Landsmøtet i DIS-Norge Trondheim 28 og 29. april 2012

Møte i DIS-ST 12. april 2012

Dagens tema var Nordmændene i Amerika -om slekt i USA og havn vi kan finne i bøkene til Martin Ulvestad. Først fikk vi høre om Martin Ulvestad som var født 1865 i Volda. Han var konfirmert 2. oktober 1881 i Volda kirke. Han kom på besøk til Norge 1895. Av bøker som han ga ut var en engelsk-norsk ordbok, senere kom "Norge i Amerika" med kart. Martin fikk også ST.olavs orden.

I boken "Nordmændene i Amerika" (første del gitt ut 1907 og andre del 1913) er det informasjon om nordmenn som var i USA på 1700-tallet. Det er også statistikk og historie over nordmennene som bosatte seg der. Det er også informasjon om nordmenn i offentlige stillinger, læreranstalter og kirkesamfunn. Til slutt er det sammendrag. Bøkene er på engelsk og norsk.

Etter kaffepausen fikk vi informasjon om aktivitetene framover, BetaDigitalarkivet og Trondheimsbasen 2012.

MS Nordstjernen på sin siste Hurtigrutetur

I dag var jeg på kaia for å se på «MS Nordstjernen». Den var på sin siste tur langs kysten og nå skulle den ligge til kai noen timer før den satte kursen mot Kristiansund. Ved siden av lå «Polarlys» og det var da jeg så den det gikk opp for meg hvordan utviklingen har vært.

Da «Nordstjernen» ble satt i hurtigrutefart var den et viktig innslag i dagliglivet til befolkningen langs kysten. Den sørget for at mennesker, gods og post kom fram, og den ble i likhet med de andre hurtigruteskipene et samlingspunkt for dem som bodde langs leia. I god tid før Hurtigruten la til kai gikk dem for å se hvem som dro og hvem som kom. Slik var det den gang og slik er det også i dag. Skipet lå til kai for en kort stund før det dro ut på nye eventyr. Mange er det som har stått på kaia og drømt seg bort mens dem så skipet sette kurs mot neste anløpssted.

Det er noe med det å komme ombord på et gammelt skip. Tiden går litt langsommere og alt går i sitt eget tempo langt unna den moderne verdens krav og forventninger. Når jeg ser meg omkring ser jeg spor etter årene langs leia, alle med sin historie å fortelle. Om kveldstimene på vei ut Byfjorden i Bergen, storm ved Stad, storm over Folla eller solfylte dager i Lofoten og på Øst-Finnmark. Innimellom hørtes passasjerene sine historier om livet langs leia, både fra i dag og fra tider som var. Samlet kan dette fylle flere tettskrevne sider for det er tross alt snakk om 56 år med historie.

Møte i DIS-ST 1. Mars 2012

Ketil ønsket velkommen til årsmøte og medlemsmøte.det ble valgt møteleder, referert og to til å skrive under protokollen. Etterpå ble punktene gjennomgått. Nytt styre ble valgt til applaus fra medlemmene. Det ble også vedtat at leder skal representere DIS-ST på Landsmøtet i slutten av april. I år skal møtet være i Trondheim. Til slutt takket det gamle styret for seg og ønsket det nye styret lykke til.

Etter årsmøtet var det om Nemory of the world, verdensarvliste. I Norge ble det lagd en liste i 2011. Strekker seg fra kulisteinen på Edøya til programmet om Hurtigruta.
Arkivverket er med på lista, både alene og sammen med andre. Da kom de over på kveldens tema som er Røros kobberverk sitt arkiv. Gjennom verkets arkiv ser vi landets utvikling. Det er ikke et, men mange arkiv. Verket eide også områdene omkring der leilendingene bodde.eldste delen av arkivet er borte fordi svenskene brente Røros to ganger. Videre fikk vi høre om Dir. Hjort som skrev om kobbererket i den tiden han var der. Arkivene har vært flyttet flere ganger gjennom årene. Til slutt fikk vi se noen eksempler på det som er i arkivet

Fra skifter til kirkebøker på en, to, tre

Den siste tiden har det blitt mye skrivearbeid så slektgransking har det blitt lite tid til, inntil i dag. Det var tilfeldig at jeg startet med å kikke på skiftene for Rogaland på DA, og der fant jeg skiftet etter min oldemor Anne Marie Knudsdatter Ytrehus. Hun døde i 1917. Ti år senere døde sønnen Ottar, og han også fant jeg skifte etter.

Når jeg hadde funnet to måtte det være flere, så jeg "dro" nordover. men i Sogn og Fjordane var det lite å finne, så jeg fortsatte til Tjøtta i Nordland. Jeg sjekket Helgeland sorenskriveri. Der kunne det være noe, så jeg slo opp i basen for å finne noen dødsdatoer. Det fant jeg ikke fram til ca 1860, så jeg måtte inn på skanna kirkebøker og lete etter dødsdatoene til mine tipp-tippoldeforeldre Andreas Markus Eliassen og Beret Andersdatter.

Etter litt leting og tydehjelp fra chat og tydeforumet på DIS fant jeg at Andreas var født på Sletholmen i Skaalvær 27. juni 1820, hjemmedøpt 20 juni og stadfestet 8. august. Foreldrene var Elias Christophersen og Petternelle Nilsdatter på Sletholmen. Andreas giftet seg med Beret Andersdatter fra Slaaværlia i Ranen. Hun var født i 1808. i 1865 bodde de på Tåvær. Noen dødsdato fant jeg ikke, men derimot fikk jeg en link til kb der det sto at foreldrene til Andreas giftet seg et par måneder etter at han var født.

Når jeg først hadde funnet Andreas måtte jeg lete videre for å se om han hadde noen søsken. Det hadde han, jeg fant Enoch født 13. februar 1822 og Johannes 2. auguat 1823.
Sånn er det å lete etter slekt. Du starter med å lete etter noe og ender opp med noe helt annet.

Møte i DIS-ST 02. februar 2012

Ketil ønsket velkommen til møtet og fortalte at vi skulle få høre 200 år gamle sjøfartshistorier. Tema for møte er kilder til kunnskap om trønderske sjøfolk under napoleonskrigene.
Det varierer i hvor stor grad sjøfartshistorien er synlig i lokalhistorien. Bergen var den store sjøfartsbyen med historie tilbake til Hansatiden mens Trondheim hadde en mer beskjeden historie. Det ble vist eksempler fra sjømannsrullene fra Trondheim by 1804-1807 og fra innrulleringssjefen i Bergen, mannskapslister 1804. Vi fikk også høre om hjelpekassen for trengende og uheldige sjøfolk og noen som søkte om støtte fra hjelpekassen. Både enker som hadde mistet mannen, og de som kom hjem fra engelsk fangenskap. Dette er maritim sosial historie. Videre fikk vi høre om mannskapet fra skipet "Den flinke" som ble tatt til fange og satt som krigsfanger på fangeskipet "Irresistble" i England. Etter napoleonskrigen ble mange sendt hjem fra London, det står i protokollen over hjemsendte sjøfolk som er oppbevart i Riksarkivet.

Etter pausen ble det informasjon om aktivitetene utover. Snikkarboden er åpen tirsdag kveld 18.00-21.00, torsdag og lørdag 11.00-13.00. 16. Februar er det temakveld på Gunnerusbiblioteket og årsmøte er 1. mars.

Så fortalte Finn K om kildene som er i SAT sine magasiner. En god start er å ta en katalog fra en sorenskriver eller byfogd og bla gjennom og se hva som kan være aktuelt. Det er viktig å få oversikt over hva som er av dokumenter. Lokal rettsinstans, tinglysing, bidragssaket, militære ruller hvor du kan finne hvor en person bodde fra år til år. Også i sinnsykeprotokoller kan det være noe å finne. Andre offentlige dokumenter er manntall, laugsvesenet, byens tjenestemenn, borgerskapet og overformynderi. Av militære kilder kan nevnes millitære ruller, mannskapsruller og justisprotokoller. I sogneprestarkivet kan vi finne korrespondanse, attester og kommunikantprotokoller. Personalia og lokalia inneholder ting som går på slekter, personer og steder. Det er også eldre aviser på arkivet.

Også fengselsdokumenter er å finne, og dokumenter om havn og fyr. Videre nevnte han at også politiet førte protokoller; dagsjournal, anmeldesesprotokoll og hotellfremmedbøker. Lensmannen førte dødsfall og oversikt over auksjoner. I forliksrådets protokoller kan du finne små og store bygdekrangler. Til slutt nevnte han branntakster som beskriver hvordan husene var og verdifastsettelsen av de.

Bygdeboka i dag og i morgen

Forleden dag kom busetnadsoga for Volda bind 4 b i posten. Den tar for seg Røyslida, Heltnane og Vikebygda som ligger i nærheten av sentrum. Ikke bare er gårdene tatt med, men også boliger som ligger i boligfeltene som har kommet til. kanskje litt uvanlig fordi bygdebøker som regel omhandler gårder.

Nye boliger har kommet på områder der det før var eng og dyrket mark. Familier flytter inn, og flytter ut når noen år har gått. Selv om mange også flyttet før, er nok stabiliteten i boligfeltene blitt litt mer ustabilt. Arbeidsmarkedet krever at en må flytte på seg hvis det ikke er mer arbeid å få der en bor nå. Andre ting kan også spille inn, som at boligen blir for liten eller for stor eller at de vil ha større hage. Det kan bety at en må flytte for å finne noe nytt som tilfredsstiller de nye kravene.

Mange steder har opplevd, og opplever, økt flytting både innenfor og til/fra kommunen. Det kan by på utfordringer i arbeidet med nye bygdebøker. Er det oversikt over alle som har flyttet? Skal de ha med de som også bodde i et hus i et par måneder eller bare de som har bodd der i lengre tid? Skal leietakere tas med eller ikke? Et annet spørsmål er om materialet vil bli så stort at bygdeboka i sin nåværende form vil forsvinne. Det er forskjell på en bygd med 2-3 000 innbyggere til 8-9 000 og når folk flytter mer enn før skal de mange bind til for å få oversikt over alle innbyggerne. Derfor har noen også begynt å gi ut bøkene på CD_rom. E-bok kan også være et aktuelt format for framtidige bygdebøker, men bare tiden vil vise i hvilket format som vil bli brukt.