torsdag 3. september 2015

Møte i DIS-ST september 2015

Så var det tid for høstens første DIS-møte. Aktivitetene startet egentlig på tirsdag med Slektsverksted, der det var tre som ville ha hjelp. Det var heller ikke fult på dagens møte, men det får været ta skylden for. Det var skyfri himmel og det fristet nok heller å nyte kvelden utendørs.

For oss som var på møtet ble det foredrag om Førstereisgutten.

Det var mange femtenåringer som ønsket å dra ut i den store verden. Noen fikk muligheten, og det er de vi fikk høre om. Siden de fleste bodde på kysten var de vel vant med sjø, og den erfaringen tok de med seg da de dro ut etter at de var konfirmert. Noen hadde ikke vært langt hjemmenfra, så det var et stort skritt å ta tog for første gang. Noen mønstret på i Oslo mens andre måtte til Hamburg eller andre havner.
De jobbet med forskjellige ting. Noen var byssegutt og skrelte poteter og vasket opp mens andre var smørere eller drev med vedlikehold.

Mange dro ut fordi faren, bestefaren, brødre og onkler hadde gjort det samme, det var tradisjon i familien. Kameratene dro også ut. Det ga status å komme hjem fra «den store verden» med nye klær, ting som ikke kunne kjøpes i Norge, og lommeboken full av penger. Det fikk nok også de yngre til å tenke at «Jeg skal også ut å se verden».

Men det var ikke alle som kunne velge selv. Noen ble sendt ut fordi de av ulike grunner hadde «falt utenfor». Det kunne være på grunn av dårlig oppførlsel, alkoholmisbruk i familien eller andre ting. 

Det var ikke bare gutter som dro ut. Også jentene dro, men de var myndig før de fikk reise.

Hvor reiste de? Noen dro til Sørøst-Asia hvor det var varmt, andre dro til USA og Sør-Amerika mens noen også dro til Sovjet.

Vi fikk også høre om Nortraship og andre verdenskrig.

Sjømannskirken var populært hos sjøfolkene. Det var også fotball og idrettsaktiviteter i land, og senere kom tilbud om bøker og filmer.

I dag er sjøfarten internasjonalisert. Mange sjømenn fra lavkostland og offiserer fra Norge. mange redere flagget ut på 1970-tallet. på slutten av 80-tallet ble NIS - Norsk Internasjonalt Skipsregister opprettet for å få skipene til å seile under norsk flagg. Det skulle også gi bedre konkurransevilkår og opprettholde sysselsettingen.

Til slutt ble det orientert om mønstringskort, som er i arkivene.
Sorenskriverkontorene har informasjon om skipsforlis og byfogdkontorene har informasjon om sjøforklaringer.