For tenåringsjenten

I 1950-årene fikk vi mange nye elektriske apparater. For tenåringsjenten var nok denne hårføneneren en drøm. Med en knapp kunne hun veksle mellom varm og kald luft. Etter å ha fikset håret var hun klar for å gå på dans og svinge seg til de siste rockelåtene til Bill Haley og Elvis Presley.

Å skrive om det levde liv

Gjennom barndommen har eg høyrt mykje fortalt frå gamal tid. Det var bestemor som fortalde mens eg satt på fanget og høyrde på. Eg minnast stundane som noko av dei viktegaste i min barndom. Ho skrev aldri ned det ho fortalde, det er det eg som har syta for. Men det har teke sin tid å få det ned. For dei fleste blir det med tanken. Dei gamle er jo der slik dei var då du var liten. Men ein dag er det slutt. Vitnet er ikkje meir, biblioteket er borte. Det er ikkje lenger nokon du kan spørre hvis du lurer på noko om personane på det gamle bildet eller kva dei gjorde då onkel frå Amerika var på besøk for mange år sidan. Det er da det går opp for meg at livet går sin gong. Livet er ikkje noko som stopper opp. For kvar dag blir ein eldre. Difor er det viktig å få dei eldste i slekta til å fortelle eller å skrive ned minnene før det er for sent. Gjennom skrivinga finner vi ein rød tråd og ser ein samanheng vi ikkje har sett før. Det er gjennom minnene frå barndommen vi finner trådene som har ført oss fram til den vi er i dag. Vi lytter til stemmene som gjenforteller frå fortiden. Det handler om å overlevere denne historia til dei som kommer etter oss. Broker av bilder og lukter som vi omgir oss med her og no som i neste øyeblikk har blitt fortid. Det kan vere noko så enkelt som den ferien for mange år siden, som dei framleis snakker om. Men også det daglegdagse er viktig å få ned. Det er gjennom dei daglegadse hendingane vi viser korleis livet arta seg.

Det er Edvin Kaspersen Halmø

I går spurte jeg gjengen på DIS-chatten om de kunne tyde teksten på dette bildet som er i fotoalbumet til min bestefar Nils Leopold Jenssen. Svaret kom fort: det står Halmø. Jeg la bildet inn på SF for Nord Trøndelag, kanskje det var noen som visste noe, og jeg fikk svar. Personen på bildet er Edvin Kaspersen Halmø. Han var født 13/5-1868 og døde 27/4-1904. Han var driver av Halmøygården fra 1894 til sin død.

På statsarkivet

På torsdag samlet jeg sammen noen papir og bega meg ivei til statsarkivet. Formålet denne gang var å finne ut noe om et (muligens tysk) skip som lå internert i Trondheimsfjorden etter første verdenskrig. Navnet på matrosen og skipet står i en gammel bok som min bestefar fikk da han gikk på gymnaset. Det eneste jeg hadde klart nå tyde var «Lofjord». På SA kunne de opplyse at det var en plass i Nord Trøndelag og tilføyde at kanskje skipet lå internert der. Noe mer kunne de ikke si.
Jeg spurte også om de kunne bidra med opplysninger om det panamaregistrerte skipet «SS Bateau». Jeg fikk noe informasjon der det står at skipet var med i konvoi PQ13 og ble torpedert 29. mars 1942 i bukta ved Murmansk.

Artikkel i Slekt og Data

De siste dagene har det blitt tid til å gjøre ferdig noen artikler. En artikkel har også kommet iSlekt og Data som kommer i løpet av neste uke. Skrivingen har medført at slektsarbeidet er nedprioritert. Jeg kommer vel igang igjen når jeg får tid. Fremdeles har jeg en del navn som skal legges inn på Bk. Noen av de opplysningene må jo sjekkes i kb så det er litt av et arbeid som ligger foran meg :)

Mine tippoldeforeldre

Her er bilde av mine tippoldeforeldre Knut Kristofersen Ytrehus (1831-1901) og Elen Cecilia Eliasdatter Skorpeide (1828-1928). Knut var gårdbruker på Ytrehus gnr. 43 bnr. 3 Tuna, i Bremanger og hadde verv i skolestyret. Han var gift med Elen Cecilia Eliasdatter Skorpeide. Hun var født på Skorpeide på Skorpa i Kinn og var datter av den første ordføreren i Kinn, Elias Henriksen Skorpeide.

Året er i gang

Nå har jeg kommet godt igang. Jeg har installert FF og CZ så nå kan jeg se alle på DIS-chatten. Installeringen tok lang tid, men jeg fikk det da til, med god hjelp fra DIS-gjengen.
Det har også blitt tid til og redigere litt på Bk (slektsprogrammet). Noe ble forandret og nye opplysninger lagt inn. Det er alltid noe nytt, og det er det som gjør slektsforskning så spennende.
Jeg fikk også tid til å gjøre noe redigering på et par kapitler som jeg holder på med. Flyttet også et av de over til en ny mappe.