Når så du en gammel dukkevogn sist? En slik fra 1960 og 70-årene med forkrommet understell, skjermer og felger med hvite dekk. Simo dukkevogn er et av symbolene på norskproduserte varer i etterkrigsårene. Den var lik de store barnevognene som mødrene trillet sine håpefulle i, og det var nok mange jenter som drømte om en dukkevogn så de også kunne ut og trille. Så var det bare å håpe at det var noen snille foreldre eller besteforeldre som oppfylte ønsket på fødselsdagen eller til jul. Det var en slik vogn nesten alle jentene hadde på den tiden og som du så hver vår når den siste snøflekken var borte. Jentene triller fremdeles på dukkene sine, men nå har de sporty og moderne vogner som er tilpasset dagens krav til aktiviteter og lek. Men designet har ikke forandret seg så mye. Forresten kanskje litt for det er jo nye understell, dekk, stoff og fargekombinasjoner. Men stort sett er alt det samme.
Dukkevogna som jeg
kjøpte for en måned siden er som sagt noen tiår gammel og det hadde satt sine spor. Hempene på vindskjermen og et feste på regntrekket mangler, men slik må jeg regne med. Også andre deler av vogna bar preg av tidens tann, derfor fant jeg fram en fuktig klut og gikk over skjermer, felger og understell. For nå skulle den skinne i fordums glans.
Mens jeg holdt på lurte jeg på hvor det ble av de gamle dukkevognene? Står de stuet bort på et loft eller i en kjeller eller har vi gutta brukt hjul og understell til olabil? Det siste har nok blitt skjebnen for mange vogner opp gjennom årene. Vogna sto innerst i garasjen, skitten og nedstøvet og fylt med gamle plastposer, en genser og et par utslitte sko. Vi fant fram verktøy og noen planker og et par timer senere var den historie. Dette var den gangen tiden hadde løpt fra den og ingen tenkte på at vogna ville bli savnet. Selv ikke museet var interessert for dette var da ikke noe å ta vare på. Det var bare gamle ting som var interessant. Resten var bare masseproduksjon og av liten interesse for ettertiden. Vogna falt mellom to stoler, ikke var den moderne og ikke gammel nok. Det var før ordene classic og retro kom inn i språket og gjorde det meste som var avleggs «in» igjen.
Den norske industrihistorien er full av eksempler på varer som var produsert i fabrikker og verksteder rundt omkring. Både husholdningsartikler, møbler og leker ble utviklet og lagd ved arbeidsbenken. Produksjonsmetodene var også viktige elementer både av hensyn til etterspørsel og konkurranse. Som sagt, der er nok litt av hvert å finne bare en leter. Kanskje var det mulig å finne informasjon om dukkevogna også? Når den ble produsert for eksempel. For det må da være masse informasjon på nettet.
Nettet var ikke det rette stedet å lete etter informasjon, men jeg fant noen bilder av vogner fra samme periode. Det var også interessant for da kunne jeg se hvordan de så ut. Jentene kunne velge og vrake i farger: gul, blå, grønn og rød og ble levert med forskjellig skrift på logoen og mønster. Etter litt leting fram og tilbake fant jeg en rødrutet og en grårutet vogn på
dukkedilla med samme type logo og striper som på den jeg har. Da skulle det i iallefall være samme modell.
Det er altså ikke alle vognene som har endt sine dager som olabil. Noen ble heldigvis stuet bort i en mørk krok og glemt av omverdenen til de ble funnet igjen mange år senere.
