Det oppstod en feil i denne gadgeten

tirsdag 4. august 2009

Fortellingene før og nå

Har fortellertrdisjonene forsvunnet? Etgter en diskusjon på chatten i går kveld kan en begynne å lure.
Bakgrunne for diskusjonen var at jeg sa at jeg hadde skrevet ned det min bestemor hadde fortalt fra dengang hun var liten.
For mange er den muntlige fortellingen noe som hører fortiden til. Det er noe de leser om i serien «I manns minne» og «I nær fortid». Den siste generasjonen som var bærer av fortellerkunsten var født på begynnelsen av 1900-tallet. Dfe fikk med seg «siste rest» av fortellingene før elektrisitene gjorde sitt inntog.
Men snakker ikke vi også? Joda, når familien samles snakkers det, men det er ikke på samme måte. Etterkrigsgenerasjonene har ikke den fortellertradisjonen som de forrigående generasjonene hadde.
Historiene som gikk fra generasjon til generasjon er ikke mer. Kan hende en og annen sa at «Dette må jeg skrive ned», men det ble aldri gjort.
Da er det at jeg lurer på om etterkrigsgenerasjonen en historie å fortelle? De har nok en historie å fortelle de også, men de legger ikke vekt på de samme tingene som de forrigående generasjonene gjorde. Familien er byttet ut til fordel for skole og utdanning, fritiden i skog og fjell er byttet ut med The Beatles, Rolling Stones, mobiltelefonen og datamaskinen. Noen har til og med funnet fram den gamle båndopptakeren og radioen som de husker forelene hadde da de var små. Dette er deres måte å fortelle historien på. Gjennom å høre på musikken fra 50- og 60 årene mens de mimrer om tider som var. En annen ting er om dette vil bli skrevet ned slik at framtidige generasjoner kan lese om hvordan livet var i etterkrigs-Norge.
Kanskje vil en framtidig utgave av «I manns minne» handle om oppveksten foran PC`en: «Fra jeg var en neve stor satt jeg foran dataen. Det første spillet min far ga meg var XXP - VII, Det siste på markedet. Det var drømmen for en guttunge på tre år den gangen».

2 kommentarer:

Synnove sa...

veldig trist men trolig helt rett oppfattet. Nå er da ikke jeg födt i begynnelsen av 1900-tallet da men er helt klar over at det ikke er mange i min alder som er vant til å spörre etter hva de eldre husker

Monica sa...

En tankevekker :) og jeg blir glad for å ha en sønn som er nyskjerrig på det gamle. og som kan klatre i trær! tror de begynner å bli skjeldne!!