Årets slektforskerdag var som vanlig på Trondheim folkebibliotek. Da jeg ankom hadde alle kommet på plass med sine stands, og gjorde de siste forberedelser. En datamaskin skulle kobles til, et slektprogram skulle åpnes og en ekstra stol skulle på plass. Klokken 11 ble dørene åpnet og det tok ikke mange minutter før de første sto foran informasjonen til DIS-ST. Det ble bladd i bøker og informasjonsmateriell. Den nye Trondheimsbasen 2013 var tilgjengelig på CD.
Første foredrag var om hvordan komme i gang med slektsforskning. Blant annet fikk vi høre om hvor viktig det er å få informasjon om bilder, papirer og andre ting som vi har liggende etter besteforeldre og oldeforeldre. Det er viktig at vi får navn på personene på bildene før det er for sent. Om det er en som ikke vet, kan du spørre andre i familien. Det er også en fin måte å få kontakt med slektninger.
I det videre arbeidet er også gravminner viktig. For dem som bor langt unna er det mulig å søke på DIS sine hjemmesider for å se om de finner hvor slekta ligger begravd.
Sperrefrist er viktig å kjenne til. Folketellingene har for eksempel 100 år. Da FT1910 ble gjort tilgjengelig var det mange som satt oppe og ventet. For noen ble det en sen natt...
Hvilke hjelpemidler har slektsforskeren? Av bøker som ble nevnt var «Våre røtter» av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg, «På sporet av deg selv» av Tore Strømøy og Finn Karlsen, Norsk historisk leksikon, «Norsk slektshistorisk bibliografi» og «Herred, prestegjeld og sogn i Norge». Den siste boka viser hvordan prestegjeldene har forandret seg gjennom tidene. Nyttig å vite når du leter i kirkebøkene.
Til slutt ble det informert om Digitalarkivet, Riksarkivet, Statsarkivet i Trondheim (SAT) og de forskjellige slektprogrammene. Innimellom ble det også noen gode historier som falt i smak hos tilhørerne.
Neste foredrag var om oppgraderingen av Trondheimsbasen. Den nye utgaven TB 2013 ble presentert. Den nye versjonen inneholder over 1.1 million poster på personer som er registrert i kommunene Byneset, Leinstrand, Strinda og Trondheim i perioden 1840-1934.
Antall kilder er over 200. En rekke nye kilder er lagt til i denne oppdaterte versjonen blant annet flytteprotokoller, emigrantprotokoller og folketelling 1875 for flere kommuner. I tillegg er flere kilder til originalkildene som sjømannsprotokoller og dødsmeldinger tatt med.
Vi fikk demonstrert ulike søkefunksjoner. Ved søk på Anders ble det funnet 11574 personer med det navnet i databasen. Navnene er normalisert for å gjøre det enklere å finne personen vi leter etter. Det ble også søkt på gater.
Trondheimsbasen er et søkeverktøy mot mange kilder. Vi fikk se både kirkebøker og kartfunksjoner.
CD var til salgs hos DIS-ST og tilgjengelig for både Windows og Mac.
Det var litt tid til siste foredrag, og den ble benyttet til å se seg omkring Det var demonstrasjon av slektprogram og DIStreff. Strinda Historielag var også tilstede. Der kunne vi se i et utvalg årbøker som var lagt fram.
Siste foredrag var om hva postkort kan fortelle om slektshistorie. Postkortene fra tiden rundt århundreskiftet er meget vakre kort. I 1905 ble baksiden to-delt slik vi kjenner det i dag. Vi fikk også se eksempler på julekort og påskekort. Mange gikk til fotografen for å ta bilde av seg selv. Kortene ble sendt til familie og venner. Ved å se på de får vi et innblikk i datidens moter og hvordan slektningene så ut. Noen av bildene finner vi i bøker som «Studentene fra 1923» og «Norske skolefolk». Språket har forandret seg de siste hundre år. Det fikk vi høre under opplesning av korrespondanse.
