Møte i DIS-ST 7. november 2013

Tema for dette møtet var DNA i slektsforsking fra en brukers ståsted.

Først fikk vi høre at DNA-tester er noe vi gjør i tillegg til slektforskingen. Vi fikk videre høre om X og Y kromosomer. Kvinner har to x-kromosomer, menn har et x og et y-kromosom.

Så var det litt om haplogrupper, eller menneskets genetiske tre. Alle som lever på jorden i dag stammer fra det samme genetiske opphavet fra Afrika.

mtDNA nedarves bare gjennom mødre.Undersøkelser av mtDNA kan si noe om menneskets avstamning og hvor de har vandret.
Ved hjelp av DNA i Y-kromosomet kan man spore mannlige linjer gjennom markørene.

Til slutt fikk vi informasjon om de ulike testene og hva resultatene kan bety.

Slektsforskerdagen 2013

Årets slektforskerdag var «tradisjonen tro» på Trondheim folkebibliotek. Da jeg ankom hadde nesten alle kommet på plass med sine stands, og gjorde de siste forberedelser. Noen måtte bytte plass mens andre sjekket at utstyret fungerte slik det skulle. Klokken 11 ble dørene åpnet og det tok ikke mange minutter før de første sto foran informasjonen til DIS-ST. Det ble bladd i bøker og informasjonsmateriell.

Rundt en time senere var det tid for første foredrag: Hvordan komme i gang med slektsforskning. Blant annet fikk vi høre om hvor viktig det er å få informasjon om bilder, papirer og andre ting som vi har liggende etter besteforeldre og oldeforeldre. har du ikke en vielsesdato kan den stå på en sølvskje, men husk å sjekk kirkebøkene for å være helt sikker på at datoen er rett. I det videre arbeidet er også gravminner viktig. For dem som bor langt unna er det mulig å søke på DIS sine hjemmesider for å se om de finner hvor slekta ligger begravd. Sperrefrist er viktig å kjenne til. Folketellingene har for eksempel 100 år. Hvilke hjelpemidler har slektsforskeren? Av bøker som ble nevnt var «Våre røtter» i ny utgave av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg, «På sporet av deg selv» av Tore Strømøy og Finn Karlsen, Norsk historisk leksikon, «Norsk slektshistorisk bibliografi» og «Herred, prestegjeld og sogn i Norge». Den siste boka viser hvordan prestegjeldene har forandret seg gjennom tidene. Nyttig å vite når du leter i kirkebøkene. Til slutt ble det informert om Digitalarkivet, Riksarkivet, Statsarkivet i Trondheim (SAT) og de forskjellige slektprogrammene. Innimellom ble det også noen gode historier som falt i smak hos tilhørerne.

Neste foredrag var om samisk bosetting på Fosen og Indre Trondheimsfjord. Vi fikk informasjon om ulike boplasser i blant annet Åfjord og Rissa som ble vist på kart.

Så fikk vi informasjon om Fosen reinbeitedistrikt og om Thomas von Westen som arbeidet for å kristne samene i området. Til slutt fikk vi en oversikt over samenes historie, med bilder fra området.

Temakveld: Ancestry mer enn bare folketellinger i USA

Kveldens tema var om hva vi kan finne og hvordan vi skal søke etter personer på Ancestry.

Først fikk vi informasjon om ancestry.com. Den ligger på maskinen som er på DIS sitt rom innenfor lesesalen.

Så litt om historien bak Ancestry: Det startet i 1983 for å distribuere bøker og slektsmagasiner. Det ble internettselskap i 1997 og er i dag et globalt nettverk. Det er en av de fremste kildene for slektagransking i dag med ca. 20 mrd. poster. De har kontorer i bla.a Irland, USA, Sverige, Tyskland og Australia.

Ancestry er ikke bare Ancestry. Det er også fold3, Archives, AncestryDNA, Newspapers, FamilyTreeMaker, og myfamily.com.

Når vi søker kan vi velge geografi fra fanene på toppen: UK/Irland og Europa. Gå inn på Europa, og velg for eksempel Sverige.

I familytree kan vi lage vårt eget slektstre. Når vi har lagt inn navn kan vi få opp tips om andre som har lagt inn like navnkombinasjoner. Vi fikk beskjed om å være forsiktig fordi det kan være mye feil ute å gå selv om det er like navn.

På myfamily kan vi lage egne hjemmesider.

På Ancestry.com/wiki finner du informasjon om ancestry. På webbooks er det mye informasjon fra steder og byer i USA.

Tilgang til ancestry: maskina nede har tilgang, ellers kan en kjøpe et årsabonnement. DIS-medlemmer får rabatt gjennom ancestry.se.

Vi fikk også demonstrert hvordn vi skal søke, og hvilke kilder som kom opp. Det er viktig å søke vidt. Ta høyde for at fødselsår kan være feil og sett +/- et par år.

En annen utfordring er navnebruk og stavemåte. Det var ikke alle som brukte gårdsnavnet da de kom til USA, og det var vanskelig for den som skrev å forstå uttalen på navnet til emigrantene.

Før tema ble avsluttet fikk vi et tips om at Cyndi`s List også kan brukes til å søke etter personer. Der er det mange lenker og forslag.

Møte i DIS-ST 3. oktober 2013

Tema for kvelden var Kildekritikk i slektsforsking.

Først var det litt om hva kildekritikk er for noe. Kildekritikk er en egen disiplin både innenfor historiefaget og i slektforskingen. Blant dem som har skrevet om historieke kilder er Ottar Dahl.
Det er ulike kildetyper: Førstehåndskilder (øyenvitner) og annenhåndskilder (de som gjennforteller fra førstehåndskildene).
Det må tas hensyn til både primær- og sekundærkilder, så må det avgjøres om kildene er ekte.
Tidsaspektet er viktig ved vurdering av kilder.

Vi fikk høre om de ulike arkivene.
Prestearkivene: kirkebøker, klokkerbøker, ministerialbøker, skolestell og fattistell og flytteattester.
Sorenskriver og byarkivene inneholder rettegangsprotokoller, tinglysing, herunder vigsel og skjøte på eiendom. Skifter: arveksifte. Her kan en finne oversikt over alle i familien som levde. der det ikke var arvinger (barn) kan en finne navn på sidegrenene. Hr får en også vite noe om familiens økonomiske situasjon, og hva de hadd av innbo.

Så litt om futeembedet og hva han holdt på med.

Etter pausen informerte en fra Jämtlands lokalhistoriker och släktforskare (JLS) om hva de holdt på med.

Grensetreffseminar 2013

Helgen 21.- 22. september var det Grensetreffseminar i Trondheim. Klokken ni på lørdag morgen kom deltakerne inn døren med kaffekoppen i hånden. De som ikke hadde husket kaffe fikk det travelt med å hente seg en kopp før åpningen. Alle kom på plass, og leder ønsket velkommen og tok navneopprop. Med rundt 50 deltakere ville det gå for lang tid hvis alle skulle presentere seg. Presentasjon skulle det bli tid til i pausen. Første post på programmet var foredrag om Røros Kobberverk. da var det at en våknet, for der kunne det komme informasjon om slekt. Og visst gjorde det det. Både Irgens og Lossius ble nevnt. Verkets arkiv var nøkkelen til utviklingen. Men det er ikke bare et arkiv, men flere. Herunder ble nevnt domsprotokoller som er interessant for slektsgranskere. Vi fikk også høre at det kom eget arkivhus på Røros i 1916. På SAT er det 150 hyllemetre med arkiv fra Røros Kobberverk og på Røros er det 125 hyllemeter.

Etter pausen «dro» vi over grensen for å høre om Falu Koppargruva. Utvinningen startet så tidlig som rundt år 700. Den fikk sin storhetstid på 1600-tallet, og førte til at mange kom flyttende til Falun for å få arbeid. 1687 ble gruven rammet av en ulykke.Brytingen av kobbermalm var svært viktig, særlig på 1600-tallet og 1700-tallet og gjorde Falun tiil Sveriges nest største by på denne tiden. Kobbermalmen ble eksportert til store deler av Europa.
En ting som også ble nevnt var Falu Rödfärg. Den inneholder pigment fra Falu gruvens mineraler. 

Etter lunch var det omvisning på Dora / Statsarkivet med foredrag.

I foredraget «Utvandringen over Trondheim» fikk vi først høre om hvor mange norskamerikanere og svenskamerikanere det var i USA i 2000. I alt emigrerte det ca 900 000 nordmenn og 1,3 millioner svensker til USA. Årsaken til utvandringen var befokningsvekst på grunn av blant annet poteten. Fra slutten av 1700-tallet hadde mange også negynt å bruke undertøy, noe som reduserte forekomst av sykdom. Levealderen økte.

I Sverige var det nødsårene som fikk mange til å emigrere. Spesielt de unge som ikke var etablert la ut på den lange reisen. Grunnene deres var verneplikten. For å emigrere måtte de få utskrevet presteattest, og det var strengere i Sverige enn i Norge. men allikevel kom mange seg over uten denne attesten. Representanter fra rederiene dro til Jämtland og «gikk från stuga til stuga». Når de kom til utskipingshavnene ble de møtt av representanter for rederiene som passet på at ikke representanter fra andre rederier «stjal» passasjerene. Under foredraget fikk vi også se eksempler på Amerikabrev.

Så ble det vist kilder fra Ancestry og Ellis Island, og hvordan vi kan finne skipslister med navn på emigranter.
Av navn som ble nevnt var Lorentz Mortensen Angell (1626-1697) fra Slesvig-Holstein.

Siste post på dagens program var «handelen i den Trønderske regionen» Vi fikk høre om ulike typer båter som ble brukt til frakt av varer i fjordene og langs kysten. På 1600-tallet ble byene handelssteder, folk slo seg ned der og handelen økte. I Trondheim var det mange kjøpmenn i bryggene langs Kjøpmannsgata. Det ble handlet med planker, kobber med oppkjøpere i Amsterdam og Flensburg. Mer informasjon om hvilke varer som ble impotert og ekspotert står i Tollarkivene. Der nevnes blant annet jern fra Trondheim og Sverige.

To andre steder hvor det ble kjøpt og solgt (byttet) varer var på Levangermarkedet og Rørosmarkedet.

På søndag var der oppmøte på Kristiansten festning der det ble omvisining og informsjon om festningen. Etterpå var det informasjon om hvordan vi skulle finne fram i kildene på DIS sine hjemmesider. Her ble nevnt ygdebøker, tidsskrifter, skattemanntall, jordbøker og tingbøker. Til slutt fikk vi informasjon om den nye søkermetoen på Digitalarkivet.

Seminaret ble avsluttet med lunch.

Minneinnsamlingen 2012-2013

I går fant jeg igjen en link til Minneinnsamlingen som er startet av DIS-Norge i samarbeid med Landslaget for Lokalhistorie. Som i de tidligere minneinnsamlingene er formålet å samle inn livshistorier. Denne gangen er det de som er født før 1950 som har mulighet til å bidra. Det betyr at vi nå vil få de første oppveksthistoriene fra etterkrigsnorge. Tar vi med den eldste generasjonen som var født i mellomkrigstiden vil dette også bli den første minnesamlingen der det vil bli mulig å sammenligne, og å se forskjellene, i oppvekstvilkårene. Mens den eldste generasjonen opplevde barndoms- og ungdomsår med høy arbeidsløshet og slitet for å få endene til å møtes, opplevde de yngste økende velstand på 50-og 60-tallet. Selv om de yngste hadde sin barndom og ungdom i de første ti-årene etter krigen så var det generasjonen før som bidro til denne utviklingen. Sakte men sikkert fikk stadig flere det bedre. Nye jobber førte til økt etterspørsel etter arbeidskraft, og det førte igjen til at nye boligprosjekter kom i gang for å dekke boligtilbudet til dem som var på flyttefot. Sammen vil vi kunne få et godt innblikk i hvordan de på hver sin måte opplevde de første ti-årene etter krigen.

Fristen for å sende inn bidrag er 1.november.

Elevlister fra Katedralskolen

I dag ble det en tur på SAT igjen. Denne gangen var det rundt 20 stykker som var der.
Formålet denne gang var å se om jeg fant informasjon om min farfar i listene over dem som hadde gått på Katedralskolen i Trondheim. I listene som sto i resepsjonen fant jeg både elevlister og klasselister. Dessverre viste det seg at de ikke var så lett å få til gjennomsyn siden de ikke var riktig ordnet enda. men jeg fikk gitt beskjed så kanskje jeg får se de neste gang. Kunne jeg finne informasjon andre steder?  DIS-ST hadde slektsverksted, så jeg forhørte meg litt der. Årbøkene kan være et alternativ til å finne informasjon. Muligens må jeg kanskje på Gunnerusbiblioteket eller Katedralskolen. På torsdag er det møte, så jeg skal spørre om SAT har noen årbøker liggende før jeg går til de andre stedene.