferdig til slektsforskerdagen.

Lost 2012 og oppgaven om en eidsvollsmann

Det var knyttet store forventninger til LOST-helgen 2012. Oppgavene skulle leveres ut fortløpende gjennom hele helgen og siste innlevering var satt til søndag klokken 20.00. Klokken 21 ble helgeoppgaven utlevert. Der skulle jeg ta utgangspunkt i en eller flere av følgende eidsvollsmenn: Jens Schow Fabricius, Peder Johnsen, Erich Haagensen Jaabech og Ole Clausen Mørch. Skulle jeg gi meg i kast med den? «Adopter en eidsvollsmann» hadde vært nevnt på chaten, så var det lagt ut informasjon på DIS sine hjemmesider og på arkivverkets sider. Jeg kikket på oppgaven og for meg flere timer begravd i gamle dokumenter med utydelig og vanskelig skrift som måtte tydes. Med andre ord et prosjekt som jeg ikke så noe ende på hvis jeg først startet. Allikevel bestemte jeg meg for å prøve meg på oppgaven. Kanskje jeg fant noe. Etter å ha lest oppgaven en gang til falt valget på Ole Clausen Mørch fra Christiansand. Etter litt fram og tilbake i kirkebøkene fant jeg faktisk giftemålet med Catherine Margrethe Tobiesen. Det ga den starten jeg trengte for å gå videre. Dette begynte å bli interessant. Neste søk var FT1801. Etter litt søking fant jeg rette person og litt andre opplysninger. Store Norske Leksikon på nett ble brukt for å innhente flere opplysninger, likeså siden til Eidsvoll 1814. Begravelsen ble det vel litt verre med? Jeg fant at han døde i Oslo. Nytt søk sa Oslo Domkirke, så da gikk veien til skannede kirkebøker for Domkirken. Etter noen raske klikk var jeg på rette kb og noen sider lenger fram kom jeg til rette person. Ikke så vanskelig allikevel men bare en hører Oslo så tenker en på alle kb som må skumleses før en finner rette person. Når jeg først hadde kommet så langt måtte jeg gå videre. Han hadde jo noen barn også. Av barna så valgte jeg å lete opp informasjon om Claus Olsen Mørch (1801-1864). Jeg fant dåpen i kb for Kristiansand (4. februar 1801) og giftemål med Anne Luise Meyer 17. desember 1825 Oslo Domkirke. Det var bare å gå inn på skanna og finne neste kb for Domkirken. Verre var det altså ikke. Jeg var imponert over hvor lett det var, og jeg som hadde sett for meg timer med masse dokumenter. Dette gikk som sagt veldig bra, så jeg fortsatte. Han hadde flere barn, og en av dem var Johanne Birgitte Elisabeth Mørch. Hun var født 29. juli 1830 Oslo døpt 29. oktober. Ikke så vanskelig å finne den heller. Litt leting på andre sider ble det også. Der fant jeg ut at hun giftet seg med Winscentz Ihlen. Da jeg jobbet med oppgaven fikk jeg en aha-opplevelse. Det var ikke så vanskelig som det så ut til i begynnelsen. Jeg hadde gjort prosjektet «Adopter en eidsvollsmann» vanskeligere enn det var. Det var jo så mange som det skal finnes opplysninger om. Men faktisk er det mulig hvis du velger en person og bruker tiden. Rett før oppgaven skulle leveres inn gjorde jeg et siste søk, og da fant jeg bilde av huset til Ole Clausen Mørch. Kanskje det er mer informasjon der ute? LOST er slutt for denne gang, og jeg har lært noe om en eidsvollsmann.