Tur til Froan

Da var det igjen tid for tur til Sørburøy. Det var lite trafikk til tross for at det var fredag ettermiddag. Veiene var også fine. Da vi passerte Våvatn lå det snø på siden av veien, så våren lar nok vente på seg. Det var mange som skulle utover med «Frøyfart» denne fredag ettermiddag. Etterhvert som det nærmet seg tid for avgang fyltes båten opp. Det er slik det skal være på en fredag ettermiddag: to fridager skal nytes.

Å dra ut hit betyr å legge fra seg alt mas og fjas hjemme. Vel, en skulle da prøve å gjøre litt, men det ble langt på dag før vi kom igang. Ambisjonene var der, men så var det å komme igang da... Lørdagen startet med sen frokost som ble etterfulgt av flere timer med aviser og annet lesestoff. Den fredelige og rolige gange uti havet har slått inn her også. Det er ingen å se ute, jo forresten, sauene går rundt og gresser, men utenom de så er det intet å meddele. Det ble en tur for å ta noen bilder, og vi kom akkurat inn døren da det kom en haglbyge.

Søndagen opprant med den roen og freden vi bare finner her ute. Det er bare datamaskinen som gir fra seg litt lyd, ellers er det stille her. Det er i slike stunder jeg kan sitte å skrive i det uendelige. Om det som er og det som var. Det er da jeg plutselig husker at denne helgen er det 30 år siden jeg var i Sandefjord. Det skrev jeg ned i en notatbok etter at jeg var der. Riktignok er ikke notatene så fyldig, men det er i iallefall skrevet ned, og det er det viktigste.

Turen nedover husker jeg ikke, men jeg husker at vi var i byen på lørdag formiddag. Det var kjempeflott vær, og mange mennesker. Om ettermiddagen pakket vi bilen. På søndag dro vi oppover, og jeg husker at vi kjørte forbi Ringebu en gang på ettermiddagen, sannsynligvis ved 17-tiden.

Dette var 30 år siden. Er noen så heldig at de har skrevet noe så er det lett å slå opp. Dagbøker, almanakker og 7ende sans er jo eksempel på dette. I en pose fant jeg en 7ende sans etter min farmor. Dette gir litt informasjon om hva hun holdt på med, og når hun skulle ut å reise.
Spranget er ikke stort fra fortid til nåtid. Jeg hørte skritt i trappen, og det var bare og gå igang med å lage frokost. Egg og bacon i dag. Etterpå vasket og ryddet vi. Det ble også en tur ut i finværet, og vi traff på en av øyas katter som også var på tur.

Så var tiden kommet til å ta «Frøyfart» inn til Sistranda.