Slektsforskerdagen 2012

Årets slektforskerdag var som vanlig på Trondheim folkebibliotek. Da jeg ankom hadde alle kommet på plass med sine stands, og gjorde de siste forberedelser. En datamaskin skulle kobles til, et slektprogram skulle åpnes og en ekstra stol skulle på plass. Klokken 11 ble dørene åpnet og det tok ikke mange minutter før de første sto foran informasjonen til DIS-ST. Det ble bladd i bøker og informasjonsmateriell. Den nye Trondheimsbasen 2013 var tilgjengelig på CD. Første foredrag var om hvordan komme i gang med slektsforskning. Blant annet fikk vi høre om hvor viktig det er å få informasjon om bilder, papirer og andre ting som vi har liggende etter besteforeldre og oldeforeldre. Det er viktig at vi får navn på personene på bildene før det er for sent. Om det er en som ikke vet, kan du spørre andre i familien. Det er også en fin måte å få kontakt med slektninger. I det videre arbeidet er også gravminner viktig. For dem som bor langt unna er det mulig å søke på DIS sine hjemmesider for å se om de finner hvor slekta ligger begravd. Sperrefrist er viktig å kjenne til. Folketellingene har for eksempel 100 år. Da FT1910 ble gjort tilgjengelig var det mange som satt oppe og ventet. For noen ble det en sen natt... Hvilke hjelpemidler har slektsforskeren? Av bøker som ble nevnt var «Våre røtter» av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg, «På sporet av deg selv» av Tore Strømøy og Finn Karlsen, Norsk historisk leksikon, «Norsk slektshistorisk bibliografi» og «Herred, prestegjeld og sogn i Norge». Den siste boka viser hvordan prestegjeldene har forandret seg gjennom tidene. Nyttig å vite når du leter i kirkebøkene. Til slutt ble det informert om Digitalarkivet, Riksarkivet, Statsarkivet i Trondheim (SAT) og de forskjellige slektprogrammene. Innimellom ble det også noen gode historier som falt i smak hos tilhørerne. Neste foredrag var om oppgraderingen av Trondheimsbasen. Den nye utgaven TB 2013 ble presentert. Den nye versjonen inneholder over 1.1 million poster på personer som er registrert i kommunene Byneset, Leinstrand, Strinda og Trondheim i perioden 1840-1934. Antall kilder er over 200. En rekke nye kilder er lagt til i denne oppdaterte versjonen blant annet flytteprotokoller, emigrantprotokoller og folketelling 1875 for flere kommuner. I tillegg er flere kilder til originalkildene som sjømannsprotokoller og dødsmeldinger tatt med. Vi fikk demonstrert ulike søkefunksjoner. Ved søk på Anders ble det funnet 11574 personer med det navnet i databasen. Navnene er normalisert for å gjøre det enklere å finne personen vi leter etter. Det ble også søkt på gater. Trondheimsbasen er et søkeverktøy mot mange kilder. Vi fikk se både kirkebøker og kartfunksjoner. CD var til salgs hos DIS-ST og tilgjengelig for både Windows og Mac. Det var litt tid til siste foredrag, og den ble benyttet til å se seg omkring Det var demonstrasjon av slektprogram og DIStreff. Strinda Historielag var også tilstede. Der kunne vi se i et utvalg årbøker som var lagt fram. Siste foredrag var om hva postkort kan fortelle om slektshistorie. Postkortene fra tiden rundt århundreskiftet er meget vakre kort. I 1905 ble baksiden to-delt slik vi kjenner det i dag. Vi fikk også se eksempler på julekort og påskekort. Mange gikk til fotografen for å ta bilde av seg selv. Kortene ble sendt til familie og venner. Ved å se på de får vi et innblikk i datidens moter og hvordan slektningene så ut. Noen av bildene finner vi i bøker som «Studentene fra 1923» og «Norske skolefolk». Språket har forandret seg de siste hundre år. Det fikk vi høre under opplesning av korrespondanse.

Jeg har adoptert en eidsvollsmann

I et par uker her jeg lett fram informasjon om Eidsvollsmannen Ole Clausen Mørch fra Kristiansand. Bakgrunnen var at jeg hadde valgt oppgave om han i LOST Når jeg først hadde funnet informasjon var det ikke lenge før jeg fikk spørsmål om å bli med på "Adopter en Eidsvollsmann". Slik ble det til at jeg sitter å sysler litt i de sene kveldstimer. Jeg var så heldig å få tilsendt litt mer informasjon, og har da litt mer å gå ut fra i tillegg til det jeg fant selv. Det er alltid noe som skal letes opp, en fødsel, en dåp eller andre ting som kan legges til. Samlet gir dette et noenlunde bilde av personenes liv og virke. Litt leting her og der, så finner jeg noe om hvor dem jobbet og hva dem ellers drev med. Etterhvert som jeg holder på blir det litt mer informasjon om personene. Når jeg har funnet en ting så er det bare å lete videre og se om jeg kan finne noe mer.

Møte i DIS-ST 4. oktober 2012

Tema på månedens møte var bruk av bilder og personopplysninger i sosiale medier. Alle kan legge ut bilder og opplysninger men det er noen kjøreregler som er viktig å kjenne til. Vi fikk en liten innføring i opphavsrett og hvilke lover som gjelder som personvernlovgivningen. Hvilke opplysninger kreves fra de sosiale medier? Dette ble også tatt opp. Det vanligste er at de krever navn, fødselsdato og år når du melder deg på facebook. Også andre nettsteder krever slik informasjon. Hvilke kjøreregler finnes på nettet? Det er knyttet opp mot lovverket. Det er opphavsrettigheter i forbindelse med publisering av bilder på nett. Det er den som har tatt bildet som har rettighetene. Reglene er også slik at selv om det er bilde av deg så må du spørre den som har tatt det hvis du vil publisere det på nettet. Kan alle bilder publiseres uten samtykke? Nei, bare bilder som er tatt i offentlige sammenhenger der det er mange folk. Eksempel på et kjøpesenter og på åpne møter der det er mange folk kan det tas bilder. Grunnen er at det ikke fokuseres på enkeltpersoner, men på innholdet, eksempel en artikkel fra et åpent møte. Er det bilder av barn skal de ikke publiseres, særlig der de kan gjenkjennes. Her er det mange foreldre som gjør feil. Er det bilder av enkeltpersoner må det innhentes samtykke før bildet kan brukes.   Etter pausen fikk vi informasjon om hvordan vi kan bruke sosiale medier som  Facebook, Twitter og  blogger i slektsforskningen. Vi fikk også se eksempler fra de forskjellige mediene.

Møte i DIS-ST 6. september 2012

Så var det klart for høstens første møte i DIS-Sør-Trøndelag. Jeg var på lesesalen ved 15-tiden. På tilstøtende rom var flere fra DIS og arkivet igang med å hjelpe de som ville lete etter slekten. Jeg satte med ned med Frøyaboka 2 for å finne informasjon om Froan i gamle dager. Der sto det om Sørburøy, Sauøya og Nordbuan. Så var det informasjon og omvisning i magasinene. En del var kjent fra diverse foredrag som jeg har vært på, men det var mye nytt og... Så fikk jeg omvisning i magasinene, der hadde jeg aldri vært før. Tema for høstens første møte var «Tatere og reisende». Vi fikk høre om at de kom til Norge på begynnelsen av 1500-tallet. Mange var ikke konfirmert, derfor jobbet de som nattmann. På 1700-tallet ble det bygd tukthus der tatere ble satt inn. På 1800-tallet var det en fornorskingsperiode med kristning, fattiglov og Vergerådslov. 1900-tallet var det satset på å utrydde et folks egenart gjennom løsgjengerloven, sterilisering og forbud mot hestehold, Norsk misjon blant hjemløse og Svanviken. Av bøker som er skrevet om tatere ble følgende nevnt: Martin Johan Mathiassen Skou, «Paa Fantestien» Alf Prøysen «Det var da, det, og itte nå» Gabriel Scott «Fant» Av kilder til taternes historie kan nevnes amtsmannsprotokoller, tingbøker, tukthusprotokoller, fattigstyreprotokoller, kirkebøker, barnehjem og Svanviken arbeidskoloni. I dag kan dette brukes til slektsgransking, forskning og rettighetsdokumentasjon. Til slutt fikk vi informasjon om den nye Trondheimsbasen som skal bli ferdig til slektsforskerdagen.

Lost 2012 og oppgaven om en eidsvollsmann

Det var knyttet store forventninger til LOST-helgen 2012. Oppgavene skulle leveres ut fortløpende gjennom hele helgen og siste innlevering var satt til søndag klokken 20.00. Klokken 21 ble helgeoppgaven utlevert. Der skulle jeg ta utgangspunkt i en eller flere av følgende eidsvollsmenn: Jens Schow Fabricius, Peder Johnsen, Erich Haagensen Jaabech og Ole Clausen Mørch. Skulle jeg gi meg i kast med den? «Adopter en eidsvollsmann» hadde vært nevnt på chaten, så var det lagt ut informasjon på DIS sine hjemmesider og på arkivverkets sider. Jeg kikket på oppgaven og for meg flere timer begravd i gamle dokumenter med utydelig og vanskelig skrift som måtte tydes. Med andre ord et prosjekt som jeg ikke så noe ende på hvis jeg først startet. Allikevel bestemte jeg meg for å prøve meg på oppgaven. Kanskje jeg fant noe. Etter å ha lest oppgaven en gang til falt valget på Ole Clausen Mørch fra Christiansand. Etter litt fram og tilbake i kirkebøkene fant jeg faktisk giftemålet med Catherine Margrethe Tobiesen. Det ga den starten jeg trengte for å gå videre. Dette begynte å bli interessant. Neste søk var FT1801. Etter litt søking fant jeg rette person og litt andre opplysninger. Store Norske Leksikon på nett ble brukt for å innhente flere opplysninger, likeså siden til Eidsvoll 1814. Begravelsen ble det vel litt verre med? Jeg fant at han døde i Oslo. Nytt søk sa Oslo Domkirke, så da gikk veien til skannede kirkebøker for Domkirken. Etter noen raske klikk var jeg på rette kb og noen sider lenger fram kom jeg til rette person. Ikke så vanskelig allikevel men bare en hører Oslo så tenker en på alle kb som må skumleses før en finner rette person. Når jeg først hadde kommet så langt måtte jeg gå videre. Han hadde jo noen barn også. Av barna så valgte jeg å lete opp informasjon om Claus Olsen Mørch (1801-1864). Jeg fant dåpen i kb for Kristiansand (4. februar 1801) og giftemål med Anne Luise Meyer 17. desember 1825 Oslo Domkirke. Det var bare å gå inn på skanna og finne neste kb for Domkirken. Verre var det altså ikke. Jeg var imponert over hvor lett det var, og jeg som hadde sett for meg timer med masse dokumenter. Dette gikk som sagt veldig bra, så jeg fortsatte. Han hadde flere barn, og en av dem var Johanne Birgitte Elisabeth Mørch. Hun var født 29. juli 1830 Oslo døpt 29. oktober. Ikke så vanskelig å finne den heller. Litt leting på andre sider ble det også. Der fant jeg ut at hun giftet seg med Winscentz Ihlen. Da jeg jobbet med oppgaven fikk jeg en aha-opplevelse. Det var ikke så vanskelig som det så ut til i begynnelsen. Jeg hadde gjort prosjektet «Adopter en eidsvollsmann» vanskeligere enn det var. Det var jo så mange som det skal finnes opplysninger om. Men faktisk er det mulig hvis du velger en person og bruker tiden. Rett før oppgaven skulle leveres inn gjorde jeg et siste søk, og da fant jeg bilde av huset til Ole Clausen Mørch. Kanskje det er mer informasjon der ute? LOST er slutt for denne gang, og jeg har lært noe om en eidsvollsmann.

Overfylt og hjemmekoselig?

«Skap forandring» er tema for årets IKEA-katalog, og det ser ut til at kundene følger oppfordringen allerede samme dag som katalogen har ankommet varehuset. Traller med flatpakker, ting og tang triller gjennom kassen og ut i bilen. Etter at monteringen er ferdig må det gamle ut, men så enkelt er det nok ikke. Når du tenker deg om kan den gamle stolen brukes enda, og den blir plassert borti et hjørne. Den nye vasen blir satt godt synlig i hylla mens den gamle blir satt litt ute av syne. Da er det at jeg har kommet til kjernen, når ingen hiver noe blir det overfylt. Akkurat, overfylt, for de tar jo aldri noe ut når noe nytt kommer inn. Jeg har faktisk måtte sno meg mellom møbler, bord og lamper for å komme fram, og mens jeg gjorde det måtte jeg passe på at jeg ikke rev ned det som måtte stå omkring. Det er tross alt snakk om kjære eiendeler. Stiv og støl fikk jeg endelig satt meg ned. Ingenting er som å omgi seg med masse ting, det er nettopp det som gjør det hjemmekoselig. Det var akkurat dette som fikk meg til å tenke på noen av bildene fra interiørbladene. Der bugner det også over av ting og tang. Jeg er fristet til å kalle noen av bildene «systematisk overfylte rom». Men når de rette personene blir satt på saken blir det orden samme hvor mye som står omkring. Da har det plutselig blitt drømmehjemmet.

LOST i slektsforskning

Helgen 17 til 19. august er det igjen tid for LOST-helg. Jeg har vært med på de to forrige LOST-helgene. I «oppvarmingsoppgaven» ble jeg utfordret til å fylle igjen «hull» i basen gjennom å lete opp en person og å finne kildedokumentasjon. Jeg fant Edvard Kristian født 25.01.1892 Foreldre: Peder Hansen og Johanna Persd, Bosted: Nordbotten (Hitra) og døpt 17-04-1892 og la inn kilde fra kirkebok og folketelling 1900 for Fillan (Hitra). De andre oppgaver ga andre utfordringer som å bli kjent med slektprogrammet. En av oppgavene var å lage rapport og få nålevende til å bli NN. En utfordring for dem som ikke er så godt kjent med programmet sitt, men med litt tålmodighet ble også den oppgaven løst. Det å kjenne programmet er viktig for å å få full nytte av slektgranskinga. At oppgavene hadde ulik vanskelighetsgrad ga mulighet til å finne oppgaver som «passer» den enkeltes nivå. Men oppgavene skulle også få oss til å lete etter personer som vi kanskje hadde gitt opp å finne. Dem er det mange av, og det vare bare å velge. Så var det å lete i bygdebøker, kirkebøker, folketellinger, bygdebøker og andre kilder som kanskje kunne ha opplysninger. «tar et steg videre» i slektgranskinga. Med mange Ole Olsen og Anne Olsdatter i basen måtte jeg ha tunga rett i munnen. Var det flere bruk på hver gård kunne det lett bli rot hvis jeg ikke passet på. Det er slik vi finner ny slekt. Gjennom å delta på LOST blir vi ekstra nøye når vi leter i kildene. En side fram, to tilbake og en ekstra sjekk på forrige side. Jeg sjekket både en og flere ganger for å være sikre på at rette personer var funnet. Når navn og kilder var på plass var det bare å legge inn svaret på oppgaven og starte på neste. På denne måten ble flere hull i basen tettet samtidig som jeg hadfde det flott sammen med de andre som også løste oppgavene. Bli med på LOST helgen 17. til 19. august!