Møte i DIS-ST april 2016

Det går raskt mot vår og denne gang var det lyst da jeg kom på SAT litt over klokken 18. At den lyse årstiden er her var nok også grunnen til at de fleste ikke innfant seg før rundt halv syv.

Tema på kveldens møte var Dis sine brukerfora- hva kan de brukes til. Det er to måter å logge seg inn, enten som medlem av DIS eller som gjest.

Vi fikk først informasjon om profilen, og hvordan du kan redigere informasjon som skal vises på profilen din. Eksempel visning av e-post.

På forumet fikk vi først se oversikten over alt som er der: etterlysninger, slektsfaglige diskusjoner, om slektsforum og kjøp og salg. På etterlysninger» kan du gå på de ulike fylkene, velge aktuell kommune (om du vet det) og legge inn etterlysning. Er du usikker, eller ikke vet hvor du skal legge det, velg Norge- ukjent fylke, eller aktuelt fylke og ukjent sted. Dette ble demonstrert på «om slektsforum»  der det ble lagd et testinnlegg på testforum. Overskrift, tekst og lenker ble lagt inn. Det gjør du ved å trykke på «Nytt emne» øverst på venstre side. Skal du svare trykker du på «svar». Alle innleggene kommer fortløpende.

Har du lest et innlegg og du har informasjon som du ikke vil skal på slektsforum, kan du sende en privat melding til vedkommende. Det gjør du ved å trykke på navnet til den som har skrevet, og trykke på pm på venstre side. Det er viktig å huske at meldingen din ikke kommer i sendt-boksen før den som skal ha den har åpnet og lest meldingen.

Så fikk vi høre litt om hvilke oppgaver moderatorene har. Oppgavene er å flytte innlegg til riktig plass dersom de er lagt feil og når de kommer informasjon om hvor personen kommer fra. De skal ellers se til at det er en god tone på forumet. Til slutt kom det en oppfordring om å melde seg som moderator på slektsforum før vi ble ønsket en fortsatt fin kveld.

Mye interessant i gamle aviser

I dag ble det en tur på Statsarkivet i Trondheim (SAT) for å lete etter et par dødsannonser. jeg fikk sendt opp 4 svære bøker med Adresseavisen fra januar-februar 1979 og fra januar til juni 1983. Det var store bøker siden avisen den gang var i fullformat. Som sagt skulle jeg lete etter et par dødsannonser, men det tok nok litt tid å bla da det også var mye annet interessant der. Både artikler, og flere sider med reklame ble studert nøye. Mye har forandret seg siden den gang. Bildene er av avisen som kom ut våren 1979.

Møte i DIS-ST mars 2016

Det var to ting som sto på programmet denne torsdagen: Først årsmøte, etter kaffepausen foredrag om «slektsprogram, apper og skyer».

Først på programmet sto årsmøte, Der ble det en gjennomgang av de viktigste sakene, og et par spørsmål fra medlemmene. Etterpå ble valgkomiteens forslag til nytt styre lagt fram og vedtatt. Alt gikk unna på ca 45 minutter.

Etter kaffepausen hadde Finn om slektsprogram, apper og skyer. Der fikk vi høre om utviklingen av de forskjellige slektsprogrammene som Bk, Embla og The Master Genealogist/TMG, og hvordan fremtiden for programmene kan bli. For noen av programmene er framtiden avhengig av en person og om de vil klare de nye utgavene av operativsystemene som vil komme.

Så kom duppedittene: nettbrett og smarttelefoner.

Han kom også inn på GEDCOM, som er en standard for å utveksle data mellom de ulike slektsprogrammene.

Vi fikk også høre om de ulike lagringssystemene, på selve datamaskinen, internettside og om lagring av familietrær i «skyen». Da ligger det lagret på en eller flere PC`er. da kan noen legge inn ting, og andre kan gå inn og endre det. Eksempel på dette er Familysearch og My Heritage.

Nye slektsprogram må kunne kommunisere med familietrærne som ligger i skyene. Det er derfor viktig at en gir tillatelse til om ting som en selv har lagt inn skal endres eller ikke.

Siste tema var om apper. Noen slektsprogram kan brukes på, og synkronisereres med flere enheter. Andre apper som ble demonstrert var «ÆtteForsker», «Arkivportalen» og «Digitalarkivet». Det er også en app for gotisk håndskrift og apper for lydopptak. Det siste kan være nyttig når du snakker med slekt. 

Hurtigruten i "ny drakt"

Hurtigruteskipet "Kong Harald" er oppgradert og da det lå til kai var det mulig å ta en tur ombord for å ta en kikk. Jeg rakk akkurat den første informasjonsrunde om årets turer. Etterpå ble det tid til å se seg omkring. En kan trygt si at det er et "generasjonsskifte" i Hurtigruten. Nå er gammel innredning fra 1990-tallet erstattet med lys og moderne design som tilfredsstiller dagens krav til livsstil. Spesielt likte jeg stolene i panoramasalongen på dekk 7. Med sin design "inviterte" de meg til å sette meg ned med en god bok. For den som vil trene er det mulig å bruke "Fitness-room". Maskinene står klar til bruk, så kan du nyte utsikten under treningsøkten. Etterpå kan du slappe av med kaffe, kaffe-latte eller cuppachino.... 




 .  

Årets første "Finn din slekt"

Siden jeg ikke kom meg på slektsverkstedet på tirsdag ble det en tur på torsdag. Planen var å finne gårdsnumre og bruksnummer på gårder på Hitra som var lagt inn i basen min den siste tiden. I Hitraboka fant jeg Terningen Gnr. 123 og Oldervika som har både nr. 124 og 128. Den ene skal føres inn i basen mens Oldervika må vente til jeg finner ut hvilken gård jeg har. Det samme gjelder brukene, men de kommer nok på plass etterhvert. Så blir det å sende avgårde en rapport igjen. navn og personer ble notert ned, så kommer det på mail.
Elles gikk praten rundt bordene mens det ble lett etter slekt.

Julemøte i DIS-ST 3. desember 2015

Tema for årets siste møte var om Papirfabrikken på Ranheim  og påvirkningen på Ranheimsamfunnet.
Etter at nestleder hadde ønsket velkommen, fikk vi høre om fabrikkens historie og om livet på Ramheim. Vi fikk først først om de gamle grensene til Ranheim. Så litt om bydelsmuseet på Ramheim og hva de har å vise fram.

Over til fabrikkens historie, som startet på 1880-tallet med stiflelsen av Ranheim cellulosefabrik. Jernbanen var lagt gjennom området, og de hadde tilgang på kraft fra Vikelva, som også gjorde det gunstig å anlegge en fabrikk der. Farikken startet også teglverket for å skaffe materiale til bygningene ved fabrikken. Den leverte også stein til oppbygging av Ålesund etter bybrannen. Videre fikk vi høre om økonomien og hvordan antall ansatte hadde utviklet seg fram til i dag.

Lag og foreninger var også en viktig del av livet på Ranheim. Det var avholdslag, arbeiderforening, musikkforening og idrettslag.

Skolehistorie var vi også innom. Den første skolen ble startet i Lykken rodestue 1855 og gamle Ranheim skole i 1903. Den siste skolen som er bygd på Ranheim var ferdig i 2010.

Etterpå var det grøt og Annes kjempegode kvæfjordkake.

Det var også boksalg av brukte bøker som var donert til DIS, og det var flere som benyttet anledningen til å gjøre en god handel.

Møte i DIS-ST 5. november 2015

Tema for månedens møte var tukthuset i Trondheim. Først fikk vi høre om straffens historie. Den var avskrekkende og hevnmotivet sto sterkt. Av straff som ble brukt var gapestokk, brennmerking og pisking.

Frihetsstraffen ble utviklet etterhvert som arbeidskraften ble flyttet ut av hjemmet og ble en vare. Før var "fengsling" knyttet til slavearbeid.(fra kong Magnus Haakonsens regjeringstid) ogmange ble sendt til København for å arbeide for kongen.

På 1730-tallet var det tukthus i alle norges byer. Der skulle fangene lære seg å arbeide for å få disiplin slik at de kunne bli dyktige arbeidere. På slutten av 1700-tallet var det en straffeanstalt for løsgjengere,  Tukthuset var også en tid landsfengsel før det ble en del av Trondheim kretsfengsel.

Ti slutt fikk vi høre om privilegiesystemet i fengslet, der fangene kan "gå gradene" fra lukket avdeling til halvåpen avdeling hvis de følger lovene der inne.


Etter kaffen var det "Gotisk skrift".