Det oppstod en feil i denne gadgeten

tirsdag 10. februar 2009

Tankenes nattlige historiefortelling

Det hender at det blir natt før arbeidet blir lagt bort og jeg kommer meg til sengs. Men det betyr ikke at inspirasjonen helt slipper taket, tvert imot. Det er når en ligger og lar tankene fare at ideene kommer. Et ord her, så enda et til. Det blir setninger og avsnitt. Hva gjør jeg da? Jo, har penn og papir klar. Det er rart dette, at alle ideeene kommer om natten eller er det ikke? Når tankene inntar horisontalen ser vi tingene fra en annen synsvinkel, en synsvinkel som er blottet for dagens fjas og mas. Der ute har verden gått til ro, det er ikke en lyd å høre. Da er det at tankene flyr avgårde og lager sine egne historier, en historie som bare er deres. Historien må skrives ned før den forsvinner ved morgengry. Gjennom tidene er det mange forfattere som har oppdaget akkurat dette. De har skrevet i sene kvelds- og nattatimer, side opp og side ned med setninger. Sigrid Undset skal ha vært en av de. Kanskje var stillheten en annen på den tiden, eller så er det slik at inspirasjonen kommer nettopp på den tiden av døgnet. Uansett, når den kommer til meg, så har jeg penn og papir klar.

Ingen kommentarer: