DNA og slektsforkining - Hva kan vi bruke dette til i slektsforskningen

På høstens første møte i S&D var tema "DNA og slektsforkining - Hva kan vi bruke dette til i slektsforskningen".

Vi fikk høre at presentasjonen var for de som vurderer å ta en DNA-test, og for de som hadde tatt en test, men som hadde problemer med å forstå den.

Først var det om kromosomer. Y for menn, der de følger farslinjen, X-kromosomet er mer komplisert og skal ikke tas opp denne gang.


Neste tema fra fra DNA til kromosom.
Vi har komplette DNA i alle cellene våre.
Genene våre er organisert i grupper


Vi gikk gjennom noen begreper i DNA-forskningen: Markør, haplotyper og haplogrupper.


Neste punkt var om DNA-tester fra familytree. Vi fikk også høre om 23andme -helsegenetikk. Stikkordene der var helse og sykdom, - cøliaki, alzheimers, og Parkinsons. Dette gir ddeg ingen veiledning, Bruk heller det norske helsevesenet og fastlegen.

Utfordringer:

Omfattende testing er ganske dyrt
Sikring av personopplysninger
Mange tester og databaser er i utlandet, og er ikke omfattet av EU eller norsk lovgivning
Kvalitet på testene og databehandling
Foreldreskap er ikke alltid slik vi tror
Resultatet må ikke overfortolkes

For mer informasjon, gå inn på S&D sine hjemmesider og følg linkene som er lagt ut der.

Til slutt  kunne de som ville kjøpe DNA-test. 

Møte i S&D ST april 2018

Tema for møtet var tvangsevakuering av Nord-Troms og Finnmark høsten 1944 ved Sigbjørn, leder i S&D Oslo/Akerhus.

Han startet med å fortelle om bakgrunnen for evakueringen høsten 1944. De tyske soldatene trakk seg tilbake fra Nors-Finland via Rovaniemi og in i Finnmark. På veien brukte de «den brente jords takktikk». Ordre om tvangsevakueringen ble kunngjort  i slutten av oktober 1944.

Alle over 18 år måtte ha grensebmerbevis. det var ikke bare for de som bodde langs grense til Sverige og Finland, men også for de som bodde langs kysten, og som kunne ta seg til Storbritannia. Der var det bilde og informasjon om personen.  De ligger i Statsarkivene og lensmannsarkivene.

Tvangsevakueringen foregikk ved at tyske soldater gikk fra hus til hus. Så ble de sendt med fiskeskøyter til Tromsø. Der var det registrering for videre transport sørover.

De som hadde husdyr fikk erstatning fordi de ble slaktet. Dette ligger på Riksarkivet i Oslo.

Videre transport ble besørget av blant annet Hurtigruteskip og andre skip som var rekvirert av tyskerne. Dokumentasjon ble gjort av Flyktnings- og fangedirektoratet. Arkivet ligger på Statsarkivet. Det er også informasjon i arkiv fra riksnivå til kommunalt nivå.

Av andre ting som han nevnte var registreringskort for dagpenger, kontrollbøker og lister over tvangsevakuerte.
Alle voksne over 20 år måtte ha egen kontrollbok. De kunne være ganske detaljert, og en kan finne informasjon om hvor mye de fikk av kopper og kar, klær og sko. En kan også finne informasjon om returen nordover, billetten og hva de hadde med seg. De er lette å finne fram i, da de er alfabetisk ordnet på etternavn.

Der kan du også finne fødselsdato for barn født etter 1930. kirkebøkene har som kjent en sperre på 100 år. Det er også kommunale lister over tvangsevakuerte. 

Møte i S&D-ST Februar 2018

Ketil åpnet februarmøtet i S&D-ST og informerte om dagens tema. Først var det om militærruller som slektshistorisk kilder med Per-Olav. Etter pausen skulle Finn ha om hva som finnes av militære ruller og hvor de er oppbevart. Ketil sa også litt om de neste møtene og informerte om nye parkeringsregler ved arkivet. Så overtok Per-Olav.

Han fortalte om bakgrunnen for militærrullene og hva de er for noe. Personer som ble utskrevet var menn mellom 12 og 36 år, dvs. de som var i tjenestedyktig alder. Han viste til et par eksempler fra folketellingen 1801. Så gikk han over til å si litt om hvorfor det var militærruller. Det var for å sikre grensen mot Sverige, delta i de dansk-norske sttyrkeneog for å ha oversikt over befolkning og styrker.

Det er ulike typer militærruller: innrullingsmanntall, stamlister, legdsruller, avdelingsruller og mannskapsruller. De gir opplysninger om blant annet navn, alder, fødselsår, sivilstatus, yrke, bosted, personlig beskrivelse og skikkethet.

Per-Olav viste også eksempler fra innrullingsmanntallene for Gildeskål 1755, Vågan 1755 og 1806 og Buksnes 1769.

Etter pausen fortalte Finn om hva som finnes av militære ruller på digitalarkivet og i Statsarkivets magasiner her på Dora. De finner en hos amtmann/fylkesmann, fogd og lensmannsarkiv. Av dokumenter nevnte han Stamruller, avgangs- og tilgangslister,, mannskapsruller og sjømannsruller. Dette finner vi både på Digitalarkivet og på arkivene. Han viste oss på digitalarkivet hvordan vi søker på sjømannsruller og militære ruller. De er ikke søkbare på personnavn, så du må bla deg gjennom rullene. Vi kan også søke på arkivportalen.

Møte i S&D ST desember 2017

Årets siste møte inneholder tradisjonen tro, foruten foredraget, både boksalg, julegrøt og kake. Etterhvert som vi kom inn døra kikket vi på hva som var lagt ut i år. Flere av bøkene fikk bein å gå på. Så var det foredrag om juletradisjoner. Vi fikk høre om de ulike merkedagene i forbindelse med julen. Av dagene som ble nevnt var St. Nicolas 6. desember, Maria unnfangelse 8. desember, Luciadagen 13. desember, Vintersolverv 22. desember og tjuendedag jul som er den 13. januar. Det ble også fortalt litt om julekort som kom på 1870-tallet og julebukk som er fra 1600-tallet.

Etter på var det julegrøt og kake.

Møte i S&D ST november 2017

Tema for kveldens møte var «Skriv din livshistorie» der Ann-Carin ga tips og og råd om hvordan skrive om din historie. Hun tok utgangspunkt i boken «Nattugla» som hun nettopp har skrevet.

Hun åpnet med å fortelle at denne boken handlet om barndom og ungdom. Slektforkning handler om menneskets historie, og av kilder som brukes er de skriftlige alltid tilgjengelig. Det er bilder, bøker, artikler og dokumenter av ulike slag. 

En viktig del av historien er samfunnshistorien. Den forteller noe om tiden vi vokste opp i. Herunder kan nevnes familiære hendelser, hendelser i lokalmiljøet, hendelser i Norge og i verden. «Det er bare du som kjenner din historie, og det er bare du som har levd ditt liv». Samfunnshistorien inneholder også også tidsbilder som klær/mote, hårstyling, idrettshelter, programmer som gikk på radio og tv og den teknologiske utviklingen. Derfor er det viktig å skrive i «Jeg-form» for å få nærhet til stoffet du holder på med. Viktige stikkord er ærlighet, troverdighet, følelser og beskrivende ord. Det er forskjell på å gå og å liste seg fram.

Hun fortalte også hvordan vi lager en minnebank ved hjelp av papir, penn eller pc. Et tips er å tenke tilbake på livet ditt, gleder og sorger. Noter ned ting du husker, så kommer det mer etterhvert.

Ting å ha med i en livshistorie er om barndomshjemmet (hus, leilighet, gård), planløsning (hvordan var rommene). Videre ha med familiehendelser (fødsel, konfirmasjon, giftemål, død) skoletiden, rutiner i hverdagen, fritid (venner, fritidsaktiviteter) helg, høytider, ferie (turer, ferieturer, hytteturer). Ann-Carin sa at dette er å gå på en oppdagelsesreise i oss selv.  Hun trakk fram de tre S`ene: Samle (minner), Sortere og skrive.

I et slik prosjekt er det nødvendig å dele opp i epoker. Eksempel fra hennes arbeid er Barndom 0-15 år, ungdom 16-18, studietid 19-24 og voksenliv fra 25 år. 

Neste post var om bokprogrammet Indesign og hvordan sette inn bilder og illustrasjoner. Til alutt er det viktig å ta en språkvask. Få noen til å lese gjennom manuset. Og, til slutt en påminnelse om at Nasjonalbiblioteket skal ha 5 eksemplarer av den ferdige boken. 

Møte i S&D-ST oktober 2017

Det var surt og kaldt ute, så høsten har kommet. Da var det godt å komme innendørs på Dora for å være med på månedens møte. Denne gangen var det Eva, leder for S&D Molde, som skulle holde foredrag. Før hun holdt foredraget, åpnet Ketil møtet og gikk gjennom dagens program. Finn overtok og fortalte kort om Trondheimsbasen 2018 og dugnaden som skal være på lørdag.

Da var det tid for foredraget av Eva. Hun fortalte om «Jakten på Anton». Vi fikk høre om bakgrunnen for at hun hadde lett etter han. Så fortalte hun om hvordan hun hadde gått fram i kildene for å finne den «rette» Anton og barna hans. Hun hentet informasjon fra slekt, og googlet ulike stavemåter av navn. Av kilder som ble brukt var kirkebøker, Folketelling 1910,  slektsforum, bygdebok, bygdebokforfatteren, dødsannonser, Aftenposten, gravminner, kirkegårdsregistre, Nasjonalbiblioteket og Ancestry.

Etter pausen informerte Ketil om årets slektforskerdag. Den er lørdag 28. oktober på Strinda videregående skole. Der vil Trondheimsbasen 2018 bli lansert. Nærmere informasjon kommer på e-post.

Arnar fortalte om de nye hjemmesidene til S&D Sør-Trøndelag. vi fikk se hvor nyhetene fra Sør-Trøndelag ligger, og hvordan finne sidene om de enkelte lokallag og aktivitetene de har. Han viste oss også hvor Genress ligger, aviser i slektforskning og DIS-kart. Noen av sidene er ikke ferdig oppdatert enda, men det kommer, sa han. Det var også viktig å merke seg at det skal bli mer som bare skal være for medlemmene. Det vil kreve innlogging. Til slutt minnet han oss om at dem som ikke er registrert med riktig e-post, må gå inn på «min side» og legge den inn.

Møte i S&D ST september 2017

Sommeren er ferdig og det er tid for å starte opp med aktivitetene. På tirsdag var det slektverksted, og i dag var det høstens første møte. Mange hadde møtt fram for å høre Finn fortelle om det nye Digitalarkivet (DA). Han  tok for seg utviklingen fra det første arkivet i 1998 til det nye som ble lansert i sommer. Et av de første tingene som ble lagt ut i januar 1998 var noen folketellinger. Etterhvert fulgte kirkebøker og annet materiale.

Finn viste oss også de fire ulike inngangene til DA. Her forklarte han og viste oss eksempler på enkelt søk, avansert personsøk, bostedssøk og å finne kilde. Herunder er det mulig å søke på navn, perioder/tidsrom, regioner og diverse materiale som folketellinger og kirkebøker.

Etter pausen fikk vi informasjon om Trondheimsbasen 2018 som er planlagt ferdig i løpet av oktober. 

Møte i S&D-ST mai 2017

Våren har kommet for fullt og det betyr også at det er tid for for vårens siste møte. Tema denne gang var Aviser i slektsforskningen. Da alle hadde funnet plassene sine fikk vi en gjennomgang av den nye Nasjonalbibliotekets nye database

 Den nye databasen finner du øverst til høyre, eller ved å trykke https://beta.nb.no/search

Biblioteket på Dora har regionale og lokale aviser, Dragvoll har mikrofilmer og folkebibliotekene har også aviser. Har ikke biblioteket tilgang på nb sin avisbase kan det ordnes gratis hvis du spør.

I avisene finner vi dødsannonser og minneord, ekteskap, annonser og reklame, leserbrev (for eksempel fra utvadrerne til Amerika) kulturliv, idrett og foreninger og lokale hendelser.

Det diigitaliseres aviser hele tiden, så får du tre treff på et navn i dag kan det bli seks treff i morgen.

All tekst er i utgangspunktet søkbart, det blir markert med oransj farge i avisene. Vi fikk demonstrert hvordan det skal søkes i den nye avisdatabasen. Generelle søk gir lang treffliste, og det anbefales å søke på flere varianter av navn hvis du ikke finner det du er ute etter.  Det ble samtidig anbefalt at vi går over til den siden den gamle snart blir borte.

Avisene er også nyttig der folketellingene slutter. Du kan søke fra dødsannonse til dødsannonse. Der kan vi finne navn på avdødes barn. Det er lettere å følge sønnene enn døtrene. De forandret navn når de giftet seg. En kan også søke på facebook for å finne oldebarn.

Norsk kunngjøringstidende (Norsk Lysningsblad fra 1939) er tilgjengelig på nettet. Det ble demonstrert på veggen.

Retriever/A-tekst er tilgjengelig på biblioteket.

Til slutt fikk vi en liten gjennomgang av hvor vi kan finne eldre utenlandske aviser på nettet.

Etter pausen fikk vi en gjennomgang av gunnerus.no, NTNU Universitetbibliotekets spesialsamlinger. Vi fikk informasjon om siden som åpnet i fjor høst, og fikk se eksempler på bilder som ligger tilgjengelig på siden. Mange bilder ble registrert elektronisk på 1980-tallet, men ikke alle er digitalisert.

I dag er det ca 1 million bilder i magasinet og 100 000 av disse er søkbare i basen. Vi fikk også demonstrert hvordan vi skal laste ned bildene.

De får daglig informasjon om bilder som er lagt ut, enten i kommentarfeltet eller via e-post og telefon.

Møte i S&D ST 2. mars 2017

Det begynner å bli lyst ute, og sola var på vei ned dag jeg dro på årsmøtet i S&D. Etter at medlemmene hadde funnet plassene sine, kunne  leder Jan åpne møtet. Han gikk gjennom innkallingen til årsmøtet og styrets beretning. Etterpå gikk kasserer Anders gjennom regnekapet. Målfrid Aa i valgkommiteen gikk gjennom valg av styre og valgkommite. Avtroppende medlemmer ble kalt fram og fikk blomster for innsatsen. Anne fikk også blomster og masse ros for gode vafler og kaffe.

Etter pausen orienterte gravminnekoordinator i Nord-Trøndelag, Einar, om gravminneregistrering. Vi fikk høre om hvordan de fotograferer gravminner og lagrer bildene. Det er lurt å lage mapper for hvert felt, eksempel en mappe for felt A, en annen mappe for felt B. Da blir det mer oversiktelig. Han kom også med noen gode råd om hvordan en skal fotografere gravminner.

Møte i S&D ST februar 2017

Månedens tema var kilder som ikke ligger på nett. Elin fortalte om kildene hos sorenskriver / byfogd: tingbøker, tinglyste dokumenter, rettsaker, sivilsaker og straffesaker

Forliksråd var opprettet i 1795 i byene og 1797 på landet. De behandlet mindre saker som nabotvister, æreskrenkelser, gjeld og mekling mellom ektefeller.

Videre fikk vi høre om skifteretten, der legges det ut nye arkiv.

Så ble det informert om at Amtmann og fylkesmann er øverste representant i fylket. De hadde tilsyn med embedsverket. Når du søker må du huske at ikke alt er ordnet etter emne.

På 1800-tallet: journal, journalsaker og kopibok.

Skattemanntall
militærruller, gjenpart av straffesaker før 1889.

tilsettingssaker for en rekke embets- og tjenestemenn.  

Hun var også innom lensmannsarkiv og prestearkiv før det var kaffepause.

Møte i S&D Sør-Trøndelag januar 2017

Denne gang hadde rundt 140 funnet veien til Dora for å høre Finn fortelle om Trondheimsbasen 2017. Jan åpnet møtet og informerte om rømmingsveiene siden det var så mange der denne gang. Etterpå ble det litt om tilbudet utover vinteren, både møte i februar og skrivekurs.

Etter at all informasjon var gitt overtok Finn mikrofonen.

Trondheimsbasen 2017 er den siste utgaven i en rekke utgaver siden den første i 2007. Den siste versjonen omfatter også data fra mange kommuner utenfor Trondheim. Både i Sør- og Nord-Trøndelag, Nordmøre og borgelige vigsler fra Ålesund og søndre del av Helgeland. I alt omfatter databasen omlag 1000 kilder og har ca 2,5 mill. poster. Nyheter var det også, og han redegjorde for de. Blant annet folketellinger 1893 for 23 kommuner og fangeprotokoller fra Tukthuset i Trondheim. Mange av postene har direkte link til de originale kildene. Av kildene kan nevnes kirkebøker, folketellinger,  fremmedprotokoller, sjømannsruller, dødsmeldinger og flytteprotokoller. Vi fikk også høre historien om utviklingen av databasen fra ideen «oppsto» ig første basen kom i 2007 til dagens versjon, som skulle være klar til nedlasting når møtet var ferdig.

Etter å ha informert om Trondheimsbasen 2017 fikk vi et innblikk i hva som er i basen. Finn tok utgangspunkt i fangeprotokollene fra Trondheim tukthus i tiden 1846-1876. Her «fulgte» vi en ung jente, Nicoline Eriksdatter Moe, som 19 år gammel ble dømt til 9 års straff da hun fikk et "uekte" barn som døde under fødselen.

I forbindelse med lanseringen av Trondheimsbasen 2017 var det kake og champagnebrus etter foredraget.

Møte i S&D-ST desember 2016

Årets siste møte med boksalg, foredrag, julegrøt og til slutt kaffe og kake.

Været hadde nok en betydning for at det ikke var så mange her denne gang. De som kom startet med å se på bøkene som var lagt ut til salgs. Etterpå var det tid for foredrag om minneord-prosjekt. Etter å ha hørt et par eksempler, bk.a. minneord om Abel Margrethe Hornemann, skrevet av hennes venninner i 1833, Vi fikk høre at fokus var rettet mot «vanlige» mennesker og det som var skrevet om dem. Minneord og dødsannonser kom ikke før på 1920-tallet og for den «vanlige mann i gata» var det ikke vanlig før på 1950- tallet å få minneord i avisen.

Så fikk vi høre om selve prosjektet som tok utgangspunkt i minneord fra aviser i 1992, fordelt på 8 fylker. Her fikk vi høre om ulike måter å skrive på. Vi fikk også høre om bruk av fakta, informasjon og fiction, kjønnsroller og hvem som skrev minneordene.

Etter foredraget var det grøt, kaffe og kaker.

Møte i S&D ST 3. november 2016

Vinterens første snø lavet ned utenfor, men det stoppet ikke noen fra å få med seg kveldens møte på Arkivsenteret. Kveldens tema var «Reise frå noko eller reise til noko-emigrasjon.
ved Ola Svein Stugu. Vi fikk høre om Innvandringen til USA i lys av hvordan emigrasjonen har vært fra midten av 1800-tallet og framover.

Vi fikk høre om de som hadde drømmer, og at mange sendte bilder tilbake for å vise at drømmene hadde gått i oppfyllelse. Eksempel var bilder av hele familien med avlingen.

De fleste nordmenn som dro var bønder, og fortsatte som det da de kom til USA, men det var ikke slik over alt. Et annet eksempel var italienere som bodde på landet i Sør Italia. De bosatte seg i byer. Det var naturlig å søke til sine egne, det gjorde både nordmenn, italienere og kinesere. Eksempel er China Town i San Fransisco. Det er fremdeles slik at emigranter bosetter seg i samme område som sine egne.

Neste var om migrasjon fra de tidligste tider og fram til i dag. Folk har alltid flyttet på seg, noe de også gjør i dag. Eksempel er arbeidsinnvandring til Norge og Frøya.


Etter foredraget delte jan ut DIS-Bjørn og det ble informert om de kommende aktivitetene i S&D ST.

Etter pausen var det Arnar fra S&D Nea som fortalte om emigrasjonsdatabasen til lokalgruppen i Selbu. Han viste oss siden til Selbu-Tydal genealogy pages og hva vi kan finne av informasjon der.

Nordover med MS Trollfjord

Nordover med MS Trollfjord


Skille mellom sjø og land, passasjerer og kofferter på vei om bord. Registrering og informasjon om hvor lugaren lå. Så haste avgårde for å legge alt på plass. Fremdeles godt og vel en time til avgang fra Trondheim. Vi satte oss ned og ventet til lunch klokken 1130. Etterhvert som det nærmet seg avgang ble bordene fylt opp. Avgang klokken 12, og Munkholmen ble passert med dessert og kaffe. Etterpå ble det tid til å se i skipets butikk før vi satte oss i Trollsalen. Været frisket på, regn og sjø ved Agdenes fyr. Klokken 14 var det informasjon om nordlyset. Mange møtte opp, og fikk både informasjon og svar på spørsmål. Det friskhet mer på og det så ut til at noen av passasjerene hadde trukket seg tilbake til det verste hadde gitt seg. Vi andre kikket på sjøen og tok bilder. Litt over klokken 18 startet vi på Folla. Over høyttalerne ble vi advart mot mye vind og om å være forsiktig på dekk. Ingen tvil om at årets første høststorm er her. Kya var siste passering før vi gikk inn i Nord-Trøndelag. Til middag var det stekt andebryst og tjukkmjølk-dans fra Rørosmeieriet. Mens vi spiste ankom vi Rørvik.

Å gå på kaia

Rørvik er bare et av stedene som daglig får besøk av Hurtigruten. Det er også her både nordgående og sørgende hurtigruten møtes, denne gang er det "Finnmarken" som ligger til kai når vi legger til.  Noen av stedets lokalbefolkning har også tatt en tur for å se på livet. For mange er dette en tradisjon slik det var for foreldrene, besteforeldre og oldeforeldre. "Å gå på kaia" har lange  tradisjoner langs leia, ofte helt fra dampskipets dager. Det å treffes på denne måten fyller flere behov. De treffer kjente, og slår av en prat mens de ser på livet. De får også nyheter, selv om det  ikke lenger er så vanlig at de blir formidlet over ripa. Der har data og mobiltelefon overtatt det meste. Men allikevel, noen nyheter krysser fremdeles mellom land og sjø og skal kanskje formidles videre på beste stoppested. Slik holdes fremdeles kaia som samlingssted i hevd. Å se hvem som kommer og hvem som drar har alltid vært forbundet med utferdstrang og ønske om å "dra ut". Noe av dette ligger nok igjen når en ser passasjerene løfter kofferten og begir seg om bord. "kanskje er det min tur neste gang" sukker en og ser lengselsfult mot landgangen. Slik har det vært og slik vil det fremdeles være så lenge kaia er et møtested. "MS Nordlys" på sørgående. Vi var i rute ved avgang klokken 2130. Vinden hadde gitt seg og vi seilte mot Petter Dass sitt rike.

Å falle for en stol

Det var i vår vi så den for første gang. Skinnstol plassert mellom to andre stoler hos NMS Gjenbruk i Molde. For en farge, var det mulig? Det var akkurat det som traff etter et halvt sekund, den lysegrønne fargen. Om den var pen? Nei, men så var det ikke det som gjorde at jeg fikk sansen for den, men helheten, tiden den var fra, Den tiden da det meste var forbundet med dårlig smak og en i ettertid lurte på hvorfor akkurat den fargen ble valgt. Mye kunne vært sagt om den. Pen er den ikke, men ingenting må være pent for at du skal falle for den. Dette var en stol du enten liker eller ikke liker. Det kan bare være sånn at at «Den passer». Jeg så den for meg i et interiør med palisanderbord, aviskurv i teak, en grå sofa fra Slettvoll og en ny stol i gammel stil fra Formfin. Med andre ord, en mix av forskjellig tiår med hovedvekt på 1950 og -60 årene. Men den stolen kan da aldri gå inn i et slik interiør? Faktisk kan den det. Både formen på stolen og beina matchet stilen. Men det ble ikke noe handel dem gangen. Fargen fristet ikke.

Ny tur i Juni. Cruiseskip ved kai, masse turister i gatene. Sommeren hadde kommet for fult. Det ble ny tur innom NMS. Stolen sto der enda, prøvesitting og ny diskusjon. «Nei» var svaret. Ingen handel denne gangen heller. Det ble en tredje gang også. NMS hadde fått møbelavdeling i lokalene ved siden av. Der sto den. Samme følelse som før, det var noe med den. Stolen var fin, men så var det akkurat dette med fargen da. Det er utrolig hvor mye en farge har å si.

Å se muligheten i et butikklokale kan syntes vanskelig, men ikke umulig. Etter å ha gått ut og inn av designbutikker og bruktbutikker i flere år har jeg lært å se hvordan ting kan settes sammen. Du kan lage ditt eget interiør i hodet ved hjelp av det som står i lokalet. En stol, en matchende sofa som står i andre enden og et bord som kanskje står tre meter unna. Da «ser du» hvordan det vil se ut. Likedan har du dit eget interiør hjemme «i hodet» som utgangspunkt. «Passer det inn»?

Sommeren gikk og det ble høst. I midten av september ble det tur til Molde igjen. Som vanlig gikk turen innom NMS for å se på stolen enda en gang. Spørsmålet hadde kommet opp et par uker i forveien. «Vi får se om den fremdeles står der». Det gjorde den, mer grønn enn vi husket fra forrige gang. Nei, den fristet ikke særlig var svaret men kunne tenke over helgen. Denne gang ble det et par bilder også.

Valget ble endelig tatt i løpet av helgen, bildene var studert og vi hadde tenkt. Det var jo noe med den. Den var jo fin på sin måte. Valget ble tatt og mandag morgen dro vi for å kjøpe den. Hvordan tar den seg ut?

Fargen ble mer dempet da den kom inn i sitt «nye» miljø samtidig som den «bryter» med gråfargen på de andre møblene. Den matcher også pyntegjenstandene.

Det tok noen måneder å bestemme seg, men det å vente var ikke bortkastet. Det gjorde bare at valget var riktig når det først ble tatt.

MS Spitsbergen i Trondheim

I dag lå nordgående hurtigrute "MS Spitsbergen" ved kai og jeg tok en tur for å se på den.

 De fleste passasjerne hadde tatt en tur på land, så det var ganske rolig ombord.

Mens jeg var ombord var "MS Finnmarken" klar til avgang

Etter at jeg var ferdig med å se meg omkring, var det på tide å gå i land.

God tur videre!

Møte i S&D ST september 2016

Høsten er her og det er tid for det første møtet i S&D ST etter ferien. Kveldens tema var om krigsseilerne.

Da krigen startet høsten 1939 var mange norske sjøfolk med i krigen. Atlanterhavet var viktig for Storbritannia fordi de sto alene. USA ville ikke blande seg inn i krigen.

Så fikk vi høre om Nortraship som ble organisert for å administrere den norske handelsflåten utenfor de tyskkontrollerte områdene. Der var det 1000 skip, 30 000 sjøfolk, 30 kontorer over hele verden og de hadde 700 funksjonærer.

Hvalfangstflåten var en viktig brikke. Båtene var både små og raske. Noen av de kom seg til Storbritannia og noen var også hele tiden i Sørishavet.

mange skip gikk i konvoi over Atlanterhavet, fra USA eller Canada, via Hebridene til Murmansk. Der var det også med militære fartøy. For å gjøre skipene usynlig ble de malt grå. Ubåter, fly og miner utgjorde en stor fare for konvoiene. De fikk også flyeskorte. Ble et skip beskutt måtte de andre bare fortsette.

Vi fikk høre at hverdagen ombord var veldig stressende. Til slutt var det litt om hva som skjedde etter krigen.



Etter kaffepausen fikk vi høre om forliset til det russiske skipet Jedinorog ( «Enhjørning») som forliste utenfor Hitra i 1760.

Sommerprosjekt: Oppussing av gammel utslagsvask 2

Etter at jeg hadde tatt rust på baksiden var det å gå i gang med forsiden. Da måtte det slipeutstyr og rustfjerner til.

Grunning

Da grunningen hadde tørket var det fram med sprayboks og legge på noen lag med lakk

Ferdig !

Sommerprosjekt: Oppussing av gammel utslagsvask

Etter noen år i kjelleren har jeg endelig funnet fram den gamle utslagsvasken og begynt på oppussingen.

Et raskt overblikk viste at det er en del rust på baksiden og under vasken der røret var koblet på. Dette vil kreve litt arbeid for å få alt bort men heldigvis har det ikke rustet igjennom.

Det var også noen malingsflekker som må tas. Så, jeg startet med den letteste jobben, fjerning av malingsflekker. Til det brukte jeg en skrape. Den jobben gikk raskt. Etter en halvtimes tid var malingen borte.

Litt ekstra skraping her, pirke bort en liten flekk som hang igjen der, så kunne jeg se meg fornøyd. Nå holder jeg på å ta rust.

 Her gjenstår det fremdeles noe arbeid før jeg kan si meg fornøyd med arbeidet.

Møte i Slekt og Data ST 12 mai 2016

Ketil åpnet vårens siste møte. denne gang var det to foredrag av Finn, det første om Hus og eiendom, etter pausen var det om hvordan finne igjen de skannede kirkebøkene på Digitalarkivet.

Før Finn slapp til fortalte Ketil litt om landsmøtet og navnebyttet fra DIS-Norge, Slekt og Data til Slekt og Data. han minnet også om sommerturen til Selbu den 11. juni. Det er fremdeles 10 plasser igjen, så de som vil være med kunne melde seg på til kassereren, Anders. Så overlot han ordet til Finn.

Tema var Hus og eiendom, hva kan vi finne om dette i arkivene.

Det er viktig å fortelle historien. Hvem var de, hvordan var det der de bodde, fikk de noen utdanning og hvordan var de økonomiske forholdene. Så det som berører dagens tema, hvordan bodde de.

Vi fikk vite at informasjon om eiendom er å finne i tinglyste dokumenter. Skjøter, avtaler, låneopptak og eiendommen kunne bli delt.
Vi finner dette på digitalarkivet fram til 1950.

De har også branntakster og de kommunale eiendomsarkivene.

Eiendomsbenevnelsene kjenner vi i dag som gateadresser og husnummer. Før var det gårdsnummer og bruksnummer. De var inndelt i matrikler i 1886. Tinglaget leste av hovedgårdene som igjen var delt opp i 18.2 festeområde 26.

På den fra 1886 er det også henvist til det gamle systemet som var før.

For å finne eiendommene vi leter etter må vi vite i hvilket prestegjeld den lå, tinglag, kommune, gårds og bruksnummer.

Du kan se i registereringssentralen for historiske data, søke i folketellingene eller lese matriklene på Digitalarkivet.


Før vi tok pause orienterte Jan litt mer om navnebyttet.



Mens vi satt med kaffe/brus og vafler ble blomster overrakt til Anne, som alltid sørger for at det står klar vafler og kaffe/brus til oss i pausen.

Etter pausen viste Finn hvordan vi finner igjen de skannede kirkebøkene på Digitalarkivet. med utgangspunkt i fylke (Sør-Trøndelag) arkiv, prestegjeld og sokn fant han kirkebøkene for Bakke sokn i Trondheim.

Det er en fordel å være pålogget når vi skal lete i kirkebøkene på DA, da har vi flere muligheter. For eksempel kan vi lagre de sidene vi vil ha, eksempel dåp, konfirmasjon, giftemål og begravelse for en person og senere lage PDF-hefte av det. Vi kan også sende det på e-post til slekt som er interessert.