Ketil åpnet møtet. Etter noen praktiske opplysninger var det tid for dagens tema, Lofotfiske av museumspedagog Bent fra Kystens arv i Stadsbygd. Først fortalte han om råseglbåten før han fortalte om Lofotfiske. Til å begynne med var det små båter, men de ble større. Den vanlige størrelsen var mellom 50 og 55 fot. I den første tiden var det ikke rorbu, men senere var det to båtlag som delte en rorbu. De spiste mølje, torsk lever og rogn som var lagd i en gryte. Flatbrød hadde de også. Noen båtlag hadde skårunge, han hadde ansvaret for å lage mat, de var ute på fiske hver dag, men det var avhengig av hvordan været var.
De brukte skinnhuer til regnklær, men det ble etterhvert erstattet med ull fra Amerika. De fikk betalt per fisk, ikke per kilo. Skreien ble til tørrfisk. To og to skrei ble bundet sammen og hengt over hjellen. Klippfisken ble sendt til kristiansund.
Så fikk vi høre om Åfjordbåten, som var bygd av gran. Før ble båtene bygd av furu.
Så var det pause med kaffe og vafler.
Etter pausen orienterte Ketil om aktivitetene framover. Etterpå fortalte Finn K om hva vi kan finne av informasjon om Lofotopsynet i magasinet som kan være interessant for slektgranskeren. opprettet ved lov 1857. Største delen av arkivet er på SAT. Arkivet inneholder administrasjon, politisaker, opsynjournaler, båtmerkeprotokoller (ikke komplett), lofotfiskernes selvhjelpskasse, fiskejournal, bløggingskontroll og handlende/bevilgninger.
Ingen klausul for deltakelsen i fisket og selvhjelpskassen.
