DNA og slektsforkining - Hva kan vi bruke dette til i slektsforskningen

På høstens første møte i S&D var tema "DNA og slektsforkining - Hva kan vi bruke dette til i slektsforskningen".

Vi fikk høre at presentasjonen var for de som vurderer å ta en DNA-test, og for de som hadde tatt en test, men som hadde problemer med å forstå den.

Først var det om kromosomer. Y for menn, der de følger farslinjen, X-kromosomet er mer komplisert og skal ikke tas opp denne gang.


Neste tema fra fra DNA til kromosom.
Vi har komplette DNA i alle cellene våre.
Genene våre er organisert i grupper


Vi gikk gjennom noen begreper i DNA-forskningen: Markør, haplotyper og haplogrupper.


Neste punkt var om DNA-tester fra familytree. Vi fikk også høre om 23andme -helsegenetikk. Stikkordene der var helse og sykdom, - cøliaki, alzheimers, og Parkinsons. Dette gir ddeg ingen veiledning, Bruk heller det norske helsevesenet og fastlegen.

Utfordringer:

Omfattende testing er ganske dyrt
Sikring av personopplysninger
Mange tester og databaser er i utlandet, og er ikke omfattet av EU eller norsk lovgivning
Kvalitet på testene og databehandling
Foreldreskap er ikke alltid slik vi tror
Resultatet må ikke overfortolkes

For mer informasjon, gå inn på S&D sine hjemmesider og følg linkene som er lagt ut der.

Til slutt  kunne de som ville kjøpe DNA-test. 

Møte i S&D ST april 2018

Tema for møtet var tvangsevakuering av Nord-Troms og Finnmark høsten 1944 ved Sigbjørn, leder i S&D Oslo/Akerhus.

Han startet med å fortelle om bakgrunnen for evakueringen høsten 1944. De tyske soldatene trakk seg tilbake fra Nors-Finland via Rovaniemi og in i Finnmark. På veien brukte de «den brente jords takktikk». Ordre om tvangsevakueringen ble kunngjort  i slutten av oktober 1944.

Alle over 18 år måtte ha grensebmerbevis. det var ikke bare for de som bodde langs grense til Sverige og Finland, men også for de som bodde langs kysten, og som kunne ta seg til Storbritannia. Der var det bilde og informasjon om personen.  De ligger i Statsarkivene og lensmannsarkivene.

Tvangsevakueringen foregikk ved at tyske soldater gikk fra hus til hus. Så ble de sendt med fiskeskøyter til Tromsø. Der var det registrering for videre transport sørover.

De som hadde husdyr fikk erstatning fordi de ble slaktet. Dette ligger på Riksarkivet i Oslo.

Videre transport ble besørget av blant annet Hurtigruteskip og andre skip som var rekvirert av tyskerne. Dokumentasjon ble gjort av Flyktnings- og fangedirektoratet. Arkivet ligger på Statsarkivet. Det er også informasjon i arkiv fra riksnivå til kommunalt nivå.

Av andre ting som han nevnte var registreringskort for dagpenger, kontrollbøker og lister over tvangsevakuerte.
Alle voksne over 20 år måtte ha egen kontrollbok. De kunne være ganske detaljert, og en kan finne informasjon om hvor mye de fikk av kopper og kar, klær og sko. En kan også finne informasjon om returen nordover, billetten og hva de hadde med seg. De er lette å finne fram i, da de er alfabetisk ordnet på etternavn.

Der kan du også finne fødselsdato for barn født etter 1930. kirkebøkene har som kjent en sperre på 100 år. Det er også kommunale lister over tvangsevakuerte. 

Møte i S&D-ST Februar 2018

Ketil åpnet februarmøtet i S&D-ST og informerte om dagens tema. Først var det om militærruller som slektshistorisk kilder med Per-Olav. Etter pausen skulle Finn ha om hva som finnes av militære ruller og hvor de er oppbevart. Ketil sa også litt om de neste møtene og informerte om nye parkeringsregler ved arkivet. Så overtok Per-Olav.

Han fortalte om bakgrunnen for militærrullene og hva de er for noe. Personer som ble utskrevet var menn mellom 12 og 36 år, dvs. de som var i tjenestedyktig alder. Han viste til et par eksempler fra folketellingen 1801. Så gikk han over til å si litt om hvorfor det var militærruller. Det var for å sikre grensen mot Sverige, delta i de dansk-norske sttyrkeneog for å ha oversikt over befolkning og styrker.

Det er ulike typer militærruller: innrullingsmanntall, stamlister, legdsruller, avdelingsruller og mannskapsruller. De gir opplysninger om blant annet navn, alder, fødselsår, sivilstatus, yrke, bosted, personlig beskrivelse og skikkethet.

Per-Olav viste også eksempler fra innrullingsmanntallene for Gildeskål 1755, Vågan 1755 og 1806 og Buksnes 1769.

Etter pausen fortalte Finn om hva som finnes av militære ruller på digitalarkivet og i Statsarkivets magasiner her på Dora. De finner en hos amtmann/fylkesmann, fogd og lensmannsarkiv. Av dokumenter nevnte han Stamruller, avgangs- og tilgangslister,, mannskapsruller og sjømannsruller. Dette finner vi både på Digitalarkivet og på arkivene. Han viste oss på digitalarkivet hvordan vi søker på sjømannsruller og militære ruller. De er ikke søkbare på personnavn, så du må bla deg gjennom rullene. Vi kan også søke på arkivportalen.

Møte i S&D ST desember 2017

Årets siste møte inneholder tradisjonen tro, foruten foredraget, både boksalg, julegrøt og kake. Etterhvert som vi kom inn døra kikket vi på hva som var lagt ut i år. Flere av bøkene fikk bein å gå på. Så var det foredrag om juletradisjoner. Vi fikk høre om de ulike merkedagene i forbindelse med julen. Av dagene som ble nevnt var St. Nicolas 6. desember, Maria unnfangelse 8. desember, Luciadagen 13. desember, Vintersolverv 22. desember og tjuendedag jul som er den 13. januar. Det ble også fortalt litt om julekort som kom på 1870-tallet og julebukk som er fra 1600-tallet.

Etter på var det julegrøt og kake.

Møte i S&D ST november 2017

Tema for kveldens møte var «Skriv din livshistorie» der Ann-Carin ga tips og og råd om hvordan skrive om din historie. Hun tok utgangspunkt i boken «Nattugla» som hun nettopp har skrevet.

Hun åpnet med å fortelle at denne boken handlet om barndom og ungdom. Slektforkning handler om menneskets historie, og av kilder som brukes er de skriftlige alltid tilgjengelig. Det er bilder, bøker, artikler og dokumenter av ulike slag. 

En viktig del av historien er samfunnshistorien. Den forteller noe om tiden vi vokste opp i. Herunder kan nevnes familiære hendelser, hendelser i lokalmiljøet, hendelser i Norge og i verden. «Det er bare du som kjenner din historie, og det er bare du som har levd ditt liv». Samfunnshistorien inneholder også også tidsbilder som klær/mote, hårstyling, idrettshelter, programmer som gikk på radio og tv og den teknologiske utviklingen. Derfor er det viktig å skrive i «Jeg-form» for å få nærhet til stoffet du holder på med. Viktige stikkord er ærlighet, troverdighet, følelser og beskrivende ord. Det er forskjell på å gå og å liste seg fram.

Hun fortalte også hvordan vi lager en minnebank ved hjelp av papir, penn eller pc. Et tips er å tenke tilbake på livet ditt, gleder og sorger. Noter ned ting du husker, så kommer det mer etterhvert.

Ting å ha med i en livshistorie er om barndomshjemmet (hus, leilighet, gård), planløsning (hvordan var rommene). Videre ha med familiehendelser (fødsel, konfirmasjon, giftemål, død) skoletiden, rutiner i hverdagen, fritid (venner, fritidsaktiviteter) helg, høytider, ferie (turer, ferieturer, hytteturer). Ann-Carin sa at dette er å gå på en oppdagelsesreise i oss selv.  Hun trakk fram de tre S`ene: Samle (minner), Sortere og skrive.

I et slik prosjekt er det nødvendig å dele opp i epoker. Eksempel fra hennes arbeid er Barndom 0-15 år, ungdom 16-18, studietid 19-24 og voksenliv fra 25 år. 

Neste post var om bokprogrammet Indesign og hvordan sette inn bilder og illustrasjoner. Til alutt er det viktig å ta en språkvask. Få noen til å lese gjennom manuset. Og, til slutt en påminnelse om at Nasjonalbiblioteket skal ha 5 eksemplarer av den ferdige boken. 

Møte i S&D-ST oktober 2017

Det var surt og kaldt ute, så høsten har kommet. Da var det godt å komme innendørs på Dora for å være med på månedens møte. Denne gangen var det Eva, leder for S&D Molde, som skulle holde foredrag. Før hun holdt foredraget, åpnet Ketil møtet og gikk gjennom dagens program. Finn overtok og fortalte kort om Trondheimsbasen 2018 og dugnaden som skal være på lørdag.

Da var det tid for foredraget av Eva. Hun fortalte om «Jakten på Anton». Vi fikk høre om bakgrunnen for at hun hadde lett etter han. Så fortalte hun om hvordan hun hadde gått fram i kildene for å finne den «rette» Anton og barna hans. Hun hentet informasjon fra slekt, og googlet ulike stavemåter av navn. Av kilder som ble brukt var kirkebøker, Folketelling 1910,  slektsforum, bygdebok, bygdebokforfatteren, dødsannonser, Aftenposten, gravminner, kirkegårdsregistre, Nasjonalbiblioteket og Ancestry.

Etter pausen informerte Ketil om årets slektforskerdag. Den er lørdag 28. oktober på Strinda videregående skole. Der vil Trondheimsbasen 2018 bli lansert. Nærmere informasjon kommer på e-post.

Arnar fortalte om de nye hjemmesidene til S&D Sør-Trøndelag. vi fikk se hvor nyhetene fra Sør-Trøndelag ligger, og hvordan finne sidene om de enkelte lokallag og aktivitetene de har. Han viste oss også hvor Genress ligger, aviser i slektforskning og DIS-kart. Noen av sidene er ikke ferdig oppdatert enda, men det kommer, sa han. Det var også viktig å merke seg at det skal bli mer som bare skal være for medlemmene. Det vil kreve innlogging. Til slutt minnet han oss om at dem som ikke er registrert med riktig e-post, må gå inn på «min side» og legge den inn.

Møte i S&D ST september 2017

Sommeren er ferdig og det er tid for å starte opp med aktivitetene. På tirsdag var det slektverksted, og i dag var det høstens første møte. Mange hadde møtt fram for å høre Finn fortelle om det nye Digitalarkivet (DA). Han  tok for seg utviklingen fra det første arkivet i 1998 til det nye som ble lansert i sommer. Et av de første tingene som ble lagt ut i januar 1998 var noen folketellinger. Etterhvert fulgte kirkebøker og annet materiale.

Finn viste oss også de fire ulike inngangene til DA. Her forklarte han og viste oss eksempler på enkelt søk, avansert personsøk, bostedssøk og å finne kilde. Herunder er det mulig å søke på navn, perioder/tidsrom, regioner og diverse materiale som folketellinger og kirkebøker.

Etter pausen fikk vi informasjon om Trondheimsbasen 2018 som er planlagt ferdig i løpet av oktober.