På Gunnerusbiblioteket igjen

I dag ble det en tur til Gunnerusbiblioteket for å sjekke kilder i bb, og å se om det hadde kommet nye årbøker.

Ingenting er som å sitte å bla seg gjennom bøkene mens en hører svake stemmer i bakgrunnen. En dør går opp, så blitr det stille igjen. Det er da vi får tid til å la tanen fare mens vi ser gamle bilder og leder om hvordan livet var før. Noen notater her og noe tankespinn der kom ned. Etter vel 3 timer var resultatet: 3 sider notater som skal bearbeides.

Den papirløse slektforskningen

I slektforskingens spede begynnelse skrev jeg alle data inn i personskjema og satte de inn i permen. Dette tok jeg fram i dag og det slo meg hvor langt slektforskningen har kommet. Det er slutt på den tiden da vi tok et og et ark og skrev inn navnene for hånd eller på skrivemaskin. Skrev jeg feil måtte jeg enten ta et nytt ark eller stryke over å skrive på nytt. Slik fortsatte jeg til alle opplysningene var ført inn. Så var det å sette de på rett plass i permen. Var det riktig mange personskjema å holde rede på, var det lett miste oversikten. Det var ikke bare bare når jeg hadde fått ny informasjon. Hvor var det arket igjen? Så var det å bla seg fram og tilbake. Det var ikke lett å finne fram i 30-40 ark.

Da er det at jeg innser at de "nymotens" slektprogrammene har noe for seg. Det er bare å åpne programmet, gå inn på liste og søke på fornavn eller etternavn. I løpet av et miniutt kan jeg starte med å føre inn opplysningene på rett plass. Skriver jeg feil så er det rettet i løpet av sekunder. Ingen ark som må hives eller kludrete skrift som jeg ikke forstår. Det eneste problemet er kanskje at jeg må huske å lagre på ekstern harrdisk. Går datamaskinen forsvinner datane, for dette er det papirløse samfunnet. Så da så. Men personskjemaene ligger i permen enda, som et minne om den tiden jeg startet med å lete meg tilbake i tiden.

De kjørte familiehistorien på søppeldyngen

Selv om det ikke har gått så mange ukene av januar har det alt blitt litt lysere på ettermiddagen. En kan ane at de rundt oss så smått begynner å våkne til liv når solen drar seg over den lille fjelltoppen igjen. De siste dagene har det vært stor aktivitet på slektforskerfronten. Slektforum har passert 9000 registrerte brukere og på chatten har det vært en del nye innom og spurt om hjelp. Mange av de har nettop startet med å lete etter slekta si og vi mer drevne slektforskere aner den samme spenningen som vi selv hadde da vi nølende og forsiktig famlet oss fram på ukjent område.

Desverre opplever vi at noen av de forteller at de ikke har noe etter besteforeldrene og oldeforedrene sine. Dette er et alt for kjent trekk ved dagens samfunn. Gamle brev og fotografier tar opp plass og når vi allikevel skal rydde så kan det hives. Ingen er jo interessert i den gamle posen der. Men når vi spør om de hadde fått spørsmål om de ville ha det, så svarte de: Nei, de kastet alt da huset til besteforeldrene mine ble tømt. Dette er nye slektforskere som har innsett at gamle brev og julekort som vitnet om kontakten med tante og onkel i USA eller brevbunken fra broren til oldefar som tok over hjemgården er borte.

For etterslekten er dette viktig dokumentasjon. De får informasjon om begivenheter, navn på slektninger, leveforhold og andre ting. Men det er ikke mer, det er borte for alltid. Bare fordi en eller annen sa "dette er ingen interessert i" før de fylte opp hengeren og kjørte bestemor og bestefars historie på søppeldynga. Det er da jeg kan ane hvor bitre enkelte av de er, når de ikke har noe som kan fortelle om det levde liv.

Randaberg band 1, gard og ætt

Etter mange års leting har jeg endelig fått tak i Randaberg band 1, Gard og ætt. Da er serien komplett.

Mer slekt til USA

Jeg fikk telefon i dag angående informasjon om slekta fra Tåvær i Tjøtta. Det ble opplyst at en familie hadde emigrert til USA og bosatt seg på en øy i Columbia River. Nå må jeg finne ut hvem det var og hvordan slektforholdet er.

Bygdebøker og kirkebøker

I løpet av helgen har jeg kommet et godt stykke på vei med bind 1 av Vega bygdebok. Der dukket det også opp et par kjente navn; Bernhoft og Nannestad.
Jeg har også kikket i kb for Tjøtta, og funnet mer informasjon om tippoldeforeldrene mine og barna deres. Dåp, konfirmasjon og et par vielser kom også på plass. Når jeg først var igang forflyttet jeg meg til Soogn og Fjordane og tok en rask sjekk i kb for Bremanger. En dobbeltsjekk i ny og ne skader ikke. Når en leter så finner en også noe nytt der. Et par manglende dåpsdatoer og konfirmasjoner kom på plass også her.

Slekt og Data nr. 4-2008

Da kom årets siste nummer av Slekt & Data i postkassen. Tema denne gang er DIStreff. I dette nummeret får vi informasjon om å søke i DIStreff og DISBYT (den svenske basen). For de som ikke har brukt GEDtreff før er det også nyttige tips om hvordan vi skal gå fram. Det er også tips om hvordan vi skal ta ned ZIP-fil fra bidragskjører og hva vi får tilbake fra søket på databasen. Innimellom finner vi artikler om forskjellige ting som er knyttet opp mot DIStreff. Dette er et fyldig nummer som forhåpentligvis vil bli tatt fram hvis det er noe vi lurer på om tjenestene.
Til slutt er det bare å takke Espen, Torill og Liv for et kjempeflott blad med masse interessant lesestoff.