MS Spitsbergen i Trondheim

I dag lå nordgående hurtigrute "MS Spitsbergen" ved kai og jeg tok en tur for å se på den.

 De fleste passasjerne hadde tatt en tur på land, så det var ganske rolig ombord.

Mens jeg var ombord var "MS Finnmarken" klar til avgang

Etter at jeg var ferdig med å se meg omkring, var det på tide å gå i land.

God tur videre!

Møte i S&D ST september 2016

Høsten er her og det er tid for det første møtet i S&D ST etter ferien. Kveldens tema var om krigsseilerne.

Da krigen startet høsten 1939 var mange norske sjøfolk med i krigen. Atlanterhavet var viktig for Storbritannia fordi de sto alene. USA ville ikke blande seg inn i krigen.

Så fikk vi høre om Nortraship som ble organisert for å administrere den norske handelsflåten utenfor de tyskkontrollerte områdene. Der var det 1000 skip, 30 000 sjøfolk, 30 kontorer over hele verden og de hadde 700 funksjonærer.

Hvalfangstflåten var en viktig brikke. Båtene var både små og raske. Noen av de kom seg til Storbritannia og noen var også hele tiden i Sørishavet.

mange skip gikk i konvoi over Atlanterhavet, fra USA eller Canada, via Hebridene til Murmansk. Der var det også med militære fartøy. For å gjøre skipene usynlig ble de malt grå. Ubåter, fly og miner utgjorde en stor fare for konvoiene. De fikk også flyeskorte. Ble et skip beskutt måtte de andre bare fortsette.

Vi fikk høre at hverdagen ombord var veldig stressende. Til slutt var det litt om hva som skjedde etter krigen.



Etter kaffepausen fikk vi høre om forliset til det russiske skipet Jedinorog ( «Enhjørning») som forliste utenfor Hitra i 1760.

Sommerprosjekt: Oppussing av gammel utslagsvask 2

Etter at jeg hadde tatt rust på baksiden var det å gå i gang med forsiden. Da måtte det slipeutstyr og rustfjerner til.

Grunning

Da grunningen hadde tørket var det fram med sprayboks og legge på noen lag med lakk

Ferdig !

Sommerprosjekt: Oppussing av gammel utslagsvask

Etter noen år i kjelleren har jeg endelig funnet fram den gamle utslagsvasken og begynt på oppussingen.

Et raskt overblikk viste at det er en del rust på baksiden og under vasken der røret var koblet på. Dette vil kreve litt arbeid for å få alt bort men heldigvis har det ikke rustet igjennom.

Det var også noen malingsflekker som må tas. Så, jeg startet med den letteste jobben, fjerning av malingsflekker. Til det brukte jeg en skrape. Den jobben gikk raskt. Etter en halvtimes tid var malingen borte.

Litt ekstra skraping her, pirke bort en liten flekk som hang igjen der, så kunne jeg se meg fornøyd. Nå holder jeg på å ta rust.

 Her gjenstår det fremdeles noe arbeid før jeg kan si meg fornøyd med arbeidet.

Møte i Slekt og Data ST 12 mai 2016

Ketil åpnet vårens siste møte. denne gang var det to foredrag av Finn, det første om Hus og eiendom, etter pausen var det om hvordan finne igjen de skannede kirkebøkene på Digitalarkivet.

Før Finn slapp til fortalte Ketil litt om landsmøtet og navnebyttet fra DIS-Norge, Slekt og Data til Slekt og Data. han minnet også om sommerturen til Selbu den 11. juni. Det er fremdeles 10 plasser igjen, så de som vil være med kunne melde seg på til kassereren, Anders. Så overlot han ordet til Finn.

Tema var Hus og eiendom, hva kan vi finne om dette i arkivene.

Det er viktig å fortelle historien. Hvem var de, hvordan var det der de bodde, fikk de noen utdanning og hvordan var de økonomiske forholdene. Så det som berører dagens tema, hvordan bodde de.

Vi fikk vite at informasjon om eiendom er å finne i tinglyste dokumenter. Skjøter, avtaler, låneopptak og eiendommen kunne bli delt.
Vi finner dette på digitalarkivet fram til 1950.

De har også branntakster og de kommunale eiendomsarkivene.

Eiendomsbenevnelsene kjenner vi i dag som gateadresser og husnummer. Før var det gårdsnummer og bruksnummer. De var inndelt i matrikler i 1886. Tinglaget leste av hovedgårdene som igjen var delt opp i 18.2 festeområde 26.

På den fra 1886 er det også henvist til det gamle systemet som var før.

For å finne eiendommene vi leter etter må vi vite i hvilket prestegjeld den lå, tinglag, kommune, gårds og bruksnummer.

Du kan se i registereringssentralen for historiske data, søke i folketellingene eller lese matriklene på Digitalarkivet.


Før vi tok pause orienterte Jan litt mer om navnebyttet.



Mens vi satt med kaffe/brus og vafler ble blomster overrakt til Anne, som alltid sørger for at det står klar vafler og kaffe/brus til oss i pausen.

Etter pausen viste Finn hvordan vi finner igjen de skannede kirkebøkene på Digitalarkivet. med utgangspunkt i fylke (Sør-Trøndelag) arkiv, prestegjeld og sokn fant han kirkebøkene for Bakke sokn i Trondheim.

Det er en fordel å være pålogget når vi skal lete i kirkebøkene på DA, da har vi flere muligheter. For eksempel kan vi lagre de sidene vi vil ha, eksempel dåp, konfirmasjon, giftemål og begravelse for en person og senere lage PDF-hefte av det. Vi kan også sende det på e-post til slekt som er interessert.  

Servise og litt annet retro

Forleden fikk jeg fire tallerkner i serien «Grønnette» fra Stavangerflint. Anledningen var at jeg var inne på salgssider for retro på facebook og finn, noe jeg gjør med jevne mellomrom. Det var da jeg så et servise av overnevnte serie, og kom på at jeg hadde sett noe i skapet som hadde tilhørt farmor. Kunne det stemme? Etter å ha hentet de ned fra øverste hylle og sjekket stempelet kunne jeg konstatere at det var fra Stavangerflint. Mønsteret stemte også med denne serien.


Jeg har ikke bare Stavangerflint, men også serviser og enkeltdeler fra Egersund og Porsgrund. Et av de, Egersund «Blå blomst», arvet jeg fra en kusine av min farfar. Hun døde i 1993, 77 år gammel. Som de fleste av den generasjonen, var leiligheten fylt med ting fra 1950 til 1970-årene. Møbler og nips, og det overnevnte Egersund-serviset. Noen fargerike glas fikk jeg også. Etterhvert har jeg skaffet noen deler til.

En og annen del til et annet servise har det også blitt, som denne tallerkenen med gule blomster fra Egersund. Noen fat har også funnet veien hit, som dette gule fra Egersund. Den er dekorativ og brukes til sjokolade og annen snacks.

Det er ikke bare servise som er samleobjekter. Også møbler, leker og diverse pyntegjenstander har blitt populært. Det er ting som mange husker fra sin barndom og som vekker minner. Teakbordet, den røde husmorstolen eller det gamle Kodak-kameraet som var med på alle ferieturene for mange år siden. Etter å ha ligget bortgjemt i mange år har det igjen kommet fram igjen, denne gang som pynt.

Tanker fra en antikkmesse

Forrige helg var jeg på Antikk, retro og samlermesse. Det var mye å se, både kopper, asjetter og glass. Mange var det som gikk rundt, og flere kommenterte at de husket at foreldrene og besteforeldrene hadde den og den tingen. En kopp med mønster fra Egersund ble studert og et glass kommentert. Så husket en kanskje en finere middag eller da de hadde besøk av slekt langveisfra og bordet var dekket med det fineste de hadde av bestikk og servise. Joda, det var mange som hadde minner om ting og tang som de husket. Det er noe av gleden ved å gå rundt å kikke på gamle ting.  Da var det at jeg kikket på noen av de mange små sølvskjeene som var lagt fram.
På flere av skjeene var det gravert inn navn og dato. Da jeg kikket på inngraveringene lurte jeg på: Hvem var dette og hvilket liv hadde de levd? Et sted i det dunkle mørket prøvde personen og det levde liv og tre fram fir meg. Til dåpsdagen hadde det fått en sølvskje fra foreldre, besteforeldre, tanter, onkler eller faddere. Både giverne og gullsmeden hadde nok lagt ned mye arbeid for at barnet skulle få så fin gave som mulig. Tross alt skulle den følge barnet gjennom livet. På skaftet var barnets navn og dato gravert inn med flott skrift.
Kan hende den ble tatt fram av og til, så har eieren tenkt tilbake og minnes foreldrene og dem som ga denne kostelige gaven. I skapet sto det sølvpuss. Det ble funnet fram og dåpsgaven fikk en puss. Når alt først var tatt ut fikk også sølvbestikket en puss. Etterpå skulle en tro de kom rett fra gullsmeden. Så døde eieren og barna overtok huset eller leiligheten.
Mye av sølvtøyet som lå der er ting som arvingene har gitt bort fordi de ikke er interessert i å ha det liggende å slenge.

I dag har ikke de yngre generasjonene det samme forhold til ting. De har vokst opp i et bruk og kast-samfunn der ting lempes ut når de er ferdig med det. Når de går lei går de og kjøper nytt. Foreldrenes og besteforeldrenes sølvbestikk, vinglass og kaffeservise er gammeldags, det er "bare" ting med en kjedelig historie fra gamle dager. De vil ikke bruke tiden på å pusse sølv og vaske for hånd. «Det er lettere å ha alt i oppvaskmaskinen, så kan vi sette oss ned å se på tv eller lese siste nytt på ipad». Dette sier også litt om hva som verdsettes av generasjonene som "har alt". Kanskje det er derfor det er vanskelig å finne gaver. "Det de ikke har er ikke verd å ha, og enda er de ikke fornøyd". Mens jeg sto der kjente jeg at ting gikk litt langsommere. Stresset fra det moderne samfunnet var borte. kanskje det er noe med de gamle tingene. De var jo fra den tiden da det ikke hastet så mye. I dag skal jo alt gå så fort. Går det tre sekunder mer før du kommer inn på nyhetssidene på ipaden raser verden sammen. Dagen er ødelagt og stresset øker. Men jeg sto og kikket på sølvskjeer og andre ting fra en annen tid og for en stund var den moderne verden langt borte. 

På vei ut tenkte jeg «Tro om det er noen som vil angre om noen år eller den dagen et barnebarn eller oldebarn spør om slekta»?