Tur til Lillehammer

Så var det tid for tur til Lillehammer og skrivekurs på Nansenskolen igjen. På stasjonen sto to eldre togsett som gikk på Nordlandsbanen, det enen var dagtoget som var klar til avgang, og det andre var nattoget som kom inn på stasjonen. Jeg hadde en flott opplevelse på Dovrefjell, moskus på høyere side. Vel framme på Lillehammer ble det en liten tur i byen. Det var ikke akkurat vær til å være ute i da, for det var øsregn. Men allikevel en fin tur. En tur innom bruktbutikk ble det også for å se om jeg fant noe lokalhistorie, Jeg fant "Ættebok for Skjåk" bind 2 med innlagt særtrykk. så var det å komme seg tilbake til Nansenskolen å ta en pause før skrivekurset
skulle starte.








-

Møte i DIS-ST 05. Mai 2011

Tema for det siste medlemsmøte før sommeren var Presten Hr John Jonsen (ca. 1580-1660) og hans etterslekt. Hospitalsforstander i Trondheim og sogneprest i Orkdal.
Blant det som var nevnt var at i 1607 fikk Jon stilling ved hospitalet. Så fikk vi se Jons stamtavle og informasjon. 1618 nevnes Jon som sogneprest i Orkdal. 1634 sjenket han et bilde av seg selv med familie til Orkdal kirke. Da er han mellom 50 og 60 år gammel. 1641 fikk kapellan Steen Hansønn brev på at han skulle få Orkdal prestegård etter Jon Jonsens død. 1657 betalte Jon skatt for flere dyr, som 19 kyr og 6 hester. Hr Jons barn: Dorthe, Idde, Christopher og Johanne.

I pausen var det mulig å kjøpe vafler, kaffe og brus.

Etter pausen orienterte Ketil om sommerturen til Falstadsenteret i Levanger 18. Juni og Svenske slektsforskerdager 26 - 28. August. Etterpå orienterte Finn K om Jernbanejubileum på SAT fra 7. - 12. Mai.

Møte i DIS-ST 07. April 2011

Klokken nærmet seg halv seks og det var på tide å levere inn de gamle avisene og gå en etasje opp for å være med på møtet i DIS-ST. Bøker, CD -Rom og annen informasjon om var alt lagt ut da jeg kom inn døra.

Ketil åpnet møtet og informerte om at tema for møtet er En vandring i Trondheim før og nå.av bilder som ble vist var fra Ila på 1930-tallet og slik det er i dag. Før var det masse reklame å se, også for tobakk. Videre var det bilde fra ilsvikøra og ilevollen. Ilaparken er kåret til Norges peneste park, skansen jernbanebru og Tomas Angells stuer. Flere av de små trehusene er revet. det var også bilde av rutebilstasjonen og Trøndelag Teater. Også sukkerhuset der det ble produsert øl ble omtalt. Nå er produksjonen flyttet til Lademoen. I sentum er det også mange hus som har måttet vike plassen for nye bygg. Av andre bilder som ble vist var av statens hus og den gamle katolske kirken.Det var ikke bare hus, på noen av bildene så vi også hvordan livet i byen var. Der ser også hvordan utviklingen har vært. Trikken i Prinsenkrysset er forlengst borte.selv om det var stor trafikk også før i tiden var det ikke så mange biler. Det var mennesker og hester som dominerte i gatene. det er også noen forandringer i Olav Trygvarssonsgate. Best kan det merkes på venstre side når du går mot Bakke bro. Nordre gate er også forandret, senest etter en brann for et par år siden.Branner har dessverre også forandret miljøet langs Nidelven. Flere gamle brygger har gått tapt i brann.

På andre siden av Bakke bro har det også vært forandringer, som på Buran. På Bakklandet er det også forandringer men flere hus og miljø er bevart.

Etter pausen ble det orientert om møtevirksomheten fremover. Temakveld i snikkarboden og møter på Arkivsenteret sommertur til Falstad og
Levanger museum. svenske slektsforskerdager. Så orienterte Finn G om bruken av Sjømannsprotokollene som er på CD-Rom.

Det ble orientert om Kilderegistrering, både det som er gjennomført og det so det er i gang med. Herunder kan nevnes flytte- og fremmedprotokoller fra 1900.

Til slutt fikk vi informasjon om hva som er gjort og hva som står igjen av arbeidet med gravminnefotograferingen.

Dødsannonser i gamle aviser

Selv om jeg har drevet med slektgransking i noen år, er det alltid noe informasjon som mangler. Gamle aviser er en kilde som ikke har vært prioritert. Grunnen er at jeg har vært mest opptatt av kirkebøkene, men når jeg først skulle på SAT og sitte der noen timer før møte i DIS, kunne jeg se om jeg fant mer informasjon. Informasjon som en kan finne i avisene er fødsel, dåp, konfirmasjon, giftemål og dødsannonser.

Jeg skulle lete etter dødsannonsene til min oldefar Martin Olaus Jenssen som var lærer og kirkesanger på Fjellværøy på Hitra, som døde 30. Juli 1916. Hans mor Margrete Marcelie Hansdatter Schanke, døde 29. Januar 1917 og en søster av Martin Olaus, Kristine Marie gift Kverndal, som døde i Åfjord 09. September 1947.

Da jeg hadde kommet på SAT bestilte jeg de aktuelle årgangene av Adresseavisa for å se om jeg kunne finne noe. Det var en del dødsannonser, men ikke de jeg ville ha. Etter å ha bladd meg gjennom 1947 og 1917 kikket jeg på den siste boka fra 1916. Der fant jeg lærer og kirkesanger Martin Olaus Jenssen 43 år. Da hadde jeg litt informasjon å ha i basen.

Det var også en del dødsannonser på personer som bodde langt unna Trondheim. Det var noen fra Tautra, en fra Kristiansund og noen fra Røros, Oppdal og Levanger.

Sett med dagens øyne var avstandene lengre den gang, men allikevel så var forbindelsene gode. Avisene kom fram etter et par dager. Det var alltid spenning når den store sekken med post og aviser ble bært i land. Når alt var fordelt ble dem stående på kaia og diskutere siste nytt fra byen og verden forøvrig, det var jo mer å lese i avisene den gang enn nå. Av nyheter på førstesiden 1. Juli 1947 kan nevnes at
Sverige hadde tropisk hete og nye store helleristningsfunn i Hegra. Onsdag 31. Jaunar 1917 var det om et fransk troppeskip som var senket
i Middelhavet, Da de viktigste nyhetene var lest og kommentert var det å gå hjem og lese resten av avisen og dagens post.

MF "Svanøy" i Trondheim

Som de fleste vet har Fjord1 MRF overtatt sambandet Flakk-Rørvik, og det har medført at et par ferjer fra Fylkesbaatane har ligget til kai her i byen. Sogn lå til kai i høst før den ble satt in i sambandet Brimnes-Bruravik i Hordaland.

"Svanøy" ble bygd i 1992 for Fjord1 Fylkesbaatane. Ferja fikk navnet fra Svanøy i Flora kommune, og ble satt inn i sambandet Fjærland-Balestrand-Hella. Etter åpningen av Fjærlandsveien ble ferja overført til Nærøyfjorden og etterpå gikk den mellom Lavik og Oppedal.

"Svanøy" er satt inn som erstatningsferje i sambandet Flakk-Rørvik til MF "Tresfjord" er på plass i løpet av mars.

Møte i DIS-ST 3. mars 2011 – sett fra en annen synsvinkel

Den siste uken har jeg lest aviser og gjort unna et par kryssord. Denne gangen klarte jeg faktisk tre stykker, det er bra til å være meg. Etter å ha skrevet ferdig et referat i helga, er det igjen tid for å gå til det trykte ord.

Denne gangen er det repetisjon av scenebeskrivelse som står på leselisten. En scenebeskrivelse betyr at du skal beskrive hvordan det ser ut der du er. Gjennom observasjon får du mulighet til å beskrive rommet, hvordan stoler og bord ser ut og hvordan de er organisert. Du får også informasjon om hvem som er der og hva de gjør. Jeg tenkte med en gang på siste møtet til DIS-ST. Kjedelig, tenker dere sikkert og gjesper ved tanken på å lese enda et referat med gjentagelser av ting som sikkert er sagt mange ganger før. Men møtet er mer enn selve foredraget, det er flere ulike aktiviteter som skjer i forbindelse med møtet.

Først er det rammen rundt møtet: Fjerde etasje på Dora. Så kan scenen deles i to. En scene er rommet der selve møtet ble avholdt. Den andre scenen er kantina, der var det aktivitet før møtet og i pausen.
På bordrekken bakerst i kantina hadde DIS lagt ut informasjon om foreningen og et par numre av Slekt & data. De hadde også lagt ut noen bøker for salg, «DIS-Norge 20 år 1990-2010», «Våre røtter» og «Lag slektsbok». Da har scenen blitt mer detaljert enn hvis jeg bare skrev «DIS hadde lagt ut informasjonsmateriell og bøker». Det er en naturlig samlingsplass for de som kommer på møtet. Denne gang kikket en på noen CD-rom, en annen snakket om sjømannsrullene som skulle være tema på medlemsmøtet og en tredje fortalte at han hadde kjøpt nytt kamera. Dette er altså en beskrivelse av tre ulike aktiviteter innenfor en avstand av ca fem meter langs bordrekken. Dette er ting som en tror er uvesentlig, det er tross alt møtet som er det viktige til tross for at jeg skrev at mange ville gjespe over kjedelige faktainformasjon lenger opp. Bare tanken på endeløse detaljer om hvordan hun først krøllet pekefingeren rundt hanken på kaffekoppen, løftet den opp og la koppen inntil leppene og tok en slurk. Hun lukket øynene et øyeblikk før hun satte koppen forsiktig ned på bordet, hun hadde kjent duften av den nystekte vaffelen som lå på asjetten foran henne. Her får vi mer detaljer enn hvis jeg bare hadde skrevet «I pausen hadde vi kaffe og vafler». Her utvider jeg og fyller på med ulike elementer som gjør scenen mer levende for de som leser. Se for deg ulike scener i en film, så skjønner du sikker hva jeg mener.

Dette er ting de fleste vet om, men som de fort glemmer fordi det er en så naturlig del av møtene. Vi drikker kaffe og spiser vafler. Skal vi gå i detaljer blir det for mye informasjon. Men det er akkurat det som er så interessant, informasjonen som bare er der. Den vi tar for gitt. Men for å få den med må vi være oppmerksom på hva observerer, for så å gjøre det til et levende og interessant skriftspråk som fenger leseren.

Temakveld i DIS-ST

Denne gangen var temakvelden på Gunnerusbiblioteket. Der skulle vi få informasjon om hvordan bruke biblioteket i forbindelse med slektsgranskingen.

Først ble det informert om Gunnerusbiblioteket. Blant annet at det er en del av Universitetsbiblioteket i Trondheim.

Spesialsamlingen ligger på Gunnerusbiblioteket. Det er 1,2 millioner bind.


Så informerte de om bibliotektjenester og rutiner. Det er en måneds lånetid for bøker og 2 uker for tidsskrift. Er de eldre enn fra 1900 lånes det ikke ut. Det er mye som er i magasinene.

Av tjenester ble nevnt trådløst nettverk og de kan kopiere artikler m.m. Kopiene kan de binde inn.


Kilder for slektsgranskere:

Det meste må bestilles på forhånd da det står i magasinet.
Bibliografier: oversikt over bøker og artikler
Slektsbøker: om enkelte slekter og fra områder (eksempel Trøndelag)

Bygdebøker: Innholdet kan variere fra bok til bok. Lokalhistorien er også en del av bygdebøkene. Gunnerusbiblioteket har bygdebøker fra hele landet.

Årbøker og tidsskrifter har de også fra hele landet

Ellers ble rettskildene , bildesamling og historiske arkiver over personer og institusjoner nevnt.

På lesesalen har de slekts- og lokalhistorie, personalhistorie, ordbøker, leksikon og historisk litteratur (Norge og andre land)

Det ble en demonstrasjon i bruk av BIBSTS, som er et nasjonalt biblioteksystem for universitetene og høyskolene.

Til slutt fikk vi en omvisning.