LOST i slektsforskning

Helgen 17 til 19. august er det igjen tid for LOST-helg. Jeg har vært med på de to forrige LOST-helgene. I «oppvarmingsoppgaven» ble jeg utfordret til å fylle igjen «hull» i basen gjennom å lete opp en person og å finne kildedokumentasjon. Jeg fant Edvard Kristian født 25.01.1892 Foreldre: Peder Hansen og Johanna Persd, Bosted: Nordbotten (Hitra) og døpt 17-04-1892 og la inn kilde fra kirkebok og folketelling 1900 for Fillan (Hitra). De andre oppgaver ga andre utfordringer som å bli kjent med slektprogrammet. En av oppgavene var å lage rapport og få nålevende til å bli NN. En utfordring for dem som ikke er så godt kjent med programmet sitt, men med litt tålmodighet ble også den oppgaven løst. Det å kjenne programmet er viktig for å å få full nytte av slektgranskinga. At oppgavene hadde ulik vanskelighetsgrad ga mulighet til å finne oppgaver som «passer» den enkeltes nivå. Men oppgavene skulle også få oss til å lete etter personer som vi kanskje hadde gitt opp å finne. Dem er det mange av, og det vare bare å velge. Så var det å lete i bygdebøker, kirkebøker, folketellinger, bygdebøker og andre kilder som kanskje kunne ha opplysninger. «tar et steg videre» i slektgranskinga. Med mange Ole Olsen og Anne Olsdatter i basen måtte jeg ha tunga rett i munnen. Var det flere bruk på hver gård kunne det lett bli rot hvis jeg ikke passet på. Det er slik vi finner ny slekt. Gjennom å delta på LOST blir vi ekstra nøye når vi leter i kildene. En side fram, to tilbake og en ekstra sjekk på forrige side. Jeg sjekket både en og flere ganger for å være sikre på at rette personer var funnet. Når navn og kilder var på plass var det bare å legge inn svaret på oppgaven og starte på neste. På denne måten ble flere hull i basen tettet samtidig som jeg hadfde det flott sammen med de andre som også løste oppgavene. Bli med på LOST helgen 17. til 19. august!

DIS-MR sin sommertur til Rauma 16. juni 2012

Med lange lyse dager var det igjen tid for DIS-Møre og Romsdal sin sommertur. I år gikk turen til Rauma kommune. Det tegnet til å bli en flott dag da vi sto på Molde fergekai og ventet på bussen. Da de som kom fra sørsiden av Romsdalsfjorden hadde kommet med ferga ble vi ønsket velkommen av leder Åge. Han ga mikrofonen videre til Britt Iren som skulle være guide på turen. Etter informasjon om turen ble deltakerne presentert. I år var det 47 som var med på turen. Vi sang vi DIS-sangen før bussen satte kursen mot Sølsnes. På vei ut fra Molde fortalte Britt Iren blant annet om Retiro og Kviltorpkrysset. Vi kjøret gjennom Fannefjordtunnelen til Bolsøya. Ved det gamle gravstedet står landets største bautastein, Tollpila. På Nesjestranda er det møbelfabrikk. Den tidligere husmorskolen er i dag videregående skole. Nye Veøy kirke var bygd i 1907. der var det også kirkestall. De ble bygd i 1907 samtidig med kirken. Mens vi ventet på ferga til Åfarnes fikk vi høre om Sølsnes gård. På overfarten ble det tid til både å trekke frisk luft og å ta bilder. Det var mange tyskere på ferga, så det er tydelig at turistsesongen har startet. Vi ble fortalt at Åfarnes betyr «neset der alle reisende farer forbi».Stedet har vært gjennomfartsåre fra langt tilbake i tid. Holmenstranda med gårdene Indre og Ytre Holmen suste forbi. Flere gårder ble også nevnt og mange var det nikket gjenkjennende til gårdsnavn som slekta kom fra. Bussen svingte av hovedveien og kjørte mot Rødven. Eidsbygda med Eid kirke fra 1797 altertavla er fra 1660. Så kom vi til første stopp, Rødven stavkirke. Det var smale og harde benker, og da det ble påpekt sa en at «en skulle ikke sitte godt i en kirke. Den lokale guiden fortalte at kirken var fra 1300-tallet, men at noe av den også var fra 1100-tallet. Videre fikk vi høre at under et kraftig uvær på 1690-tallet ble takrytteren helt ødelagt. For å holde menigheten våken ble det gått rundt med en klokke. Gudstjenestene var lange og noen og enhver kunne nok dupper av både en og to ganger. Etterpå kikket vi oss omkring i kirken og på kirkegården. Så var det tid for lunch i kulturlåven på Klungnes. Etter at vi hadde spist karbonadesmørbrød og kake fikk vi foredrag om Skottetoget i 1612. Vi fikk høre om marsjen mot Gudbrandsdalen og slaget ved Kringen. Dert var Pillarguri som varslet da skottene kom nedover Gudbrandsdalen. Fortellingen om Pillarguri dukket opp 150 år etter slaget, og det er derfor usikkert om det er en person som har levd. Etter at foredraget var ferdig kjørte vi videre. Vi kjørte forbi konfeksjonsmuseet (Oddfred Tokles konfeksjonsfabrikk) i Isfjorden. Det er en del av Romsdalsmuseet og her kan en få informasjon om norsk konfeksjonshistorie. Når vi først var på veien mot Åndalsnes ble det fortalt at veien var ferdig i 1869. Det var en medvirkende årsak til at turistnæringen i området økte. Raumabanen fikk på sin side betydning for befolkningsutviklingen da den sto ferdig i 1924. På Devold gård samlet vi oss på noen benker for å høre gårdbrukeren fortelle om Romsdals marked. Først fikk vi høre om forbindelsen mellom Devold gård og O A Devolds Sønner i Langevåg. Niels Devold fikk opplæring i farging og veving og startet virksomhet i Ålesund i 1818. Romsdals marked ble for første gang nevnt i kildene i 1533. På 1700-tallet var det Norges største marked. Det var et marked for bytte og dekket behov for blant annet tjære, salt og never. Det var kjøpmenn fra Bergen og Kristiania som kom dit, senere kom det også kjøpmenn fra Ålesund og Molde. Opplendingene kom over Lesja med opptil 3 000 hester. I 2004 lagde Oddgeir Bruaset en film «Vegen mot Romsdals marked» som ble vist på NRK. Etter foredraget gikk vi til elva for å se på stedet der markedet var. Det begynte å småregne så det var godt å komme inn i en varm buss. Siste stopp var Trollstigen Camping og gjestegård. Der var det middag og dessert. Etterpå kunne den som ville se i suvenirbutikken. Samme dag som vi var der var det offisiell åpning av Nasjonal turistveg Geiranger – Trollstigen. Det var en del trafikk, og mens vi var der kom det to busser med turister. På vei til Vestnes ble det ingen stopp. Vi passerte i rask rekkefølge Innfjorden, Måndalen med Voll kirke og Våge. Gjermundnes er et gammelt fergested Der hadde samme familie fogdembete i 200 år. På Vestnes takket Åge for turen og et flott opplegg av Britt Iren. Sjåføren fikk også takk for å ha kjørt rundt hele dagen. De som bor på sørsiden av Romsdalsfjorden takket for seg mens vi andre tok ferga til Molde. Takk for en flott tur.

Landsmøtet i DIS-Norge Trondheim 28 og 29. april 2012

Møte i DIS-ST 12. april 2012

Dagens tema var Nordmændene i Amerika -om slekt i USA og havn vi kan finne i bøkene til Martin Ulvestad. Først fikk vi høre om Martin Ulvestad som var født 1865 i Volda. Han var konfirmert 2. oktober 1881 i Volda kirke. Han kom på besøk til Norge 1895. Av bøker som han ga ut var en engelsk-norsk ordbok, senere kom "Norge i Amerika" med kart. Martin fikk også ST.olavs orden.

I boken "Nordmændene i Amerika" (første del gitt ut 1907 og andre del 1913) er det informasjon om nordmenn som var i USA på 1700-tallet. Det er også statistikk og historie over nordmennene som bosatte seg der. Det er også informasjon om nordmenn i offentlige stillinger, læreranstalter og kirkesamfunn. Til slutt er det sammendrag. Bøkene er på engelsk og norsk.

Etter kaffepausen fikk vi informasjon om aktivitetene framover, BetaDigitalarkivet og Trondheimsbasen 2012.

MS Nordstjernen på sin siste Hurtigrutetur

I dag var jeg på kaia for å se på «MS Nordstjernen». Den var på sin siste tur langs kysten og nå skulle den ligge til kai noen timer før den satte kursen mot Kristiansund. Ved siden av lå «Polarlys» og det var da jeg så den det gikk opp for meg hvordan utviklingen har vært.

Da «Nordstjernen» ble satt i hurtigrutefart var den et viktig innslag i dagliglivet til befolkningen langs kysten. Den sørget for at mennesker, gods og post kom fram, og den ble i likhet med de andre hurtigruteskipene et samlingspunkt for dem som bodde langs leia. I god tid før Hurtigruten la til kai gikk dem for å se hvem som dro og hvem som kom. Slik var det den gang og slik er det også i dag. Skipet lå til kai for en kort stund før det dro ut på nye eventyr. Mange er det som har stått på kaia og drømt seg bort mens dem så skipet sette kurs mot neste anløpssted.

Det er noe med det å komme ombord på et gammelt skip. Tiden går litt langsommere og alt går i sitt eget tempo langt unna den moderne verdens krav og forventninger. Når jeg ser meg omkring ser jeg spor etter årene langs leia, alle med sin historie å fortelle. Om kveldstimene på vei ut Byfjorden i Bergen, storm ved Stad, storm over Folla eller solfylte dager i Lofoten og på Øst-Finnmark. Innimellom hørtes passasjerene sine historier om livet langs leia, både fra i dag og fra tider som var. Samlet kan dette fylle flere tettskrevne sider for det er tross alt snakk om 56 år med historie.

Møte i DIS-ST 1. Mars 2012

Ketil ønsket velkommen til årsmøte og medlemsmøte.det ble valgt møteleder, referert og to til å skrive under protokollen. Etterpå ble punktene gjennomgått. Nytt styre ble valgt til applaus fra medlemmene. Det ble også vedtat at leder skal representere DIS-ST på Landsmøtet i slutten av april. I år skal møtet være i Trondheim. Til slutt takket det gamle styret for seg og ønsket det nye styret lykke til.

Etter årsmøtet var det om Nemory of the world, verdensarvliste. I Norge ble det lagd en liste i 2011. Strekker seg fra kulisteinen på Edøya til programmet om Hurtigruta.
Arkivverket er med på lista, både alene og sammen med andre. Da kom de over på kveldens tema som er Røros kobberverk sitt arkiv. Gjennom verkets arkiv ser vi landets utvikling. Det er ikke et, men mange arkiv. Verket eide også områdene omkring der leilendingene bodde.eldste delen av arkivet er borte fordi svenskene brente Røros to ganger. Videre fikk vi høre om Dir. Hjort som skrev om kobbererket i den tiden han var der. Arkivene har vært flyttet flere ganger gjennom årene. Til slutt fikk vi se noen eksempler på det som er i arkivet

Fra skifter til kirkebøker på en, to, tre

Den siste tiden har det blitt mye skrivearbeid så slektgransking har det blitt lite tid til, inntil i dag. Det var tilfeldig at jeg startet med å kikke på skiftene for Rogaland på DA, og der fant jeg skiftet etter min oldemor Anne Marie Knudsdatter Ytrehus. Hun døde i 1917. Ti år senere døde sønnen Ottar, og han også fant jeg skifte etter.

Når jeg hadde funnet to måtte det være flere, så jeg "dro" nordover. men i Sogn og Fjordane var det lite å finne, så jeg fortsatte til Tjøtta i Nordland. Jeg sjekket Helgeland sorenskriveri. Der kunne det være noe, så jeg slo opp i basen for å finne noen dødsdatoer. Det fant jeg ikke fram til ca 1860, så jeg måtte inn på skanna kirkebøker og lete etter dødsdatoene til mine tipp-tippoldeforeldre Andreas Markus Eliassen og Beret Andersdatter.

Etter litt leting og tydehjelp fra chat og tydeforumet på DIS fant jeg at Andreas var født på Sletholmen i Skaalvær 27. juni 1820, hjemmedøpt 20 juni og stadfestet 8. august. Foreldrene var Elias Christophersen og Petternelle Nilsdatter på Sletholmen. Andreas giftet seg med Beret Andersdatter fra Slaaværlia i Ranen. Hun var født i 1808. i 1865 bodde de på Tåvær. Noen dødsdato fant jeg ikke, men derimot fikk jeg en link til kb der det sto at foreldrene til Andreas giftet seg et par måneder etter at han var født.

Når jeg først hadde funnet Andreas måtte jeg lete videre for å se om han hadde noen søsken. Det hadde han, jeg fant Enoch født 13. februar 1822 og Johannes 2. auguat 1823.
Sånn er det å lete etter slekt. Du starter med å lete etter noe og ender opp med noe helt annet.