Sommertur med DIS-Møre og Romsdal til Smøla

55 personer hadde meldt seg på årets tur med DIS-Møre og Romsdal til Smøla den 15. juni. På fergekaia i Molde hadde de første møtt fram, de fra Sunnmøre kom med fergen klokken 8.


Det ble en rolig tur til Seivika, der flere kom på bussen. Det ble blant annet tid til kaffe og svele på «MF Bjørnsund». På andre siden hadde vi kommet til Tustna. Vi fikk orientering på veien over til Sandvika hvor det var enda en fergetur. Denne gang «M/F Edøyfjord» med overfartstid på rundt 20 minutter.


Etter ilandkjøring på Edøy fikk vi litt orientering om den nye ferja «Edøyfjord» som ble overlevert til Fjord1 i januar 2012. Den er bygd for å brukes i åpne havstrekk. Gurisenteret ligger rett ved fergekaia, det åpnet i 2009. Det er også på Edøy at «Fru Guri av Edøy» spilles hvert år. Første stopp var Edøy gamle kirke. Først fikk vi høre om om Edøy sokn som besto Smøla, Tustna og en del andre øyer. I 1990 feiret Edøy kirke 800-årsjubileum. Kirken var sannsynlig bygd i to etapper, det ser en på steinmurene. Opprinnelsen til kirken var et gårdskapell. Orgelet er fra 1990 da kirken feiret 800 år. Kirkeklokkene er stemt i E og G-dur, som ble valgt etter første bokstav i fornavnene til Eilert og Guri Hagerup. Etterpå ble det anledning til å se litt omkring. Så dro vi videre og underveis fikk vi informasjon om steder som vi passerte, Hestøta med skalldyrindustri, Rosvoll og den gamle prestegården.


Neste stopp var Jøstølen der vi tok båt til fiskeværet Ringsøy. Ved ankomst fikk vi servert kanapeer. Etterpå var det informasjon om fiskeværet. Vi fikk høre om fiske fra slutten av 1800-tallet og framover, og litt om væreierne. Av andre ting vi fikk høre om var dampbåt som hadde rute fra Kristiansund. Det betydde bedre kommunikasjon for dem som holdt til her ute. Telefonen var også et viktig kommunikasjonsmiddel, den hadde de fått installert så tidlig som i1905. Mer vanlig var det å skrive og motta brev til familie og kjente med nytt fra hjemme og ute. Ringsøy hadde eget postkontor som ble lagt ned i 1975..Vi forflyttet oss opp på haugen. Mens vi skuet utover øyer og hav ble det fortalt om de andre fiskeværene i området. Det var bosetting på flere av øyene, men når noen flyttet tok de husene med seg. På flere av øyene kan en derfor se hustufter. På Odden er det ikke hus i dag. Hallarøya var et fiskevær som Ringsøya, men etablert mye tidligere. Øya er fraflyttet men det er folk der om sommeren. De siste årene har det vært restaurering av flere hus her ute. Etter å ha hørt om folket og livet på øyene var det flere som benyttet anledningen til å ta en tur i butikken, og ellers se seg omkring.


Vi dro fra Ringsøya til Jøstølen og kjørte så over Røkmyrene og inn i Smøla Vindpark. Det er 68 vindmøller i Vindparken og gjennomsnittlig årsproduksjon på 450 Gwh. Etterpå kjørte vi til Dyrnesvågen hvor det var middag på Annies Gjestekro. Der fikk vi servert sosakjøtt med karamellpudding og kaffe til dessert. Praten gikk livlig rundt bordene, så det var tydelig at alle hadde en fin tur. Etter at middagen var ferdig kunne en sette seg ut og slappe av før bussen dro til Veidholmen.


På Veidholmen var det værvandring. Det var nydelig vær og mange benyttet den korte tiden til å se på rorbuene og hus. Havet lå blank og stille, en rak motsetning til vinterstormene som har herjet opp gjennom tidene. Huseierne holdt på å reparere på husene, så det var liv der ute.


Vi måtte videre og neste stopp var Norsk Myrmuseum hvor vi også fikk en orientering. Blant annet fikk vi høre at den spesielle næringsfattige myren gjorde at det oppsto store problemer under dyrkingsarbeidet. Problemene gjaldt særlig næringsmangel og gjødsling, men også dyrkingsteknikk. Selskapet Ny Jord etablerte derfor forsøksgarden Moldstad i 1937. Stiftelsen Norsk Myrmuseum ble etablert 1995. På gården kan en også se hvilke redskap en brukte, og elles informasjon om natur og jorden som biotop. Etter en liten stopp ved Kulisteinen satte vi kursen mot Molde.

Har du en slektsnøtt? spør på DISChat

Etter tv-programmer som "Hvem tror du at du er" og "Tore på Sporet" har mange startet med å lete etter egen slekt. Noen syns kanskje det tar tid å få svar, og har kanskje også andre spørsmål i forbindelse med slektsgransking. Da kan du gå inn på DIS-Norge, Slekt og data sine hjemmeside og logge deg på DISchat Der er det mulig å få rask hjelp hvis du lurer på noe. Hva kan du få hjelp til? De som er på chat kan blant annet gjøre oppslag i bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur og noen har slektsbøker som de kan slå opp i. Av annet kan nevnes er å få hjelp til å lete i kirkebøker og skifter. Er du heldig er det kanskje noen som har informasjon om akkurat din slekt. Diskusjoner omkring slektsgransking er det også der inne, og er det noe om temaet i media er chaten som regel det første stedet det blir kjent, og diskutert. Det er som regel alltid noen på chaten. Om du ikke får svar med en gang så bare vær pålogget så kommer det svar etterhvert. Velkommen til DISchat. ingen slektspørsmål er for store, ingen for små.

Møte i DIS-ST 4. april 2013

En halvtime før møtet startet begynte det å strømme på med med folk. Radene ble fylt opp og etterhvert måtte det settes opp fler stoler foran. Selv etter at møtet hadde startet kom de bærende på stoler. Rundt regnet skulle det være 120 stykker som hadde møtt fram. Over til kveldens tema: Digitalarkivet i ny drakt og nytt innhold - utfordringer og muligheter for slektsforskere. ved Finn K. Han fortalte først om hva Digitalarkivet (DA) inneholder: orginale kilder, transkriberte kilder, skannet litteratur og hjelpefunksjoner. Det var viktig å legge merke til at når det nye systemet er ferdig så legges det gamle ned. Noen kilder som kirkebøker, har av den grunn måttet få nye linker. Det vil si at de gamle linkene ikke lenger vil fungere. Vi fikk også en liten innføring i hvordan vi skal finne fram på DA sine nye hjemmesider og fikk sse hvilke linker som er under «Nyttig» på høyre side. Under «Snarveier» finner du blant annet linker til Folketellinger, skannede pantebøker og skannede skiftemateriale. Det er ulike måter å søke på i de transkriberte kirkebøkene, enkelt søk, avansert søk og å finne kilde. På den siste kan du angi periode og geografi. Så var det pause med mulighet til å kjøpe vaffel og kaffe eller brus, og å se på utvalget av bøker, CD og informasjonsmateriale som DIS-ST hadde lagt fram. Begge tilbud så ut til å være veldig populært. I siste delen av møtet gikk Finn gjennom noen av oppgavene i «Julenøttene» som ble lagt ut før jul.

Søk etter egen slekt

Denne kvelden skulle Slektsforum for Indre Nordmøre ha om å «Søke etter eiga slekt» på Sunndal Folkebibliotek. IKA Møre og Romsdal var også til stede for å informere. Det var IKA som startet møtet. Først fikk vi høre litt om hva som ligger i arkivene deres, som Kommunestyreprotokoller. De ligger ute på nettet. Etterpå fikk vi vite hvordan vi skal starte med å lete etter slekt: Gode tips er å spørre slekta, gå på nett og let på gravminner og i Folketellingene. I skiftene er det informasjon både navn på arvinger og hva som var i boet etter avdøde. Sølvskatten 1812 og manntall 1701 ble også nevnt som viktige kilder. Mange har slekt som dro til USA, her er emigrantprotokollene et viktig hjelpemiddel. «Slektsforum for Indre Nordmøre» fulgte opp og fortalte mer om å lete i kildene. Vi fikk informasjon om hva vi kan finne i kirkebøkene med eksempler. Også skifter og Folketellinger ble vist på veggen. At skriften kan være vanskelig å tyde var det eksempler på fra midten av 1700-tallet. Til slutt ble det informert om DIS-Norge, Slekt og data. Det ble vist eksempler fra søk på Gravminner og hva som ligger på Slektsforum. Det er planer om å starte opp DIS-Sunndal igjen etter at aktiviteten har ligget nede en stund. Det ble enighet om å ha møte 11. april.

Møte i DIS-ST 7. februar 2013

Etter at årsmøtet var ferdig var det foredraget "Hva kan postkort fortelle", slektshistorie med utgangspunkt i NTNU-Universitetsbibliotekets postkortsamling. Vi fikk høre om postkortets historie På de første kortene var det ingen bilder. Da bildene kom var de først ganske små, senere ble de større. I 1905 ble det lov å skrive både adresse og tekst på samme side. På 1890-tallet var det nasjonalromantiske og bilde av norsk natur populært på kortene. Det var motiv fra byer, vestlandet, nord-Norge og Nordkapp. I slektforskningsperspektiv forteller kortene noe om familie og venner. Damene samlet på kort, og det var også de som skrev mest. Til slutt fikk vi se bilder av gamle kort, og lest opp noe korrespondanse mellom to søstre.

Møte i DIS-ST 7. februar 2013

Det var mange som var på lesesalen da jeg kom dit ved halv fem-tiden. To timer til møtet startet så jeg gikk igang å finne relevant litteratur til en artikkel som jeg holder på med. Etter å ha kikket i hyllene fant jeg noe som kunne brukes. En gruppe fikk omvisning, på møterommet hjalp medlemmer i DIS til med å finne informasjon og ga personlig veiledning i slektsforskning. Tydelig at «Hvem tror du at du er» på NRK og artikler om slektsgranking i avisene har gjort at flere har blitt interessert i å lete etter slekten sin. Klokken 1830 var møterommet i 4. etasje fult, og selv da møtet ble åpnet kom det folk inn døren og flere stoler måtte settes fram. Tema for møtet var «Gamle norske adelsslekter og vakre våpenskjold». Vi fikk først høre om heraldikkens opprinnelse, mange adelsslekter ble første gang nevnt i forbindelse med det første korstoget i 1096. Merkene var først personlige, så ble de arvelig. Senere tok borgere og bønder det i bruk, så kvinnene. Neste tema var norsk middelalderheraldikk med fokus på kongelig våpenskjold og segl. Av de som hadde adelige segl var Bjarne Erlingsson, Jon Havtoresson, Erik Nikolasson, Erling Vidkundsson, Austrått-ættens våpen og Fru Ingerd`s segl. Mange av våpnene og seglene ble også vist på veggen under foredraget. I vår skal det gis ut en ny bok på NTNU Gunnerusbiblioteket, Schønings våpenbok av Harald Nissen og Terje Bratberg. Gerhard Schønings manuskript er utgangspunktet for den nye boken og vi fikk et lite innblikk i arbeidet med boken. Foredraget ble avsluttet med en oversikt over adelige våpenbøker og årbøker innen tema heraldikk. Etter pausen fortalte Finn K om «Hvem tror du at du er – bak kulissene» programmet der Ingrid Lorentzen var med. Først litt om idéen bak programmet, at kjente folk skal få hjelp til å finne slekt. De velger en linje og følger den bakover. Så var det om fasene i produksjonen, og hvordan de gikk fram for å lete opp informasjon. Matias Johansson Sund og Berit Stephensdatter Quax ble brukt som eksempel. Nevnt ble også at Berit har aner til Skanke, men så langt tilbake gikk de ikke. For de av oss som har Skanke i slekta er det mulig å finne mer om dette ved å ta utgangspunkt i Skankeboka, og deretter å gå til kildene.

Møte i DIS-ST 10. januar 2013

Leder Per åpnet møtet og ønsket alle et godt nytt år og fortalte litt om dagens program før han ga ordet til Finn K. Han fortalte om årets julekalender som han lagde for oss medlemmene i DIS-ST. Det var 24 som hadde svart på de 18 spørsmålene, så ble det premiering. Etterpå var det kveldens hovedtema «Husmannsvesenet på Byneset og utvandringen herfra til Amerika». Forfatterne presenterte boken "Husmannsvesenet og utvandringen til Amerika" som Byneset historielag ga ut i november. Først fikk vi høre om historielaget som ble stiftet i 1994. Etterpå fortalte dem om husmann og husmannsvesenet. Det var flest husmenn på midten av 1800-tallet før det gikk nedover. I 1900 var det 30 200 husmenn. Husmannsplassene lå i utkanten av gårdens eiendom. Ungene måtte også hjelpe til, mange var gjetere. Potetplukking og å luke ugress var også noen av oppgavene dem hadde. Fra omkring 1860 økte utvandringa, og der ingen sto klar til å overta husmannsplassen gikk den tilbake til gården eller grodde til. De første dro med seilskip, på 1860-tallet kom dampskip. Videre transportmiddel var tog, og senere skip etter at Eriekanalen ble ferdig mellom Atlanterhavet og de store sjøene. Så litt om hvordan det gikk med dem som dro. Etter pausen fikk vi høre om Granby gård i Selbu og planene for den i årene som kommer.