Ketil ønsket velkommen. Han orienterte om SFD som var på lørdag. Videre informerte han om aktivitetene i DIS-ST. Dagens tema er om kilder for slektsgranskere som er på biblioteket.
Gunnerusbiblioteket hører til under NTNU.
Norsk dokumentarv, Unescos verdensarvliste. Noen av bidragene er på Gunnerusbiblioteket. Norges grunnlov 2 utkast (1814),
Norsk fedrelandssang, Norges første opera, fredkulla og stadsmusikant Johan Daniel Berlins musikkskrifter.
Gunnerusbibliotekets tilbud; utlån av kilder, stor allmenn lesesal og spesialsamlingens lesesal.
Lokalhistorie: bygdeboken fra hele landet, historielagets tidsskrifter og årbøker. Historiske bøker.
Hvor finnes lokalhistoriske e-bøker? BIBSYS, lokalhistorisk institutt, digitalarkivet og Prosjekt Runeberg.
Slektshistorie: Artikler om slekter i tidsskrifter og stamtavler.
BIBSYS: vi fikk demonstrert hvordan det søker på bygdebøker.
Universitetbibliotekets bildesamling
Bildesamlingen kan søkes på i BIBSYS eller nettsiden trondheimsbilder.
Flere arkiv etter fotografer.
De fleste bildene er ateliebilder. Viktigst for slektforskere er protettbilder og familiebiler. Viser også motet og tidsepoke. For eksempel var norske flagg viktig i perioden rundt unionsoppløsningen i 1905. Bildene ble pyntet på den gangen oså. Det er ikke bare i dag at rykende forsvinner.
Det er også landskapsbilder, bybildet og gatebilder og bilder av hus i arkivene. Vi fikk se et utvalg bilder fra Trondheim. Videre er det også klassebilder fra skolene og bilder fra bedrifter og foreninger.
Så var det kaffe og vafler.
Etter pausen hadde Finn K en kort innføring i Trondheimsbasen 2012.
Det er opprettet en side på FB, søk på Trondheimsbasen 2012.
Han informerte om forsiden der du starter og avslutter. Så fortalte og viste han skjermbilder. Søking ble demonstrert og sortering på navn.
Kildene er i knapperaden på høyre side. Der er det link til avskrifter eller originale kilder. Det er også knapp for adresse og kartfunksjon.
torsdag 3. november 2011
lørdag 29. oktober 2011
Slektsforskerdagen 2011
Da jeg kom på biblioteket litt før klokken ti hadde det alt samlet seg en del som ventet på å slippe inn. På slaget ti ble døren låst opp og turen gikk opp i tredje etasje hvor SFD ble arrangert. Flere stands var også på plass, som Strinda historielag, SAT, Interkommunalt arkiv (IKA), Gunneriusbiblioteket, Trondheim Byarkiv og Trondheim folkebibliotek.
Det tok ikke lang tid før det var fullt. Noen fikk hjelp til å lete etter slekt mens andre kikket på informasjonen som DIS hadde lagt ut. Her var det bøker, Strinda 1934 og Trondheimsbasen 2012 som ble presentert på et foredrag litt senere samme dag. Det var også en utstilling av de sist utkomne bøker innenfor lokalhistorie.
Klokken 11 holdt Ketil en liten introduksjon om DIS før han ga ordet til Finn K. Han fortalte om kilder i slektsforsking, forskjellen på primær og sekundærkilder og hvor kildene ligger.
Han fortalte også om private og offentlige arkiv.
Foredraget ble avsluttet med informasjon om statlige og kommunale folketellinger.
Siste post på programmet var foredraget På sporet» der Tore Strømøy fortalte om arbeidet med å lete etter pårørende og kilder i tv programmet «Tore på sporet».
torsdag 6. oktober 2011
Møte i DIS-ST 6. Oktober 2011
Ketil ønsket oss velkommen til møtet, dagens tema var Dampskipstrafikken på Trondheimsfjorden. Først fikk vi litt om firhustorien til Fosen dampskipsselskap som var stiftet i 1886. Senere skiftet det navn til Fosen trafikklag. Siden har den byttet navn fire fem ganger.
Formålet var opprinnelig å få fram varene til Trondheim, men det ble også lettere å reise. Båten "Nidelven" gikk den første turen mellom Trondheim og Steinkjer. Ny veilovi 1851 hadde betydning for samferdselen.
Vi fikk høre at I mai 1855 ble Innherred dampskipsselskap stiftet. Fosenbåtene lå til Kai bak jernbanen mmens Namsosbåtene lå nesten oppe ved Brattørbroa.
Inderøy hadde også eget dampskipsselskap, og båten til det selskapet gikk fra Inderøy via Hommelvik og Ranheim til Trondheim.
Flere selskap ble også nevnt, som Uttrøndelag dampskipslag og Hemne DS.
Fosenbåtene:.Av rutene ble Nordfrøyaruta og Hitraruta nevnt. Fosenbåtene gikk også ut i fiskeværene i Froan og Snillfjorden. Mange var avhengig av rutene.
Etter pausen informerte Ketil om slektsforskerdagen. Den er lørdag 29. oktober på Trondheim folkebibliotek. Tema i år er kilder. Så var det informasjon om Trondheimsbasen ved Finn K. Blant annet er adressen koblet opp mot Google map så vi kan se hvor personene bodde. Det er også mulig å få opp kirkebøker når vi trykker på kildeknappen.
Til slutt hadde Simen om DIStreff. Vi fikk vite hva DIStreff er og hva det ikke er. Så litt om databasen. Blant annet fikk vi vite at det også er informasjon om personer i Norden og andre land, og hvordan bidra ved å sende gedcom fil enten via web eller på epost. Så fikk vi vite hva nivåene i resultatfilen betyr. Han avsluttet med å informere om hvordan søke i DIStreff på web.
Formålet var opprinnelig å få fram varene til Trondheim, men det ble også lettere å reise. Båten "Nidelven" gikk den første turen mellom Trondheim og Steinkjer. Ny veilovi 1851 hadde betydning for samferdselen.
Vi fikk høre at I mai 1855 ble Innherred dampskipsselskap stiftet. Fosenbåtene lå til Kai bak jernbanen mmens Namsosbåtene lå nesten oppe ved Brattørbroa.
Inderøy hadde også eget dampskipsselskap, og båten til det selskapet gikk fra Inderøy via Hommelvik og Ranheim til Trondheim.
Flere selskap ble også nevnt, som Uttrøndelag dampskipslag og Hemne DS.
Fosenbåtene:.Av rutene ble Nordfrøyaruta og Hitraruta nevnt. Fosenbåtene gikk også ut i fiskeværene i Froan og Snillfjorden. Mange var avhengig av rutene.
Etter pausen informerte Ketil om slektsforskerdagen. Den er lørdag 29. oktober på Trondheim folkebibliotek. Tema i år er kilder. Så var det informasjon om Trondheimsbasen ved Finn K. Blant annet er adressen koblet opp mot Google map så vi kan se hvor personene bodde. Det er også mulig å få opp kirkebøker når vi trykker på kildeknappen.
Til slutt hadde Simen om DIStreff. Vi fikk vite hva DIStreff er og hva det ikke er. Så litt om databasen. Blant annet fikk vi vite at det også er informasjon om personer i Norden og andre land, og hvordan bidra ved å sende gedcom fil enten via web eller på epost. Så fikk vi vite hva nivåene i resultatfilen betyr. Han avsluttet med å informere om hvordan søke i DIStreff på web.
MF "Tidefjell" ved kai i Trondheim
Det har ligget noen ferjer ved kai her i Trondheim det siste året, som "Sogn" og "Svanøy" fra Fjord1 Fylkesbaatane. Nå er det M/F "Tidefjell" tilhørende Tide Sjø AS i Bergen som ligger der, Den er bygd ved Fiskerstrand Verft i 2010 og er for tiden i trafikk på strekninga Flakk - Rørvik som drives av Fjord1.
fredag 30. september 2011
Hurtigrutens dag i Trondheim
For et par dager siden leste jeg i avisa at det skulle være lansering av Hurtigrutekatalogen for 2012 og presentasjon av reiser. Denne gangen skulle det være på «MS Trollfjord». Jeg kom ombord og gikk en trapp opp, til dekk 5 hvor det var stands og foredrag.
Selv om dette bare var en snartur ombord for å høre på foredrag kom denne følelsen krypende da jeg var på vei opp trappa. Det er dette som er så tiltrekkende med Hurtigruten, det å være på reise selv om skipet ligger til kai. Det ble ikke mange minuttene å orientere seg før det var klar for foredrag.
I første foredrag ble Hurtigruten presentert. Først var det litt historie, og etterpå ble det informert om turene. Da ble det tatt utgangspunkt i de forskjellige årstidene som hver på sin måte legger føringer for hva de reisende kan oppleve. Små glimt fra utfluktene ble vist på bilder mens de fortalte. Så satt vi og tenke tilbake på tidligere turer med Hurtigruten. Det var mange steder som en nikket gjenkjennende til, Trondheim, Helgelandskysten, Bodø og Tromsø. Var det et bilde av et av Hurtigruteskipene nikket mange gjenkjennende til den. Selv om skipene er aldri så like så er det forskjeller, og vi som har reist med flere av skipene vet selvfølgelig hvilket skip vi har reist med og hvilket år det var.
Spitsbergen Travel informerte om turene til Svalbard. Vi hørte om Longyearbyen, Pyramiden og Barentsburg og så bilder av sel, isbjørn, polarrev og fugler. Det er også mulighet å ta utflukter der vi kan møte sel, isbjørn og fugler.
Etter foredragene ble det en tur for å se på hvilket tilbud Hurtigruten har til neste år. De nye katalogene ble studert. Rundreise eller korte strektninger? Bare spør, så får du informasjon. Det var mange som sto i kø og noen bestilte tur også. Så er det bare å telle månedene, ukene og dagene til du kan gå ombord.
Selv om jeg har sett skipet noen ganger var dette første gang jeg var ombord. Opp trapper og ned trapper, bortover korridorene, opp en trapp til og til baren og salongen med panoramautsikt. Så var det å finne veien til restauranten og cafeen. Både små og store hadde benyttet anledningen til å få seg noe å spise mens de diskuterte hvor neste års ferie går. For anledningen holdt butikken åpent slik at de som ville kunne kjøpe suvenirer og andre ting. Det ble en tur innom der også. Etter at jeg var ferdig med å se skipet på innsiden tok jeg en tur på dekk, akkurat tidsnok til å se sydgående Hurtigrute «MS Midnatsol» legge fra kai. Et par rykk, så framover. Det skummet godt da den satte kursen mot Munkholmen. Noen av passasjerene vinket og jeg vinket tilbake og ønsket god tur. Det samme ønsker jeg «MS Trollfjord», God tur!
torsdag 1. september 2011
Møte i DIS-ST 01. September 2011
Så er det tid for høstens første møte i DIS. Denne gangen var det leder i DIS, Torill, som fortalte om hvordan vi skal lete etter slekt i USA, jeg kom litt før møtet og da var de alt igang med å ordne. På bordet var diverse bøker og FT på DVD lagt ut.
Ketil ønsket velkommen til høstens første møte og ga ordet til Torill. Vi fikk høre om hvordan vi skulle finne slekt som dro til USA.

Torill fortalte om hvor mange som dro til USA og hvor de bosatte seg. De fleste bosatte seg i Minnesotan, men også andre stater er godt representert. De fra samme bygd bosatte seg i samme område,
Fatigkassa betalte for at noen skulle dra over, da var de "kvitt" et problem. for eksempel en en familie med fem barn 15 speciedaler for å dra i 1866.
Finner disse i utflyttingslister og emigrasjonslister.
Finner du ikke emigrasjonen? Let fram informasjon om familien, folketellinger og se om de var utmeldt av statskirken.
Se om de kom til Ellis Island eller andre steder.
Fremdeles ikke funnet noen? Har andre fra bygda reist? eventuelt hvem, familie?
Hvor reiste de fra i Norge? Oslo, Stavanger og Bergen var utfartshavner. De fleste dro via England. Andre dro fra Sverige, Tyskland eller Danmark.
Hvor gikik skipsrutene?
Forbindelse til utfartshavnene: tog, lokalbåter og fjordabåter.
"Norway Heritage" har lister over skip og passasjerlister.
De slo seg ned i alle statene.
Agenter dro rundt for å få med seg flere over. Mange jobbet der borte for å betale ned det reisen kostet.




Ketil ønsket velkommen til høstens første møte og ga ordet til Torill. Vi fikk høre om hvordan vi skulle finne slekt som dro til USA.

Torill fortalte om hvor mange som dro til USA og hvor de bosatte seg. De fleste bosatte seg i Minnesotan, men også andre stater er godt representert. De fra samme bygd bosatte seg i samme område,
Fatigkassa betalte for at noen skulle dra over, da var de "kvitt" et problem. for eksempel en en familie med fem barn 15 speciedaler for å dra i 1866.
Finner disse i utflyttingslister og emigrasjonslister.
Finner du ikke emigrasjonen? Let fram informasjon om familien, folketellinger og se om de var utmeldt av statskirken.
Se om de kom til Ellis Island eller andre steder.
Fremdeles ikke funnet noen? Har andre fra bygda reist? eventuelt hvem, familie?
Hvor reiste de fra i Norge? Oslo, Stavanger og Bergen var utfartshavner. De fleste dro via England. Andre dro fra Sverige, Tyskland eller Danmark.
Hvor gikik skipsrutene?
Forbindelse til utfartshavnene: tog, lokalbåter og fjordabåter.
"Norway Heritage" har lister over skip og passasjerlister.
De slo seg ned i alle statene.
Agenter dro rundt for å få med seg flere over. Mange jobbet der borte for å betale ned det reisen kostet.




fredag 29. juli 2011
Edinburgh
Arkivbesøk, jazzfestival og shopping var stikkord for turen til Edinburgh denne gangen. Det startet med en shoppingrunde i Princes street. Det var et yrende folkeliv og masse turister.

I Grassmarket er det mange butikker som selger design. Klær, vesker, smykker, kunst og annet tilbehør til hjemmet. Her er det også antikvariater med et godt utvalg av bøker innen forskjellige emner. Et par bøker med lokalhistorie ble med hjem.
Grassmarket er også jazzfestival. Etter åpningen av festivalen ble det et par turer oppnog ned Grassmarket for å høre på musikk og se på livet før det var tid for middag på en av de mange små restaurantene.


fra Grassmarket

Det ble to turer innom General Register House for å lete etter slekt, Der fant jeg et par bøker om slektgransking så nå har jegblesestoff for en tid framover.

Etterpå var det busstur og guiding før dagen ble avsluttet med et besøk på det nye National Museum of Scotland.


I Grassmarket er det mange butikker som selger design. Klær, vesker, smykker, kunst og annet tilbehør til hjemmet. Her er det også antikvariater med et godt utvalg av bøker innen forskjellige emner. Et par bøker med lokalhistorie ble med hjem.
Grassmarket er også jazzfestival. Etter åpningen av festivalen ble det et par turer oppnog ned Grassmarket for å høre på musikk og se på livet før det var tid for middag på en av de mange små restaurantene.


fra Grassmarket

Det ble to turer innom General Register House for å lete etter slekt, Der fant jeg et par bøker om slektgransking så nå har jegblesestoff for en tid framover.

Etterpå var det busstur og guiding før dagen ble avsluttet med et besøk på det nye National Museum of Scotland.

Abonner på:
Innlegg (Atom)