Møte i DIS-ST 6. september 2012

Så var det klart for høstens første møte i DIS-Sør-Trøndelag. Jeg var på lesesalen ved 15-tiden. På tilstøtende rom var flere fra DIS og arkivet igang med å hjelpe de som ville lete etter slekten. Jeg satte med ned med Frøyaboka 2 for å finne informasjon om Froan i gamle dager. Der sto det om Sørburøy, Sauøya og Nordbuan. Så var det informasjon og omvisning i magasinene. En del var kjent fra diverse foredrag som jeg har vært på, men det var mye nytt og... Så fikk jeg omvisning i magasinene, der hadde jeg aldri vært før. Tema for høstens første møte var «Tatere og reisende». Vi fikk høre om at de kom til Norge på begynnelsen av 1500-tallet. Mange var ikke konfirmert, derfor jobbet de som nattmann. På 1700-tallet ble det bygd tukthus der tatere ble satt inn. På 1800-tallet var det en fornorskingsperiode med kristning, fattiglov og Vergerådslov. 1900-tallet var det satset på å utrydde et folks egenart gjennom løsgjengerloven, sterilisering og forbud mot hestehold, Norsk misjon blant hjemløse og Svanviken. Av bøker som er skrevet om tatere ble følgende nevnt: Martin Johan Mathiassen Skou, «Paa Fantestien» Alf Prøysen «Det var da, det, og itte nå» Gabriel Scott «Fant» Av kilder til taternes historie kan nevnes amtsmannsprotokoller, tingbøker, tukthusprotokoller, fattigstyreprotokoller, kirkebøker, barnehjem og Svanviken arbeidskoloni. I dag kan dette brukes til slektsgransking, forskning og rettighetsdokumentasjon. Til slutt fikk vi informasjon om den nye Trondheimsbasen som skal bli ferdig til slektsforskerdagen.

Lost 2012 og oppgaven om en eidsvollsmann

Det var knyttet store forventninger til LOST-helgen 2012. Oppgavene skulle leveres ut fortløpende gjennom hele helgen og siste innlevering var satt til søndag klokken 20.00. Klokken 21 ble helgeoppgaven utlevert. Der skulle jeg ta utgangspunkt i en eller flere av følgende eidsvollsmenn: Jens Schow Fabricius, Peder Johnsen, Erich Haagensen Jaabech og Ole Clausen Mørch. Skulle jeg gi meg i kast med den? «Adopter en eidsvollsmann» hadde vært nevnt på chaten, så var det lagt ut informasjon på DIS sine hjemmesider og på arkivverkets sider. Jeg kikket på oppgaven og for meg flere timer begravd i gamle dokumenter med utydelig og vanskelig skrift som måtte tydes. Med andre ord et prosjekt som jeg ikke så noe ende på hvis jeg først startet. Allikevel bestemte jeg meg for å prøve meg på oppgaven. Kanskje jeg fant noe. Etter å ha lest oppgaven en gang til falt valget på Ole Clausen Mørch fra Christiansand. Etter litt fram og tilbake i kirkebøkene fant jeg faktisk giftemålet med Catherine Margrethe Tobiesen. Det ga den starten jeg trengte for å gå videre. Dette begynte å bli interessant. Neste søk var FT1801. Etter litt søking fant jeg rette person og litt andre opplysninger. Store Norske Leksikon på nett ble brukt for å innhente flere opplysninger, likeså siden til Eidsvoll 1814. Begravelsen ble det vel litt verre med? Jeg fant at han døde i Oslo. Nytt søk sa Oslo Domkirke, så da gikk veien til skannede kirkebøker for Domkirken. Etter noen raske klikk var jeg på rette kb og noen sider lenger fram kom jeg til rette person. Ikke så vanskelig allikevel men bare en hører Oslo så tenker en på alle kb som må skumleses før en finner rette person. Når jeg først hadde kommet så langt måtte jeg gå videre. Han hadde jo noen barn også. Av barna så valgte jeg å lete opp informasjon om Claus Olsen Mørch (1801-1864). Jeg fant dåpen i kb for Kristiansand (4. februar 1801) og giftemål med Anne Luise Meyer 17. desember 1825 Oslo Domkirke. Det var bare å gå inn på skanna og finne neste kb for Domkirken. Verre var det altså ikke. Jeg var imponert over hvor lett det var, og jeg som hadde sett for meg timer med masse dokumenter. Dette gikk som sagt veldig bra, så jeg fortsatte. Han hadde flere barn, og en av dem var Johanne Birgitte Elisabeth Mørch. Hun var født 29. juli 1830 Oslo døpt 29. oktober. Ikke så vanskelig å finne den heller. Litt leting på andre sider ble det også. Der fant jeg ut at hun giftet seg med Winscentz Ihlen. Da jeg jobbet med oppgaven fikk jeg en aha-opplevelse. Det var ikke så vanskelig som det så ut til i begynnelsen. Jeg hadde gjort prosjektet «Adopter en eidsvollsmann» vanskeligere enn det var. Det var jo så mange som det skal finnes opplysninger om. Men faktisk er det mulig hvis du velger en person og bruker tiden. Rett før oppgaven skulle leveres inn gjorde jeg et siste søk, og da fant jeg bilde av huset til Ole Clausen Mørch. Kanskje det er mer informasjon der ute? LOST er slutt for denne gang, og jeg har lært noe om en eidsvollsmann.

Overfylt og hjemmekoselig?

«Skap forandring» er tema for årets IKEA-katalog, og det ser ut til at kundene følger oppfordringen allerede samme dag som katalogen har ankommet varehuset. Traller med flatpakker, ting og tang triller gjennom kassen og ut i bilen. Etter at monteringen er ferdig må det gamle ut, men så enkelt er det nok ikke. Når du tenker deg om kan den gamle stolen brukes enda, og den blir plassert borti et hjørne. Den nye vasen blir satt godt synlig i hylla mens den gamle blir satt litt ute av syne. Da er det at jeg har kommet til kjernen, når ingen hiver noe blir det overfylt. Akkurat, overfylt, for de tar jo aldri noe ut når noe nytt kommer inn. Jeg har faktisk måtte sno meg mellom møbler, bord og lamper for å komme fram, og mens jeg gjorde det måtte jeg passe på at jeg ikke rev ned det som måtte stå omkring. Det er tross alt snakk om kjære eiendeler. Stiv og støl fikk jeg endelig satt meg ned. Ingenting er som å omgi seg med masse ting, det er nettopp det som gjør det hjemmekoselig. Det var akkurat dette som fikk meg til å tenke på noen av bildene fra interiørbladene. Der bugner det også over av ting og tang. Jeg er fristet til å kalle noen av bildene «systematisk overfylte rom». Men når de rette personene blir satt på saken blir det orden samme hvor mye som står omkring. Da har det plutselig blitt drømmehjemmet.

LOST i slektsforskning

Helgen 17 til 19. august er det igjen tid for LOST-helg. Jeg har vært med på de to forrige LOST-helgene. I «oppvarmingsoppgaven» ble jeg utfordret til å fylle igjen «hull» i basen gjennom å lete opp en person og å finne kildedokumentasjon. Jeg fant Edvard Kristian født 25.01.1892 Foreldre: Peder Hansen og Johanna Persd, Bosted: Nordbotten (Hitra) og døpt 17-04-1892 og la inn kilde fra kirkebok og folketelling 1900 for Fillan (Hitra). De andre oppgaver ga andre utfordringer som å bli kjent med slektprogrammet. En av oppgavene var å lage rapport og få nålevende til å bli NN. En utfordring for dem som ikke er så godt kjent med programmet sitt, men med litt tålmodighet ble også den oppgaven løst. Det å kjenne programmet er viktig for å å få full nytte av slektgranskinga. At oppgavene hadde ulik vanskelighetsgrad ga mulighet til å finne oppgaver som «passer» den enkeltes nivå. Men oppgavene skulle også få oss til å lete etter personer som vi kanskje hadde gitt opp å finne. Dem er det mange av, og det vare bare å velge. Så var det å lete i bygdebøker, kirkebøker, folketellinger, bygdebøker og andre kilder som kanskje kunne ha opplysninger. «tar et steg videre» i slektgranskinga. Med mange Ole Olsen og Anne Olsdatter i basen måtte jeg ha tunga rett i munnen. Var det flere bruk på hver gård kunne det lett bli rot hvis jeg ikke passet på. Det er slik vi finner ny slekt. Gjennom å delta på LOST blir vi ekstra nøye når vi leter i kildene. En side fram, to tilbake og en ekstra sjekk på forrige side. Jeg sjekket både en og flere ganger for å være sikre på at rette personer var funnet. Når navn og kilder var på plass var det bare å legge inn svaret på oppgaven og starte på neste. På denne måten ble flere hull i basen tettet samtidig som jeg hadfde det flott sammen med de andre som også løste oppgavene. Bli med på LOST helgen 17. til 19. august!

DIS-MR sin sommertur til Rauma 16. juni 2012

Med lange lyse dager var det igjen tid for DIS-Møre og Romsdal sin sommertur. I år gikk turen til Rauma kommune. Det tegnet til å bli en flott dag da vi sto på Molde fergekai og ventet på bussen. Da de som kom fra sørsiden av Romsdalsfjorden hadde kommet med ferga ble vi ønsket velkommen av leder Åge. Han ga mikrofonen videre til Britt Iren som skulle være guide på turen. Etter informasjon om turen ble deltakerne presentert. I år var det 47 som var med på turen. Vi sang vi DIS-sangen før bussen satte kursen mot Sølsnes. På vei ut fra Molde fortalte Britt Iren blant annet om Retiro og Kviltorpkrysset. Vi kjøret gjennom Fannefjordtunnelen til Bolsøya. Ved det gamle gravstedet står landets største bautastein, Tollpila. På Nesjestranda er det møbelfabrikk. Den tidligere husmorskolen er i dag videregående skole. Nye Veøy kirke var bygd i 1907. der var det også kirkestall. De ble bygd i 1907 samtidig med kirken. Mens vi ventet på ferga til Åfarnes fikk vi høre om Sølsnes gård. På overfarten ble det tid til både å trekke frisk luft og å ta bilder. Det var mange tyskere på ferga, så det er tydelig at turistsesongen har startet. Vi ble fortalt at Åfarnes betyr «neset der alle reisende farer forbi».Stedet har vært gjennomfartsåre fra langt tilbake i tid. Holmenstranda med gårdene Indre og Ytre Holmen suste forbi. Flere gårder ble også nevnt og mange var det nikket gjenkjennende til gårdsnavn som slekta kom fra. Bussen svingte av hovedveien og kjørte mot Rødven. Eidsbygda med Eid kirke fra 1797 altertavla er fra 1660. Så kom vi til første stopp, Rødven stavkirke. Det var smale og harde benker, og da det ble påpekt sa en at «en skulle ikke sitte godt i en kirke. Den lokale guiden fortalte at kirken var fra 1300-tallet, men at noe av den også var fra 1100-tallet. Videre fikk vi høre at under et kraftig uvær på 1690-tallet ble takrytteren helt ødelagt. For å holde menigheten våken ble det gått rundt med en klokke. Gudstjenestene var lange og noen og enhver kunne nok dupper av både en og to ganger. Etterpå kikket vi oss omkring i kirken og på kirkegården. Så var det tid for lunch i kulturlåven på Klungnes. Etter at vi hadde spist karbonadesmørbrød og kake fikk vi foredrag om Skottetoget i 1612. Vi fikk høre om marsjen mot Gudbrandsdalen og slaget ved Kringen. Dert var Pillarguri som varslet da skottene kom nedover Gudbrandsdalen. Fortellingen om Pillarguri dukket opp 150 år etter slaget, og det er derfor usikkert om det er en person som har levd. Etter at foredraget var ferdig kjørte vi videre. Vi kjørte forbi konfeksjonsmuseet (Oddfred Tokles konfeksjonsfabrikk) i Isfjorden. Det er en del av Romsdalsmuseet og her kan en få informasjon om norsk konfeksjonshistorie. Når vi først var på veien mot Åndalsnes ble det fortalt at veien var ferdig i 1869. Det var en medvirkende årsak til at turistnæringen i området økte. Raumabanen fikk på sin side betydning for befolkningsutviklingen da den sto ferdig i 1924. På Devold gård samlet vi oss på noen benker for å høre gårdbrukeren fortelle om Romsdals marked. Først fikk vi høre om forbindelsen mellom Devold gård og O A Devolds Sønner i Langevåg. Niels Devold fikk opplæring i farging og veving og startet virksomhet i Ålesund i 1818. Romsdals marked ble for første gang nevnt i kildene i 1533. På 1700-tallet var det Norges største marked. Det var et marked for bytte og dekket behov for blant annet tjære, salt og never. Det var kjøpmenn fra Bergen og Kristiania som kom dit, senere kom det også kjøpmenn fra Ålesund og Molde. Opplendingene kom over Lesja med opptil 3 000 hester. I 2004 lagde Oddgeir Bruaset en film «Vegen mot Romsdals marked» som ble vist på NRK. Etter foredraget gikk vi til elva for å se på stedet der markedet var. Det begynte å småregne så det var godt å komme inn i en varm buss. Siste stopp var Trollstigen Camping og gjestegård. Der var det middag og dessert. Etterpå kunne den som ville se i suvenirbutikken. Samme dag som vi var der var det offisiell åpning av Nasjonal turistveg Geiranger – Trollstigen. Det var en del trafikk, og mens vi var der kom det to busser med turister. På vei til Vestnes ble det ingen stopp. Vi passerte i rask rekkefølge Innfjorden, Måndalen med Voll kirke og Våge. Gjermundnes er et gammelt fergested Der hadde samme familie fogdembete i 200 år. På Vestnes takket Åge for turen og et flott opplegg av Britt Iren. Sjåføren fikk også takk for å ha kjørt rundt hele dagen. De som bor på sørsiden av Romsdalsfjorden takket for seg mens vi andre tok ferga til Molde. Takk for en flott tur.

Landsmøtet i DIS-Norge Trondheim 28 og 29. april 2012

Møte i DIS-ST 12. april 2012

Dagens tema var Nordmændene i Amerika -om slekt i USA og havn vi kan finne i bøkene til Martin Ulvestad. Først fikk vi høre om Martin Ulvestad som var født 1865 i Volda. Han var konfirmert 2. oktober 1881 i Volda kirke. Han kom på besøk til Norge 1895. Av bøker som han ga ut var en engelsk-norsk ordbok, senere kom "Norge i Amerika" med kart. Martin fikk også ST.olavs orden.

I boken "Nordmændene i Amerika" (første del gitt ut 1907 og andre del 1913) er det informasjon om nordmenn som var i USA på 1700-tallet. Det er også statistikk og historie over nordmennene som bosatte seg der. Det er også informasjon om nordmenn i offentlige stillinger, læreranstalter og kirkesamfunn. Til slutt er det sammendrag. Bøkene er på engelsk og norsk.

Etter kaffepausen fikk vi informasjon om aktivitetene framover, BetaDigitalarkivet og Trondheimsbasen 2012.