Fiskeren i Rondane – om et dykk i kirkebøkene

Forleden var jeg i bokhylla og tok fram «Rondane» av Dagfinn Skjelle fra 1970. Jeg ble sittende og lese i den og kom til kapittelet om Tor Sandheim som holdt til i bua si i Rondane. Selv om jeg har historien mange ganger, er det alltid noe som fanger interessen. Mens jeg leste fikk jeg et lite innblikk i hvordan fjellet ble brukt for å livberge seg da det var naturalhushold. Selv om Tor Sandheim levde i overgangen til pengehusholdet, tok han vare på tradisjonen når han var inne på fjellet om sommeren. Kapittelet tok meg med tilbake til en tid som ikke lenger er. Alt går i et rolig og behagelig tempo slik det bare kan gjøre ved et fiskevann på fjellet. Da jeg leste noen linjer til var det ikke noe stress å spore i bua til Tor. Tiden eksisterte ikke, uret var lagt bort og det var bare å nyte sommerdagene. Det er slik de fleste kanskje ønsker at dagene skulle være når det moderne samfunnet presser på med alle sine krav og ting som helst må være unnagjort her og nå.

Det er noe med å lese historier om de som har levd. Selv om det ikke er så lenge siden er det lenge siden allikevel. En evighet, spør du meg. Det er da jeg ser opp fra boken og filosoferer over livet og lurer på hvordan generasjonene før oss hadde det. De var der for så å forsvinne og overlot alt til neste generasjon. Slik har det vært fra uminnelige tider. Da er det kanskje ikke så rart at de samme spørsmålene dukker opp: Hvor var de født og er det mulig å finne noe om anene? Dette tenkte jeg på denne gangen også da jeg satt med boken foran meg. Det var bare å gjøre en ting, legge fra seg boka og hive seg over kirkebøkene for å se om jeg fant noe informasjon om Tor.

Først måtte jeg finne ut når Tor Sandheim var født. Søk på Gravminner på DIS sine hjemmesider viser at han var født 14. oktober 1890. Der var det også opplyst at han døde 5. august 1973 og ligger gravlagt på Sel kirkegård. Jeg gikk til skannede kirkebøker for å se om jeg fant han der. Etter å ha bladd litt fant jeg han:

Thor 14. okt. døpt 14. des, se nr. 22 øverst

Der er også navnet på foreldrene, Paul Tostensen Romundgaard og Marte Pedersdtr. Navnet Romundgaard viser at Tor er født på Romundgård i Sel.

Faren Paul Tosteinsens fødselsår er 1840, i kb står det at han er født 7. mars 1840 og døpt 20 april se nr. 14

Han var også født på Romundgård.

Foreldrene til Paul var Grdmd Thorsten Thorsen Romundgaard og h Mari Thorsd. Var det mulig å finne noe informasjon om disse to? Jeg måtte ha årstall for når de var født, og gjorde et nytt søk på Gravminner. Jeg gjorde et utvalg, søkte på etternavn som startet med Romund, og fikk opp 5 personer med etternavn Romundgård. To personer pekte seg ut som foreldrene til Paul: Torstein Romundgaard f. 07.06.1807- d. 05.06.1897 og Mari T Romundgaard (født Li) f. 14.06.1817 - d. 11.10.1868. T`en i Mari sitt mellomnavn kan stå for Torsdatter. Dette paret ligger også begravd på Sel kirkegård. Søk i kb ga dessverre ikke noe resultat.

Moren til Tor Sandheim var Marte Pederdatter som i følge kb var født i 1857. Hun fant jeg heller ikke noe informasjon om. Men jeg var fornøyd med det jeg hadde funnet. Etterpå gikk jeg tilbake til boken om Rondane og leste videre.

Møte i DIS-ST 3. Februar 2011

Ketil åpnet møtet. Etter noen praktiske opplysninger var det tid for dagens tema, Lofotfiske av museumspedagog Bent fra Kystens arv i Stadsbygd. Først fortalte han om råseglbåten før han fortalte om Lofotfiske. Til å begynne med var det små båter, men de ble større. Den vanlige størrelsen var mellom 50 og 55 fot. I den første tiden var det ikke rorbu, men senere var det to båtlag som delte en rorbu. De spiste mølje, torsk lever og rogn som var lagd i en gryte. Flatbrød hadde de også. Noen båtlag hadde skårunge, han hadde ansvaret for å lage mat, de var ute på fiske hver dag, men det var avhengig av hvordan været var.
De brukte skinnhuer til regnklær, men det ble etterhvert erstattet med ull fra Amerika. De fikk betalt per fisk, ikke per kilo. Skreien ble til tørrfisk. To og to skrei ble bundet sammen og hengt over hjellen. Klippfisken ble sendt til kristiansund.

Så fikk vi høre om Åfjordbåten, som var bygd av gran. Før ble båtene bygd av furu.

Så var det pause med kaffe og vafler.

Etter pausen orienterte Ketil om aktivitetene framover. Etterpå fortalte Finn K om hva vi kan finne av informasjon om Lofotopsynet i magasinet som kan være interessant for slektgranskeren. opprettet ved lov 1857. Største delen av arkivet er på SAT. Arkivet inneholder administrasjon, politisaker, opsynjournaler, båtmerkeprotokoller (ikke komplett), lofotfiskernes selvhjelpskasse, fiskejournal, bløggingskontroll og handlende/bevilgninger.

Ingen klausul for deltakelsen i fisket og selvhjelpskassen.

På utdanningsmesse

I dag ble det en tur på utdanninsmessen i Trondheim Spektrum (Nidarøhallen). Første stopp var Høgskulen i Volda. For en tidligere voldastudent er det alltid like hyggelig å ta en tur innom standen deres. Etterpå var jeg innom flere stands for å se hvilke utdanningstilbud de har. Blant annet var jeg innom Universitetet i Stavanger, Bergen, Oslo og Høgskolen i Nesna og i Bergen.

Dette er et fint tiltak for å holde seg oppdatert om hva som er av utdanningsmuligheter. For dem som skal velge studium for første gang er det mye å velge i, universitetene og høgskolene står på rekke og rad for å kapre flest mulig av de kommende studentene. Studiekataloger blir delt ut. Du blir oppforddret til å spørre hvis det er noe du lurer på enten det er om selve studiene, studentboliger eller andre ting. Etterpå er det bare å sette seg med og finne ut av all informasjonen som ligger på bordet.

Forskjellige gjøremål

Dagene har stort sett gått med til å skrive, men innimellom har det også blitt tid til å gjøre andre ting.

På toradag ble det tur på SAT for å lete fram mer informasjon om slekt fra Nordland. jeg fant noe om kirker, og fant Tjøtta kirke som jeg fotograferte av for senere bruk. Jeg gikk også gjennom de forskjellige områdene som var beskrevet, men jeg fant ikke noe fra Alstahaug og Tjøtta som er interessant for meg i denne omgang. Men jeg vet hvor jeg skal hente opplysningene ved en senere anledning.

Etterpå tok jeg fram en e-post med forespørsel om jeg kunne sjekke opp en bygdebok.

Det blir ny tur på torsdag i neste uke siden det er møte i DIS-ST.

Møte i DIS-ST 6. januar 2011

Da var det tid for møte i DIS-ST. Nå er møtene flyttet til Dora der Statsarkivet i Trondheim (SAT) holder til. Det gir flere muligheter for oss til å kunne bruke lesesalken i forkant av møtene, og foredragsholderne har mulighet til å vise fram og bruke kildene på en helt annen måte enn da møtene var på Rosten.
Før møtet ble det tid til å se på de nye møtelokalene og ta et par bilder.

Vi ble ønsket velkommen til årets første medlemsmøte. Dette er det første møte som avholdes på Arkivsenteret på Dora.

Arkivsenteret presenterte seg og vi fikk informasjon om hva som er i magasinene på Dora. Det ble informert om hvem som er i Dorafellesskapet, blant annet består av Statsarkivet, Interkommunalt arkiv Trondheim, Arkivtjenesten Trondheim kommune og arkivtjenesten St. Olavs Hospital
Etterpå ble det tatt utgangspunkt i en familie som har flyttet til Trondheim: Familien Ness fra Vega. En av dem var maleren Bjarne Ness (1902-1927). Vi fikk se funn knyttet til familien fra Bildesamlingen, Bibsys, arkivet til TMV (Trondhjems Mekaniske Værksted) med personalmapper, skolearkivene, Folketellinger og de kommunale tellingene, ligningsopplysninger. I forbindelse med bolig var det informasjon om Bygningskommisjonen, der vi fikk se søknad med tegning av hus. En måte å finne fram til hvor folk bodde er å lete i adressebøkene. Utover 1900-tallet blir også Folketellingene mer detaljert, de kommunale FT gir opplysninger om bosted og hva familien betalte i husleie.

Til slutt fikk vi høre om andre opplysninger som er nyttig for slektsforskeren. Det kan vi finne i dødsfallsmeldinger, offentlige og private skifter, forliksprotokoller, branntakstprotokoller, panteregistre, pantebøker med kårkontrakter og innrullingsmanntall. Ved å lete i disse kan det være mulig å få oversikt over hvor personene oppholdt seg.

MF "Sogn" til Hordaland

MF "Sogn", som jeg skrev om 18. august, er fra 1. januar satt inn i trafikk mellom Brimnes og Bruravik.

Folketelling 1910

Da er endelig FT1910 lagt ut på nettet, og klokken 000 var det å hive seg over dataene.

I første omgang kikket jeg på besteforeldrene mine, søsknene deres og oldeforeldrene mine. Av nyheeter denne gang kan nevnes at fødselsdatoene er med. Flott for videre søk i kirkebøkene. Mine stemte overens med et untak der kirkeboka sa 14. februar og FT1910 sa 18. februar. Slik må en regne med.

Gården på Randaberg, Harestad Gnr 49 bnr. 26, hvor min farmor Gudrun Indrehus vokste opp, var kjent for meg da oldeforeldrene mine også bodde der i 1900-tellingen. jeg la også inn for søsknene hennes Sigvart (gikk på lærerskolen i Volda), Solveig, Kjellaug, Aasta og Ottar. Yngste bror Magne døde 1. april 1909 og var derfor ikke med i denne tellingen.

Etterppå så jeg om jeg fant min farfar Nils Leopold Jenssen og søsknene hans Harald og Torbjørn på Fjellværøya, Hitra. Det gjorde jeg, og fant også noe ny informasjon. Farfar var født på Hitra, og ikke på Tåvær i Nordland som jeg først trodde. Det andre jeg fant ut var at familien bodde på Nyheim Gnr. 9 bnr. 3 i Bottenvaagen.