Skrivebloggen

Bygdeboka i dag og i morgen

2012-01-29T12:28:00.010+01:00

Forleden dag kom busetnadsoga for Volda bind 4 b i posten. Den tar for seg Røyslida, Heltnane og Vikebygda som ligger i nærheten av sentrum. Ikke bare er gårdene tatt med, men også boliger som ligger i boligfeltene som har kommet til. kanskje litt uvanlig fordi bygdebøker som regel omhandler gårder.

Nye boliger har kommet på områder der det før var eng og dyrket mark. Familier flytter inn, og flytter ut når noen år har gått. Selv om mange også flyttet før, er nok stabiliteten i boligfeltene blitt litt mer ustabilt. Arbeidsmarkedet krever at en må flytte på seg hvis det ikke er mer arbeid å få der en bor nå. Andre ting kan også spille inn, som at boligen blir for liten eller for stor eller at de vil ha større hage. Det kan bety at en må flytte for å finne noe nytt som tilfredsstiller de nye kravene.

Mange steder har opplevd, og opplever, økt flytting både innenfor og til/fra kommunen. Det kan by på utfordringer i arbeidet med nye bygdebøker. Er det oversikt over alle som har flyttet? Skal de ha med de som også bodde i et hus i et par måneder eller bare de som har bodd der i lengre tid? Skal leietakere tas med eller ikke? Et annet spørsmål er om materialet vil bli så stort at bygdeboka i sin nåværende form vil forsvinne. Det er forskjell på en bygd med 2-3 000 innbyggere til 8-9 000 og når folk flytter mer enn før skal de mange bind til for å få oversikt over alle innbyggerne. Derfor har noen også begynt å gi ut bøkene på CD_rom. E-bok kan også være et aktuelt format for framtidige bygdebøker, men bare tiden vil vise i hvilket format som vil bli brukt.

Møte i DIS-ST 05. januar 2011

2012-01-05T17:25:00.012+01:00

Ketil åpnet møtet og sa at det er et år siden DIS flyttet møtene fra Rostenhallen til SAT. Han gikk gjennom hjemmesiden til DIS-ST og viste hvor aktivitetene og møteoversikten ligger. Så ble det orientering om siden til DIS- Norge.

Det ble også opplyst at det er få som benytter arkivet på ettermiddag onsdag og torsdag når det er åpent til klokken 18. Hvis ingen bruker tilbudet må arkivet stenge til vanlig tid klokken 15.

Tema for årets første møte var "Digitalarkivet - omlegging til nye nettsider og nytt søkesystem" ved Finn K. Det skal inneholde alt digitalt materiale som folketellinger, kirkebøker, emigrantprotokoller og digitalpensjonatet.

Hva med det gamle? "For det som en gang var, er borte" ( joh. åp. 21.4). Alt skulle endres fra 1. Januar, men er utsatt.

Hva er tilgjengelig på det nye stedet? FT 1910

Alt skal inn på den nye hjemmesiden.

Det er et testområde tilgjengelig på www.beta.digitalarkivet.no. Det er mulig å legge inn spørsmål, problemstilling og feil som har oppstått på debattforumet.

Søkemulighetene: 1. enkelt søk a lá Google. 2. Avansert søk med enkelt skjema. 3. Kildespesifikke søk, med spesielle skjema for hver kilde (type). Den siste er ikke klar enda.

Også de forskjellige søkemulighetene ble gjennomgått.

Etter kaffepausen var det mulighet til å stille spørsmål om Digitalarkivet.

På Statsarkivet i Stavanger

2011-12-23T15:03:00.002+01:00

Formålet med besøket på Statsarkivet i Stavanger var å finne informasjon om når slekt og inngiftet slekt som bodde i området døde og ble begravet. Ved henvendelse i skranken viste det seg at se hadde permer med dødsfall i Roglaland 1933-1957 i alfabetisk orden, så det var bare å gå i hylla for å finne riktig perm.

Det tok ikke lang tid før jeg fant det jeg var ute etter, her er dødsannonsen tiln min oldefar Ola Indrehus på Randaberg. Jeg fant også Torbjørn Jensen, broren til min farfar Nils Leopold Jenssen. Mens jeg var der kikket jeg også etter flere av slekta, men de var dessverre ikke å finne.

I hyllen ovenfor sto skiftene, men det var avskrifter av eldre skifter og derfor ikke noe informasjon om min slekt der. Jeg får ta det neste gang jeg er innom.

Det var rolig på arkivet, tydelig at juleferien har senket seg.

Møte i DIS-ST 01. Desember 2011

2011-12-01T17:41:00.005+01:00

På årets siste møte hadde det møtt opp over 80 personer som ville høre om ubåtbunkeren på Dora, området omkring og betydningen som kulturminne i dag.

Vi fikk høre om tyskernes invasjon i Trondheim 9. April 1940. Videre om den marinestrategiske tenkingen. Trondheim og Trøndelag var viktigere for tyskerne enn østlandet. Vi fikk også høre om virksomhetene i Åsenfjorden og Fættenfjorden. Det var også tyske overflateskip i Lofjorden.

I Nyhavna kom det ubåter i april. Vedtatt å bygge ubåtbunker. Trondheim havn ble fylt opp med byggemateriale.
Det var utfordrende grunnfirhold under byggingen og Dora 1 var operativ fra 1943.

Det var ulike oppgaver som ble utført i Dora 1 som vedlikehold, reparasjoner og utrustning av ubåter. Dora 2 ble påbegynt men ikke fullført.

Det var bygd ulike fasiliteter i forbindelse med Doravirsomheten som Munkvoll leir og Persaunet Leir. I tillegg var det flere forsvarsverk.

Den Norske marinen overtok etter krigen. Dora solgt i 1960. Til slutt fikk vi historien om ubåten U995.

Møtet nle avsluttet med gryterett og kvæfjordkake.

Hemper til dukkevogna

2011-11-28T14:33:00.008+01:00

Dukkevogna
manglet hemper til vindskjermen, derfor har jeg vært rundt i butikker som selger leker og barnevogner for å spørre om de hadde noen liggende. Svarene var negativt, noe slik hadde de ikke sett på flere år og det var umulig å få tak i. Samme svar fikk jeg i bruktbutikkene.

Da fant jeg ut at jeg kunne prøve å lage noen selv. Etter å ha tatt en kikk på festene til vindskjermen fant jeg noen små plastbiter av den typen som er snurret rundt ledninger. Etter å ha surret de fast klemte jeg til med en tang. Noen minutter senere var de nye hempene på plass.

Møte i DIS-ST 03. November 2011

2011-11-03T17:49:00.003+01:00

Ketil ønsket velkommen. Han orienterte om SFD som var på lørdag. Videre informerte han om aktivitetene i DIS-ST. Dagens tema er om kilder for slektsgranskere som er på biblioteket.

Gunnerusbiblioteket hører til under NTNU.

Norsk dokumentarv, Unescos verdensarvliste. Noen av bidragene er på Gunnerusbiblioteket. Norges grunnlov 2 utkast (1814),
Norsk fedrelandssang, Norges første opera, fredkulla og stadsmusikant Johan Daniel Berlins musikkskrifter.

Gunnerusbibliotekets tilbud; utlån av kilder, stor allmenn lesesal og spesialsamlingens lesesal.
Lokalhistorie: bygdeboken fra hele landet, historielagets tidsskrifter og årbøker. Historiske bøker.

Hvor finnes lokalhistoriske e-bøker? BIBSYS, lokalhistorisk institutt, digitalarkivet og Prosjekt Runeberg.

Slektshistorie: Artikler om slekter i tidsskrifter og stamtavler.

BIBSYS: vi fikk demonstrert hvordan det søker på bygdebøker.

Universitetbibliotekets bildesamling
Bildesamlingen kan søkes på i BIBSYS eller nettsiden trondheimsbilder.

Flere arkiv etter fotografer.

De fleste bildene er ateliebilder. Viktigst for slektforskere er protettbilder og familiebiler. Viser også motet og tidsepoke. For eksempel var norske flagg viktig i perioden rundt unionsoppløsningen i 1905. Bildene ble pyntet på den gangen oså. Det er ikke bare i dag at rykende forsvinner.
Det er også landskapsbilder, bybildet og gatebilder og bilder av hus i arkivene. Vi fikk se et utvalg bilder fra Trondheim. Videre er det også klassebilder fra skolene og bilder fra bedrifter og foreninger.

Så var det kaffe og vafler.

Etter pausen hadde Finn K en kort innføring i Trondheimsbasen 2012.
Det er opprettet en side på FB, søk på Trondheimsbasen 2012.

Han informerte om forsiden der du starter og avslutter. Så fortalte og viste han skjermbilder. Søking ble demonstrert og sortering på navn.
Kildene er i knapperaden på høyre side. Der er det link til avskrifter eller originale kilder. Det er også knapp for adresse og kartfunksjon.

Slektsforskerdagen 2011

2011-10-29T18:34:00.006+02:00

Da jeg kom på biblioteket litt før klokken ti hadde det alt samlet seg en del som ventet på å slippe inn. På slaget ti ble døren låst opp og turen gikk opp i tredje etasje hvor SFD ble arrangert. Flere stands var også på plass, som Strinda historielag, SAT, Interkommunalt arkiv (IKA), Gunneriusbiblioteket, Trondheim Byarkiv og Trondheim folkebibliotek.

Det tok ikke lang tid før det var fullt. Noen fikk hjelp til å lete etter slekt mens andre kikket på informasjonen som DIS hadde lagt ut. Her var det bøker, Strinda 1934 og Trondheimsbasen 2012 som ble presentert på et foredrag litt senere samme dag. Det var også en utstilling av de sist utkomne bøker innenfor lokalhistorie.

Klokken 11 holdt Ketil en liten introduksjon om DIS før han ga ordet til Finn K. Han fortalte om kilder i slektsforsking, forskjellen på primær og sekundærkilder og hvor kildene ligger.
Han fortalte også om private og offentlige arkiv.
Foredraget ble avsluttet med informasjon om statlige og kommunale folketellinger.

Siste post på programmet var foredraget På sporet» der Tore Strømøy fortalte om arbeidet med å lete etter pårørende og kilder i tv programmet «Tore på sporet».

Møte i DIS-ST 6. Oktober 2011

2011-10-06T17:28:00.008+02:00

Ketil ønsket oss velkommen til møtet, dagens tema var Dampskipstrafikken på Trondheimsfjorden. Først fikk vi litt om firhustorien til Fosen dampskipsselskap som var stiftet i 1886. Senere skiftet det navn til Fosen trafikklag. Siden har den byttet navn fire fem ganger.

Formålet var opprinnelig å få fram varene til Trondheim, men det ble også lettere å reise. Båten "Nidelven" gikk den første turen mellom Trondheim og Steinkjer. Ny veilovi 1851 hadde betydning for samferdselen.

Vi fikk høre at I mai 1855 ble Innherred dampskipsselskap stiftet. Fosenbåtene lå til Kai bak jernbanen mmens Namsosbåtene lå nesten oppe ved Brattørbroa.

Inderøy hadde også eget dampskipsselskap, og båten til det selskapet gikk fra Inderøy via Hommelvik og Ranheim til Trondheim.

Flere selskap ble også nevnt, som Uttrøndelag dampskipslag og Hemne DS.

Fosenbåtene:.Av rutene ble Nordfrøyaruta og Hitraruta nevnt. Fosenbåtene gikk også ut i fiskeværene i Froan og Snillfjorden. Mange var avhengig av rutene.

Etter pausen informerte Ketil om slektsforskerdagen. Den er lørdag 29. oktober på Trondheim folkebibliotek. Tema i år er kilder. Så var det informasjon om Trondheimsbasen ved Finn K. Blant annet er adressen koblet opp mot Google map så vi kan se hvor personene bodde. Det er også mulig å få opp kirkebøker når vi trykker på kildeknappen.

Til slutt hadde Simen om DIStreff. Vi fikk vite hva DIStreff er og hva det ikke er. Så litt om databasen. Blant annet fikk vi vite at det også er informasjon om personer i Norden og andre land, og hvordan bidra ved å sende gedcom fil enten via web eller på epost. Så fikk vi vite hva nivåene i resultatfilen betyr. Han avsluttet med å informere om hvordan søke i DIStreff på web.

MF "Tidefjell" ved kai i Trondheim

2011-10-06T11:07:00.003+02:00

Det har ligget noen ferjer ved kai her i Trondheim det siste året, som "Sogn" og "Svanøy" fra Fjord1 Fylkesbaatane. Nå er det M/F "Tidefjell" tilhørende Tide Sjø AS i Bergen som ligger der, Den er bygd ved Fiskerstrand Verft i 2010 og er for tiden i trafikk på strekninga Flakk - Rørvik som drives av Fjord1.

Hurtigrutens dag i Trondheim

2011-09-30T19:53:00.008+02:00

For et par dager siden leste jeg i avisa at det skulle være lansering av Hurtigrutekatalogen for 2012 og presentasjon av reiser. Denne gangen skulle det være på «MS Trollfjord». Jeg kom ombord og gikk en trapp opp, til dekk 5 hvor det var stands og foredrag.
Selv om dette bare var en snartur ombord for å høre på foredrag kom denne følelsen krypende da jeg var på vei opp trappa. Det er dette som er så tiltrekkende med Hurtigruten, det å være på reise selv om skipet ligger til kai. Det ble ikke mange minuttene å orientere seg før det var klar for foredrag.

I første foredrag ble Hurtigruten presentert. Først var det litt historie, og etterpå ble det informert om turene. Da ble det tatt utgangspunkt i de forskjellige årstidene som hver på sin måte legger føringer for hva de reisende kan oppleve. Små glimt fra utfluktene ble vist på bilder mens de fortalte. Så satt vi og tenke tilbake på tidligere turer med Hurtigruten. Det var mange steder som en nikket gjenkjennende til, Trondheim, Helgelandskysten, Bodø og Tromsø. Var det et bilde av et av Hurtigruteskipene nikket mange gjenkjennende til den. Selv om skipene er aldri så like så er det forskjeller, og vi som har reist med flere av skipene vet selvfølgelig hvilket skip vi har reist med og hvilket år det var.

Spitsbergen Travel informerte om turene til Svalbard. Vi hørte om Longyearbyen, Pyramiden og Barentsburg og så bilder av sel, isbjørn, polarrev og fugler. Det er også mulighet å ta utflukter der vi kan møte sel, isbjørn og fugler.

Etter foredragene ble det en tur for å se på hvilket tilbud Hurtigruten har til neste år. De nye katalogene ble studert. Rundreise eller korte strektninger? Bare spør, så får du informasjon. Det var mange som sto i kø og noen bestilte tur også. Så er det bare å telle månedene, ukene og dagene til du kan gå ombord.

Selv om jeg har sett skipet noen ganger var dette første gang jeg var ombord. Opp trapper og ned trapper, bortover korridorene, opp en trapp til og til baren og salongen med panoramautsikt. Så var det å finne veien til restauranten og cafeen. Både små og store hadde benyttet anledningen til å få seg noe å spise mens de diskuterte hvor neste års ferie går. For anledningen holdt butikken åpent slik at de som ville kunne kjøpe suvenirer og andre ting. Det ble en tur innom der også. Etter at jeg var ferdig med å se skipet på innsiden tok jeg en tur på dekk, akkurat tidsnok til å se sydgående Hurtigrute «MS Midnatsol» legge fra kai. Et par rykk, så framover. Det skummet godt da den satte kursen mot Munkholmen. Noen av passasjerene vinket og jeg vinket tilbake og ønsket god tur. Det samme ønsker jeg «MS Trollfjord», God tur!

Kjøttkaker og pizza som tradisjonkost

2011-09-25T14:53:00.000+02:00

Fårikålen har kommet i butikken og for mange betyr det at det står noe annet enn kjøttkaker og brun saus på menyen et par søndager framover.
Kjøttkaker er regnet som kost med lange tradisjoner i de norske hjem. Vi ser for oss husmoren som står ved den gamle Grepa-komfyren og rører i grytene. Av og til stikker hun en kniv i potetene for å sjekke om de er ferdig mens hun samtidig holder øye med kjøttkakene. Det er noe trygt og ekte over det, det er en god og solid middag som er tilberedt fra bunnen av. «Tradisjonkost» kalles det når det skal henvises til det rotekte og norske innen matveien.

Noe som burde komme under denne betegnelsen er Pizza Grandiosa Orginal som står på bordet hver fredag kveld. Sammen med gullrekka på tv har den blitt en tradisjon i de norske hjem. Den er fylt med tomatsaus, pizzakjøtt og paprika som de fleste liker. Heller er den ikke så komplisert å tilberede, bare ta den ut av fryseren og sett den i ovnen. Mer skal ikke til før du kan sette deg sammen med familien foran fjernsynet. Det er ikke uten grunn at frossenpizzaen fra Stranda er Norges mest solgte. Tross alt har den vært på markedet siden begynnelsen av 1980-tallet og er blitt en del av oppveksten til en hel generasjon.

Vil du ikke lage maten selv er det bare å ta en tur på café. De fleste caféer har kjøttkaker og pizza på menyen. Kjøttkakene smaker slik som hjemme og pizza slik den alltid har gjort selv om oppskriftene er aldri så italiensk. Tross alt er maten lagd på kjøkkenet som ligger i samme lokale. Det er når kortet tas for å få spesialpris på pizza og drikke at tankene på fredagskvelden med Grandiosa og gullrekka kommer. Pizza har også blitt tradisjonkost på caféene.

Møte i DIS-ST 01. September 2011

2011-09-01T17:32:00.012+02:00

Så er det tid for høstens første møte i DIS. Denne gangen var det leder i DIS, Torill, som fortalte om hvordan vi skal lete etter slekt i USA, jeg kom litt før møtet og da var de alt igang med å ordne. På bordet var diverse bøker og FT på DVD lagt ut.

Ketil ønsket velkommen til høstens første møte og ga ordet til Torill. Vi fikk høre om hvordan vi skulle finne slekt som dro til USA.

Torill fortalte om hvor mange som dro til USA og hvor de bosatte seg. De fleste bosatte seg i Minnesotan, men også andre stater er godt representert. De fra samme bygd bosatte seg i samme område,

Fatigkassa betalte for at noen skulle dra over, da var de "kvitt" et problem. for eksempel en en familie med fem barn 15 speciedaler for å dra i 1866.

Finner disse i utflyttingslister og emigrasjonslister.

Finner du ikke emigrasjonen? Let fram informasjon om familien, folketellinger og se om de var utmeldt av statskirken.

Se om de kom til Ellis Island eller andre steder.

Fremdeles ikke funnet noen? Har andre fra bygda reist? eventuelt hvem, familie?

Hvor reiste de fra i Norge? Oslo, Stavanger og Bergen var utfartshavner. De fleste dro via England. Andre dro fra Sverige, Tyskland eller Danmark.

Hvor gikik skipsrutene?
Forbindelse til utfartshavnene: tog, lokalbåter og fjordabåter.

"Norway Heritage" har lister over skip og passasjerlister.

De slo seg ned i alle statene.

Agenter dro rundt for å få med seg flere over. Mange jobbet der borte for å betale ned det reisen kostet.

Gamle Stoksundferja

2011-08-18T14:37:00.006+02:00

På en tur langs elva tok jeg et par bilder av "Gamle Stoksundferja". Den ble bygd i Risør i 1963.

Edinburgh

2011-07-29T09:49:00.002+02:00

Arkivbesøk, jazzfestival og shopping var stikkord for turen til Edinburgh denne gangen. Det startet med en shoppingrunde i Princes street. Det var et yrende folkeliv og masse turister.

I Grassmarket er det mange butikker som selger design. Klær, vesker, smykker, kunst og annet tilbehør til hjemmet. Her er det også antikvariater med et godt utvalg av bøker innen forskjellige emner. Et par bøker med lokalhistorie ble med hjem.

Grassmarket er også jazzfestival. Etter åpningen av festivalen ble det et par turer oppnog ned Grassmarket for å høre på musikk og se på livet før det var tid for middag på en av de mange små restaurantene.

fra Grassmarket

Det ble to turer innom General Register House for å lete etter slekt, Der fant jeg et par bøker om slektgransking så nå har jegblesestoff for en tid framover.

Etterpå var det busstur og guiding før dagen ble avsluttet med et besøk på det nye National Museum of Scotland.

Sommernatt på Sørburøy

2011-07-18T17:03:00.004+02:00

Så ble det atter tid til en tur ut i Froan. Om for ikke så mange dager, så iallefall nok til at livet kunne nytes i de lyse kvelds og nattetimer.

Det er noe spesielt når sola møter havet, de blir ett for en stund og det er bare å nyte det spesielle lyset som markerer overgangen mellom dag og natt. Følger du godt med ser du at himmelen blir blir rødere og rødere. Fargene forandrer seg fra minutt til minutt før sola sier takk for seg Da har månen forlengst overtatt plassen og speiler seg i havflaten for noen timer.

Da er det flott i sitte og nyte utsikten i fred og ro. Det er ikke en lyd å høre, jo, kanskje var det en fisk som spratt litt lenger ute. Så roet det seg igjen og naturen gikk igjen til ro.

Hurtigruten minutt for minutt

2011-06-23T18:54:00.001+02:00

I nesten fem døgn var det direktesending på NRK2 fra «MS Nordnorge» sin tur fra Bergen til Kirkenes. Hurtigruten er selve livsnerven for mange lokalsamfunn. Hver dag året rundt og i all slags vær går den langs den langstrakte kysten vår. Den er så dagligdags at det er få som tenker over hva den betyr for innbyggerne langs kysten. Hurtigruten legger til kai og passasjerer går av og på før den setter kursen for neste sted hvor det samme gjentar seg.

I flere generasjoner har Hurtigruten vært samlingspunkt for de som bor langs leia. I minuttene før den viser seg står det alltid noen på kaia og venter. De snakker lavmælt sammen mens de av og til kaster et blikk utover for å se om den viser seg. En varebil kommer susende og setter av noen kasser som skal sendes til neste anløpsted. Det blir tid til en rask ordveksling med sjåføren før han haster avsted til neste kunde. Ikke lenge etter viser skipet seg og spenningen stiger blant de frammøtte. Hvem kommer denne gang? Er pakken som ble bestilt for tre dager siden med og er det noe nytt som har hendt?

Selv om både internett og tv forlengst har gjort verden mindre er nyhetene som utveksles over rekka den viktigste grunnen til den daglige turen til kaia. Kanskje det er noe nytt fra forrige havn, hilsen fra en slektning eller en beskjed som skal gis. Dette er dagens høydepunkt for de som har møtt fram i likhet med generasjonene før dem. Atmosfæren som har vært forbundet med hurtigruteanløpene i alle år henger igjen på kaia. Den kan anes når passasjerene kommer på land med kofferten, trøtt og utslitt etter en lang reise og glad for endelig å være framme. Selv om verden har blitt liten er det noe med skipet som ligger der. Det skal ut i den store verden igjen, ut på nye spennende eventyr. Passasjerene på dekk kan se de lengselsfulle blikkene fra de som står på kaia: Hvordan er det på innsiden, i salongen, restauranten eller baren? Det er derfor mange etterspurte bilder fra innsiden av «Nordnorge». Å se utsikten fra baugen ga jo ikke akkurat den samme følelsen av å «reise». Det har noe med helheten å gjøre, å «bli kjent med skipet».

Mens skipet lå til kai har vi sett gaffeltrucken med paller til Stamsund, Svolvær og Tromsø bli dirigert både hit og dit. Alt skal jo skje i løpet av noen hektiske minutter så det kanskje ikke rart den plutselig tar en piruett og suser i en annen retning for å hente en palle som nesten ble glemt. I dag er det isoporkasser som brukes til transport av fisk, de gamle tønnene er forlengst stuet bort i en mørk krok. Men helt sikker kan en ikke være, kanskje vi så de allikevel da kameralinsen ble rettet mot kaia. Et sted der borte i et hjørne ved siden av den gamle fiskeren som alltid møter fram når Hurtigruten kommer.
Selv om vinsjen er byttet ut med gaffeltruck går det litt langsommere, i allefall for en liten stund før skipet drar og den travle hverdagen igjen er tilbake.

Bilder fra turen til Giske

2011-06-05T12:39:00.002+02:00

Solbakken skule

Vigra kringkaster

Vigra kyrkje

Giske kyrkje

Her får vi informasjon om Giske og kirken

Kystmuseet

Informasjon om museet

Alnes

DIS-MR sommertur til Giske del 2

2011-06-04T23:05:00.001+02:00

Vi kjørte forbi Blindheimsgarden, Rødvikaog til Roald, i Roald sentrum var det både bakeri, slakteri og butikk før i tiden. Videre til Molnes. Vi stoppet ved Kyrkjeørna der vi fikk informasjon om Gange-Rolv.

Etter at vi hadde tatt bilder kjørte vi utsiden av Valderøya til Giske kyrkje. Der fikk vi høre historien om kirken og Giske. Det er der Giskeætten holdt til. Bortenfor kirken er amfiet som blir brukt i forbindelse med Giskespelet.
Videre gjennom Godøytunnelen til Godøya og Kystmuseet. Der hadde vi brennsnut og fikk informasjon. Etterpå var det anledning til å se på utstillingene. Det ble en kort visitt på Alnes hvor det bor rundt 180 innbyggere. Der er det butikk, og skole. Vi kjørte rundt Alnes fyr, der var det mange som hadde tatt lørdagsturen for å nyte finværet. Da vi var ferdig satte bussen kursen hjemover. Stopp for å slippe av passasjerer på Ytterland, Ålesund, Moa, Ørskog og Furneset ferjekai. Det har vært en kjempeflott tur, og jeg håper alle kom vel hjem. Bilder fra turen kommer.

DIS-MR sommertur til Giske

2011-06-04T17:38:00.005+02:00

Klokken halv ni var DIS ere fra Nordmøre og Romsdal samlet på kaia i Molde for å ta "Fannefjord" til Vestned der bussen ventet på oss. De som ikke hadde spist frokost fikk anledning til å ha kaffe og svele på ferja, og å lese avisa.
Været var ikke det beste, men innen vi kom over hadde det begynt å letne.

På turen over Ørskogsfjellet fikk vi høre om Blant annet Vestnesgårdene som hadde 25 husmannsplasser,Hellandheimen og Tresfjord båtene.
Grensen mellom Vestnes og Ørskog var grense mellom Norge og Sverige på 1600-tallet.
Videre ble det nevnt flere gårder, blant annet Apalset. De som bruker navnet i dag skriver Abelset. Stord ordens eneste øy er kjent fra vikingtiden. Vi nærmet oss Moa ojg passerte Solnør gard og golfbane, veikrysset til Skodje, Håhjem industriområde og Valle. Brusdalen har navn etter gården Brusdal.her er også Brusdalsvannet som er drikkevannskilde for Ålesund og Sula.

På Moa og i Ålesund plukket vi opp flere passasjerer og dro til Ytterland på Valderøy. I Giske kommune er det fire øyer som er bebodd: Godøy, Giske, Valderøy og Vigra. Giske er vekst immune og "sovekommune" siden den ligger rett ved Ålesund og områdene omkring.
Vi kjørte forbi Skjonghelleren hvor folk holdt til når de jaktet og fisket. Det var ingen som bodde der fast. Vi kjørere over Gjøsundet til Vigra. Der ligger Gjøsundet gård som opprinnelig var to bruk. Fortsatte forbi flyplassen og til Blindheim.

På Solbakken skule hadde vi kaffe og kake mens vi fikk informasjon om skolen og noen av lærerne som hadde jobbet der. Etterpå kikket vi litt rundt og tok bilder.

Neste stopp var Vigra Kringkaster hvor vi fikk informasjon. Den skal legges ned i sommer og masta skal rives. Masta er på 100 000 watt. I museet var det mange gamle radioer og det var nok noen som kjente igjen en eller flere modeller. Jeg kjentes igjen Radionette kurer fra
1950-tallet.

Med gammelt togsett over Dovre

2011-05-30T11:45:00.009+02:00

Jeg trodde at turen hjem skulle bli lang og kjedelig siden det var satt opp buss mellom Lillehammer og Dombås og tog til Trondheim, men jeg fikk en gledelig overrakslese da vi gikk av bussen på Dombås. Der sto et av de gamle togsettene klar til å ta oss videre. etter å ha kommet inn i vogn nummer 6, fant jeg en plass og tok fram kamera.

Det er noe med de gamle vognene, noe som får en til å roe seg ned og la tankene fare til tidligere tider. Vognene er ikke som disse nye vognsettene som er så moderne at en ikke legger merke til hvordan det ser ut. Her er det hattehylle, gamle stoler og bordet i stolryggen som du slo ned når serveringa fra trillevogna kom.

Jada, det var kaffe å få kjøpt, fra den gode gamle trillevogna. Så var det bare å nyte turen.

Bilder fra Nansenskolen

2011-05-29T09:21:00.002+02:00

her er noen bilder som jeg har tatt.

-

Tur til Lillehammer

2011-05-28T19:59:00.006+02:00

Så var det tid for tur til Lillehammer og skrivekurs på Nansenskolen igjen. På stasjonen sto to eldre togsett som gikk på Nordlandsbanen, det enen var dagtoget som var klar til avgang, og det andre var nattoget som kom inn på stasjonen. Jeg hadde en flott opplevelse på Dovrefjell, moskus på høyere side. Vel framme på Lillehammer ble det en liten tur i byen. Det var ikke akkurat vær til å være ute i da, for det var øsregn. Men allikevel en fin tur. En tur innom bruktbutikk ble det også for å se om jeg fant noe lokalhistorie, Jeg fant "Ættebok for Skjåk" bind 2 med innlagt særtrykk. så var det å komme seg tilbake til Nansenskolen å ta en pause før skrivekurset
skulle starte.

-

Simo dukkevogn

2011-05-22T22:04:00.008+02:00

Når så du en gammel dukkevogn sist? En slik fra 1960 og 70-årene med forkrommet understell, skjermer og felger med hvite dekk. Simo dukkevogn er et av symbolene på norskproduserte varer i etterkrigsårene. Den var lik de store barnevognene som mødrene trillet sine håpefulle i, og det var nok mange jenter som drømte om en dukkevogn så de også kunne ut og trille. Så var det bare å håpe at det var noen snille foreldre eller besteforeldre som oppfylte ønsket på fødselsdagen eller til jul. Det var en slik vogn nesten alle jentene hadde på den tiden og som du så hver vår når den siste snøflekken var borte. Jentene triller fremdeles på dukkene sine, men nå har de sporty og moderne vogner som er tilpasset dagens krav til aktiviteter og lek. Men designet har ikke forandret seg så mye. Forresten kanskje litt for det er jo nye understell, dekk, stoff og fargekombinasjoner. Men stort sett er alt det samme.

Dukkevogna som jeg kjøpte for en måned siden er som sagt noen tiår gammel og det hadde satt sine spor. Hempene på vindskjermen og et feste på regntrekket mangler, men slik må jeg regne med. Også andre deler av vogna bar preg av tidens tann, derfor fant jeg fram en fuktig klut og gikk over skjermer, felger og understell. For nå skulle den skinne i fordums glans.
Mens jeg holdt på lurte jeg på hvor det ble av de gamle dukkevognene? Står de stuet bort på et loft eller i en kjeller eller har vi gutta brukt hjul og understell til olabil? Det siste har nok blitt skjebnen for mange vogner opp gjennom årene. Vogna sto innerst i garasjen, skitten og nedstøvet og fylt med gamle plastposer, en genser og et par utslitte sko. Vi fant fram verktøy og noen planker og et par timer senere var den historie. Dette var den gangen tiden hadde løpt fra den og ingen tenkte på at vogna ville bli savnet. Selv ikke museet var interessert for dette var da ikke noe å ta vare på. Det var bare gamle ting som var interessant. Resten var bare masseproduksjon og av liten interesse for ettertiden. Vogna falt mellom to stoler, ikke var den moderne og ikke gammel nok. Det var før ordene classic og retro kom inn i språket og gjorde det meste som var avleggs «in» igjen.

Den norske industrihistorien er full av eksempler på varer som var produsert i fabrikker og verksteder rundt omkring. Både husholdningsartikler, møbler og leker ble utviklet og lagd ved arbeidsbenken. Produksjonsmetodene var også viktige elementer både av hensyn til etterspørsel og konkurranse. Som sagt, der er nok litt av hvert å finne bare en leter. Kanskje var det mulig å finne informasjon om dukkevogna også? Når den ble produsert for eksempel. For det må da være masse informasjon på nettet.
Nettet var ikke det rette stedet å lete etter informasjon, men jeg fant noen bilder av vogner fra samme periode. Det var også interessant for da kunne jeg se hvordan de så ut. Jentene kunne velge og vrake i farger: gul, blå, grønn og rød og ble levert med forskjellig skrift på logoen og mønster. Etter litt leting fram og tilbake fant jeg en rødrutet og en grårutet vogn på dukkedilla med samme type logo og striper som på den jeg har. Da skulle det i iallefall være samme modell.

Det er altså ikke alle vognene som har endt sine dager som olabil. Noen ble heldigvis stuet bort i en mørk krok og glemt av omverdenen til de ble funnet igjen mange år senere.

Møte i DIS-ST 05. Mai 2011

2011-05-05T17:43:00.015+02:00

Tema for det siste medlemsmøte før sommeren var Presten Hr John Jonsen (ca. 1580-1660) og hans etterslekt. Hospitalsforstander i Trondheim og sogneprest i Orkdal.
Blant det som var nevnt var at i 1607 fikk Jon stilling ved hospitalet. Så fikk vi se Jons stamtavle og informasjon. 1618 nevnes Jon som sogneprest i Orkdal. 1634 sjenket han et bilde av seg selv med familie til Orkdal kirke. Da er han mellom 50 og 60 år gammel. 1641 fikk kapellan Steen Hansønn brev på at han skulle få Orkdal prestegård etter Jon Jonsens død. 1657 betalte Jon skatt for flere dyr, som 19 kyr og 6 hester. Hr Jons barn: Dorthe, Idde, Christopher og Johanne.

I pausen var det mulig å kjøpe vafler, kaffe og brus.

Etter pausen orienterte Ketil om sommerturen til Falstadsenteret i Levanger 18. Juni og Svenske slektsforskerdager 26 - 28. August. Etterpå orienterte Finn K om Jernbanejubileum på SAT fra 7. - 12. Mai.

Vårrengjøring

2011-04-29T18:06:00.008+02:00

Det var ikke bare ute at det trengs opprydding, et blikk i den store flettede kurven fortalte meg at her måtte det gjøres noe. Den hadde blitt ganske full etter at det har samlet seg masse papir og blader der. Jeg hadde lenge tenkt på å bytte den ut, men hva skulle jeg ha i stedet? Turene innom interiørbutikkene ga ingen resultat. Joda, det var mye fint der, men det var ikke noe der som jeg ville ha. Neste steg var å se i bruktbutikkene og på finn.no. Da sa det seg selv at det måtte bli noe 1950-60-talls. Aviskurv i teak? Nei, alle som er opptatt av den perioden har en slik stående. Hva med en vanlig kurv da? Nei, jeg ville ha noe spesielt, noe som ikke var så vanlig å ha blader i.

Det var for noen dager siden at jeg så dukkevogna. Den var både tidsriktig og norskprodusert, med andre ord perfekt som erstatning for kurven. Vogna var faktisk litt mindre og det var jo fint, så ville den ta mindre plass. Etter å ha kikket nærmer på den konkluderte jeg med at vogna så veldig flott ut. Jeg betalte og dro hjem for å rydde.

Hva skulle jeg si til dette da? Ut av kurven ramlet det studiekataloger som var et par år gamle, masse ark med ufullstendige notater som jeg forlengst hadde glemt hvorfor jeg hadde skrevet, informasjon om turen til Hustadvika med DIS-MR, en instruksjonsbok for Brothers keeper (slektforskerprogram) og mye mer. Det var ikke rart kurven var full, så her var det bare å gå igang. Jeg sorterte ut i tre omganger før jeg var fornøyd. Det ble to poser som fant veien i den blå papirboksen.

Etterpå la jeg bort pute og pledd som lå i vogna, men lot madrassen ligge så vogna ikke blir ødelagt i bunnen. Da var den nye «bladkurven» på plass.

Møte i DIS-ST 07. April 2011

2011-04-07T17:19:00.020+02:00

Klokken nærmet seg halv seks og det var på tide å levere inn de gamle avisene og gå en etasje opp for å være med på møtet i DIS-ST. Bøker, CD -Rom og annen informasjon om var alt lagt ut da jeg kom inn døra.

Ketil åpnet møtet og informerte om at tema for møtet er En vandring i Trondheim før og nå.av bilder som ble vist var fra Ila på 1930-tallet og slik det er i dag. Før var det masse reklame å se, også for tobakk. Videre var det bilde fra ilsvikøra og ilevollen. Ilaparken er kåret til Norges peneste park, skansen jernbanebru og Tomas Angells stuer. Flere av de små trehusene er revet. det var også bilde av rutebilstasjonen og Trøndelag Teater. Også sukkerhuset der det ble produsert øl ble omtalt. Nå er produksjonen flyttet til Lademoen. I sentum er det også mange hus som har måttet vike plassen for nye bygg. Av andre bilder som ble vist var av statens hus og den gamle katolske kirken.Det var ikke bare hus, på noen av bildene så vi også hvordan livet i byen var. Der ser også hvordan utviklingen har vært. Trikken i Prinsenkrysset er forlengst borte.selv om det var stor trafikk også før i tiden var det ikke så mange biler. Det var mennesker og hester som dominerte i gatene. det er også noen forandringer i Olav Trygvarssonsgate. Best kan det merkes på venstre side når du går mot Bakke bro. Nordre gate er også forandret, senest etter en brann for et par år siden.Branner har dessverre også forandret miljøet langs Nidelven. Flere gamle brygger har gått tapt i brann.

På andre siden av Bakke bro har det også vært forandringer, som på Buran. På Bakklandet er det også forandringer men flere hus og miljø er bevart.

Etter pausen ble det orientert om møtevirksomheten fremover. Temakveld i snikkarboden og møter på Arkivsenteret sommertur til Falstad og
Levanger museum. svenske slektsforskerdager. Så orienterte Finn G om bruken av Sjømannsprotokollene som er på CD-Rom.

Det ble orientert om Kilderegistrering, både det som er gjennomført og det so det er i gang med. Herunder kan nevnes flytte- og fremmedprotokoller fra 1900.

Til slutt fikk vi informasjon om hva som er gjort og hva som står igjen av arbeidet med gravminnefotograferingen.

Dødsannonser i gamle aviser

2011-04-07T16:14:00.004+02:00

Selv om jeg har drevet med slektgransking i noen år, er det alltid noe informasjon som mangler. Gamle aviser er en kilde som ikke har vært prioritert. Grunnen er at jeg har vært mest opptatt av kirkebøkene, men når jeg først skulle på SAT og sitte der noen timer før møte i DIS, kunne jeg se om jeg fant mer informasjon. Informasjon som en kan finne i avisene er fødsel, dåp, konfirmasjon, giftemål og dødsannonser.

Jeg skulle lete etter dødsannonsene til min oldefar Martin Olaus Jenssen som var lærer og kirkesanger på Fjellværøy på Hitra, som døde 30. Juli 1916. Hans mor Margrete Marcelie Hansdatter Schanke, døde 29. Januar 1917 og en søster av Martin Olaus, Kristine Marie gift Kverndal, som døde i Åfjord 09. September 1947.

Da jeg hadde kommet på SAT bestilte jeg de aktuelle årgangene av Adresseavisa for å se om jeg kunne finne noe. Det var en del dødsannonser, men ikke de jeg ville ha. Etter å ha bladd meg gjennom 1947 og 1917 kikket jeg på den siste boka fra 1916. Der fant jeg lærer og kirkesanger Martin Olaus Jenssen 43 år. Da hadde jeg litt informasjon å ha i basen.

Det var også en del dødsannonser på personer som bodde langt unna Trondheim. Det var noen fra Tautra, en fra Kristiansund og noen fra Røros, Oppdal og Levanger.

Sett med dagens øyne var avstandene lengre den gang, men allikevel så var forbindelsene gode. Avisene kom fram etter et par dager. Det var alltid spenning når den store sekken med post og aviser ble bært i land. Når alt var fordelt ble dem stående på kaia og diskutere siste nytt fra byen og verden forøvrig, det var jo mer å lese i avisene den gang enn nå. Av nyheter på førstesiden 1. Juli 1947 kan nevnes at
Sverige hadde tropisk hete og nye store helleristningsfunn i Hegra. Onsdag 31. Jaunar 1917 var det om et fransk troppeskip som var senket
i Middelhavet, Da de viktigste nyhetene var lest og kommentert var det å gå hjem og lese resten av avisen og dagens post.

Kristiansund

2011-03-28T13:05:00.012+02:00

Dagen startet tidlig med en rask spæsertur til bussen som gikk ved syv-tiden. Etter å ha kommet meg på plass sjekket jeg avisene kikket jeg innom DIS-chatten for å se om gjengen hadde våknet. På en mandag morgen er det mange på bussen, også denne gangen. Noen skulle på arbeid og andre på skolen. Til tross for at bussen var nesten full, var det stille, de fleste sov. Værmeldinga lovte ikke bra, men i Kristiansund kom sola fram. Riktignok var det noen snøbyger innimellom men det var mildt ute. 12 grader viste termometeret på trafikkterminalen. En skal se at det blir vår allikevel.

Det var egentlig ikke meningen at jeg skulle kjøpe noe denne gangen, men en tur innom Sverdrups bokhandel forandret den saken. Jeg kjøpte boken "Vegar og namn". Jeg har riktignok en slik bok fra før, men den er eldre. Så da jeg sto med den i hånden, kjøpte jeg den. Ellers var det lite utvalg av lokalhistorie der denne gangen.

Neste stopp var Amfi Storkaia brygge. Der ble det tid til en kaffekopp og noe å spise. Det var god plass på "Braud & bollur" denne mandag formiddag. Tid til å lese avisa ble det også før det ble et par runder i butikkene.

Litt før klokken 12 var det tid for lunch. Fish n chips på "Fishan" som ligger rett ved Amfi. Dere må ta en tur dit når dere er i Kristiansund. Hyggelig betjening og kjempegod mat gjorde turen ekstra hyggelig. Det blir garantert en tur innom neste gang også.

Så var det å ta en tur i gågata. Det var det nesten ingen å se. Jeg la også merke til at det var flere tomme butikklokaler, både rundt i sentrum og på Amfi. En kan spørre om det er tomme lokaler eller været som gjorde at det ikke var så mange å se i dag. Jeg håper det er det siste, for det var ganske fint å gå i byen når sola kom fram.

Langs kaia lå det et par båter, men det var dårlig med ferske reker. Torsk hadde dem. En fiskebåt var på vei ut, og Sundbåten gikk sine faste turer. Da var det tid for å gå på bussen.

MF "Svanøy" i Trondheim

2011-03-10T13:35:00.010+01:00

Som de fleste vet har Fjord1 MRF overtatt sambandet Flakk-Rørvik, og det har medført at et par ferjer fra Fylkesbaatane har ligget til kai her i byen. Sogn lå til kai i høst før den ble satt in i sambandet Brimnes-Bruravik i Hordaland.

"Svanøy" ble bygd i 1992 for Fjord1 Fylkesbaatane. Ferja fikk navnet fra Svanøy i Flora kommune, og ble satt inn i sambandet Fjærland-Balestrand-Hella. Etter åpningen av Fjærlandsveien ble ferja overført til Nærøyfjorden og etterpå gikk den mellom Lavik og Oppedal.

"Svanøy" er satt inn som erstatningsferje i sambandet Flakk-Rørvik til MF "Tresfjord" er på plass i løpet av mars.

Møte i DIS-ST 3. mars 2011 – sett fra en annen synsvinkel

2011-03-06T17:54:00.003+01:00

Den siste uken har jeg lest aviser og gjort unna et par kryssord. Denne gangen klarte jeg faktisk tre stykker, det er bra til å være meg. Etter å ha skrevet ferdig et referat i helga, er det igjen tid for å gå til det trykte ord.

Denne gangen er det repetisjon av scenebeskrivelse som står på leselisten. En scenebeskrivelse betyr at du skal beskrive hvordan det ser ut der du er. Gjennom observasjon får du mulighet til å beskrive rommet, hvordan stoler og bord ser ut og hvordan de er organisert. Du får også informasjon om hvem som er der og hva de gjør. Jeg tenkte med en gang på siste møtet til DIS-ST. Kjedelig, tenker dere sikkert og gjesper ved tanken på å lese enda et referat med gjentagelser av ting som sikkert er sagt mange ganger før. Men møtet er mer enn selve foredraget, det er flere ulike aktiviteter som skjer i forbindelse med møtet.

Først er det rammen rundt møtet: Fjerde etasje på Dora. Så kan scenen deles i to. En scene er rommet der selve møtet ble avholdt. Den andre scenen er kantina, der var det aktivitet før møtet og i pausen.
På bordrekken bakerst i kantina hadde DIS lagt ut informasjon om foreningen og et par numre av Slekt & data. De hadde også lagt ut noen bøker for salg, «DIS-Norge 20 år 1990-2010», «Våre røtter» og «Lag slektsbok». Da har scenen blitt mer detaljert enn hvis jeg bare skrev «DIS hadde lagt ut informasjonsmateriell og bøker». Det er en naturlig samlingsplass for de som kommer på møtet. Denne gang kikket en på noen CD-rom, en annen snakket om sjømannsrullene som skulle være tema på medlemsmøtet og en tredje fortalte at han hadde kjøpt nytt kamera. Dette er altså en beskrivelse av tre ulike aktiviteter innenfor en avstand av ca fem meter langs bordrekken. Dette er ting som en tror er uvesentlig, det er tross alt møtet som er det viktige til tross for at jeg skrev at mange ville gjespe over kjedelige faktainformasjon lenger opp. Bare tanken på endeløse detaljer om hvordan hun først krøllet pekefingeren rundt hanken på kaffekoppen, løftet den opp og la koppen inntil leppene og tok en slurk. Hun lukket øynene et øyeblikk før hun satte koppen forsiktig ned på bordet, hun hadde kjent duften av den nystekte vaffelen som lå på asjetten foran henne. Her får vi mer detaljer enn hvis jeg bare hadde skrevet «I pausen hadde vi kaffe og vafler». Her utvider jeg og fyller på med ulike elementer som gjør scenen mer levende for de som leser. Se for deg ulike scener i en film, så skjønner du sikker hva jeg mener.

Dette er ting de fleste vet om, men som de fort glemmer fordi det er en så naturlig del av møtene. Vi drikker kaffe og spiser vafler. Skal vi gå i detaljer blir det for mye informasjon. Men det er akkurat det som er så interessant, informasjonen som bare er der. Den vi tar for gitt. Men for å få den med må vi være oppmerksom på hva observerer, for så å gjøre det til et levende og interessant skriftspråk som fenger leseren.

Temakveld i DIS-ST

2011-02-22T21:43:00.003+01:00

Denne gangen var temakvelden på Gunnerusbiblioteket. Der skulle vi få informasjon om hvordan bruke biblioteket i forbindelse med slektsgranskingen.

Først ble det informert om Gunnerusbiblioteket. Blant annet at det er en del av Universitetsbiblioteket i Trondheim.

Spesialsamlingen ligger på Gunnerusbiblioteket. Det er 1,2 millioner bind.

Så informerte de om bibliotektjenester og rutiner. Det er en måneds lånetid for bøker og 2 uker for tidsskrift. Er de eldre enn fra 1900 lånes det ikke ut. Det er mye som er i magasinene.

Av tjenester ble nevnt trådløst nettverk og de kan kopiere artikler m.m. Kopiene kan de binde inn.

Kilder for slektsgranskere:

Det meste må bestilles på forhånd da det står i magasinet.
Bibliografier: oversikt over bøker og artikler
Slektsbøker: om enkelte slekter og fra områder (eksempel Trøndelag)

Bygdebøker: Innholdet kan variere fra bok til bok. Lokalhistorien er også en del av bygdebøkene. Gunnerusbiblioteket har bygdebøker fra hele landet.

Årbøker og tidsskrifter har de også fra hele landet

Ellers ble rettskildene , bildesamling og historiske arkiver over personer og institusjoner nevnt.

På lesesalen har de slekts- og lokalhistorie, personalhistorie, ordbøker, leksikon og historisk litteratur (Norge og andre land)

Det ble en demonstrasjon i bruk av BIBSTS, som er et nasjonalt biblioteksystem for universitetene og høyskolene.

Til slutt fikk vi en omvisning.

Fiskeren i Rondane – om et dykk i kirkebøkene

2011-02-10T09:27:00.003+01:00

Forleden var jeg i bokhylla og tok fram «Rondane» av Dagfinn Skjelle fra 1970. Jeg ble sittende og lese i den og kom til kapittelet om Tor Sandheim som holdt til i bua si i Rondane. Selv om jeg har historien mange ganger, er det alltid noe som fanger interessen. Mens jeg leste fikk jeg et lite innblikk i hvordan fjellet ble brukt for å livberge seg da det var naturalhushold. Selv om Tor Sandheim levde i overgangen til pengehusholdet, tok han vare på tradisjonen når han var inne på fjellet om sommeren. Kapittelet tok meg med tilbake til en tid som ikke lenger er. Alt går i et rolig og behagelig tempo slik det bare kan gjøre ved et fiskevann på fjellet. Da jeg leste noen linjer til var det ikke noe stress å spore i bua til Tor. Tiden eksisterte ikke, uret var lagt bort og det var bare å nyte sommerdagene. Det er slik de fleste kanskje ønsker at dagene skulle være når det moderne samfunnet presser på med alle sine krav og ting som helst må være unnagjort her og nå.

Det er noe med å lese historier om de som har levd. Selv om det ikke er så lenge siden er det lenge siden allikevel. En evighet, spør du meg. Det er da jeg ser opp fra boken og filosoferer over livet og lurer på hvordan generasjonene før oss hadde det. De var der for så å forsvinne og overlot alt til neste generasjon. Slik har det vært fra uminnelige tider. Da er det kanskje ikke så rart at de samme spørsmålene dukker opp: Hvor var de født og er det mulig å finne noe om anene? Dette tenkte jeg på denne gangen også da jeg satt med boken foran meg. Det var bare å gjøre en ting, legge fra seg boka og hive seg over kirkebøkene for å se om jeg fant noe informasjon om Tor.

Først måtte jeg finne ut når Tor Sandheim var født. Søk på Gravminner på DIS sine hjemmesider viser at han var født 14. oktober 1890. Der var det også opplyst at han døde 5. august 1973 og ligger gravlagt på Sel kirkegård. Jeg gikk til skannede kirkebøker for å se om jeg fant han der. Etter å ha bladd litt fant jeg han:

Thor 14. okt. døpt 14. des, se nr. 22 øverst

Der er også navnet på foreldrene, Paul Tostensen Romundgaard og Marte Pedersdtr. Navnet Romundgaard viser at Tor er født på Romundgård i Sel.

Faren Paul Tosteinsens fødselsår er 1840, i kb står det at han er født 7. mars 1840 og døpt 20 april se nr. 14

Han var også født på Romundgård.

Foreldrene til Paul var Grdmd Thorsten Thorsen Romundgaard og h Mari Thorsd. Var det mulig å finne noe informasjon om disse to? Jeg måtte ha årstall for når de var født, og gjorde et nytt søk på Gravminner. Jeg gjorde et utvalg, søkte på etternavn som startet med Romund, og fikk opp 5 personer med etternavn Romundgård. To personer pekte seg ut som foreldrene til Paul: Torstein Romundgaard f. 07.06.1807- d. 05.06.1897 og Mari T Romundgaard (født Li) f. 14.06.1817 - d. 11.10.1868. T`en i Mari sitt mellomnavn kan stå for Torsdatter. Dette paret ligger også begravd på Sel kirkegård. Søk i kb ga dessverre ikke noe resultat.

Moren til Tor Sandheim var Marte Pederdatter som i følge kb var født i 1857. Hun fant jeg heller ikke noe informasjon om. Men jeg var fornøyd med det jeg hadde funnet. Etterpå gikk jeg tilbake til boken om Rondane og leste videre.

Møte i DIS-ST 3. Februar 2011

2011-02-03T17:27:00.018+01:00

Ketil åpnet møtet. Etter noen praktiske opplysninger var det tid for dagens tema, Lofotfiske av museumspedagog Bent fra Kystens arv i Stadsbygd. Først fortalte han om råseglbåten før han fortalte om Lofotfiske. Til å begynne med var det små båter, men de ble større. Den vanlige størrelsen var mellom 50 og 55 fot. I den første tiden var det ikke rorbu, men senere var det to båtlag som delte en rorbu. De spiste mølje, torsk lever og rogn som var lagd i en gryte. Flatbrød hadde de også. Noen båtlag hadde skårunge, han hadde ansvaret for å lage mat, de var ute på fiske hver dag, men det var avhengig av hvordan været var.
De brukte skinnhuer til regnklær, men det ble etterhvert erstattet med ull fra Amerika. De fikk betalt per fisk, ikke per kilo. Skreien ble til tørrfisk. To og to skrei ble bundet sammen og hengt over hjellen. Klippfisken ble sendt til kristiansund.

Så fikk vi høre om Åfjordbåten, som var bygd av gran. Før ble båtene bygd av furu.

Så var det pause med kaffe og vafler.

Etter pausen orienterte Ketil om aktivitetene framover. Etterpå fortalte Finn K om hva vi kan finne av informasjon om Lofotopsynet i magasinet som kan være interessant for slektgranskeren. opprettet ved lov 1857. Største delen av arkivet er på SAT. Arkivet inneholder administrasjon, politisaker, opsynjournaler, båtmerkeprotokoller (ikke komplett), lofotfiskernes selvhjelpskasse, fiskejournal, bløggingskontroll og handlende/bevilgninger.

Ingen klausul for deltakelsen i fisket og selvhjelpskassen.

På utdanningsmesse

2011-02-03T12:19:00.004+01:00

I dag ble det en tur på utdanninsmessen i Trondheim Spektrum (Nidarøhallen). Første stopp var Høgskulen i Volda. For en tidligere voldastudent er det alltid like hyggelig å ta en tur innom standen deres. Etterpå var jeg innom flere stands for å se hvilke utdanningstilbud de har. Blant annet var jeg innom Universitetet i Stavanger, Bergen, Oslo og Høgskolen i Nesna og i Bergen.

Dette er et fint tiltak for å holde seg oppdatert om hva som er av utdanningsmuligheter. For dem som skal velge studium for første gang er det mye å velge i, universitetene og høgskolene står på rekke og rad for å kapre flest mulig av de kommende studentene. Studiekataloger blir delt ut. Du blir oppforddret til å spørre hvis det er noe du lurer på enten det er om selve studiene, studentboliger eller andre ting. Etterpå er det bare å sette seg med og finne ut av all informasjonen som ligger på bordet.

4x4 En utfordring

2011-01-30T13:47:00.003+01:00

Jeg har fått en utfordring fra Ingmar og her er den.

4 ting jeg har gjort i dag:
Oppdatert PC
Lest gjennom disposisjon til oppgave for en som går på Misjonshøyskolen
Skrevet på nytt manus
Satt opp liste over ting som skal gjøres neste uke

4 ting på min ønskeliste:
At isen og snøen forsvinner
Dra på den turen som har vært utsatt i nesten et år
Få mer tid til å lese
Ikke bli syk i år

4 ting jeg liker dårlig:
At andre maser
At jeg får skrivesperre
Lite tid til slektgransking
At jeg irriterer meg over slike småting

4 Jeg sender utfordringen videre til:
Per-Olav
Simen
VidarO
SusannS

Forskjellige gjøremål

2011-01-29T15:05:00.005+01:00

Dagene har stort sett gått med til å skrive, men innimellom har det også blitt tid til å gjøre andre ting.

På toradag ble det tur på SAT for å lete fram mer informasjon om slekt fra Nordland. jeg fant noe om kirker, og fant Tjøtta kirke som jeg fotograferte av for senere bruk. Jeg gikk også gjennom de forskjellige områdene som var beskrevet, men jeg fant ikke noe fra Alstahaug og Tjøtta som er interessant for meg i denne omgang. Men jeg vet hvor jeg skal hente opplysningene ved en senere anledning.

Etterpå tok jeg fram en e-post med forespørsel om jeg kunne sjekke opp en bygdebok.

Det blir ny tur på torsdag i neste uke siden det er møte i DIS-ST.

Møte i DIS-ST 6. januar 2011

2011-01-07T08:53:00.006+01:00

Da var det tid for møte i DIS-ST. Nå er møtene flyttet til Dora der Statsarkivet i Trondheim (SAT) holder til. Det gir flere muligheter for oss til å kunne bruke lesesalken i forkant av møtene, og foredragsholderne har mulighet til å vise fram og bruke kildene på en helt annen måte enn da møtene var på Rosten.
Før møtet ble det tid til å se på de nye møtelokalene og ta et par bilder.

Vi ble ønsket velkommen til årets første medlemsmøte. Dette er det første møte som avholdes på Arkivsenteret på Dora.

Arkivsenteret presenterte seg og vi fikk informasjon om hva som er i magasinene på Dora. Det ble informert om hvem som er i Dorafellesskapet, blant annet består av Statsarkivet, Interkommunalt arkiv Trondheim, Arkivtjenesten Trondheim kommune og arkivtjenesten St. Olavs Hospital
Etterpå ble det tatt utgangspunkt i en familie som har flyttet til Trondheim: Familien Ness fra Vega. En av dem var maleren Bjarne Ness (1902-1927). Vi fikk se funn knyttet til familien fra Bildesamlingen, Bibsys, arkivet til TMV (Trondhjems Mekaniske Værksted) med personalmapper, skolearkivene, Folketellinger og de kommunale tellingene, ligningsopplysninger. I forbindelse med bolig var det informasjon om Bygningskommisjonen, der vi fikk se søknad med tegning av hus. En måte å finne fram til hvor folk bodde er å lete i adressebøkene. Utover 1900-tallet blir også Folketellingene mer detaljert, de kommunale FT gir opplysninger om bosted og hva familien betalte i husleie.

Til slutt fikk vi høre om andre opplysninger som er nyttig for slektsforskeren. Det kan vi finne i dødsfallsmeldinger, offentlige og private skifter, forliksprotokoller, branntakstprotokoller, panteregistre, pantebøker med kårkontrakter og innrullingsmanntall. Ved å lete i disse kan det være mulig å få oversikt over hvor personene oppholdt seg.

MF "Sogn" til Hordaland

2011-01-02T20:11:00.007+01:00

MF "Sogn", som jeg skrev om 18. august, er fra 1. januar satt inn i trafikk mellom Brimnes og Bruravik.

Godt Nytt år

2011-01-01T11:35:00.002+01:00

Min bestevenninnes dagbok

2010-12-13T18:53:00.005+01:00

Tidligere på dagen hadde Synne avtalt å møtes hos Anita ved 6-tiden, og nå var hun på vei bortover. Det var småregn og ganske surt, så hun gledet seg til å komme innendørs. Da Synne kom til Anita, satte jentene seg på rommet hennes. Det hadde vært snakk om fest i helgen, og dem diskuterte hvordan situasjonen lå an.
«I morgen får vi vel høre hva som skal skje», sa Anita. Synne nikket og nølte et lite øyeblikk. Skulle hun spørre om de skulle ordne med drikke? Hun kastet et blikk på Anita. «Skal vi ha med oss noe?» Synne håpet Anita forsto hva hun mente.
«Det ordner vel noe av de andre», sa Anita, og fortalte hva Mona hadde sagt.
«Javel», sa Synne. Jentene pratet litt om hva de andre hadde sagt før de gikk i gang med leksene. Det var to oppgaver i matematikk, og i samfunnsfag skulle de lese om parlamentarisme.
Så ringte mobilen til Anita. Hun tok den og ble sittende å prate. Etter et par minutter forlot hun rommet og lukket døren.

Synne kikket seg omkring. Gardinene var halvveis trukket for og over stolen lå det en rød strikkegenser. På pulten lå det noen blader; «Mag», «Det Nye» og «Topp». Bladene var halvveis dekket av skolebøker som lå strødd utover. Synne reiste seg og gikk bort for å se på bladene. Kanskje det sto noe der som hun ikke hadde lest? Noe nytt om kjendiser, mote, musikk eller forelskelse. Synne skulle til å ta opp «Det Nye» da hjertet henne gjorde et hopp, Dagboka til Anita! Den lå under «Det Nye». Hun må ha glemt å legge den bort. «Hva står det der»? Synne kikket på den igjen, plutselig slo det ned i henne: «Stoler Anita på meg, og kan jeg stole på Anita»? Synne kjente angsten komme. Hva var det hun tenkte på? Lese sin bestevenninnes dagbok? Synne visste ikke hva hun skulle gjøre. Den høyre hånden gled forsiktig mot den grønne boken og rørte lett ved den med peke og langfingeren. Det gikk et rykk gjennom kroppen da hun la fingrene på omslaget. Synne skrapet forsiktig med den ene neglen for å kjenne hvordan det var å ta på boken. Pekefingeren beveget seg mot øverste høyre hjørnet, så krøllet den seg rundt kanten. Fingeren løftet forsiktig på permen så den så vidt åpnet seg. Bare det å lirke borti den pirret nysgjerrigheten. Synne trakk fingeren bort og kunne såvidt ane et lite vindpust da permen datt ned. Det var Anitas dagbok, men Synne kunne ikke la være å tenke på hva som sto i den. Tankene som bare var Anita sine, de hun delte med dagboken og ingen andre. Angsten og redselen for hva som sto der red henne som en mare. Til slutt klarte hun ikke mer.

Synne åpnet permen. På første side var det et stort hjerte og inni det det var det skrevet med løkkeskrift i sorte bokstaver: «Betro deg til meg». Under hjertet sto det med mindre skrift «Hei, jeg er din bestevenninne. Jeg hører på deg og tar vare på alle minnene og hemmelighetene dine». Et ark fram og dagboken startet med tirsdag 25. mai. Hun fulgte skriften til Anita bortover mens hun leste de første linjene med mørkeblå penn. Synne bladde videre for å se om det sto noe skrevet om henne. Ja, et par sider lenger bak sto det noe. «Åja, det husker jeg», tenkte hun og studerte hva Anita hadde skrevet. Å, dette var spennende og Synne måtte lese videre. «Bla videre og videre, skumleste om venninnene våre og hva vi har gjort sammen». Plutselig kjentes et stikk i hjertet. «Jeg trodde at hun likte Else, men i virkeligheten skriver hun at Else ikke er verd å samle på». Hjertet sank i brystet og Synne ble rød i ansiktet. Så det er dette Anita mener om Else? Så kom skuffelsen og sinnet. Et par sider til, og noen til. Anitas innerste tanker lyste mot henne. Raseriet kom smygende. Selv om Synne kjente igjen mye av det som sto skrevet var det ting som sjokkerte. Særlig en del meninger om noen av venninnene deres.

Gutter, «Det visste jeg, men ikke at det var slutt for to måneder siden. Hvorfor hadde ikke Anita fortalt meg noe»? Mona… ja visst, det stemte. Enda et par sider. «Oj», Synne rykket til. «Her står det om meg». Hun snudde seg for å forsikre at døra fremdeles var lukket. Hendene begynte å skjelve og Synne måtte lese et par av setningene to, tre ganger før hun hadde fått med seg alt. Så kom redselen for at Anita plutselig skulle komme. Et nytt blikk mot døren før hun leste videre, for nå kunne hun ikke legge den fra seg. Nye betroelser fra Anita. Hun følte seg litt overlegen når hun fikk bedre karakterer enn oss andre. Kanskje det var derfor hun alltid fortalte hva hun fikk på prøvene. Se her ja: «Jeg fikk beste karakter på norsken. Synne, Else og Mona fikk en hel karakter under meg, og Mona som sa hun kunne alt. Typisk henne, skal alltid vise seg fram når det er prøve. Synne står bare der og nikker og nikker til hvert eneste spørsmål og får den dårlige karakteren, en karakter langt under mitt nivå». Synne bet tennene sammen og freste at dette hadde hun ikke ventet av Anita. «Jeg er altså ikke bra nok når jeg gjør det dårligere enn henne Er det dette som kalles bestevenninne»?

Synne husket de fleste episodene som Anita hadde skrevet om. Det var noen navn som gikk igjen: Synne, Mona, Hilde og Else. Og noen til. Det var hyggeligere å lese om sykkelturer, overnattingsbesøk og badeturer. Synne rødmet litt da hun leste om guttene. Følelsene til Synne var virkelig til stede. De svingte fra glede til sinne. Det var en verden hun ikke kjente noe særlig til, en verden som bare var Anita sin og som hun betrodde dagboken. Det var en merkelig følelse, men veldig fascinerende. Det var som å bli kjent med Anita på nytt. Igjen tenkte Synne på sin egen dagbok, og dagbøkene til Mona, Else og Hilde. I dagbøkene hadde alle sin egen verden som bare var deres. Der kunne de betro seg om alt mulig, morsomme ting, men også mindre hyggelige episoder som baksnakking og nedsettende kommentarer. Synne skammet seg da hun tenkte på det hun nettopp hadde lest. Visst var det galt å lese sin bestevenninnes dagbok, men Synne måtte bare kontrollere om Anita virkelig stolte på henne og om hun kunne stole på Anita. Det ble noen sider til før Synne klarte å legge fra seg boken. Da snudde hun seg…

Folketelling 1910

2010-12-01T09:31:00.004+01:00

Da er endelig FT1910 lagt ut på nettet, og klokken 000 var det å hive seg over dataene.

I første omgang kikket jeg på besteforeldrene mine, søsknene deres og oldeforeldrene mine. Av nyheeter denne gang kan nevnes at fødselsdatoene er med. Flott for videre søk i kirkebøkene. Mine stemte overens med et untak der kirkeboka sa 14. februar og FT1910 sa 18. februar. Slik må en regne med.

Gården på Randaberg, Harestad Gnr 49 bnr. 26, hvor min farmor Gudrun Indrehus vokste opp, var kjent for meg da oldeforeldrene mine også bodde der i 1900-tellingen. jeg la også inn for søsknene hennes Sigvart (gikk på lærerskolen i Volda), Solveig, Kjellaug, Aasta og Ottar. Yngste bror Magne døde 1. april 1909 og var derfor ikke med i denne tellingen.

Etterppå så jeg om jeg fant min farfar Nils Leopold Jenssen og søsknene hans Harald og Torbjørn på Fjellværøya, Hitra. Det gjorde jeg, og fant også noe ny informasjon. Farfar var født på Hitra, og ikke på Tåvær i Nordland som jeg først trodde. Det andre jeg fant ut var at familien bodde på Nyheim Gnr. 9 bnr. 3 i Bottenvaagen.

Frå Gudbrandsdalen

2010-11-21T13:33:00.001+01:00

Når ein leiter etter slekti kommer ein over ymsje ting både her og der. Det er ikkje alt som omhandle ens eige slekt, men som kan vere vel så interessant å lesa. Eg vart mersam på det då eg kikka i ein gamal bok som omhandla heilt andre dele av landi enn der eg hev slekti frå.

Det eg kom over var noko om ein Ola Skrythalsmoen som heve gifta seg med Anne Skautstakkskogen. Etter det som er kjend kom han frå ein stad sør i dalen. Anne kom frå ein pass oppi fjelli kring Gausdal. Hennar fortid er så å si ukjend. Det ein veit er at ho hadde vori tenestejinte på ein gard i nerleiken av tå der Ola held til og det var nok slik dei møttast. Dette var i den tidi då Jo Gjende vandra i fjelli kring Gjende og noko før Ivar Kleiven starta og skriva om mangt og mykje frå dalen. Ola var tå husmannsfolk, og truleg Anne også. Etter at dei gifta seg overtok dei ein plass oppi skogkanten. Ola skulle ha den heile levetida ut, og skulle betale med pliktarbeid tri dager i veki. Han kunne også ta brensel i skogen, men berre det som låg på bakken og som han og boden elles vart einige om.

Husi var ikkje store, 6,5 meter i bredde og lengde og nokså lågt under taket. Det var berre det eine rommet, og der måtte dei gjere alt det som var naudsynt når dei ikkje gjorde plikta for bonden. Tå dei ni borni dei fikk kjenne ein til tri. Den eldte sonen Peder vart fødd i 1851. han gifta seg med Oline, dottera til naboen hans Tompratstuen og kone Maren Tullpratbakken. Dei var óg husmenn og bodde på ein anna plass under same gard. Brudlaupet sto i heimen til Oline. og husfader held ein fangande tale om kva planar som låg framfor det nygifta paret. Nemd vart utbygging av eit rom og ei lita løe. Men det vart med snakket som med alt det andre dei styra med. Maren ymta fram med at det lakk både på mor og born då Oline vart fødd. Husi på plassen hadde ikkje vore stelt på aldri so lenge, og ho ottast nok for framtida for dotter og borneborn.
So fikk Ola og Anna ein dotter, Marit, som føddast i 1853. ho gifta seg med eldste sonen til Hans Nedfallskogen. Dei budde ein og ein halv dagsmarsj oppi dala. Etter kva som var fortald var skogen mykje grønare der. Den siste tå borni det er opplysningar om er Johanne. Ho gifta seg med ein tå sonane til Nils Skogbrannfaren. Det er fortalt at det gjekk så heitt for seg under brudlaupet at at dei måtte bera fleire bøtter med vatn for å kjøla dei ned.

Så sto det ikkje meir, og eg gjekk tilbake til å leite etter eige slekt.

Slektsforskerdagen 2010 "Folk på flyttefot"

2010-10-31T10:50:00.003+01:00

Da jeg kom til biblioteket rett før klokken ti sto det flere og ventet på at dørene skulle åpnes. Klokken ti ble den låst opp og flere satte kursen mot 3. etasjen der SFD skulle være. I år var alt samlet på et plan, noe som forhåpentligvis gjorde arrangementet mer oversiktlig for de besøkende. Det var Info stand om DIS, og der kunne en foruten å få informasjon om DIS, også få med seg informasjonsfolder og medlemsbladet «Slekt & Data». De hadde også DIS-skjorter, bøker, pins og anetavler til salgs. Den nye «Trondheimsbasen» på CD inneholder data fra folketellingene i Trondheim og Strinda fra 1865,1875,1900, 1925 og 1934. I tillegg er også noen data fra kirkebøkene og dødsfallsprotokoller søkbare i denne basen. Den kostet 100 kroner, og jeg sikret meg et eksemplar.

Arkivsentret på Dora, UBIT med Trondheimsbilder, Trondheim Folkebibliotek og Strinda Historielag hadde også stand der, og bidro med informasjon.

Det var mange som ville ha hjelp til å finne slekt. Flere satt bøyd over datamaskinene og fikk hjelp med å lete gjennom kirkebøker og folketellinger Forhåpentligvis får de lyst å lete videre når de kommer hjem. Det var også presentasjon av slektprogram.

Det var tre foredrag; Den første var om «Slektsforskning – hvordan starte». Idar foreleste om hvordan starte med slektsforskning. Vi fikk informasjon om navn og kilder. Mye av informasjonen kan vi finne i gamle slektbibler og i gamle dokumenter. Slektprogrammer er viktig for å legge inn data om personer og bilder.
I gamle bibler kan vi finne navn flere generasjoner bakover i tid. Flere kilder ble trukket fram, blant annet bøker om slektsforsking og «Våre røtter». Også kilder og protokoller ble nevnt. De finner vi blant annet på SAT. Her kan nevnes kirkebøker og klokkerbok. Gunnerusbiblioteket har bygdebøker fra hele landet og er verd et besøk.
Hjemmesidene til DIS ble presentert, der ligger Gravminner og DIStreff. Medlemsbladet «Slekt & Data» ble også presentert. og til slutt informerte han om DIS ST og lokallagene,

Neste foredrag var «Selbygger på Ranheim», der vi fikk høre om de som flyttet fra Selbu til Ranheim.

Per-Olav hadde «Nybegynnerkurs i slektgransking». Han demonstrerte hvordan de skal finne kilder på nettet, som kirkebøker og folketellinger. Det var også anledning til å prøve selv.

Siste foredrag var «Folk på flyttefot – til Trondheim» ved Finn K. Han tok utgangspunkt i Folketellingene. Vi fikk høre om hvor vanskelig det kan være å finne hvor en er født, særlig hvis det er flere steder i landet som heter det samme.
Yrke kan være vanskelig å definere. «Sjåfør» kan bety mange ting. Også «Arbeidsledighet og Sogn» og «Arbeidsledighet og flytting» ble tatt opp.
Siste post på programmet var informasjon om den nye «Trondheimsbasen» på CD. Finn demonstrerte hvordan vi kan bruke den. På denne er det mulig å identifisere personer fra flere kilder samtidig, noe som gjør det lettere for de som leter etter slekt.

Slektsforskerdagen 2010

2010-10-30T16:59:00.014+02:00

Slutt på Studentguiden til Høgskulen i Volda

2010-10-26T19:40:00.004+02:00

Hjemmesiden til Studentsamskipnaden for Sunnmøre melder at Studentguiden 09/10, som kom ut i fjor, blir den siste papirutgaven. Grunnen er at de sosiale mediene som for eksempel facebook har overtatt mye av den funksjonen som boken har hatt.

Studentguiden har vært en av mange som er utgitt gjennom årene. Andre bøker er "Norske skulefolk" som kom ut i 1934, 1952, en utgave på midten av 1960-tallet, og ulike utgaver av "Studenter 1923" og "Studenter 1925". Felles for bøkene er at de gir en oversikt over hvem som jobbet og studerte på de ulike utdanningsstedene.

Bøkene er et oppslagsverk der mange har funnet informasjon om slektninger, enten det er om besteforeldre, oldeforeldre eller andre slektninger. På grunnlag av informasjonen fra bøkene har de klikket seg inn på de skannede kirkebøkene, skifter og andre ting, og funnet ytterligere informasjon. Ikke sjelden har turen gått tilbake til bøkene for å lete etter nye navn.

Om vi kan bruke de sosiale mediene som oppslagsverk om 50 år gjenstår å se.

Skifte dekk

2010-10-24T17:19:00.005+02:00

Så kom snøen i år også. Noe tidlig vil nok noen si, men allikevel, den lå der og da var det å tenke på dekkskift på bilen. Dekkskift er en operasjon i seg selv, særlig når det er 17" dekk. Som de fleste vet, veier dekk av den dimmensjonen nesten et tonn.
Nå slapp jeg å skifte dekk selv, den jobben ble overlatt til andre, men jeg måtte få de inn i bilen. Etter litt slit og ork var de på plass.

Det var enklere før i tiden, som da vi byttet dekk på den gamle Cortinaen fra 1973. Jekken var gammel og slitt, og den kunne når som helst svikte under et tonn med jern og stål (advarselen sto i instruksjonsboka - hvis den fremdeles lå i hanskerommet). Så for sikkerhets skyld var det plassert noen vedkubber på hvert av de andre dekkene, og et par på høykant for å holde bilen oppe i tilfelle det skulle skje noe. Dekkene vr små i forhold til dagens, og en kunne så og si løfte de med lillefingeren. Av med et gamle og etter litt lirking fram og tilbake kom det nye dekket på. Slik fortsatte det rundt til alle var skiftet.

Som sagt, det var mye enklere å skifte dekk da. I dag er det så store dekk at det vel er de ferreste som klarer å løfte de på plass før de skal skrus til. Selv garasjejekkene er av og til så små at de ikke får løftet bilen høyt nok opp så dekkene kan skiftes. Det er også forskjellige muttere til sommer-og vinterdekk, og da må en ha de rette hjulkryssene også, og stakkars dem som ikke har de...

Etter at dekkene var skiftet fikk også reservehjulet en sjekk. sjekken besto i å legge seg ned på alle fire og kikke under bilen, og kanskje gi dekket en dunk eller to for å kjenne om det fremdeles var luft der.

Da jeg så på reservehjulet som henger på bakluken, lurte jeg på hvordan en skal få det av og på. Å løfte 17" dekk en og en halv meter ned er nok ikke bare bare når det haster som verst. Ikke vet jeg hvordan jekken fungerer heller, den har aldri vært brukt. Nei, det var enklere da en kunne løfte dekkene med lillefingeren, da gikk dekkskifte på en, to, tre.

Møte i DIS-ST 4. oktober 2010

2010-10-05T10:31:00.007+02:00

Denne gang var det Atle Johansen fra UBIT og biblioteket på Dora som hadde om Trondheim Mekaniske Verksteds historie.

Først fikk vi høre historien. «Fabrikken ved Nidelven» ble opprettet i 1843, året etter den andre bybrannen. Der var det også dampmølle.
Det var stor utvikling på slutten av 1860-tallet. Private overtok driften av skipene fra staten. «Nordenfjeldske Dampskibsselskab» og «Det Bergenske Dampskipsselskap».
«Trolla Brug» og «Fabrikken ved Nidelven» var konkurrenter siden begge hadde støperi og mølle. «Fabrikken ved Nidelven» la ned mølla på midten av 1860-tallet. Begge ville også ha dokk, og etter et kompromiss ble de slått sammen i 1872 og fikk navnet «Trondhjems Mekaniske Verksted» (TMV). Det var 10 avdelinger på TMV, blant annet maskinverkstedet og skipsbyggeriet.

Vi fikk også informasjon om TMV arkivene. De består av 400 hyllemeter med bilder og dokumenter. Blant det som er i arkivene finner vi personalmapper for de ansatte. Det er også informasjon om bedriftshelsetjenesten.

Av skipene som ble bygd ved TMV fikk vi høre om DS «Haakon VII». Det ble overlevert til Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab i mai 1907 og satt inn i Englandsruten mellom Trondheim Bergen og Newcastle. Senere ble det satt inn i hurtigruten, først i sommerrutene i 1922 og fra 1924 i helårsrute. Skipet forliste
utenfor Florø i 1929.

Atle Johansen fortalte også om, og vise oss Arkivportalens mange muligheter. Vi fikk demonstrert hvordan vi skal komme i kontakt med UBIT og litt informasjon om Professorarkivet fra NTNU.

Da foredraget var ferdig sto Anne klar med kaffe og nystekte vafler.

Etter pausen hadde Finn om Kilder i Statsarkivet. Det var en fortsettelse fra sist han hadde om emnet. Denne gangen fortalte han om privatarkiv, som er arkiv fra firma, organisasjoner og private. Vi fikk et innblikk i hva som er i privatarkivet til Alf Kiil, som var arkivar ved SAT.

Bilder fra Sørburøy

2010-10-02T18:29:00.015+02:00

Så bvle det en tur til Sørburøy igjen. Nydelig vær med flott solnedgang på Hitra. "Frøyfart" var klar til avgang fra Sistranda klokken halv åtte, Det var mange ombord denne fredags ettermiddagen. de fleste skulle til Gjæsingen, mens vi andre skulle til Sørburøy. Østavinden tok skikkelig da vi dro fra Gjæsingen, og vi hoppet opp i stolen i de værste bølgene.

Neste dag ble det tid til en tur med fotoapparatet, og resultatet ser dere her.

Ikea-katalog fra 1977

2010-09-26T14:01:00.009+02:00

Den nye IKEA-katalogen har kommet, og i går ble det tur på IKEA. Denne lørdagen var det flott høstvær og mange hadde lagt turen innom for å handle og kanskje ta en matbit. Bilene sto tett i tett på parkeringsplassen og mange hadde også parkert på siden av veien. En bil skulle ut, en annen skulle rygge inn og et par minutter var det litt kaotisk. Men som vanlig løste det seg opp etter litt tuting og rygging.

Da jeg gikk gjennom butikken tenkte jeg på første gang jeg var på IKEA. I 1977 var familien på Slependen. Vi kjøpte et klaffbord som vi hadde i mange år. Også den gang var det IKEA-katalog, og den dukket opp da jeg ryddet på loftet for et par år siden. Det er mye som har forandret seg siden den gang. Her har jeg skannet et par sider fra katalogen for å vise hvilke trender som var i 1977.

Utfordring fra Laila

2010-09-14T15:37:00.005+02:00

Det plinget på chatten til DIS-Norge, og da jeg svarte fikk jeg en utfordring fra LailaC. Det gjaldt bøker, og da var det bare å ta imot utfordringen.

Hvilken bok leser du akkurat nå?

Nå leser jeg «Bil, fira vaksne og sju ungar» av Viggo Nonås. Boken handler om alle selskapene som drev og driver ferjetrafikk i Nordhordland. Mye interessant for meg som er interessert i samferdselshistorie. Når jeg er ferdig med den skal jeg lese «Utearealer i boligområder» av Anne-Karine Halvorsen Thorén, Jon Guttu og John Pløger.

Ellers leser jeg mange andre bøker på en gang når jeg skal henvise til kilder i artikler jeg holder på med. Hvis det er bøker som jeg har lånt på biblioteket, leser jeg de i sin helhet. De siste jeg leste da var «Hilsen fra Kristiania» av Tom Bloch-Nakkerud og Lars Frode Larsen og «Norsk utvandringshistorie» av Nils Olav Østrem.

Hvor liker du best å lese?
Lesing av kilder skjer foran datamaskinen, ellers leser jeg i stolen. Det blir ofte sene kvelder og lesing på senga blir så som så. Tar jeg med en bok er den som regel valgt tilfeldig fra bokhylla.

Hvilken bok skulle du ønske ble filmet?
Ingen, og grunnen er at bøker ikke er skrevet for film. Å filme en handling ødelegger også evnen til selv å skape sine egne indre bilder av handlingen. For barn er dette en evne som er god å ha med seg gjennom livet. Det stimulerer kreativiteten og muligheten til å tenke nytt. Har de sett filmen er det få som klarer å lese boka uten at handlingen fra filmen følger de. Barna er fanget i de voksne filmskapernes tolking av handling og rom.

Er det noen bøker du ser fram til å lese de neste månedene?
Foreløpig er det ingen nye bøker som står på ønskelisten.

Hva er favorittboka di?
Det må bli «I heimgrendi» av Ivar Kleiven som jeg leste da jeg gikk på Nansenskolen i Lillehammer. Det var da jeg virkelig fikk øynene opp for samfunnet, mennesket og det levde liv.

Hva synes du er den fineste forsiden på en bok?
Det er vanskelig å si.

Jeg sender stafettpinnen videre og utfordrer Per-Olav og Simen som sikkert har mange interessante bøker på pensumlista, og kanskje noen til.

MF «Sogn» ved kai i Trondheim

2010-08-18T18:20:00.009+02:00

Forleden hørte jeg at det lå en ferje fra Fjord1 i byen. Jeg var ikke sen om å spørre hva ferjen het, og det viste seg at det var MF «Sogn». Dette er noe som trekker oss som har vokst opp på vestlandet, og som ikke kan se en ferje uten å tenke på reiser med kaffe og svele. Det var bare å ta med seg kamera og komme seg avgårde.

Ferja lå rett nedenfor den nye brua borte ved Hurtigruten, så det var ikke lange biten og gå. Det ble et par kryssinger av veier før jeg var framme.
Den lå der med baugportene åpne, så de holdt nok på å ordne noe på den. Men det var ingen og se. Det var stille og rolig. Eneste som forstyrret var duren fra en båt som lå fortøyd lenger bort.

Jeg har reist med «Sogn» over Romsdalsfjorden flere ganger til og fra Volda, En del kaffe og svele har det nok blitt på de turene mens jeg lurte på om jeg nådde korresponderende buss. De fleste husker sikkert sommerturen som DIS-MR hadde til Ytste Skotet for et par år siden. På vei hjem var var det «Sogn» som tok oss fra Vestnes til Molde.

For å finne mer informasjon har jeg slått opp i «101 fjordabåtar» av Magnus Helge Torvanger. Der står det at ferja var bygd ved Trønderverftet i Hommelvik, og ble levert til Bergen-Nordhordaland Rutelag (BNR) i 1982. Den fikk navnet «Alversund» og gikk mellom Knarvik og Steinestø. Fram til Nordhordalandsbrua ble åpnet i september 1994 var dette et av landets mest trafikkerte samband. Spesielt i ferien og i helgene kunne det nok bli lenge å vente, men omsider kunne de kjøre ombord og ta seg en velfortjent pause. På denne strektningen har "Alversund" vært bindeleddet for trafikken inn og ut av Bergen. Etter at sambandet ble lagt ned ble «Alversund» overtatt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, og fikk navnet «Sogn». Siden FSF overtok ferja har den gått i flere samband, blant annet Lavik-Oppedal, Flakk-Rørvik og Bognes Skarberget. De siste årene har den altså gått som C-ferje mellom Molde og Vestnes.

Tur til Östersund

2010-08-06T09:08:00.006+02:00

Klar for ny tur igjen, denne gang dagstur til Östersund. Da vi krysset grensen kom solen fram og det tegnet til å bli en fin dag. Toget ankom Östersund kl 1130, akkurat tidsnok til å ha lunch. Det var flere som også hadde tatt en tur ut i finværet, og ikke et bord var ledig utenfor cafeene.

Etterpå ble det en runde i butikkene. De fleste hadde salg og hadde flyttet en del av vareutvalget utendørs. Utpå ettermiddagen kom det en liten regnskur, og dea var det på tide med en matbit. Det ble tid til en butikkrunde til før kursen ble satt mot jernbanestasjonen.

Dovrefjellmarsjen 2010

2010-08-02T20:08:00.008+02:00

Det er 150 år siden Aasmund Olavsson Vinje gikk over Dovrefjell og skrev «Ferdaminne frå sumaren 1860». Selv om fotsporene hans forlengst er borte kan en føle det historiske suset over den 41. marsjen fra Grønbakken til Hjerkinn.

Hvor mange hundre tusen som har gått langs den åtte kilometer lange kongeveien over Hjerkinnhø er det ingen som vet, men mange har det nok vært siden veien ble tatt i bruk. Datidens E6 ligger der som et vitne om tid som var og forteller om mange farefulle ferder over «det vilde Dofre-field». For mange var dette den verste strekningen der de kunne risikere å sette livet til. Både ville dyr, uvær og mørke truet og mange trakk nok et lettet sukk da de hadde kommet seg velberget til Kongsvold eller Hjerkinn.

Med «Ferdaminne» frisk i minne la jeg i vei, det var ikke lenge før jeg tenkte på «Nå ser eg atter slike fjell og dalar som eg i min ungdom såg», for her var de samme fjell og landskap som Vinje så for 150 år siden. Det eneste som brøt stillheten var regnet som pisket mot regntøyet. Her var ikke ly så det var bare å fortsette videre. Ikke lenge etterpå er jeg ved Porten. Det markerer grensen mellom det Nordenfjelske og Sønnenfjelske, fylkesgrensen mellom Sør-Trøndelag og Oppland og kommunegrensen mellom Oppdal og Dovre. Vinje passerte porten da noen holdt på å sette opp en æresport i forbindelse med kongens ferd til kroningen i Trondheim. Når en leser «Ferdaminne» skulle en tro at Vinje gikk med blyanten i den ene handa og notatboka i den andre og skrev mens han snakket med Malene fra Folldal. Innimellom ble det tid til noen filosofiske betraktninger om både det ene og det andre.

Regnet pisket ned mens jeg kastet et blikk mot de grå fjelltoppene. Jeg følte at 150 år eller mer lå tilsvarende antall meter borte i tåkeheimen, der vandret de fremdeles hvileløs fram og tilbake som mørke skygger. Hva tenkte de på der de gikk? Toppen var ikke langt unna, men var det tilrådelig å ta en matpause? Litt blå himmel i sørvest lovet bra, men mot Folldal lå det flere mørke skyer og truet. Allikevel ble det en rask stopp for kaffe og en matbit. Ikke før alt var pakket og klar for ferden videre roper en på meg. Det viste seg at det var flere DISere på tur langs den gamle kongevei denne søndag formiddag. Så gikk turen videre. Været ble bedre og solen kom også fram et lite øyeblikk. Det har nok vært en regnfull vår og sommer her også, for noe av stien så ut som et tørrlagt bekkefare. Den siste kneika igjen, så lå Hjerkinn fjellstue der. Vinje skriver om denne bakken. «Då eg kom opp i den bratte bakken, so nådde eg Malene atter. Mine ord, at det var best å fara endå ei god mil til Kongsvoll for for å vera sikker på å sjå kongen, hadde dregi etter, so Malene sa: «Eg hev feta so mang ei mil i mine dagar at eg gjerne kan taka denne med»». Det første sælehus ble oppført på initiativ av Øystein Magnusson på 1100-tallet og lå i nærheten av dagens fjellstue, så her har det vært husly for de farende i mange hundre år. «Men no då det var sumaren, sat eg heller ute i tunet og såg på dei snaue fjell og vide flótter» skriver Vinje, og det var godt å kunne ta et par minutters pause og se på de andre turdeltakerne som kom ned bakken. Da var det tid for å registrere seg, og turen ble avsluttet med middag på Møllekroa i Oppdal.

Forberedelse av sommerferie til Storbritannia

2010-07-25T21:26:00.007+02:00

Forberedelsen av sommerferie er halve moroa, da samles informasjon og det letes etter ruter og serverdigheter både her og der. Noen bruker kort tid mens andre bruker lengre tid for å få alt på plass. Å forberede en tur til Storbritannia på 1970-tallet var en lang og nøysommelig prosess før vi kunne sette oss i bilen.

Det startet som regel i månedsskiftet februar/mars, for da kom alltid spørsmålet om vi skulle til Skottland i år. På den tiden hadde reisebyrået fått mesteparten av årets rutetabeller, så det var på tide og ta seg en tur innom for å se hva som lå i hyllene. Reisebyrået hadde årets rutetabeller og mye mer i hyllene, bare sde om det er noe der. Joda, så gjorde vi det, og etter å ha lett litt fant vi det vi skulle ha, rutetabeller fra Fred. Olsen, DFDS Seaways, Larvik Line og Stena Line. Et par andre rutetabeller fant også veien i bunken, for kanskje de kom til nytte. Etterpå dro vi hjem for å starte forberedelsene.

Oppdaterte kart var vel ikke det som hadde vært prioritert høyest, kanskje fordi vi alltid fant fram dit vi skulle. Vel, noen ganger rotet vi litt, som den gangen vi kjørte åtte ganger rundt en landsby, men vi kom da på rett vei igjen. Kom vi til Harwich eller Newcastle skulle vi som regel «North», da var det kanskje ikke så farlig bare vi kjørte i riktig retning.
På vårparten 1978 kom «Det Bestes store Europaguide» ut. Det var en bok på 500 sider med kart, stedsregister og annen informasjon som kunne være nyttig. Det tok ikke lang tid før den lå på bordet sammen med rutetabellene. Med nye kart ble alternative veier sjekket opp mot avgangstidene og prislister, Skulle vi dra fra Kristiansand eller fra Oslo? Skulle vi til Newcastle eller Harwich, eller kanskje vi skulle dra om Danmark denne gangen? Kartboka ble studert mens fingrene krysset både3 land og sjø flere ganger.

Midt oppe i forberedelsene kom spørsmålet om liggestol eller lugar. «Ruter over Nordsjøen sommeren 1978» fra Fred. Olsen-Bergen Line viser at i høysesongen 15/6 til 15/8 kostet Sleeperette/Sitting Up (liggestol) 425 kr. pr. person på strekningentavanger-Newcastle.
Barn over 4 og under 15 år fikk halv pris. Bil kostet 120 kr.
DFDS skulle sette inn et nytt skip (Dana Anglia) på strekningen Esbjerg-Harwich den våren. Der varierte prisene ettersom det var avgang i helgen eller hverdag. I perioden 1/5-30/9 kostet liggeplass 325 kr. pr. person på hverdag, bil med fire betalende passasjerer kostet 135 kr.
Overfarten Gøteborg-Fredrikshavn var fri da det var tilknytningsbillett til skipet fra Esbjerg til Harwich. Vi valgte Liggeplass (Couchette) på strekningen Esbjerg-Harwich og liggestol (Sleeperette/Sitting up) på trturen fra Newcastle.

Billettene viser hvilke datoer vi var ombord på de forskjellige skipene. Ved hjelp av programmet DAGE har jeg også funnet fram til hvilken dag de forskjellige datoene falt på. Jeg vet ikke når vi dro fra Sunndalsøra til Sandefjord, men trolig var det et par dager før vi fortsatte videre til Storbritannia. Vi dro fra Sandefjord søndag 9. juli og kjøre til Horten. Derfra tok vi ferje til Moss, og kjørte til Gøteborg. Vi tok Stena Line til Fredrikshavn kl. 1600 og dro videre til Aars for overnatting. Dagen etter, mandag 10. juli, tok vi «Dana Anglia» (postkort 1) fra Esbjerg kl 1730 med ankomst Harwich neste dag kl 1130. Returen gikk med «Jupiter» (postkort 2) fra Newcastle torsdag 27. juli kl. 1600 med ankomst Kristiansand fredag 28. juli kl 1100.

Moldejazz 2010

2010-07-20T18:20:00.015+02:00

Det er festivaltid, og i år er det 50 års jubileum for Moldejazz. Hvorfor ikke ta en tur dit og se på hva som foregår? Som sagt så gjort.

Det var mye som foregikk i Storgata. Mange folk var det også, og det så ikke ut til at det dårlige været la noen demper på stemningen. Det var mye å se på, noen solgte festivaleffekter mens andre solgte musikk, og det var også noen som solgte klær og smykker. En ungdomsgruppe hadde danseoppvisning, og en annen gruppe spilte jazz. På Rådhusplassen var konsertene alt i gang: 12:30 Merkesteinane
Kl. 13:00 Mr.Jazzbozz m/ gjester: Elias & Vegard, Maren og vinner av jazztrøyekonkurransen; Tuva Hungnes og Kl. 13.15 Maneten Medusa, en teaterkonsert med Medusakoret og Medusaorkesteret.

Etterpå ble det en tur på Roseby. Der kjøpte jeg en bok: Peter Hallaråker "Offisielle stadsnamn i Møre og Romsdal". Inndelingsnamn og kommunikasjonsnamn med vekt på veger og gatenamn. Det er en oppslagsbok som er et must for oss som er interessert i historie, mange navn har røtter langt tilbake i tid og har derfor vært brukt av generasjoner av innbyggere i fylket.

Turen ble avsluttet med middag på cafe Opus.

Tur fra Romfo kirke til Gjøra kapell

2010-07-18T22:06:00.009+02:00

I dag var det tid for å ta en ny tur. Denne gang var det "Frå kyrkje til kyrkje – på gjengrodde stier", en vandring i historie og kultur i øvre Sunndal, fra Romfo kirke til Gjøra kapell.

Klokken halv ett var vi på plass utenfor Nyheim på Gjøra. Parkeringsplassen var iferd med å fylles opp, og det var mange som hadde satt av søndagen til en historisk fottur i øverbyga i Sunndal. Vi ble transportertt i minibusser fra Gjøra til Romfo kirke der turen skulle starte. Mens vi ventet på at all skulle komme benyttet noen av oss anledningen til å se oss rundt på kirkegården. Langs den ene muren var det mange gamle jernkors (bilde 1 og 2).

Guiden, lokalhistoriker Jostein Sande, fortalte om kirken (bilde 3) som var bygd i 1820 av Ole Pedersen Tøfte Den er åttekantet og har 230 sitteplasser. Han fortalte også at det hadde ligget kirke på Ørsund. Vi fikk også høre andre historier, som den om han fra Hafsåsen som dro til Amerika rett etter at han var konfirmert. Etterpå fikk vi komme inn og se på kirken. Kirken har en altertavle med innebygd prekestol fra 1713. Altertavlas øvre del består av tre deler, nattverden, korsfetslesen og oppstandelsen. Det er usikkert om dette er en del av altertavla eller om den kommer fra en annen altertavle. Det er også en Olavsfigur i kirken, den er fra middelalderen.

Så skulle vi gå gamleveien. Da vi kom over den gamle brua tok vi til venstre. På veien fortalte Jostein Sande at det lå rester etter gamle hus på høyre side. Det var vanlig at de bygde nytt oppå de gamle når de bygde nye hus. Derfor kan en finne flere lag med rester etter bosetting. Etter å ha gått et stykke kom vi til Ørsund. Der fikk vi høre at det hadde vært kirkegård på slutten av 1800-tallet, men det er ikke noe gravminner der. På Musgjerd praksiserte de fire gårdene kollektivbruk på 1800-tallet og ble styrt av en konge. Vi passerte det gamle forsamlingshuset på Musgjerd, og etterpå hadde vi matpause på Musgjerd Grendahus. Der serverte de kaffe, rundstykker og svele. Etterpå ble vi transportert til Ottem bru (bilde 5) hvor vi krysset elven.

Dagens bru er fra 1932, men det var bru også tidligere. Den var tatt av flommen. Ottem og Gravem er gårder som ender på «heim, og kan dateres til før vikingtiden. Vi fikk høre om gårdene på Ottem som var veldig utsatt for ras , eller fonn, som sunndalingene sier. Fonna i 1868 tok med seg alle husene, åtte personer omkom. Vi passerte gården «Hagen» og da vi gikk derfra kunne de som ville gå, og de som ville sitte på buss. Det tok rundt et kvarter å gå til hovedveien hvor det var transport til Gjøra kapell (Bilde 6). Det er en langkirke, og i år er det 75 år siden den ble tatt i bruk. Turen ble avsluttet med en omvisning inne i kapellet.

Busmarsj på Sunndalsøra

2010-07-11T15:08:00.012+02:00

Etter et par dagers pause var det ut på tur igjen. Denne gangen sto busmarsjen på programmet. Den arrangeres for 20.gang og går fra Holbudammen i Torbudalen til Aura Kraftstasjon på Sunndalsøra.

Busmarsjen er til minne om busen, slusken eller rallaren som de også ble kalt. De jobbet på Aura-anlegget i årene omkring første verdenskrig. De fleste hadde tatt turen over fra Sverige for å finne arbeid. Faktisk var det mange svensker som jobbet på anlegg i Norge på denne tiden. Det ble bygd jernbane som gikk fra fra fjorden på Sunndalsøra og oppover Lilledalen til Dalaråa. Senere ble det lagd trasse opp på fjellet..Arbeiderne måtte hakke og sprenge seg fram for å få klargjort traseen. Først måtte de bære utstyret oppover, og da banen var ferdig ble den brukt til å frakte utstyr og andre ting som trengtes inne på fjellet. Dette er den første anleggstiden på Sunndalsøra og varte til rundt 1920. Turen går langs denne traseen.

Det er to løyper. Den lange løypa, som er 20 km lang, starter ved Holbudammen, som ligger 800 m.o.h. Det er inntak for vannet som går til Aura kraftverk. Løypa går langs den gamle jernbanen langs fjellsiden fram til Toppheis. Derfra går den videre ned til Dalaråa. På Dalaråa kommer den inn på den andre løypa og følger den videre. Den korte løypa er 10 km lang, Turen går ned Lilledalen og kommer inn ved Aura kraftverk.

Etter å ha meldt meg på turen ble vi kjørt opp til Dalaråa der den korte løypa startet. Det var ryddet en fin og bred sti som fulgte Lilledalselven på venstre side. Det er fremdeles spor etter anleggstiden, blant annet en lang mur som er satt opp for å beskytte mot ras. Det er derfor det står Holmfonna på skiltet som står ved muren. Utsikten var nok ikke som den engang var. Store trær skygget for det meste av utsikten mot elven. På Linset krysset jeg elven og fulgte veien et stykke før løypen tok av og fulgte en sti. Jeg krysset en tørrlagt foss, og kom ned igjen ved et grustak. Der måtte jeg følge veien et stykke igjen.

Litt lenger bort gikk det en vei opp i siden igjen, og der var det en stor stein. Et passe sted å ta matpause. På toppen var det en stor eng, og der var det en flott utsikt over Tredalen på Sunndalsøra. Resten av turen gikk greitt. Den gikk via Trædal hotell & turistsenter. Det eldste huset som står der er bygd av briten Ethelbert Lort Philips. Det var tydelig at turistsesongen var igang da det var en del campingvogner der. Turen fortsatte gjennom et boligområde og bort til Aura Kraftverk der det var utdeling av deltakermerke.

Tur til Gjevilvatnet i Oppdal

2010-07-09T09:44:00.013+02:00

Klokken halv tolv ankom vi Osen utenfor Oppdal for å ta "Trollheimen II" til Vassenden. Turen tok i overkant av en time, og underveis fikk vi informasjon om vannet og området omkring. Det tok ikke langt tid før kjente navn ble nevnt, Den første er Anders Bernhoft som var prest i Oppdal. Når slekten blir nevnt må jeg jo vite hvilken Bernhoft det var snakk om, og det er Anders Hansen Bernhoft. Men de er det også flere av, og etter litt leting i basen må det ha vært han som levde fra 1663-1696.

Så ble enda et kjent navn nevnt, Olav Gjærevoll (1916-1994) som var botaniker. Han har studert floraen ved Gjevilvatnet. Olav Gjærevoll er inngiftet i slekten.

Da vi kom til Vassenden gikk vi til Vasendsætra og hadde kaffe og vafler med rømme, grøt og rabarbra. Det var fint å sitte ute i solen. det ble også tid til å se seg omkring. Om et par dager kommer dyrene til setra, de små med båten og de større kommer langs stien.

Etterpå tok vi båten tilbake.

Sommerlektyre

2010-07-03T15:42:00.005+02:00

Selv om det er sommerferie skulle en tro det fremdeles var en annen årstid. Det har regnet og alle venter på at solen skal vise seg. Den var på en snarvisitt i går, og en liten tur i dag også før den forsvant igjen.

Etter turen med DIS-MR skrev jeg innlegg og sendte bilde til to aviser, og de kom inn. Jeg håper det er mange som har lest om turen, og som lanskje også har funnet fram til DIS sine hjemmesier og lest om de aktivitetene DIS driver med.

Den siste uken har jeg holdt på med andre ting, jeg har beiset en vegg, og ellers sett på gamle artikler og historier som må renskrives og rettes på. En snartur til SAT ble det også tid til mellom slagene.

Sommeren er også tid for å ta det litt mer med ro. For tiden er sommerlektyren bind to av "Sandefjords historie", utgitt av Sandefjord kommune i 1997. Den er om sandefjords utvikling fra 1930 til 1995.

Det er interessant å lese om Sandefjords utvikling fra 1960-tallet og utover, og jeg kjenner igjen flere steder som er avbildet på fotografiene.

Bildet er fra Bugårdsdammen i Sandefjord på slutten av 1970-tallet, og er et av de første bildene jeg tok.

DIS-MR sin sommertur til Hafsåsen i Sunndal

2010-06-20T17:22:00.001+02:00

Lørdag 19. juni var det klar for DIS-MR sin sommertur. I år hadde DIS, som står for Databehandling i slektsforskingen, lagt turen til Hafsås i Sunndal. Selv om det var regn og skodde var det en forventningsfull gjeng på 47 stykker som dro avgårde.
Vi var så heldig å ha Tor Helge Gravem som guide på denne turen. På vei til Gjøra fikk vi en kort presentasjon av de forskjellige gårdene, blant annet Prestegården, Sandegårdene, Hoelgårdene og Flatvadgårdene. Da vi passerte Fale kraftstasjon fortalte han at Lillefale gård nå er en del av Sagtrøa bygdetun på Gjøra. Vi fikk også høre om helleristninger fra bronsealderen som er funnet på Gravem

På Nyheim sto lunchbordene dekket, og mens vi spiste fortalte Endre Nisja om de engelske fiskerne som bodde der før andre verdenskrig.
Turen gikk videre mot Snøgutu. Det ble en stopp ved Åmotan for å ta bilder av fossen.

Vi passerte Svisdal, og vi fikk høre om skolen som lå på Sveen gård. Der skulle vi stoppe på veien tilbake. Vi fikk også høre om de som dro over fjellet og om et par gamle husmannsplasser. På Hafsåskrysset tok vi av til venstre og kjørte innover mot Hafsåsen.Vi stoppet ved bomveien, hvor de som ville kunne ta en tur ut og lufte seg. Vi hadde god tid til vi skulle være på Svisdalsgårdene, så vi bestemte oss for å ta en tur inn til Vangshaugen. Dessverre var det ikke åpent så vi kunne bare se bygningene utenfra. åpner for sesongen 23. juni.
Etterpå satte vi kursen tilbake til Svisdal. Vi gikk til Sveen gård, der Pål Svisdal orienterte om fjellgårdene.
Vi hadde middag på Svisdal og ettterpå var det mange som benyttet anledningen til se seg rundt.
Da var det tid for å sette kursen hjemover. På Sunndalsøra takket Tor Helge Gravem for seg, og Britt Iren Neergård overrakte han et eksemplar av DIS sin jubileumsbok som takk for flott guiding.

Bilder fra sommertur til Hafsås med DIS-MR

2010-06-20T10:18:00.020+02:00

Kulturfestival på Sunndalsøra

2010-06-17T20:08:00.008+02:00

I dag åpnet kulturfestivalen på Sunndalsøra. Jeg har aldri vært på åpningen før, men denne gangen bød anledningen seg.

Det var skuespilleren Toralv Maurstad som sto for åpningen. Hans far, Alfred Maurstad, var født på Maurstad i Vågsøy.Det ligger ikke langt unna Haus, hvor min tipp tippoldefar Ola Olsen Haugs ble født.
Moren til Toralv Maurstad var fra Kristiansund.

Det var også musikk, og etterpå var det åpning av kunstutstilling.

Gamle aviser på nett

2010-06-09T18:32:00.005+02:00

Nå har Aftenposten lagt ut alle avisene fra 1860 og fram til i dag på nett. I går ordnet jeg med et 24 timers abonnement for å se om jeg kunne finne informasjon om slekt.

Det er enkelt i bruk. Jeg søkte på de navnene jeg var ute etter, og fant fort fram til de opplysningene jeg ønsket. For sikkerhets skyld kikket jeg også på avisene uken før og uken etter, det er ofte det først kommer dødsannonse, en eller to dager etter kommer det melding om dødsfall, og noen dager etter det igjen en liste over begravelser/bisettelser. Informasjonen ble lagt inn i basen, og noen ble også skrevet ut.

Da jeg var ferdig med å lete etter slekt, kikket jeg i flere gamle aviser. Der var det mye interessant, både av nyheter, artikler og annonser.

Jeg er veldig fornøyd med Aftenpostens arkiv, og kommer til å bruke det igjen.

Fornying

2010-06-07T11:54:00.004+02:00

Da har jeg frisket opp bloggen med fiskedam. klikker du på dammen med musa legger du ut mat til fiskene. Takk til Monica for hjelp med å anlegge dammen :).

Det ble også nye farger. Forhåpentligvis blir det lettere å lese når jeg har gjort bakgrunnsfargen litt dusere. Til slutt endret jeg navnet på bloggen fra "Min skriveblogg" til "Skrivebloggen".

På SAT

2010-06-03T14:36:00.005+02:00

Forrige uke avtalte jeg og Per-Olav at vi skulle møtes på SAT. Som sagt, så gjort. Etter en liten prat gikk vi igang med hvert vårt arbeid. Ikke lenge etter at vi var på nett ga Simen beskjed om at han også kom innom en tur.

Jeg hadde tre ting som skulle sjekkes. Først finne informasjon om Hoff i Tjeldsund, Lødingen i Nordland i bygdeboka. Imidlertid så fant jeg ikke det jeg lette etter siden det ikke er noen gård som heter Hoff. kan det være et bruk under en annen gård? Eller kanskje det ikke er en gård i det hele tatt? jeg får lete videre.

En søster av min oldefar bodde i Wesselsgate 14 på Møllenberg, og jeg ville finne om det var noen bilder eller informasjon om hvordan huset så ut innvendig. De hadde informasjon, men det var av nyere dato (fra 1971 og framover). Jeg kikketn også om de hadde noe for Prinsensgate 10A, men det var også av nyere dato. Eneste mulighet er å se branntakstene, men der er det bare beskrivelse av huset og ingenting om hvordan det så ut innvendig.

Til slutt sjekket jeg Børsaboka for å se om jeg fant prestegården. Den het Rossvoll, og der fant jeg også at presten Christian Høj Müller bodde fra 1878 til 1882. Jeg la bb inn som andrehåndskilde i basen.

Da var jeg ferdig for denne gang.

Skrivekurs på Nansenskolen 2010

2010-05-31T19:41:00.010+02:00

Fredag morgen. Skrivesaker og kamera lå i sekken, jeg var klar til å dra til Lillehammer.
På stasjonen kjøpte jeg aviser, Aftenposten denne gang? Kanskje det sto noe interessant der., tenkte jeg og tok den med. Det ble også en engelsk avis før jeg betalte og beveget med mot toget.

Snart helg, men det var lite som minnet om helg. Det var rolig. Jeg fant fram billetten, vogn 446 plass 44. Tok et par bilder av togene før jeg gikk for å finne plassen min. God plass til å strekke ut bein. Ut fra stasjonen var toget i rute, fram med avisene.

Heimdal, Støren, Berkåk, Oppdal. Stasjonene fløy forbi. Vi kjørte over Dovre. Tid for lunch. En moskus på høyre side. Toget rullet videre mor Dombås og Gudbrandsdalen..

Endelig Lillehammer,Det var varmt da jeg kom av toget.

Etter å ha vært på Nansenskolen tok jeg en tur i byen. Jeg skulle på Mesna Antikvariat for å se hva de hadde av lokalhistorie. Det tok ikke mange minutter før jeg fant en bok, Ivar Kleiven «I Heimgrendi». Dagens fangst var sikret, og jeg fortsatte langs Gågata mot Søndre Park.

Jeg satte kursen mot Nansenskolen igjen. Var alt som før? Joda, ingenting var forandret siden sist. På biblioteket sto de kjære gamle bøkene på rekke og rad. Jeg tok en runde og kikket. Etterpå hentet jeg en kopp kaffe og satte meg på benken utenfor inngangsdøren.

Så var det skrivekurs. Det ble et par tekster og gjennomgang og kommentarer på disse. Så mye notater ble det derfor ikke denne gang, men allikevel noe å ta med seg.

Lørdag kveld ble det en tur på Brenneriet. Der var det «Pub til pub» Lars Mytting Vampire Evening, en skrekkens aften med Nosferatu, Dracula og lestat i hovedrollene. Hørte på musikken og litt av opplesningen.

Søndag ble den siste oppgaveteksten gjennomgått. Så var vi ferdig for i år. Vi avsluttet med lunch. Etterpå ble det ny tur i byen. Det hadde gått fra vår til sommer på en formiddag. Jeg kjøpte en softis. Det ble tid en kort tur innom Lillehammer Kunstmuseum før jeg gikk for å kjøpe avis og å vente på toget..

Jeg så moskus på denne turen også, denne gangen hadde jeg kamera klart.

Hit og dit

2010-05-22T10:34:00.005+02:00

Det har vært noen hektiske dager. På torsdag var jeg i Molde. Dagen startet med overskyet vær, men da jeg kom til byen kom solen fram. Det var ikke den store varmen, men allikevel bedre temperatur enn det har vært den siste tiden.

Når jeg er i Molde er jeg innom byens to bokhandlere. Der har de et utvalg av bøker med lokalhistorie. Det ble ike noe kjøp denne gangen, men jeg noterte to til på ønskelisten. Så neste gang jeg er i Molde så blir det nok et par bøker.
Selv om det ikke ble noe bokjøp har det ikke vært mangel på lesestoff. Jeg har lånt en bok om norske skip på biblioteket, og der var det en del kjente Englandsbåter som "Breamar", "Blendheim", "Venus" og "Leda".

Så er det pinse. Været er som vanlig skyet, men det er forholdsvis varmt med 14 pluss på gradestokken. Jeg satser på en rolig helg før jeg igjen skal på farten neste uke.

17. mai 2010

2010-05-17T10:42:00.002+02:00

Møte i DIS-ST 6. mai 2010

2010-05-07T08:08:00.007+02:00

Da var det igjen tid for møte i DIS-ST. Været var flott og det ble tid til en liten fotorunde før møtet startet. På det første bildet ser dere Rostenhallen hvor DIS-ST har sine medlemsmøter.

Denne gangen holdt Hans Olav Løkken foredrag.
Løkken har blant annet skrevet bindene av «Stjørdalens krønike», så er han kjent fra NRK med sitt historiske innslag «Fra før i tida».

Han fortalte historier fra krigen i Stjørdalsområdet. Den ene historien etter den andre kom fram, og latteren satt løst. Klokken nærnet seg 8 før vi fikk vafler og kaffe. I pausen var det ogaså mulig å kjøpe den nye jubileumsboken til DIS som nettopp har kommet ut. Etter pausen fortsatte Løkken fortsatte med noen historier før han avsluttet med å fortelle om sin erfaring om å drive slektsforskning i USA.

Tur til Froan

2010-05-02T20:31:00.009+02:00

Da var det igjen tid for tur til Sørburøy. Det var lite trafikk til tross for at det var fredag ettermiddag. Veiene var også fine. Da vi passerte Våvatn lå det snø på siden av veien, så våren lar nok vente på seg. Det var mange som skulle utover med «Frøyfart» denne fredag ettermiddag. Etterhvert som det nærmet seg tid for avgang fyltes båten opp. Det er slik det skal være på en fredag ettermiddag: to fridager skal nytes.

Å dra ut hit betyr å legge fra seg alt mas og fjas hjemme. Vel, en skulle da prøve å gjøre litt, men det ble langt på dag før vi kom igang. Ambisjonene var der, men så var det å komme igang da... Lørdagen startet med sen frokost som ble etterfulgt av flere timer med aviser og annet lesestoff. Den fredelige og rolige gange uti havet har slått inn her også. Det er ingen å se ute, jo forresten, sauene går rundt og gresser, men utenom de så er det intet å meddele. Det ble en tur for å ta noen bilder, og vi kom akkurat inn døren da det kom en haglbyge.

Søndagen opprant med den roen og freden vi bare finner her ute. Det er bare datamaskinen som gir fra seg litt lyd, ellers er det stille her. Det er i slike stunder jeg kan sitte å skrive i det uendelige. Om det som er og det som var. Det er da jeg plutselig husker at denne helgen er det 30 år siden jeg var i Sandefjord. Det skrev jeg ned i en notatbok etter at jeg var der. Riktignok er ikke notatene så fyldig, men det er i iallefall skrevet ned, og det er det viktigste.

Turen nedover husker jeg ikke, men jeg husker at vi var i byen på lørdag formiddag. Det var kjempeflott vær, og mange mennesker. Om ettermiddagen pakket vi bilen. På søndag dro vi oppover, og jeg husker at vi kjørte forbi Ringebu en gang på ettermiddagen, sannsynligvis ved 17-tiden.

Dette var 30 år siden. Er noen så heldig at de har skrevet noe så er det lett å slå opp. Dagbøker, almanakker og 7ende sans er jo eksempel på dette. I en pose fant jeg en 7ende sans etter min farmor. Dette gir litt informasjon om hva hun holdt på med, og når hun skulle ut å reise.
Spranget er ikke stort fra fortid til nåtid. Jeg hørte skritt i trappen, og det var bare og gå igang med å lage frokost. Egg og bacon i dag. Etterpå vasket og ryddet vi. Det ble også en tur ut i finværet, og vi traff på en av øyas katter som også var på tur.

Så var tiden kommet til å ta «Frøyfart» inn til Sistranda.

Landsmøte i DIS-Norge på lydfil

2010-04-26T08:15:00.004+02:00

Denne helgen har det vært landsmøte i DIS-Norge på Gardermoen, og vi som ikke var tilstede fikk mulighet til å følge med på direktesendingen via lydfil.

Jeg var spent på hvordan dette ville fungere, og ble positivt overrasket. Det var klar og fin lyd, og vi fikk beskjed når lyden ble slått på og når den ble slått av. Positive tilbakemeldinger var ofte å se på chatten under møtet.

At det også var noe småpirk er jo naturlig, tross alt var det første gang de hadde lydoverføring fra møtet. Stort sett gikk det på bruk av mikrofon under spørsmålsrundene, men vi kan da heller ikke vente at mikrofonen skal sendes rundt i hele rommet. da går jo mye tid til spille.

Dere har gjort en kjempejobb, og jeg vil takke for at vi på chatten fikk "være med på" landsmøtet.

Mimrestund om den gamle Dauphinen

2010-04-17T21:52:00.006+02:00

jeg og broren min traff hverandre på byen og hadde en lang prat om gamle dager, blant annet om den gamle Dauphinen. Den har forlengst endt sine dager, men jeg vil allikevel benytte anledningen til å gratulere den med 50 års dagen.

Møte i DIS-ST April 2010

2010-04-08T23:42:00.007+02:00

Denne gangen ble møtet flyttet til Rosten skole, som ligger i bygningen ved siden av Rostenhallen.

Ketil åpnet møtet før han ga ordet til Hovedbibliotekar Inger Johanne G Røkke ved Universitetsbiblioteket i Trondheim. Hun fortalte om bilderedigeringprosjektet på Dora, og viste bilder fra samlingen som det jobbes med.
De har bilder fra slutten av 1800-tallet. Det er en rik kilde til slekthistorie og lokalhistorie. Blant annet finnes det flyfoto og Trondheimsbilder. Vi fikk se flere bilder fra samlingen: blant annet et bilde tatt utenfor Studentersamfundet rundt 1930, Ola Trygvarsonsgate og et fra jernbanen som var tatt i 1934. Nettadressene ligger på Universitetsbiblioteket sine hjemmeside.

Etter pausen snakket Finn om branntakstprotokollene. Vi fikk informasjon om lovene og hvor vi kunne finne informasjon. Fram til 1800-tallet ligger alt i tingbøkene, og senere ble det egne protokoller.
I verditakstene er det informasjon om hvilken dato taksten var tatt, hva slags eiendom de3t var, hvem eieren var og hvilke bygningsmateriale som var brukt.

Rolig påske

2010-04-05T11:20:00.005+02:00

Det har vært en stille og rolig påske. Jeg har løst kryssord og lest to bøker. Den ene heter "Postvegen Bergen - Trondheim" og den andre boka "Flora frå hav til bre". Så har jeg gått mange turer i finværet.

God påske

2010-03-30T12:33:00.003+02:00

Jeg ønsker alle en riktig fin påske.

Livet på Facebook

2010-03-26T18:11:00.004+01:00

I løpet av dagen er det mange som legger inn meldinger på Facebook, enten det er at de drikker kaffe, sitter på jobben og kjeder seg, har åpnet den første pilsen lenge før Dagsrevyen er ferdig, eller at de er fyllesyke etter å ha drukket den ene de egentlig ikke skulle tatt. Grunnen til å skrive kan være så mangt.

Med så mange meldinger som noen legger ut skulle en tro at livet leves på FB. Det er jo der de har kontakten med alle fra hjemstedet. Ja, noen har et par hundre venner. Selv de nærmer seg 50 år later til å tro at hvis de har mange venner på FB, så er de plutselig 20 eller 30 år yngre og "kule". Mange later til å godkjenne "rubb og rake" bare de er fra, eller har bodd på hjemstedet. Da er det at jeg begynner å lurer på om det er antallet venner som er viktig? For det må da ta mye tid å holde seg oppdatert på hva alle gjør.

De siste dager artikler i media viser at det ikke lenger er antallet venner på FB som er viktig for de unge. For det første så har mange funnet ut at det ikke er sammenheng mellom hvor populære de er og antallet venner på FB. De vil ha så mange venner at de har oversikt og tid til å gjøre andre ting. Dette viser at mange har blitt bevisste når det gjelder antallet venner på nettsamfunn. Flere vil nok følge etter når de forstår at det ikke er antallet venner som teller.

Men vil de bli mer bevisst på hva de formidler av privatlivet til verden der ute? De unge har forstått det, men en del av foreldregenerasjonen ser ut som om de nettopp har oppdaget FB, og har tatt helt av. Alt skal formidles både sent og tidlig. Kanskje det er derfor at en skrev til meg og sa at "jeg syns ikke at barna skal ha foreldrene sine som venner på FB".

Bytur i finvær

2010-03-22T16:04:00.003+01:00

Etter noen uker med dårlig vær har solen kommet fram igjen, og for et vær. Her er det både vårstemning og påskestemning samtidig. Selv i byen har det begynt å bli vår. Stoler og bord har kommet på plass utenfor butikkene, og noen har til og med funnet fram joggeskoene. Andre har begynt å tenke på påsken. De går rundt med nye ski i den ene hånden og solkrem i den andre. Joda, det er både påske og vår, så får vi håper at finværet ikke blir jagd på flukt med det første.

Det skrives og slektes

2010-03-17T12:27:00.008+01:00

Det har ikke vært så mye å skrive om den siste uken. Men selv om jeg ikke har skrevet på bloggen, så har jeg skrevet andre steder. Noen artikler og noveller har blitt til de siste dagene. Noe redigering her og noe sletting der, en idé ført til og en annen slettet fordi den ikke passer inn. Slik blir det resultater av etter en stund. Å kombinere artikler og noveller gir mulighet til å veksle mellom teori, fakta og fantasi. Går det tregt på en av de kan jeg hoppe over på den andre og jobbe litt der.

På grunn av skrivingen har slektgranskingen ligget nede, inntil jeg forleden dag fikk ny informasjon om slekt i Davik, Sogn og Fjordane. Denne gang fikk jeg informasjon om Marthe Isachsdatter Hellebust (1732-1810). Hun er min 4x tippoldemor. Hun var født på Hellebust søre, Gnr. 61 bnr. 3 i Vanylven, Møre og Romsdal. Altså betyr det at jeg må over fylkesgrensen for å finne mer informasjon om henne. Dette er ikke overraskende fordi det har vært mye ferdsel mellom Nordfjord og Sunnmøre opp gjennom tiden. Her er det mulig å hente fram både fagbøkene i regioplan fra Volda og lokalhistorie fra området for å se hvordan kommunikasjon og handel har utviklet seg fra hennes tid og fram til i dag. Det er også mulighet til å hente idéer til skrivingen.

Jeg fikk også informasjon om at faren hennes var Isach Hansen Hellebust (1703-1765). Dette er informasjon som jeg skal undersøke nærmere, både i bygdeboka for Vanylven, og i kirkebøker. Det blir nok en tur til Gunnerusbiblioteket og SAT.

Marthe giftet seg i juni 1760 med Peder Gregoriusen Kiølsdal, fra Kjøllesdal utigard i Davik, Sogn og Fjordane. Han var født i 1729 og døde i 1785. De fikk syv barn, av de så har jeg etterkommere til to av de. Her er det altså fem som jeg skal lete fram mer informasjon om. Opplysningen kmmer nok på plass etterhvert.

Årsmøte og medlemsmøte i DIS-ST mars 2010

2010-03-05T08:20:00.007+01:00

Årsmøte i DIS-ST

Leder Ketil åpnet årsmøtet og fortalte om programmet for kvelden. Så ga han ordet til Idar som var møteleder.

Etter at årsmøtet var ferdig holdt Tone Stakvig fra IJA Trøndelag foredrag om kommunale arkiver som kilder til lokalhistorie.

IKA tar vare på de kommunale arkivene i Trøndelagsfylkene og noe fra Hedmark. 37 kommuner er medlemmer av IKA, av disse har 30 avlevert arkivmateriale til IKA.

Hun sa at kirkebøker, folketellinger og skifter er grunnlaget for å få navn på personer.
Kommunale kilder inneholder tilleggsopplysninger om personene du finner i de andre kildene. Kildene er fra 1837 og fram til i dag. Kildene inneholder sensitive og personlige opplysninger. Det er 60 års sperrefrist. På barnevernssaker er det 100 år.

Oversikt over hva vi finner i de kommunale arkivene:

Skole: skoleprotokoller, liste over elever og brev. Dette har 60 års klausul.

Helsevesenet: Opplysninger om de som hadde sykdommer. Sinnssyke, spedalske og vaksinasjon.

Privatarkiv: Arkiv etter bedrifter, foreninger og enkeltpersoner. Også politiske partier. IKA har arkivet fra samtalelaget i Leinstrand. Samtalene er skrevet ned som en dialog. Et eksempel på tema som var tatt opp var «nattløberi».

Til slutt hadde Espen om de nye hjemmesidene til DIS. Der gikk han gjennom menyen på venstre side. Han viste også fram andre ting på sidene.

LOST i slektsforskning

2010-02-21T15:30:00.003+01:00

Denne helgen har jeg holdt på med oppgaver i slektgransking. Dette er andre gang jeg er med på LOST. Det var ikke alle oppgavene som var like lette. Noen ble også ubesvarte, men så var ikke målet å løse alle oppgavene. jeg tok de jeg fikk til, og hadde tid til.

Oppgaver som dette gjør at jeg er veldig oppmerksom på å lete etter nye kilder. Det fant jeg et par av på skannede kirkebøker. Jeg hadde kikket der før, men ikke funnet det jeg lette etter. Nå er de nye kildene lagt inn i basen så jeg har et utgangspunkt for å lete videre. Jeg fikk også brukt bygdebøker og annen litteratur i oppgaveløpsningen. Da fikk jeg også mulighet til å sjekke opplysninger opp mot det jeg hadde fra før.

Det har vært en flott helg med fine oppgaver.

Ytre Rendal Gard og ætt

2010-02-18T22:30:00.003+01:00

Så har det kommer enda en bygdebok i hylla. Denne gang er det "Ytre Rendal gard og ætt" av Odd Nytrøen.

Gjennombrudd i slektsgranskingen

2010-02-11T16:17:00.004+01:00

Etter mange års leting etter anene til min tipp tippoldefar har det endelig kommet et gjennombrudd.

Ola Olsen Haugs (f. 8 august 1811 på Hougs i Davik), kom til Indrehus i Bremanger da han var ca. et år gammel. Hvordan han havnet der var uklart helt til jeg hørte at det var slekt han kom til. men hvordan var slektrelasjonen til de som bodde på bruk nr 1 på Indrehus? Jeg la ut spørmålet på familiesiden på FB for å se om det var noen som visste. Svaret kom. Ola Olsen Haugs var i slekt med Marie Gregoriusdatter Ytrehus fra bruk nr. 3 på Ytrehus, som giftet seg med Isak Johannesen Indrehus på Indrehus bruk nr. 2. faren til Marie var Gregorius Pedersen og kom fra Kjølsdalen i Davik. Han var gift med Margrete Pedersdatter Ytrehus på Ytrehus bruk nr. 3. Jeg kikket på kartet i Fylkesleksikonet for Sogn og Fjordane for å se hvor Kjølsdalen lå. Det ligger på nordsiden av Nordfjorden, ikke så langt unna Haus hvor Ola ble født. Jeg slo også opp i slektprogrammet på foreldrene til Ola. Ragnild Pederdatter sto det. Da slo en tanke meg: Var Ragnild og Gregorius søsken? For å være helt sikker la jeg ut etterlysning på SF (slektforumet til DIS-Norge). Det gikk ikke langt tid før bekreftelsen lå der. Jeg fikk også vielsen til foreldrene deres Peder Gregoriusen Myklebust og Marthe Isacsdatter Hellebust. Da hadde jeg kommet enda en generasjon tilbake. Jeg fikk også link til dåpen til Ragnild og Gregorius. I tillegg var det en bror til, Isak.

Marthe kom fra Hellebust. Hvor lå den gården? jeg gikk inn på Fylkesarkivet til Sogn og Fjordane og sølte i gårdsleksikonet. Der sto det at Hellebst ligger i Ytre Holmedal i Fjaler. Da ser det ut til at jeg må forlate Nordfjord og fortsette letingen lenger sør i fylket.

Februarmøte i DIS-ST

2010-02-05T08:01:00.014+01:00

Leder i DIS-ST, Ketil Figenschou, ønsket velkommen til møte i Rostenhallen.

Etter en liten introduksjon ga han ordet til Aud Mikkelsen Tretvik, leder i Sør-Trøndelag Historielag, som hadde om «Etikk i Slektsforskning». Vi fikk høre om forskningsetikk, herunder kildevern og personvern. Det er viktig å sitere kildene korrekt og å kreditere de som har gjort arbeidet. Hun kom med eksempler på direkte avskrift der kilde ikke var brukt.

Vi fikk informasjon i bruk av personopplysninger. Skal vi bruke personopplysninger når vi skriver bygdebøker, må det søkes konsesjon fra Datatilsynet. Det er fordi opplysningene blir tilgjengelig for alle. For privat bruk er dette ikke nødvendig. Oppbevaring og lagring av informasjon ble også tatt opp.

Etter at vi hadde hatt kaffe og vafler orienterte leder i DIS-Norge, Torill Johnsen, om Slektsforskerdagene i Sverige son er siste helgen i august. Så fikk vi høre om turen til USA og til slutt om de nye hjemmesidene til DIS-Norge.

Da leter jeg videre

2010-02-04T15:17:00.006+01:00

Da har jeg fått tak i papirene om Renaulten. Har nettopp sendt mail til ny trafikkstasjon og håper de har noe informasjon liggende.

Utdanningsmesse

2010-02-03T14:09:00.004+01:00

I dag var jeg på utdanningsmessen i Trondheim Spektrum. Som tidligere student i Volda var selvfølgelig første stopp standen til Høgskulen. Der var de igang med å dele ut informasjonsmateriell om studiene og å servere nylagde sveler. Etterpå var jeg innom standene til Univseritetet i Oslo, Stavanger og Tromsø for å få informasjon. Store plakater ga en grei oversikt over hvilke studier de har, og studentene var hyggelige og svarte på spørsmål. Dette er en fin måte å få oversikt over hvem som har samme type utdanning og hvilke individuelle forskjeller det er i oppbyggingen av utdanningen.

Da jeg var ferdig gikk jeg til Adamstuen antikvariat i Kongens gate for å se på bygdebøker.

Registreringskort for kjøretøyer på SAT

2010-01-29T15:53:00.004+01:00

De siste dagene har jeg holdt på med å spore opp noen gamle biler som familien har hatt. I går fikk jeg informasjon om en Renault 4. Med den informasjonen i lommen skulle jeg se om det var mulig å spore bilen videre etter at den ble solgt i Kristiansund. På SAT har de registreringskort for kjøretøyer, så jeg tok en tur dit for å sjekke. De har bare for Ålesund. Jeg bestemte meg for å se om det allikevel lå noe der. Jeg fikk utlever en boks med registreringskort: Fe95 E 3031 – Z 54319 og satte igang med å lete. Det var lett å finne fram. Første kort var for E-3031 og slik fortsatte det siste kjøretøy med Z-nummer. Dette var kjøretøy som hadde kommet fra andre fylker. Jeg fant ikke det jeg lette etter.

Mens jeg holdt på med kortene kom Per-Olav. Han skulle fotografere militærruller, Det ble et pat minutters avbrekk i arbeidet før jeg bestilte neste boks. Jeg skulle se eter informasjon om en Ford Taunus. Jeg fikk utlevert registreringskort for kjøretøy Fe94. Der var det registreringsnumre fra T 53240 til T 83021. Der fant jeg at det siste kjøretøyet var registrert på Nordmøre 18. august 1965, samme året som Forden var ny. Altså kan det stemme at bilen kan ha vært registrert omkring samme tid. Et godt utgangspunkt for videre leting. Men da må jeg henvende meg til Kristiansund igjen.

Nå har jeg fått litt informasjon

2010-01-28T15:41:00.004+01:00

Da har jeg fått svar fra vegvesenet. Av de fire bilene jeg har spurt etter informasjon om, fant de bare en. På den ene hadde de opplysninger fra bilen var ny og til bilen ble registrert i Kristiansand i 1971. Hvordan bilen havnet i Kristiansand aner jeg ikke. Jeg kan ikke huske at vi noen gang har bodd på det blide sørland eller kjøpt noen bil der. Mest sansynlig er kortet litt slurvete skrevet, så det kunne forveksle Kristansand med Kristiansund. Og da var jeg med ett i Møre og Romsdal og det stemmer bedre med terrenget.

Ikke lenge etterpå fikk jeg også svar angående en bil som var kjøpt i Kristiansund. Den fant de ikke noe informasjon om. Jeg skulle nok ha ventet til jeg fikk informasjon om den første. Da ville jeg hatt salgsdatoen.

Men jeg har et chassisnummer som jeg kan bruke til å lete videre. Mulig det blir en tur på SAT for å se hva de har liggende.

Informasjon om eldre kjøretøy

2010-01-25T21:54:00.006+01:00

Opp gjennom årene har familien hatt flere biler. Jeg har informasjon om de nyeste bilene vi har hatt, men ikke de eldste. Derfor har jeg med jevne mellomrom forsøkt å finne mer informasjon. Da kom jeg over en side hos statens vegvesen som heter Understellsregisteret for eldre kjøretøy

http://www.vegvesen.no/Kjoretoy/Fakta+og+statistikk/Kjoretoyopplysninger/Understellsregistret

Statens vegvesen har to registre hvor de kan hente ut informasjon. Kortregisteret har informasjon om registrerte/avregistrerte kjøretøy fram til mai 1973 og mikrofilmregisteret har informasjon om registrerte og avregistrerte kjøretøy fra 1. januar 1973 til 1994. Blant informasjonen som kan hentes ut er første kjennemerke, dato for første gangs registrering og siste eier med adresse. De trenger følgende opplysninger om kjøretøyet: Merke, årsmodell, rammenummer/chassisnummer og motornummer.

I en kjøpekontrakt fra 1967 fant jeg informasjon om en Renault Dauphine. Den har jeg årstall på, og registreringsnummer. Merke og årsmodell er også kjent på de andre bilene. For å finne kjennemerkene til disse måtte jeg se i fotoalbumet. Med unntak av to eller tre biler har jeg også kjennemerkene på disse. De som mangler er en Commer, muligens en Taunus og en Sunbeam der jeg har bokstavkombinasjonen. Vegvesenet opplyser at hvis jeg har kjennemerkene kan de henvise meg til riktig trafikkstasjon.

Rammenummer, chassisnummer og motormummer er verre. Der har jeg bare informasjon om et par biler. En av de, en VW fra slutten av 60-tallet, har jeg chassisnummer og motormummer på. Denne ble derfor valgt som «prøveklut» og jeg har sendt inn nødvendig informasjon for å se om de har noe opplysninger om bilen. Jeg sendte også med informasjon om noen andre biler der jeg har kjennetegnene. Der valgte jeg de bilene som hadde enbokstavskilt. Så får jeg se hva som kommer ut av det.

Min favorittferje

2010-01-17T15:19:00.007+01:00

Det har gått to uker av det nye året og jeg har kommet igang med arbeidet. En artikkel er nesten ferdig og en annen ligger på vent. Strengt sagt holder jeg ikke på med å skrive artikkelen. redigere er vel kanskje rettere å si. For det er noe som må forandres her og der. En setning skal ut, en annen inn og et avsnitt må tas ut. Slik blir det når jeg ser at jeg kan bruke noe av det jeg har skrevet før. Det er akkurat når jeg nevner Timeekspressen at jeg tenker på ferjestrektningene i Møre og Romsdal. Etter at Fjord1 MRF har satt inn nye gassferjer på strektninge over Romsdalsfdjorden skal "BF Tresfjord" flyttes til Trøndelag. At favorittferja skal forlate Romsdalsfjorden føles nesten uvirkelig. Den som har tatt meg over der så mange ganger, sommer som vinter.

På ferja er det en stor salong med panoramautsikt til fjord og fjell. Der nytes den obligatoriske kaffen og svelen mens jeg leser avisen og kaster et blikk ut av vinduene. Det er akkurat utsikten som er det store på "Tresfjord". Store vinduer fra gulv til tak som gjør at jeg har oversikt.
Jeg lytter til den rolige motorduren. Det er noe søvndyssende over den som gjør at livet går i et roligere tempo. Det tar ikke mange minutttene før noen har satt seg ved bordet foran meg. Også der senker roen seg mens de småprater og leser avisen. Flere setter seg ved de ledige vindusplassene. Snart er det fult.
Kaffe og svele nytes, utsikten nytes. Tre ting på en gang. Kan jeg ha det bedre? Nei, for jammen er vi heldige som har en slik flott ferje i Møre og Romsdal. Det er ikke rart at jeg sjekker rutetabellen både en og to ganger før jeg skal reise i den retningen.

To nye bøker

2010-01-10T13:49:00.002+01:00

Bøkene som jeg fikk til jul er satt på plass i bokhylla, så nå er det bare å ta de fram etterhvert som jeg skal lese de.

«På god veg» er skrevet av Kristin Ese. Den tar for seg veiutbyggingen i Sogn og Fjordane de siste 200 årene. Her står historien om de små stiene som utviklet seg til kjerreveier før de ble de veiene vi bruker i dag. Fra Hornindal og Eid i nord til Gulen og Aurland i sør snor de seg mellom fjell og gjennom fjell, bare avbrutt av en ferjekai her og en ferjekai der. Boken har også bilder som gir en god dokumentasjon av hvordan utviklingen har vært. Bilder av bussene som venter på ferjene, og køen av biler som venter på å komme ombord. Opel Kadett, VW Boble og Volvo Amazon på rekke og rad lastet med bagasje. Dette er biler som sto på hvert gatehjørne for noen tiår siden, men som nå er nesten borte. Veiutbyggingen har også ført til utvikling av kommuner og tettsteder. Hornindal, Bremanger og Flora er interessante kommuner å lese om. Ikke bare fordi de speiler den utviklingen som har vært innenfor arbeidsliv, reiseliv og næringsliv, men også fordi slekten min kommer derfra. Slektgransking er ikke bare å bla i kirkebøker og gamle skifter. Det er også historien om tiden slik den var, og slik den utviklet seg fram til i dag.

«Panorama Nordfjord» av Thomas Bickhardt og Øystein Rakkenes er en bok om Nordfjord fra de innerste fjordarmer til det værharde Stad. Her er det naturen som spiller hovedrollen og den setter også preg på menneskene som bor der. Gjennom bilder og tekst får vi et innblikk i hvordan fjell og fjord påvirker livet i hverdag og fest gjennom de fire årstidene. Dette er en flott bok å bla i når en venter på at naturen igjen skal våkne fra vinterdvalen.

Slektside på FB

2010-01-08T14:22:00.005+01:00

De siste to dagene har det vært nok å gjøre. I går holdt jeg på å pakke ut av sekken etter juleferien. Etter litt organisering var alt på plass. Det var også noen gaver som måtte åpnes. De valgte jeg å la ligge her siden det ble for mye å dra på.

På FB fant jeg fram til en side om Indrehus-familien. Den inneholdt i tillegg til informasjon også flere bilder av familien på Gommabøen. Etter å ha kikket på siden la jeg inn en melding og et par bilder.

Bind 5 av Busetnadssoga for Volda kom ut for noen uker siden. Den ble bestilt, og i dag lå den i posten. Bindet omhandler Morkabygda, Lidabygda og Yksnøya.

Romsdalsfjorden i snøbyger

2010-01-04T19:34:00.004+01:00

Godt nytt år

2009-12-30T13:59:00.001+01:00

Jeg ønsker alle Godt nytt år !!!

God jul

2009-12-23T14:22:00.002+01:00

Jeg ønsker dere en riktig GOD JUL

Jubileum

2009-12-15T08:06:00.006+01:00

I dag er det to år siden jeg startet bloggen. Jeg har skrevet om slekt, møte i DIS-ST og artikler. Det har blitt noen innlegg etterhvert. Ikke så mange, men så blogger jeg heller ikke bare for å blogge. Jeg vil jo ha noe å si.

Telleren kom på plass mye senere så den viser ikke hvor mange som har klikket seg inn siden jeg startet. Men det er jo greitt å ha en teller så jeg har litt oversikt.

Slekt & Data nr. 4-2009

2009-12-11T14:01:00.002+01:00

Årets siste nummer av S&D har «Lag slektsbok» som tema. Den tar utgangspunkt i boka «Lag slektsbok» som ble presentert under Slektsforskerdagen i oktober.

Arne Langeland, som er temaredaktør for dette nummeret, forteller om boken i den første artikkelen. Mette Stensaa Marthinsen tar for seg programmet «Album2». Det er det eneste norske verktøyet for å låne bilder av hverandre. Neste artikkel handler om fotoboken og er skrevet av Knut Førsund, fotoskolen.no. Det er flere slektsprogram som kan brukes når du skal lage bok. Otto Jørgensen slriver om rapportmulighetene i Brothers keeper. Blant annet kan anerapporter, etterkommerraporter lages i mange varianter. Det er også mulig å bruker rapporter og grafer i ulike former og formater. Bengt Kjöllerström skriver om en moderne slektsbok for CD eller webben med Disgen, Espen Berg tar for seg slektsbok og rapportering i GRAMPS og André Reitan skriver om Legacy 7.0. Heidi S Fjeldvig skriver om å lage sleksbok. Artikkelen tar for seg bruken av Reunion for Mac og Torleif Haugødegård skriver om TMG (The Master Genealogist). Her skulle det være noe og hente for brukere av de forskjellige programmene.

S&D har også artikler om hva vi kan finne i arkivene. Ragnhild Botheim ved Byarkivet i Bergen skriver om asylarkivene. Artikkelen tar for seg hvilke opplysninger vi finner i asylarkivene som er i byarkivet og hva som kan være av interesse for slektsgranskere. Bibliotekar Greta Hysvær skriver om Nasjonalbibliotekets ressurser for slektsforskere. NB har en personhistorisk katalog som inneholder navnekort med henvisning til utklippsbind for perioden 1923 til rundt 1980. Blant annet kan nevnes jubileumsomtaler og nekrologer.
I neste artikkel skriver Yngve Nedrebø fra Statsarkivet i Bergen om Dagsregisteret som vi finner i kirkebøkene.

Flere artikler er relatert til DIS, blant annet om kursopplegget for lagene i 2010 og det andre er om DIS-Norges publikasjonspris. Også en artikkel om nye fora har fått plass i bladet. Moderatorene Arne Langeland, Vidar Øverlie og Per-Olav B. Rasch har bidratt med informasjon om forum for data og multimedia, forum DNA og forumet immigrasjon til Norge. Det er også en artikkel om utdeling av DIS-bjørn og en artikkel om Folketelling for Strinda 1934. den siste er skrevet av Finn Guttvik og Finn Karlsen.

Ellers inneholder dette nummeret flere andre artikler. Her kan nevnes Generalsektretær Jan Solberg i Norges kulturvernforbund som spør hva vi har fått ut av kulturminneåret og Generalsekretær for IKT-Norge, Per Morten Hoff som har bidratt med en artikkel om vår digitale framtid.

Desembermøte i DIS-ST

2009-12-04T11:30:00.011+01:00

Denne gang hadde det møtt fram 63 personer på årets siste møte i DIS ST. Ketil Figenschou informerte om programmet før Ann-Carin Bøyesen kåserte om julens tradisjoner. Vi fikk høre om hedenske og kristne tradisjoner, solen og de gamle gudene. Blant annet fortalte hun om midtvinterblot som er omtalt i Snorre. Adventstiden som er ventetid.

Det er også en del merkedager i førjulstiden.

9. desember: Anna matris Mariae, Anna sin dag. Til minne om Jesus sin bestemor (Maria sin mor).

13. desember. Lucimesse. Lussinatt.
Dagen er til minne om Sankta Lucia som ble født ca. 286 på Sicilia. Hun ble drept under kristendomsforfølgelsene i 304. Navnet er avledet av det latinske navnet Lucius som betyr lysende, dette ser vi igjen i den moderne feiringen som er blitt populær på skoler og i barnehager, der lysene har en fremtredende rolle i opptoget. En del av feiringen er også å bake ”lussekatter”.

21. desember. Thomasmesse (St. Thomas). Dagen er til minne om apostelen Thomas, han som ikke ville tro at Jesus hadde stått opp fra de døde før han fikk kjenne på naglesårene.
På denne dagen ventet en mildvær over hele landet. Den 21. er også vintersolverv, årets lengste natt og korteste dag. På denne dagen måtte juleølet være ferdigbrygget og all juleveden måtte være i hus.

Solsnu 21 eller 22. desember. Denne dagen skulle man ikke foreta seg arbeide eller noe som ble dreid rundt. En skulle heller ikke bake. Juleølet skulle være ferdig så ikke «solvervet» kom i.

23. desember var den store rengjøringsdagen. Da skulle alle bade.

24. desember. Julenatten skulle lyset være tent. En kunne også få varsler om avling, kjærlighet og liv og død.

25. desember. Juledag. Dagen er til minne om Jesu Kristi fødsel. På 300 tallet valgte kirkens menn 25. desember som Jesu fødselsdag, i Norden feirer vi som kjent denne dagen på julaften.
På juledagen skal det være stille og høytidelig, dagen skal være en familiedag. Å gå på besøk til noen denne dagen var lenge både uhørt og uhøflig.

26. desember. 2 juledag. I hedensk tid het det at man kunne jage bort onde makter med bråk og larm. I Norden var det vanlig med kappløp mellom unge menn.

Hun snakket også om juletradisjoner.
Juletreet: Tradisjonen med juletre oppstod i Tyskland tidlig på 1600 tallet, men kom ikke til oss før i 1850 åra.
Julegaver: Skikken med julegaver er gammel, det var bl.a. vanlig at husbondsfolket gav små gaver til tjenestefolka.
Julenek: Juleneket ble tradisjon omkring 1700. Neket skulle settes opp julaften om formiddagen.
Julebukk: Julebukk er en gammel skikk fra 1600 tallet.

Ann-Carin fortalte om de gamle nissene, fra St Nikolaus til fjøsnissen og den amerikanske nissen.
6, desember: St. Nikolaus. Denne dagen feires til minne om St. Nikolaus som var biskop i Myra i Lille-Asia midt på 300-tallet. Han vokste opp i en velstående familie og skal ha vært fengslet for sin tros skyld under kristendomsforfølgelsen til keiser Maximinius. Det er knyttet mange fortellinger til ham. Den mest kjente er historien om tre unge piker faren ville selge til prostitusjon fordi han manglet penger til medgift. Om natten kastet St. Nikolaus tre sekker gull inn av vinduet og reddet pikene. Han tillegges også å ha reddet sjøfolk i havsnød. Han døde 6. desember mellom år 345 og 351. I Nederland og Belgia kalles den Sinterklass og er en viktig dag.

I pausen ble det tradisjonen tro servert gratis karbonadesmørbrød og kaker.
Det var også mange som benytte sjansen til å kjøpe en julegave til seg selv
eller en god venn; Folketellingen Strinda 1934, Våre røtter, Lag sleksbok, DIS-pin og
DIS-skjorte.
Det var også loddsalg. Premien var kurs og en Strinda 1934 dvd.
Etter pausen orienterte Ketil om hva som har skjedd siden sist. Blant annet nevnte han at Gravminner har vært omtalt i Bergens Tidende, Magasinet på TV2 og i Nyhetskanalen på TV2.
Vi fikk også vite at det er 724 medlemmer i DIS ST. Av disse er det 126 kvinner (24,3%).

Finn Karlsen orienterte om dødsfallsmeldinger og dødslister som finnes i
Statsarkivets magasiner. Blant annet ble nevnt at fra 1790-årene måtte alle dødsfall meldes til staten fordi de skulle ha arveavgift. Fra 1812 skulle det meldes til lensmannen, som skulle melde videre til skifteretten slik at de hadde full oversikt over alle som var død. SAT har dødsfallsmeldinger fra alle soresnkriverne i Møre og Romsdal Trøndelag og Nordland. De strekker seg fra 1780-1790-årene og strekker seg fram til 1960-70-årene. De er der men de har vi ikke tilgang til. Sperrefrist på materialet er 60 år. For omkringliggende informasjon er det andre sperrefrister. Finn forklarte også litt om forskjellen på protokoller og meldinger. I den første tiden var det lite informasjon men etterhvert ble det mer informasjon.
Til slutt ønsket Ketil alle god jul og godt nytt år.

Mot jul

2009-11-30T10:14:00.005+01:00

Julestjerner og lysestaker er på plass i vinduene, det nærmer seg jul. Men egentlig har julen vart et par måneder. Handelsstanden var ute med marsipangrisen i begynnelsen av oktober, og ikke lenge etter kom også resten av julepynten fram. Det er nesten som at jeg er lei julen lenge før den starter. Men så er det slik at handelsstanden skal ha sitt, og gjerne litt mer hvis det er mulig. kanskje derfor vi finner påskemarsipanen i hyllene omkring nyttårstider. Mens handelstanden feirer jul halve året er resten opptatt av helt andre ting. verdagen skal gå opp med alt det det innebærer i bruk av nål og tråd. Helst skulle dagene vært sydd sammen på forhånd men det er jo ikke sikkert tråden holder. For skjer det noe uventet så ryker den og da er det bare å sy alt sammen på nytt. Som når vi plutselig forstår at det ikke er lenge igjen til jul. Advent er her, og vi må finne fram julepynten. For det er der adventlysene ligger. Da er det ingen vei tilbake: jula er bare noen uker unna og det er tid for å tenke på julegaver. Så nå skal handelstanden endelig få sitt. Men da er det at jeg lurer på hva Coop egentlig mener i reklamen sin. Samtidig som de oppfordrer oss til å spare penger i julen vil de at vi skal bruke pengene også. kanskje de har bestemt seg når køen foran kasseapparatet øker framover mot jul.

Tur til Østersund

2009-11-23T21:45:00.010+01:00

Vi dro fra Trondheim klokken halv ni. Bydelig vær ogs sol. Da vi kom over grensen kom skodden men det klarnet opp til vi kom fram til Østersund. Vi gikk opp i Gågaten for å se i butikkene. Det ble også tid for en matbit før det ble en ny runde. Så var det på tide å ta toget tilbake. En flott tur sammen med familien.

Studentguiden

2009-11-20T14:26:00.006+01:00

I disse e-posttider er det ikke hver dag det kommer post. Men av og til ligger det noe der, som i dag. Denne gangen var det årets utgave av Studentguiden fra Høgskulen i Volda. Den første boka kjøpte jeg da jeg studerte i Volda og siden har det blitt flere. Så er det bare å sette seg ned og bla. Det dukker opp kjente navn både blant studentene, og ansatte. Det er jo hyggelig.