Møte i DIS-ST 7. februar 2013

Etter at årsmøtet var ferdig var det foredraget "Hva kan postkort fortelle", slektshistorie med utgangspunkt i NTNU-Universitetsbibliotekets postkortsamling. Vi fikk høre om postkortets historie På de første kortene var det ingen bilder. Da bildene kom var de først ganske små, senere ble de større. I 1905 ble det lov å skrive både adresse og tekst på samme side. På 1890-tallet var det nasjonalromantiske og bilde av norsk natur populært på kortene. Det var motiv fra byer, vestlandet, nord-Norge og Nordkapp. I slektforskningsperspektiv forteller kortene noe om familie og venner. Damene samlet på kort, og det var også de som skrev mest. Til slutt fikk vi se bilder av gamle kort, og lest opp noe korrespondanse mellom to søstre.

Møte i DIS-ST 7. februar 2013

Det var mange som var på lesesalen da jeg kom dit ved halv fem-tiden. To timer til møtet startet så jeg gikk igang å finne relevant litteratur til en artikkel som jeg holder på med. Etter å ha kikket i hyllene fant jeg noe som kunne brukes. En gruppe fikk omvisning, på møterommet hjalp medlemmer i DIS til med å finne informasjon og ga personlig veiledning i slektsforskning. Tydelig at «Hvem tror du at du er» på NRK og artikler om slektsgranking i avisene har gjort at flere har blitt interessert i å lete etter slekten sin. Klokken 1830 var møterommet i 4. etasje fult, og selv da møtet ble åpnet kom det folk inn døren og flere stoler måtte settes fram. Tema for møtet var «Gamle norske adelsslekter og vakre våpenskjold». Vi fikk først høre om heraldikkens opprinnelse, mange adelsslekter ble første gang nevnt i forbindelse med det første korstoget i 1096. Merkene var først personlige, så ble de arvelig. Senere tok borgere og bønder det i bruk, så kvinnene. Neste tema var norsk middelalderheraldikk med fokus på kongelig våpenskjold og segl. Av de som hadde adelige segl var Bjarne Erlingsson, Jon Havtoresson, Erik Nikolasson, Erling Vidkundsson, Austrått-ættens våpen og Fru Ingerd`s segl. Mange av våpnene og seglene ble også vist på veggen under foredraget. I vår skal det gis ut en ny bok på NTNU Gunnerusbiblioteket, Schønings våpenbok av Harald Nissen og Terje Bratberg. Gerhard Schønings manuskript er utgangspunktet for den nye boken og vi fikk et lite innblikk i arbeidet med boken. Foredraget ble avsluttet med en oversikt over adelige våpenbøker og årbøker innen tema heraldikk. Etter pausen fortalte Finn K om «Hvem tror du at du er – bak kulissene» programmet der Ingrid Lorentzen var med. Først litt om idéen bak programmet, at kjente folk skal få hjelp til å finne slekt. De velger en linje og følger den bakover. Så var det om fasene i produksjonen, og hvordan de gikk fram for å lete opp informasjon. Matias Johansson Sund og Berit Stephensdatter Quax ble brukt som eksempel. Nevnt ble også at Berit har aner til Skanke, men så langt tilbake gikk de ikke. For de av oss som har Skanke i slekta er det mulig å finne mer om dette ved å ta utgangspunkt i Skankeboka, og deretter å gå til kildene.

Møte i DIS-ST 10. januar 2013

Leder Per åpnet møtet og ønsket alle et godt nytt år og fortalte litt om dagens program før han ga ordet til Finn K. Han fortalte om årets julekalender som han lagde for oss medlemmene i DIS-ST. Det var 24 som hadde svart på de 18 spørsmålene, så ble det premiering. Etterpå var det kveldens hovedtema «Husmannsvesenet på Byneset og utvandringen herfra til Amerika». Forfatterne presenterte boken "Husmannsvesenet og utvandringen til Amerika" som Byneset historielag ga ut i november. Først fikk vi høre om historielaget som ble stiftet i 1994. Etterpå fortalte dem om husmann og husmannsvesenet. Det var flest husmenn på midten av 1800-tallet før det gikk nedover. I 1900 var det 30 200 husmenn. Husmannsplassene lå i utkanten av gårdens eiendom. Ungene måtte også hjelpe til, mange var gjetere. Potetplukking og å luke ugress var også noen av oppgavene dem hadde. Fra omkring 1860 økte utvandringa, og der ingen sto klar til å overta husmannsplassen gikk den tilbake til gården eller grodde til. De første dro med seilskip, på 1860-tallet kom dampskip. Videre transportmiddel var tog, og senere skip etter at Eriekanalen ble ferdig mellom Atlanterhavet og de store sjøene. Så litt om hvordan det gikk med dem som dro. Etter pausen fikk vi høre om Granby gård i Selbu og planene for den i årene som kommer.

Møte i DIS-ST 6. desember 2012

Jeg dro tidlig for å få litt tid på lesesalen før møtet startet. Representanter fra DIS var på plass på møterommet og på lesesalen var det flere som holdt på med å lete i dokumenter, bygdebøker og andre ting. Til tross for at det var under -10 hadde mange funnet veien til det siste møtet i år. Klokka 1830 ønsket lederen velkommen til det tradisjonelle julemøtet i DIS-Sør-Trøndelag. Før dagens foredragsholder slapp til, informerte leder om aktivitetsprogrammet for våren 2013. Dagens tema var «Juletradisjoner i Rørosdistriktet». Vi fikk høre at lyset står sentralt i jula siden det er den mørkeste årstiden. Før i tiden, da det ikke var strøm var dem avhengig av ovnen og talglys. Når lyset sluknet ble det mørkt og all aktivitet opphørte. Lysstøping hørte årstiden og førjulstiden til. På julaften måtte alt arbeid være ferdig til kirkeklokkene ringte jula inn klokka 17. da ble også jula «skutt inn». Husdyra skulle også ha det bra i jula. De fikk masse mat og vann, og gjerne en godbit også. Mange trodde at kyrne begynte å snakke på julekvelden og klagde til Jomfru Maria hvis de ikke fikk godt stell. Jula var helligdag, og fra gammelt av var det forbudt drive jakt på fugler og vilt i den tiden. Av mat var fisk og kjøtt julemat. På gårdene hadde de gris som ble slaktet. Julehøytiden betydde at det beste av mat skulle stå på bordet, og det var finere enn maten de fikk til hverdags. Etter foredraget var det grøt, kaffe og kake. Til slutt vil jeg takke Anne for alle vaflene og kaffen som hun har lagd til oss på møtene i år.

Arkivdagen 2012

Ved ankomst til DORA var det mulighet til å få noe å drikke og å bidra med historier på utstillingen om Møteplasser som var i første etasje. Det øvrige arrangementet foregikk i tredje etasje der det var lesesal og møterom for DIS-ST, og i fjerde etasje hvor det var kafé og foredrag. Dagen ble åpnet med presentasjon av arkivet og kunstutstilling. Første foredrag var om spor av møteplasser i arkivene. Vi fikk høre om utveksling av informasjon om kommunikasjon. Før i tiden ble viktig informasjon til innbyggerne kunngjort med trommeslag i alle gater og der folk møttes, eksempel på gatehjørnene.. Det var også andre møtesteder. Eksempel fra arkivet viser at det i farskapssaker kunne stå «Vi møttes på dans». Det ble også vist eksempler fra arbeiderbevegelsens arkiv. En annen måte å treffes på var på promenader. I Trondheim var det Nordre gate som ble det viktige møteplassen. Der viste de fram den nye moten, og hadde kaffe på Erichsen. Foreningene var også et sted mange møttes. Eksempel avholdsforeninger. Der var det mange aktiviteter som avisutgivelser og framføringer av ulike slag. Folkets Hus var møteplassen for arbeiderforeningen Link til hjemmesiden er http://moteplassen.wordpress.com/ Neste foredrag var om digitale møtesteder, trender og konsekvenser. Møteplassen er i tillegg til det som er nevnt over også et sted for informasjon og samhandling. Det er tre trender på det digitale området:Tilgang, deling og samhandling Dette gjøres på Facebook, blogg og e-post. Arbeidet legges ut på «rom» så andre kan dra nytte av det. Eksempler som ble vist var filmer som var lagt ut på kulmin. Til slutt fikk vi en gjennomgang av Trondheimsbasen 2013. Etterpå kunne dem som ville gå på møterommet innenfor lesesalen og snakke med representanter for DIS-ST og få hjelp til å lete etter slekt.

Temakveld i DIS-ST 6. november 2012

Det sure høstværet hindret ikke folk i å ta en tur på Gunnerusbiblioteket denne kvelden. På programmet sto slekt og lokalhistorisk litteratur som har kommet ut i 2012. Først fikk vi informasjon om «Bibliografi over gards- og ættesogene i Norge». Den har kommet i ny utgave i år (8. utg. 2012). Så fikk vi informasjon om den nye utgaven av «Våre røtter». Neste tema var slektsbøker. Av de som ble nevnt kan nevnes «Slekten Bøvig» av Edv. A Bøvig og Torbjørn Justnes.»Slekta» en bok om etterkommerne etter Anne og Ole Lislien, Lyngdal i Numedal av Jan Hellik Lislien. Blant bøkene var også en roman som er basert på livshistorien til Jacob Hansen og Marthe Olsdatter Rustad. Den heter «Pågangsmot: historien om Jacob og Marthe – og deres barn» og er skrevet av Åse Thronstad Ytrestøyl. Også «Slekter i Indre Balsfjorden» av G A Skogan ble nevnt. Det har også kommet noen bygdebøker. Byneset Historielags Bygdebok VII, Vefsn Bygdebok og «Øyfolket, en vandring i Herøy kommunes historie» fra Herøy i Nordland. Til slutt ble årbøkene presentert. Blant annet Årbok for Rana og «Strinda». Fra Strinda Historielag. For dem som var interessert var det lagt ut flere bøker som de kunne se på, som «Årbok for Nordmøre 2012» og «Lofotboka -12». det var også lagt ut flere bøker som var aktuelle. Etterpå kunne den som ville søke etter bøker i BIBSYS.

Slektsforskerdagen 2012

Årets slektforskerdag var som vanlig på Trondheim folkebibliotek. Da jeg ankom hadde alle kommet på plass med sine stands, og gjorde de siste forberedelser. En datamaskin skulle kobles til, et slektprogram skulle åpnes og en ekstra stol skulle på plass. Klokken 11 ble dørene åpnet og det tok ikke mange minutter før de første sto foran informasjonen til DIS-ST. Det ble bladd i bøker og informasjonsmateriell. Den nye Trondheimsbasen 2013 var tilgjengelig på CD. Første foredrag var om hvordan komme i gang med slektsforskning. Blant annet fikk vi høre om hvor viktig det er å få informasjon om bilder, papirer og andre ting som vi har liggende etter besteforeldre og oldeforeldre. Det er viktig at vi får navn på personene på bildene før det er for sent. Om det er en som ikke vet, kan du spørre andre i familien. Det er også en fin måte å få kontakt med slektninger. I det videre arbeidet er også gravminner viktig. For dem som bor langt unna er det mulig å søke på DIS sine hjemmesider for å se om de finner hvor slekta ligger begravd. Sperrefrist er viktig å kjenne til. Folketellingene har for eksempel 100 år. Da FT1910 ble gjort tilgjengelig var det mange som satt oppe og ventet. For noen ble det en sen natt... Hvilke hjelpemidler har slektsforskeren? Av bøker som ble nevnt var «Våre røtter» av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg, «På sporet av deg selv» av Tore Strømøy og Finn Karlsen, Norsk historisk leksikon, «Norsk slektshistorisk bibliografi» og «Herred, prestegjeld og sogn i Norge». Den siste boka viser hvordan prestegjeldene har forandret seg gjennom tidene. Nyttig å vite når du leter i kirkebøkene. Til slutt ble det informert om Digitalarkivet, Riksarkivet, Statsarkivet i Trondheim (SAT) og de forskjellige slektprogrammene. Innimellom ble det også noen gode historier som falt i smak hos tilhørerne. Neste foredrag var om oppgraderingen av Trondheimsbasen. Den nye utgaven TB 2013 ble presentert. Den nye versjonen inneholder over 1.1 million poster på personer som er registrert i kommunene Byneset, Leinstrand, Strinda og Trondheim i perioden 1840-1934. Antall kilder er over 200. En rekke nye kilder er lagt til i denne oppdaterte versjonen blant annet flytteprotokoller, emigrantprotokoller og folketelling 1875 for flere kommuner. I tillegg er flere kilder til originalkildene som sjømannsprotokoller og dødsmeldinger tatt med. Vi fikk demonstrert ulike søkefunksjoner. Ved søk på Anders ble det funnet 11574 personer med det navnet i databasen. Navnene er normalisert for å gjøre det enklere å finne personen vi leter etter. Det ble også søkt på gater. Trondheimsbasen er et søkeverktøy mot mange kilder. Vi fikk se både kirkebøker og kartfunksjoner. CD var til salgs hos DIS-ST og tilgjengelig for både Windows og Mac. Det var litt tid til siste foredrag, og den ble benyttet til å se seg omkring Det var demonstrasjon av slektprogram og DIStreff. Strinda Historielag var også tilstede. Der kunne vi se i et utvalg årbøker som var lagt fram. Siste foredrag var om hva postkort kan fortelle om slektshistorie. Postkortene fra tiden rundt århundreskiftet er meget vakre kort. I 1905 ble baksiden to-delt slik vi kjenner det i dag. Vi fikk også se eksempler på julekort og påskekort. Mange gikk til fotografen for å ta bilde av seg selv. Kortene ble sendt til familie og venner. Ved å se på de får vi et innblikk i datidens moter og hvordan slektningene så ut. Noen av bildene finner vi i bøker som «Studentene fra 1923» og «Norske skolefolk». Språket har forandret seg de siste hundre år. Det fikk vi høre under opplesning av korrespondanse.