Slektsforskerdagen 2010 "Folk på flyttefot"

Da jeg kom til biblioteket rett før klokken ti sto det flere og ventet på at dørene skulle åpnes. Klokken ti ble den låst opp og flere satte kursen mot 3. etasjen der SFD skulle være. I år var alt samlet på et plan, noe som forhåpentligvis gjorde arrangementet mer oversiktlig for de besøkende. Det var Info stand om DIS, og der kunne en foruten å få informasjon om DIS, også få med seg informasjonsfolder og medlemsbladet «Slekt & Data». De hadde også DIS-skjorter, bøker, pins og anetavler til salgs. Den nye «Trondheimsbasen» på CD inneholder data fra folketellingene i Trondheim og Strinda fra 1865,1875,1900, 1925 og 1934. I tillegg er også noen data fra kirkebøkene og dødsfallsprotokoller søkbare i denne basen. Den kostet 100 kroner, og jeg sikret meg et eksemplar.

Arkivsentret på Dora, UBIT med Trondheimsbilder, Trondheim Folkebibliotek  og  Strinda  Historielag hadde også stand der, og bidro med informasjon.

Det var mange som ville ha hjelp til å finne slekt. Flere satt bøyd over datamaskinene og fikk hjelp med å lete gjennom kirkebøker og folketellinger Forhåpentligvis får de lyst å lete videre når de kommer hjem. Det var også presentasjon av slektprogram.

Det var tre foredrag; Den første var om «Slektsforskning – hvordan starte». Idar foreleste om hvordan starte med slektsforskning. Vi fikk informasjon om navn og kilder. Mye av informasjonen kan vi finne i gamle slektbibler og i gamle dokumenter. Slektprogrammer er viktig for å legge inn data om personer og bilder.
I gamle bibler kan vi finne navn flere generasjoner bakover i tid. Flere kilder ble trukket fram, blant annet bøker om slektsforsking og «Våre røtter». Også kilder og protokoller ble nevnt. De finner vi blant annet på SAT. Her kan nevnes kirkebøker og klokkerbok. Gunnerusbiblioteket har bygdebøker fra hele landet og er verd et besøk.
Hjemmesidene til DIS ble presentert, der ligger Gravminner og DIStreff. Medlemsbladet «Slekt & Data» ble også presentert. og til slutt informerte han om DIS ST og lokallagene,

Neste foredrag var «Selbygger på Ranheim», der vi fikk høre om de som flyttet fra Selbu til Ranheim.

Per-Olav hadde «Nybegynnerkurs i slektgransking». Han demonstrerte hvordan de skal finne kilder på nettet, som kirkebøker og folketellinger. Det var også anledning til å prøve selv.

Siste foredrag var «Folk på flyttefot – til Trondheim» ved Finn K. Han tok utgangspunkt i Folketellingene. Vi fikk høre om hvor vanskelig det kan være å finne hvor en er født, særlig hvis det er flere steder i landet som heter det samme.
Yrke kan være vanskelig å definere. «Sjåfør» kan bety mange ting. Også «Arbeidsledighet og Sogn» og «Arbeidsledighet og flytting» ble tatt opp.
Siste post på programmet var informasjon om den nye «Trondheimsbasen» på CD. Finn demonstrerte hvordan vi kan bruke den. På denne er det mulig å identifisere personer fra flere kilder samtidig, noe som gjør det lettere for de som leter etter slekt.

Slektsforskerdagen 2010

Slutt på Studentguiden til Høgskulen i Volda

Hjemmesiden til Studentsamskipnaden for Sunnmøre melder at Studentguiden 09/10, som kom ut i fjor, blir den siste papirutgaven. Grunnen er at de sosiale mediene som for eksempel facebook har overtatt mye av den funksjonen som boken har hatt.

Studentguiden har vært en av mange som er utgitt gjennom årene. Andre bøker er "Norske skulefolk" som kom ut i 1934, 1952, en utgave på midten av 1960-tallet, og ulike utgaver av "Studenter 1923" og "Studenter 1925". Felles for bøkene er at de gir en oversikt over hvem som jobbet og studerte på de ulike utdanningsstedene.

Bøkene er et oppslagsverk der mange har funnet informasjon om slektninger, enten det er om besteforeldre, oldeforeldre eller andre slektninger. På grunnlag av informasjonen fra bøkene har de klikket seg inn på de skannede kirkebøkene, skifter og andre ting, og funnet ytterligere informasjon. Ikke sjelden har turen gått tilbake til bøkene for å lete etter nye navn.

Om vi kan bruke de sosiale mediene som oppslagsverk om 50 år gjenstår å se.

Møte i DIS-ST 4. oktober 2010

Denne gang var det Atle Johansen fra UBIT og biblioteket på Dora som hadde om Trondheim Mekaniske Verksteds historie.

Først fikk vi høre historien. «Fabrikken ved Nidelven» ble opprettet i 1843, året etter den andre bybrannen. Der var det også dampmølle.
Det var stor utvikling på slutten av 1860-tallet. Private overtok driften av skipene fra staten. «Nordenfjeldske Dampskibsselskab» og «Det Bergenske Dampskipsselskap».
«Trolla Brug» og «Fabrikken ved Nidelven» var konkurrenter siden begge hadde støperi og mølle. «Fabrikken ved Nidelven» la ned mølla på midten av 1860-tallet. Begge ville også ha dokk, og etter et kompromiss ble de slått sammen i 1872 og fikk navnet «Trondhjems Mekaniske Verksted» (TMV). Det var 10 avdelinger på TMV, blant annet maskinverkstedet og skipsbyggeriet.

Vi fikk også informasjon om TMV arkivene. De består av 400 hyllemeter med bilder og dokumenter. Blant det som er i arkivene finner vi personalmapper for de ansatte. Det er også informasjon om bedriftshelsetjenesten.

Av skipene som ble bygd ved TMV fikk vi høre om DS «Haakon VII». Det ble overlevert til Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab i mai 1907 og satt inn i Englandsruten mellom Trondheim Bergen og Newcastle. Senere ble det satt inn i hurtigruten, først i sommerrutene i 1922 og fra 1924 i helårsrute. Skipet forliste
utenfor Florø i 1929.

Atle Johansen fortalte også om, og vise oss Arkivportalens mange muligheter. Vi fikk demonstrert hvordan vi skal komme i kontakt med UBIT og litt informasjon om Professorarkivet fra NTNU.

Da foredraget var ferdig sto Anne klar med kaffe og nystekte vafler.

Etter pausen hadde Finn om Kilder i Statsarkivet. Det var en fortsettelse fra sist han hadde om emnet. Denne gangen fortalte han om privatarkiv, som er arkiv fra firma, organisasjoner og private. Vi fikk et innblikk i hva som er i privatarkivet til Alf Kiil, som var arkivar ved SAT.

Bilder fra Sørburøy

Så bvle det en tur til Sørburøy igjen. Nydelig vær med flott solnedgang på Hitra. "Frøyfart" var klar til avgang fra Sistranda klokken halv åtte, Det var mange ombord denne fredags ettermiddagen. de fleste skulle til Gjæsingen, mens vi andre skulle til Sørburøy. Østavinden tok skikkelig da vi dro fra Gjæsingen, og vi hoppet opp i stolen i de værste bølgene.

Neste dag ble det tid til en tur med fotoapparatet, og resultatet ser dere her.

Ikea-katalog fra 1977

Den nye IKEA-katalogen har kommet, og i går ble det tur på IKEA. Denne lørdagen var det flott høstvær og mange hadde lagt turen innom for å handle og kanskje ta en matbit. Bilene sto tett i tett på parkeringsplassen og mange hadde også parkert på siden av veien. En bil skulle ut, en annen skulle rygge inn og et par minutter var det litt kaotisk. Men som vanlig løste det seg opp etter litt tuting og rygging.

Da jeg gikk gjennom butikken tenkte jeg på første gang jeg var på IKEA. I 1977 var familien på Slependen. Vi kjøpte et klaffbord som vi hadde i mange år. Også den gang var det IKEA-katalog, og den dukket opp da jeg ryddet på loftet for et par år siden. Det er mye som har forandret seg siden den gang. Her har jeg skannet et par sider fra katalogen for å vise hvilke trender som var i 1977.

MF «Sogn» ved kai i Trondheim

Forleden hørte jeg at det lå en ferje fra Fjord1 i byen. Jeg var ikke sen om å spørre hva ferjen het, og det viste seg at det var MF «Sogn». Dette er noe som trekker oss som har vokst opp på vestlandet, og som ikke kan se en ferje uten å tenke på reiser med kaffe og svele. Det var bare å ta med seg kamera og komme seg avgårde.

Ferja lå rett nedenfor den nye brua borte ved Hurtigruten, så det var ikke lange biten og gå. Det ble et par kryssinger av veier før jeg var framme.
Den lå der med baugportene åpne, så de holdt nok på å ordne noe på den. Men det var ingen og se. Det var stille og rolig. Eneste som forstyrret var duren fra en båt som lå fortøyd lenger bort.

Jeg har reist med «Sogn» over Romsdalsfjorden flere ganger til og fra Volda, En del kaffe og svele har det nok blitt på de turene mens jeg lurte på om jeg nådde korresponderende buss. De fleste husker sikkert sommerturen som DIS-MR hadde til Ytste Skotet for et par år siden. På vei hjem var var det «Sogn» som tok oss fra Vestnes til Molde.

For å finne mer informasjon har jeg slått opp i «101 fjordabåtar» av Magnus Helge Torvanger. Der står det at ferja var bygd ved Trønderverftet i Hommelvik, og ble levert til Bergen-Nordhordaland Rutelag (BNR) i 1982. Den fikk navnet «Alversund» og gikk mellom Knarvik og Steinestø. Fram til Nordhordalandsbrua ble åpnet i september 1994 var dette et av landets mest trafikkerte samband. Spesielt i ferien og i helgene kunne det nok bli lenge å vente, men omsider kunne de kjøre ombord og ta seg en velfortjent pause. På denne strektningen har "Alversund" vært bindeleddet for trafikken inn og ut av Bergen. Etter at sambandet ble lagt ned ble «Alversund» overtatt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, og fikk navnet «Sogn». Siden FSF overtok ferja har den gått i flere samband, blant annet Lavik-Oppedal, Flakk-Rørvik og Bognes Skarberget. De siste årene har den altså gått som C-ferje mellom Molde og Vestnes.